Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

Sykdomslære emne 6 (SYNNE) > Sykdommer i nervesystemet > Flashcards

Sykdommer i nervesystemet Flashcards

1
Q

Hva er multippel sklerose (MS)?

A

MS er en autoimmun tilstand som rammer CNS.

Gir kronisk betennelse, demylinisering som fører til at nervesignalet går saktere, går i stå eller blokkeres helt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er forekomsten av MS i Norge?

A

ca. 7-8000 med MS i Norge i dag, rammer kvinner oftere enn menn.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er årsaken til MS?

A

Årsaken er ukjent, man mistenker at arv spiller inn, mens infeksjonssykdommer og Vit-D mangel setter i gang sykdomsprosessen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan forekommer sykdomsprosessen til MS, fra T-cellene som aktiveres til inflammasjonen som fører til demylininsering?

A

T-celler aktiveres i blodet -> passerer BBB -> forårsaker en inflammasjon i CNS -> rekrutterer flere T-celler -> forverrrer inflammasjonen. Ond sirkel, ødelegger myelinet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilke ulike typer MS finnes?

A
  1. Relapserende remitterende (RRMS). 80-90% av pas. Sykdommen kommer og går.
  2. Sekundær progressiv. Senfase av RRMS, feks. lammelser som ikke går tilbake.
  3. Primær progressiv (PPMS). Jevnt progredierende sykdom, dårlig prognose. Forekommer hos 10-20%.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er symptomene ved MS?

A

Vil variere utifra hvor demyliniseringen forekommer.
Vil begynne med forbigående nummenhet, prikking eller lammelse i ekstremitetr eller tap av muskelkoordinasjon.
Optikusnervititt, epilepsi og nedsatt AT.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er diagnostikken ved MS?

A

Ingen spesifikk u. Anamnese, kliniske funn og supplerende u som spinalvæskeundersøkelse og MR av hjernen.
Mistanke kommer når pas har symptomer fra flere steder i nervesystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er behandlingen av MS?

A

Det er ingen kurativ behandling, avhenger av symptomer til pasienten.

  • Akutte forverringer behandles med glukokortikoider.
  • Livslang immunmodulerende behandling, krever høy kompetanse.
  • Beinmargstransplantasjon med analog stamcellestøtte er nylig tatt i bruk.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er meningitt?

A

Hjernehinnebetennelse, infeksjon som rammer hjernehinnene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er meningitt forårsaket av?

A

Virus eller bakterier.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke symptomer og behnaling er ved viral forårsaket meningitt?

A

Det er ofte midle symptomer, ingen behandling bortsett fra ibux og vann.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva slags bakterier er det som oftest ved bakteriell meningitt?

A

Pneumokokker eller meningokokker (mest fryktet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er symptomene ved meningitt?

A

Akutt hodepine, nakkestivhet grunnet økt trykk, lysskyhet og petekkier i huden (punktformede blødninger i huden, forsvinner ikke ved trykk).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er diagnostikken ved meningitt?

A

Spinalvæskeundersøkelse og klinisk bilde

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er bahenadlingen ved bakteriell meningitt?

A

Intensiv AB IV

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er encefalitt?

A

Hjernebetennelse, i all hovedsak virus som ikke kan behandles.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva slags type virus forårsaker som oftest encefalitt?

A

Herpes-simplex virus, varicella zoster eller influensavirus type A.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvem forekommer encefalitt hyppigst hos.

A

Barn og unge.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er symptomene ved encefalitt?

A

Hodepine, svimmelhet, feber og påvirket AT.

Ofte psykotisk og urolig, da betennelsen ligger i hjernen..

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er diagnostikken ved encefalitt?

A

Klinisk bilde, spinalvæskefunn, EEG og CT/MR.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er behandlingen ved encefalitt?

A

Acyclovir ved herpesencefalitt iv i 2 uker.
Ofte ingen behandling, kun symptomatisk.
Ofte god prognose, kan bli helt frisk uten varige men.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er hjerneabcess?

A

Det er pussansamling i hjernevevet. Det er en alvorlig tilstand med høy dødelighet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hvordan oppstår det en hjerneabcess?

A

Oppstår ofte etter spredning av MB via blodbanen eller områder nært hjernen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hva er symptomene ved en hjerneabcess?

A

Det er encefalittlignende, ulike nevrologiske symptomer. Avhengig av hvor i hjernen abcessen sitter. Økt trykk fører til kvalme og oppkast.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

Hva er diagnostikken ved hjerneabcess?

A

MR eller CT.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

Hva er behandlingen ved en hjerneabcess?

A

Bredspektret AB og evnt kirurgisk fjerning av abcessen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

Hvordan oppstår nevroborreliose?

A

Infiserer via flåttbitt som er infisert med borrelia burgdorferi, som kan spre seg til nervesystemnet og fører da til nevroborreliose.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

Det finnes primær, sekundær og tertiær borreliose, hva kjennetegner de ulike?

A

Primær-utslettet man får med en gnag. Rødt og hovent.
Sekundær-Ledd og muskelsmerter.
Tertiær- lammelser og mange forskjellige symptomer utifra lokaliseringen av bittet. (mest alvorlig)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

Hva er diagnostikken ved Nevroborreliose?

A

Serologi, antistoffet mot borrelibak. Kan være vanskelig å tolke.
Undersøkelse av spinalvæske.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
30
Q

Hva er behandlingen av nervoborreliose?

A

AB i 2 uker, krever omgående behandling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
31
Q

Hva er hjernslag?

A

Plutselig skade på hjernevevet pga blodtilførsel som har opphøret. Kan være blodpropp eller kan være blødning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
32
Q

Hva er forekomsten innenfor hjernslag av iskemiske, blodpropp og blødning?

A

Ca 85% er iskemiske, blodpropp. Resten skyldes blødning,

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
33
Q

Hva er forekomsten årlig av hjerneslag?

A

10-12 000 får slag årlig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
34
Q

Hva er årsaken til hjerneslag?

A

Arteriosklerose, høy BT, røyking, artieflimmer, diabetes og inaktivitet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
35
Q

Hva er symptomene på hjerneslag?

A

Avhengig av hvor skaden skjer.

-Lammelse, språkvansker og endret sensorium.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
36
Q

Hva er diagnostikken ved hjerneslag?

A

Nervrologisk undersøkelse, hvor sitter skaden.

CT for å sjekke for blødning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
37
Q

Hva er behandligen av hjerneslag?

A

Gjenopprette normal sirkulasjon.
-Trombolysebehandling, enten medikamentelt (alteplase) eller trombektomi.
Effekten avtar etter hvert minutt etter slaget, viktig å få igang raskt.
-O2 på maske for å motvirke mangelen til hjernen og febernedsettende hvis det er nødvendig.
-Bakenforliggende hjerte- karsykdom må behandles adekvat.
-Raske rehanbilitering er svært viktig.
-Ca 15% er blødning, hovedbehandling er observasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
38
Q

Hva er kontrainidkasjoner for å starte trombolysebehandling ved hjerneslag med blodpropp i hjernen?

A

Kontraindikasjon hvis BT er >185/110, BS er <2,8 eller >22, gjennomfgått slag/kirurgi for under 3 mnd siden eller kreft eller andre sykdommer som øker blødningsrisikoen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
39
Q

Hva er TIA?

A

Drypp, lite hjerneslag pga midlertidlige sirkulasjonsforstyyrelser, små tromber.
Gir fokalnevrologiske utfall, skal gå helt tilbake etter 24t.
Sees ikke på CT bilder.
Behandling: ASA profylaktisk. Øker risikoen for hjerneslag.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
40
Q

Hva er subarachnoidalblødning (SAH)?

A

Arteriell blødning under spindelvevhinnen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
41
Q

Hva er forekomsten av subarachnoidalblødning og hva er den vanligste årsaken?

A

Forekommer 500 ganger hvert år, og 80% skyldes aneurisme som sprekker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
42
Q

Hva er symptomene ved subarachnoidalblødning?

A

Akutt intens hodepine, lysskye, nakkestivhet, kvalme/oppkast, nedsatt AT, forvirret og redusert bevissthet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
43
Q

Hva er diagnostikken ved subarakonoidalblødning?

A

CT og spinalpunksjon.

44
Q

Hva er behandlingen ved subarachonidalblødning?

A

Målet er å stanse blødningen. Kateter med et materiale setter inni blodåren som tetter den.

45
Q

Hva er prognosen ved subarachnoidalblødning?

A

Høy dødelighet, og de som overlever har uttalte nevrologiske utfall.

46
Q

Hva er forekomsten av svulster i CNS og hva slags typer skiller man mellom?

A

ca 360 nye tilfeller av primær hjernesvuslst hvert år.
Metasterer, ofte fra lungekreft, er vanligere.
Skille mellom maligne og benigne, men begger er vanskelige å fjerne.

47
Q

Hva er symptomene ved hjernesvulst?

A

Trykksymptomer, morgenhodepine, kvalme/oppkast, nevrologiske utfall og hormonelle symp. (hvis tumoren utgår fra hypofysen).
Epileptiske anfall og personforstyrrelser.

48
Q

Hva er diagnostikken ved hjernesvulst?

A

MR med kontrast, tumortype diagnostiseres med biopsi.

49
Q

Hva er behandlingen av hjernetumor?

A

Primært for alle svulster er kirurgi. Ved påvist malignitet vil strålebehandling og evt cytostatika finne sted post-op.

50
Q

Hva er delirium tremens?

A

Delir hos akoholikere som slutter å drikke, får det noen dager etter abstinens.

51
Q

Hva er symptomene ved deirium tremens?

A

Hallusinasjoner, agiatasjon, svetting og kramper.

52
Q

Hva er behandlingen ved deilirum tremens?

A

Hovedsalig støttende, kan få sedasjon i form av benzdiazapiner og vitB1.

53
Q

Hva er Parkinson?

A

Bortfall av celler som produserer dopamin, skaper forstryrrelser i motoriske signaler i substantia Nigra. Nevrodegenerativ sykdom som rammer del av CNS som kontrollerer balanse.

54
Q

Hva er forekomsten av Parkinson?

A

Ca 1% av befolkningen.

55
Q

Hva er symptomene ved Parkinson?

A

Rigiditet, tremor, demens, vanskelig med å starte og å gjennomføre viljestyrte handlinger (a/hypo/brady-kinesi).

56
Q

Hva er diagnostikken av parkinson?

A

Kun basert på sykehistorie og symptomer. Min 2 av disse symptomene må foreligge.

  1. Tremor, ofte langsom tremor i hånden, menst uttalt i hvile.
  2. Rigiditet, oftest mest tydelig i armer og hender.
  3. Akinesi
  4. Balanseproblemer: falltendens eller uvanlige kroppholdninger.
57
Q

Hva er behandlingen av Parkinson?

A

Øke mende dopamin i kroppen på forkjellige måter.

  • Levodopa, hindrer at dopamin blir brutt ned.
  • Dopaminanatgonister,
  • Kirurgi, nevrostimulator.
58
Q

Hva er epilepsi og hva er årsaken?

A

Gjentatte og uprovoserte epileptiske anfall.
Årsaker: Varierer fra aldersgruppe. Hos 25-20% finner man ingen årsak.
-Barn: fødselsskader og medfødte nevrolidelser.
-Voksne: Hodesakder og hjernesvulster.
-Eldre: Cerebrovaskulære sykdommer og nevrodegenerative tilstander.

59
Q

Innenfor generaliserte anfall hvilke typer finnes det?

A
  • Toksiske-kloniske (GTK): detter om, skjelver. Går over etter 1-2 min, og pasienten blir sløv og trøtt etterpå.
  • Absenser: faller bort et øyblikk.
  • Myoklonier: rykninger når man sovner.
  • Atoniske: kortvarig tap av muskeltonus, med derav følgende fall og skader.
  • Status epilepticus: gjentatte anfall uten å komme til bevissthet.
60
Q

Hva er generaliserte anfall?

A

Anfall som starter i hele hjernen.

61
Q

Hva er partielle/fokale anfall?

A

Anfall som starter i et bestemt område.

62
Q

Hvilke ulike typer partielle/fokale anfall finnes?

A
  • Enkle (EPA): Bevarer bevissthet, får rykninger i en kroppsdel.
  • Komplekse (KPA): nedsatt bevissthet, underlig adeferd.
  • Sekundærgeneraliserte anfall: GTK som kommer i etterkant av EPA/KPA.
63
Q

Hva er forekomsten av epilepsi i Norge?

A

ca 0.7% i Norge.

64
Q

Hva er utløsende faktorer til epilepsi?

A

Søvnmangel, alkohol, fotostimulering og lav blodglukose, stress og hyperventiliering som fører til lavt CO2-nivå

65
Q

Hva er diagnostikken av epilepsi?

A

Etter min. 2 anfall, EEG (elektroencefalgografi) bekrefter.

66
Q

Hva er behandlingen av epilepsi?

A

Valg av antiepileptisk lgm er avhenigig av epilepsitypen.

  • Diazepam (stesolid) rekalt eller iv.
  • Metning med antiepileptika iv, og må ofte i narkose.
  • 80% blir anfallsfrie ved medikamentering.
  • Vanlig å seponere lgm etter 5 år uten anfall, da det alltid er usikkert om det er lgm eller om epilepsien har bedret seg.
  • Status epilepticus: behøver ø-hjelp. Kan føre til varig hjerneskade og død. Sirkulasjoen til hjernen svikter.
67
Q

Hva er migrene?

A

Anfallsvis og ofte halvsidig hodepine av pulserende karakter.

68
Q

Hva er forekomsten av migrene?

A

Dobbelt så vanlig hos kvinner, 16% mot 8%.

69
Q

Hva er symptomene ved migrene?

A

kvalme/oppkast og fotofobi, Symptomfri mellom anfallene.

-Med eller uten aura (nevrologiske fenomener før anfallene, feks blinking, lukt, synsforstyrrelser, afasi osv.)

70
Q

Hva er årsaken til migrene?

A

Ukjent, kan være genetisk.

71
Q

Hva er utløsende årsaker til migrene?

A

Mustruasjon, stress, søvnmangel, alkohol.

72
Q

Hva er behandlingen av migrene?

A

Lette analgetica som ibux og paracet.
Mange trenger triptaner, anfallskuperende. Funker bedre desto tildigere de blir tatt, men skal ikke tas før aurasymptomene er over, eller hvis det utvikles nevrologiske symptomer.

73
Q

Hva er tensjonshodepine?

A

Spenningshodepine som skyldes økt spenning i hode- og nakkemusklaturen.
Kommer ofte i relasjon til mentalt eller fysisk stress.
Kan være episodisk eller kronisk over flere dager, ofte i tinningen og over pannen.
Sjelden tilstede på morgenen, og øker over dagen.

74
Q

Hva er behandlingen av tensjonshodepine?

A

Avspenning som massasje og lettere analgetika.

75
Q

Hva er Trigeminusnevralgi?

A

Trigeminusnevralgi er anfall av plutselige, korte anfall av sterke smerter i ansiktet. De påvirker vanligvis bare den ene siden av ansiktet, og de vender stadig tilbake. Smerten kommer fra trigeminusnerven som leder impulser fra ansiktet til hjernen.

76
Q

Hva utløser trigeminusnevralgi?

A

Berøring, tygging, snakke, gre håret osv., irritasjon av nerven.

77
Q

Hva er behandlingen av trigeminusnevralgi?

A

Antiepileptika, feks. karbamazepin.

78
Q

Hvem rammes hyppigst av hodeskader og hva slags hodeskader er vanligst?

A

Vanligvis yngre menn og barn: stuping, trafikkulykker, fall etc.

79
Q

Hva er diagnostikken ved hodeskader?

A

Viktig å avklare bevissthetsnivå ved ankomst, feks ved bruk av GCS.
Må sjekkes for andre skader i organer/deler av kroppen.
Tas alltid CT ved moderate eller alvorlige hodeskader, sjekke for blødning.
Overvåkning: commotioregime-GCS med mer sjekkes.
-vekkes med varierende intervaller, sjekker pupiller/BT/puls
-milde skader blir sendt hjem med skriv om hva som må observeres.
-moderat til alvorlig-observeres, helst på nevroavdeling.

80
Q

Hvordan behandles hodeskader?

A

Overvåkning er ofte nok, kirurgi ved behov for trykkavlastning og ved blødninger.

81
Q

Hva er komplikasjoner ved hodeskader?

A

Små blødninger som ikke vises på CT.

82
Q

Hvordan deles ryggmargssakder inn i og hva er de vanligste forekomstene?

A

Traumatisk: etter fall, ulykke, stuping osv.

Ikke traumatisk: alt som klemmer. Svulster, abcesser og spinal stenose.

83
Q

Hva er symptomene ved ryggmargsskade?

A

Avhengig av hvor skaden sitter.

Lammelser, autonom dysfunksjon (blære eller virlitet) og tversnitt/partiell skade.

84
Q

Hva er diagnostikken ved ryggmargssakde?

A

CT/røntgen og evt supplerende undersøkelser.

85
Q

Hva er behandlingen ved ryggmargsskade?

A

Kirurgi, enten for å stabilisere eller avlaste.

Desto høyere skaden ligger, desto alvorligere blir de nevrologiske skadene.

86
Q

Hva er nevropati?

A

Sykdom eller skade som påvirker nervefibrene. Ofte er både sensorisk og motoriske nervefibre affisert samtidig.

87
Q

Hva skjer ved nevropati som rammer motoriske nervefibre?

A

Innsnevrer muskelfibre, skade i disse vil føre til lammelse og redusert tonus i musklene..

88
Q

Hva skjer ved nevropati i sensoriske nervefibre?

A

Sensorisk nerveskade resulterer i redusert sensibilitet for stikk og berøring.

89
Q

Hva er polynervropati?

A

Symmetrisk afffeksjon av nerver, begynner ofte perifert.

90
Q

Hva er årsaker til nevropati?

A

Diabetes, alkoholmisbruk, stoffskiftesykdomm mm.

91
Q

Hva er symptomene ved nevropati?

A

Nedsatt sensibilitet, som å gå på puter.
Tidlig i sykdommen kan pas få brennende/kriblende ubehag helt distalt i ekstremitetene, går over når nevropatien forverres og berøringsssansen blir nedsatt.
Begynner i føtter/legger, vokser oppover mot knærne og etter hvert til armene.

92
Q

Hva er mononevropati og hvilke symptomer gir det?

A

Kun er nerve som er affisert, ofte en arm.
Symptomene er avhening av hvilken nerve:
-sensorisk:nedsatt berøringssans
-motorisk:lammelse i muskelen

93
Q

Hva innebærer lidelser i ryggsøylen, vertebrogene og hva er symptomene, diagnostikken og behandlingen?

A

-Degenerative forandringer
-Benigne svulster
-Infeksjoner (spondylodiskitt)
-Skiveprolaps (isjas)
Symptomer fra isjas-nerven
Obs. økende lammelser, klarer ikke å knipe rumpa eller tisse.
Diagnostikk:MR
Behnalding: konservativ ca 3000 operasjoner i Norge i året.

94
Q

Hva er Myasthenia gravis (MG)?

A

Autoimmun muskelsykdom der impulsoverføringen mellom nerve og muskel er svekket, muskelfibrene får patologisk økt tretthet.
Acetylkolin og antistoffer konkurrer om å binde seg til reseptorer på den motoriske enden.
Dannes antistoffer i Thymus mot acetylkolinreseptorene i musklene.

95
Q

Hva er forekomsten av Myasthenia gravis?

A

ca 1000 i Norge, vanligste hos kvinner

96
Q

Hva er symptomene ved Myasthenia gravis?

A

Muskelsvakhet, tretthet. Ofte øyesymptomer. rammer små muskler først.

97
Q

Hva er diagnostikken ved myasthenia gravis?

A

klinikk, CT-thymus, nevrofysiologi og serologi.

Påvises antistoffer hos 85%.

98
Q

Hva er behandlingen ved myasthenia gravis?

A

Øke konsentrasjonen av avetylkolin i synapsespalten, gjøres ved bruk av lgm som forsinker nedbrytningen av acetylkolin.

  • THymektomi-fjerning av thymus er aktuelt for pasienter under 50 år.
  • Kan også immunmodulerende behandling.
99
Q

Hva er muskeldystrofier?

A

Muskelsvinn pga medfødte defekter i muskelproteiner.

100
Q

Hva er årsaken til muskeldystrofier?

A

Ofte genetiske defekter av spesielle muskelproteiner.

101
Q

Hva er diagnostikken av muskeldystrofier?

A

Biopsier av affisert muskel og funn ved elektromyelgrafi (EMG).

102
Q

Hva er behandlingen/prognosen av muskeldystrofier?

A

Ingen kurativ behandling, dør ofte unge.

103
Q

Hva er amyotrofisk lateral sklerose (ALS)?

A

Uhelbredelig nervesykdom som angriper motoriske nerveceller i ryggmargen og hjernen.
Rammer både sentrale og perifere motornevroner.

104
Q

Hva er forekomsten av ALS?

A

Arvelig ALS står for ca 15% av tilfellene.

105
Q

Når debuterer ALS vanligvis?

A

Debuterer i gjenomsnitt ved 55-årsalderen.

106
Q

Hva er diagnostikken ved ALS?

A

Klinisk undersøkelse og EMG/nevrografi. Måler hvor effektiv nervene er, hvor fort signalet går.

107
Q

Hva er prognosen ved ALS?

A

Median overlevelse er 2,5 år, men varierer veldig.

Sykdomslære emne 6 (SYNNE) (13 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions