Innholdet i ytelsesplikten og ikke-oppfyllelse (mangel/forsinkelse)

Question 1

Rt-1997-160 (Dale-dommen)

Answer 1

Vinneren av konkurransen om beste design til «OL–genseren 1994», ble tilkjent et produksjonsvederlag ved siden av premiebeløpet i designkonkurransen.

Premien kunne ikke anses som fullt og endelig oppgjør for overdragelsen av retten til mønsteret, og avtalen måtte utfylles.

1. Kjl. § 45 (1), forelå ingen gjengs pris og verdifastsettelsen ble foretatt etter en rimelig skjønnsvurdering.
   
   • HR uttaler: “Det avgjørende må da etter min mening være hva som fremstiller seg som en rimelig pris for designet, forholdene tatt i betraktning”

Dissens 3-2.

Question 2

Rt-1998-774 (Videospillerdommen)

Answer 2

Saken gjaldt en IR-mottaker – en enhet som fanger opp lyssignaler fra fjernkontrollen – sviktet etter tre og et halvt års bruk. Spørsmålet var om dette var å anse som mangel.

1. HR utformet et ulovfestet mangelsbegrep i slike tilfeller, som falt utenfor kjl. §§ 17 flg. HR uttaler i denne sammeneheng blir spørsmålet om forbrukeren har krav på en alminnelig god vare, sett ut fra forbrukerens forventninger.
2. MAO: Spørsmål om forbrukeren har skjellig eller rimelig grunn til å besvære seg over den svikten som viste seg.
3. En begrunnet normalforventning må legges til grunn. Vanlig god vare er ikke perfekt. Her vil en risikobetraktning stå sentralt.
4. En særlig bevisbyrderegel til fordel for forbrukeren gjelder ikke. Kun at alminnelige erfaringssetning om faktiske forhold får betydning for bevisbedømmelsen.

(Tror dommen brukes som en presisering av någjeldende fkjl. § 15 første ledd, eventuelt annet ledd bokstav a. Sjekk dette opp. Mulig det er en egen mangelsvurdering når det gjelder slike skjulte mangler)

Question 3

Rt-2011-670 (Nye Major)

Answer 3

Saken gjaldt spørsmål vederørende krav om dagmulkt etter bustadsoppføaringslova § 18. Altså det entreprenør oppsatte bosted for privatperson. Høyesterett kom til at det ikke var grunnlag for dagmulkt.

1. HR uttaler at spørsmålet må løses etter vanlige avtalerettslige regler. Utgangspunktet blir ordlyden og hvordan forbrukeren med rimelighet forstår denne.
2. ordlyden av “tar sikte på” oppstiller inge frist for ferdigstillelse i tidsperioden, heller ikke en fristintervall.
3. Uklarhetsregelen kom ikke til anvendelse.
4. Meglers uttalelser får ikke betdyning for forståelsen av avtalen.

Question 4

Rt-2005-257 (EpiLigt/Hårfjerning)

Answer 4

Heving og opplysningssvikt/plikt; erstatning.

Saken gjaldt et hårfjerningsapparat som selger hadde markedsført gjaldt alle hårtyper/farget. Dette var ikke tilfellet. Kjøperen vant frem i HR.

1. Viktig å bemerke at saken ikke gjaldt mellom næringsdrivende og forbruker men mellom leverandør og næringsdrivende kjøper.
2. HR kom frem til at det forelå en kjøpsrettslig mangel ettersom markedsføringen til selger forespeilet egenskaper som ikke forelå. Dette var i strid med kjl. § 18.
3. 2. HR presiserer at innvirkningskravet ikke er særlig strengt. Antas følgelig at kraver er oppfylt om kjøper hadde latt være å kjøpe gjenstanden eller hadde valgt annen selger.
4. Uttaler at uoppnåelige egenskaper med tingen også kan innfri kravet til heving. Det avgjørende må ikke være markedet generelt men den konkrete kjøpsavtale.
5. Videre blir det uttalt at etter kjl. § 32 ikke nødvendigvis kreves positiv kunnskap om hvilke type feil som påberopes. Det er nok at gjenstanden ikke er i avtalerettslig stand.
6. Uttaler at fristen utsettes om selger har lovet retting. Dette kan ikke tas til fradrag for spesifikk reklamasjon etter § 39 (2).
7. Sentral dom i spørsmålet om adgang til å fragå ved leveranse av flere ytelser. Vurderingstemaet er om ytelsene har en så saklig sammenheng at en vesentlig mangel hos den ene representerer en bristende forutsetning hos den andre.
8. 2 Høyesterett foretok en induksjonsanalogi med resultat i obligasjonsrettslig prinsipp etter kjl. § 44 - Spørsmålet blir om formålet som partene forutsatte på avtaletiden er forfeilet. Kom frem til at Episoft (massasjestolen) kunne fragå som følge av hevingen.
9. Ble tilkjent positiv kontraktsinteresse etter tilsikringsvilkåret i § 67 (2) bokstav a og b, jf. § 40. Avgjørende ved tilsikring er om kjøperen har “særlig grunn” til at tingen ikke skulle avvike fra det opplyste.

Question 5

Rt-2003-612 (Arealsvikt/Hjertø-dommen)

Answer 5

Prisavslag/opplysningsplikt og særlig om innvirkningskravet.

Saken gjaldt et par som inngikk kjøp om selveierleilighet. Leiligheten var opplyst til 112 kvm, men var i realiteten 102 kvm.

1. HR uttaler at det må sees paralleller til avhl. § 3-3 om arealsvikt utomhus. I denne bestemmelsen kreves det vesentlig avvik, mens det etter forarbeidene kreves mindre svikt innomhus.
2. HR fastslår avviket på 9 % som mangel, og uttaler samtidig at det kreves mindre i mindre leiligheter enn større, også forholdsmessig sett. Avviket foretas etter avtalen og hva som er forespeilet.
3. Ved innvirkningskravet uttaler HR at forusetningsalternativer må legges til grunn, altså at om opplysningen hadde blitt riktig fremsatt ville avtalen ikke blitt inngått eller inngått på andre vilkår. Det kreves årsakssammenheng. Vurderingstemaet etter HR i denne saken var om opplysningen generelt var egnet til å motivere kjøper, og beror på objektive holdepunkter.

Question 6

Rt-2015-321 (Sandvika Bil)

Answer 6

Heving/mangel/opplysningssvikt

Saken gjaldt kjøp av ny bil. Kjøper var forespeilet at bilen hadde en kilometerstand på 160 km, mens den i realiteten hadde en kilometerstand på 897 km. Bilen hadde i tillegg vært i Tyskland i 5 mnd, og det ble antatt at den her ble benyttet som demonstrasjonsbil.

1. HR bemerket innledningsvis at manglesvurderingen foretas samlet, både etter avtalen og den anført opplysningssvikten. Begrunnelsen er at mangelsgrunnlagene er overlappende.
2. 2 HR presiserer at utgangspunktet er avtalen mellom partene, tolket i lys av opplysningene som er gitt om tingen og dens bruk.
3. Bilen var rubrisert som ny etter avtalen. HR uttaler at “ny bil” ikke er entydig men at et slikt avvik i kilometerstand vil ansees som mangel. I tillegg var selger nærmest til å bære risikoen for oppklaring av bilen hadde blitt benyttet som demonstrasjonsbil i Tyskland. Samtidig uttalte HR at redusert fabrikkgaranti som følge av manglende førstegangsregistrering også representerte en mangel.
4. Angående heving i forbrukeravtaler uttaler HR at momenter som avtalen, tingens art og forholdene omkring kjøpet har betydning. Også alternative misligholdsbeføyelser har betydning.
5. 2. Vurderingstemaet er som ved heving i næringskontrakter. Om kjøperen hadde rimelig grunn til å løsrive seg fra avtalen, hensett hva som er en adekvat reaksjon i det konkrete tilfellet.
      - i den konkrete saken ble egenverdien i at bilen var ny lagt vekt på, samt avtalen for øvrig.
6. Etter fkjl. § 50 skal forbrukeren yte vederlag for vesentlig nytte hun har hatt av tingen.

Question 7

Rt-1992-166 (Hjullasterdommen)

Answer 7

Krav om erstatning, subsidiært prisavslag.

Saken gjaldt salg av en hjullaster, og tilhørte et konkursbo. Ble solgt gjennom annonse, men ble kjøpt usett. Kjøper vant ikke frem.

Ble vurdert etter gammel kjøpslov. Ingen realitetsendrings ifølge HR

1. HR henfører annonsen under avtalen, uten nærmere begrunnelse. Antagelighvis pga. at årsangivelsen i de to annonsene var sammenfallende.
2. Begrepet årsmodell er gjenstand for konkret vurdering.

Question 8

Rt-2002-696 (NEBB-tomta)

Answer 8

Erstatning/As is-forbehold

Saken gjaldt kjøp av næringseiendom der grunnen var svært forurenset. Kjøper vant frem kontraktsmessig, men tapte da saken var foreldet.

1. HR uttalte at det ikke var grunnlag for å tolke as is-forbeholdet innskrenkende i den konkrete. Anerkjente at rettspraksis har tolket generelle forbehold restriktivt tidligere. Bakgrunnen for manglende innskrenkende tolkning var at forbeholdet var overveid og kalkulert inn i pristilbudet, samt at kjøper var fagkyndig på området. Hvis saken hadde stått annerledes kan øvrige omstendigheter ved avtaleinngåelsen gi grunnlag for innskrenkende tolkning
2. Angående “måtte kjenne til” - uttaler HR at dette er et normativt begrep og ikke en bevisregel. Spørsmålet blir om selgeren hadde rimelig for å være uvitende.
3. 1. I relasjon til ovennevnte måtte selger kjenne til rapporten som avdekket forurensningen, selv om styret var endret.

Question 9

HR-2017-345-A (Vannlekasje-dommen [mitt navn])

Answer 9

Prisavslag/ as is

Dett oppstod fuktskader som følge av vannlekkasje i en solgt leiligheten. Skaden oppstod etter besiktelse men før overtakelse.

Det fulgte av “as is”-forbeholdet at leiligheten ble solgt i den stand den var under besiktelsen.

1. HR fremehver at avvik på tilstanden ved besiktelsen i utgangspunktet utgjør mangel, mens skjulte feil og mangler som viser seg i etterkant er kjøperens risiko
2. 2. Typiske skjulte feil og mangler kan være råteskader, eller ukjente konstruksjonssvakheter.
3. Ettersom skadene oppstod etter besiktelsen men før risikoens overgang, er det egentlig selgers ansvar. Likevel vurderte HR om det var så sterk tilknytning mellom selgers risiko og skjulte feil og mangler etter forbeholdet at det inngikk i klausulen.
4. 1. HR sondrer mellom nye skader og skader som viste seg før overgang. Sistnevnte er kjøpers risiko. Det samme gjelder videreutvikling av skjulte feil og mangler.
5. HR uttalte at det avgjørende hensyn var at selgeren hadde hånd om eiendommen før overtakelse, slik at han er nærmest til å bære risikoen. At badene var gamle var ikke av betydning, da badene var ubrukelige.

Question 10

Rt-1982-1357 (Nortex)

Answer 10

As is/erstatning, prisavslag

Saken gjaldt avtale om nyoppført lagerbygg mellom Nortex og VTN (Vest-Telemark Næringsbygg). Lageret brøt sammen som følge av snøbelastning. Nortex (kjøper) vant saken.

Det forelå et as is-forbehold som lød: “[overtas] i foreliggende stand, uten ansvar for VTN”

1. HR uttaler at klausulen er generelt avfattet, som ikke bar preg av en konkret vurdering av ansvar og risiko. Ingen holdepunkter for at innholdet ble vurdert.
2. HR foretok følgelig en innskrenkende tolkning, slik at as is forbeholdet gjaldt tradisjonelle feil og mangler, som fysiske skader, dårlig håndverk eller andre forhold som besiktiges under befaring.

Question 11

Rt-2002-1425 (Bukkebo)

Answer 11

As is og vesentlighetskravet i avhl. § 3-9 siste ledd.

Saken gjaldt salg av fast eiendom påheftet ansvarsfraskrivelse “som den er”. Selger hadde opplyst om vanninntregning, men det viste seg at utbedringskostnadene var høyere enn først antatt etter selgers opplysning. Selger vant frem i HR, som uttalte at selgers opplysning var tilstrekkelig.

1. Hva gjelder vesentlighetskravet uttaler HR at det må foretas en skjønnsmessig helhetsvurdering av kvantitativ og kvalitativ art. Misforholdet må være utvilsomt etter forarbeidene.
2. Kvantitativ utgjorde feilen 6 % av kjøpesummen og 7 % av takst. Dette var imidlertid ikke avgjørende ut fra hva kjøperen kunne forvente om boligens tilstand ved avtaleinngåelsen.

Question 12

Rt-2007-1587 (Avvisningsrett-dommen)

Answer 12

Erstatning As is.

Saken gjaldt selgers krav på erstatning og heving ved kjøp av leilighet som følge av lekkasje på terassen.

1. HR kom frem til at det forelå mangel etter avhl. § 3-9, men ikke vesentlig nok til å berettige heving.
2. Var ikke grunnlag for nektelse av overtakelse på overtakelsestidspunktet. HR åpnet opp for avvisningsrett i spesielle tilfeller for mangler, men at dette er forbeholdt de klare tilfeller. Typisk er det der hvor bopelen krever utbedring og beboelse er tilnærmet umulig. HR artikulerer dette som om det ville være “sterk urimelig” med overtakelse. Om kjøper har rett til å heve, kan avvisningsrett være aktuelt som alternativ misligholdsbeføyelse.
3. sier det samme som Bukkebo-dommen om vesentlighetskravet i § 3-9 siste ledd.

Hevingsspørmsålet gjaldt forsinkelse av utbedring, og har følgelig ikke samme parallell til avhl. § 3-9 om vesentlig dårligere stand.

Question 13

Rt-2008-963 (Rottedommen)

Answer 13

As is/vesentlighetskravet.

Saken gjaldt salg av bolig as is. Byggetekniske svakheter med boligen medførte rotteangrep etter salget. Skadene medførte risiko for rotteangrep og hadde stort skadepotensial.

Høyesterett kom likevel frem til at det ikke forelå mangel etter avhl. § 3-9 (2). Kjøper vant ikke frem.

1. HR uttaler at vesentlighetskravet i avhl. § 3-9 annet punktum er en skjønnsmessig helhetsvurdering, der misforholdet mellom boligens tilstand og det kjøperen kunne regne med må være utvilsomt. Rekapitulerer videre juridisk teori, og presiserer at dette er en “sikkerhetsnett-regel”. Og videre at det er tale om en objektiv risikobestemmelse som ikke forutsetter klanderverdighet fra selgers side.

Question 14

Rt-2010-103 (Kistebakkane)

Answer 14

Prisavslag/as is, vesentlig/ reklamasjon

Saken gjaldt krav om prisavslag med den begrunnelse at eiendommen var beheftet med 18 mangler. I avtalen fremgikk en as is-klausul med tillegg av begrenset reklamasjonsrett. Kjøper vant ikke frem i Høyesterett.

1. Vesentlighetskravet
2. 1 HR uttaler seg prinsipielt om vesentlighetskravet, ved at vurderingen bygger på et kvantitativt element “kjøpesummen” og en kvalitativt element “tilhøva ellers”
3. 2. uttaler videre at avvisningsrettsdommen ikke oppstiller en generell norm om at utbedringskostnader på 3-4 % av kjøpesummen innfrir det kvantitative element. Mener det i stedet har betydning om boligen er ny eller brukt.
4. 3. Prosentberegning er kun et utgangspunkt. Andre momenter under vesentlighetskravet: salgsituasjonen, feilens art og betydning og boligens karakter og standard.
5. 4. Ligger utbedringskostnadene under veiledende prosentsat på 3-4 % (så vidt jeg har forstått det riktig) skal det mye til å vinne frem med mangelskravet.
6. Reklamasjon.
7. 1 Uttaler at bedømmelse av hva som er “rimelig tid” beror på en konkret vurdering etter avhl. § 4-19 (kan benyttes generelt)
8. 2. I vurderingen av hvilken tid som i utgangspunktet sår til rådighet overfor en privat huskjøper kan det trekkes paralleller til fkjl. § 27, som tilsier at det ved forbrukerkjøp aldri vil være mindre enn 2 måneders reklamasjonsfrist. Etter HR syn kan en normal reklamasjonstid ved avhending av bolig til privat, ut fra hensynet til regelverket, ikke være kortere enn ved forbrukerkjøp av løsøre.
9. 3. En tilsvarende eller kortere tid kan tenkes, særlig der feilens karakter tilsier rask reklamasjon av hensyn til bevissikring og skadeutvikling.
10. 4. På den annen side er det ingen sterke grunner for at reklamasjon skal være lengere enn to måneder ved kjøp av fast eiendom. 3 måneder er ytterkanten, ut fra hensynet til selgers privatøkonomiske disposisjoner.
11. 5. Lojalitetsplikten i avtaleforhold tilsier rask reaksjon, jo lengere ut i 5-års perioden en kommer.