Språkdebatten 1900-tallet

Question 1

1901 Hægstadnormalen

Answer 1

Gjaldt for landsmålet. Endret noen bøyning og stavinger som ikke hadde stor utbredelse i muntlig tale. Forenkla verbbøyingen. Reformen er en korrigering hvor den flytter landsmålet nærmere muntlig tale. Fjerne det gammelmodige og gi det et moderne preg. Et steg nærmere nynorsken vi kjenner i dag.

Question 2

Riksmålsreform 1907

Answer 2

Dramatisk. Viser gjennomslag for Knud Knudsens prosjekt. Skriftspråket kommer nærmere norsk tale. p,t,k i stedenfor b,d,g. Prinsippet om at norsk skriftspråk skal bygges på norsk uttale etableres.

Question 3

Tilnærmingstanken

Answer 3

Finne former I begge språk som gjør den likere hverandre. Føye riksmål og landsmål sammen med utgangspunkt norsk tale.

Question 4

Samnorsktanken

Answer 4

Ønske om og forenkle språksituasjonen. Heller ett språk enn to. Politisk sett opplever man skille mellom geografiske områder og ulike klasser som problematisk. AP, by i land, hand i hand. Bedre med et språk for å unngå splittelse.

Question 5

Reform 1917 riksmål

Answer 5

Flere ord med harde konsonanter. Gir riksmålet en tilnærming til landsmålet og en tilnærming til norsk tale som var en målsetting med reform arbeidet. Valgfrie endinger. Konservative riksmålsfolk reagerer kraftig, a-endingene i hunkjønnsord og diftonger med oppfattet som en provokasjon. Frykt for utvanning av den dannede dagligtale.

Question 6

Landsmålsreform 1917

Answer 6

Lite omfattende da landsmålet allerede er nært talemålet. Valgfrie a-endinger i bestemt form entall av hunkjønnsord og er-endingene i ubestemt form flertall. Skaper sterke reaksjoner fra konservative landsmålsfolk. Noen danner egen norm til skolebruk. frykter landsmålet blir splittet i flere varianter.

Question 7

navnebytte

Answer 7

fra 1938

Question 8

nynorskreformen 1938

Answer 8

ikke like omfattende som bokmål sin i samme år. Degradering av ivar Aasens i-endinger, noen misfornøyd. Samformene som ble vedtatt i 1938 førte til at flere skolekretser gikk fra bokmål til nynorsk og lærebøker måtte skrives om. Nynorsk får sin største oppslutning i folkeskolen i 1939.

Question 9

Rettskrivingsreform bokmål 1938

Answer 9

Harde konsonanter fullt ut gjennomført. Obligatorisk a i svært mange ho-kjønnsord, øksa, døra, sætra. Flere samformer. Oslo skolestyre bestemmer at elever skal bruke samformer i 1939.

Question 10

Foreldreaksjonen mot samnorsk.

Answer 10

Oppstår etter krigen. Arnulf Øverland i bresjen. Samler 500 000 underskrifter. Aftenposten og adresseavisen støtter høyre. A-pressa bruker samformer. Samnorsk arbeidet bremset kraftig opp.

Question 11

Språknemda

Answer 11

etableres i 1951. Skulle rydde opp i språksituasjonen. Mandatet skulle fremme tilnærming mellom de to målene på norsk folkemåls grunn. Samnorsktanken ikke gitt opp. Ville skjære ned på jamstille former, ville ha færre parallellutgaver i skolen.

Question 12

Vogtkomiteen

Answer 12

opprettes i 1964. Skulle skape forsoning mellom alle parter i debatten. Rettet kritikk mot rettskrivingsendringene. Gikk inn for reorganisering av norsk språknemnd.

Question 13

Det norske språkråd

Answer 13

opprettet i 1972. Mandatet var og støtte opp om tendenser til tilnærming. Mann skal studere bokmål og nynorsk, for, om mulig finne former som kan brukes i begge. Samnorsk tanken lidd nederlag.

Question 14

rettskrivingsreform 1981.

Answer 14

Resutalt av kampen mot samnorsk. Korrigerer reformen i 1938 og vi er tilbake til valgfriheten i 1917. bestemt form entall av hunkjønnsord kunne nå skrives med tradisjonelle EN og samnformen A. boken boka.

Question 15

2005

Answer 15

liten reform. rettskrivningsendringer. bygger på tanker om valgfrihet.

Question 16

2012

Answer 16

siste reform. Forenklende hensikt. Færre former av enkeltord og enkelte bøyninger, men i de fleste tilfeller er det snakk om at former blir likeverdige. Tillattes større variasjon. kunstig skille mellom læreboknynorsk og elevnynorsk faller bort

Question 17

dagens situasjon

Answer 17

Nynorskens stilling svært svekket. Engelsk påvirker sterkt og språket preges av en rivende utvikling innen medier og kommunikasjon. Et kjennetegn for norsk skriftspråk i dag er større grad av valgfrihet i orde og former., et tydelig resultat av språkforvaltningen på 1900-tallet og en stadig større forståelse av språket som en demokratisk størrelse.

Question 18

Mandatet til norske språkråd

Answer 18

Å ivareta særpreg ved våre to norske skriftspråk.