Immune forsvar Flashcards

1
Q

Hva er en mikroorganisme?

A

er selvstendig livsformer som man ikke kan se med det blotte øye, En- og får cellede organismer som bakterier, mykoplasmer, protozoer og flere sopp- og algearter , men også smittsomme stoffer som virus

ikke alle er sykdomsfremkallende
Mange bakterier som er ikke skadelig men ofte viktig for oss
Forebygger, god helse og hygiene + vaksiner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Er alle mikroorganismer sykdomsfremkallende?

A

Ikke alle mikroorganismer er sykdomsfremkallende. For eksempel mange bakterier som er ikke skadelig men viktig for kroppen, Skadelige mikroorganismer kan forebygges ved god hygiene og helse, vaksiner, og antibiotika

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er oppgaven til immunesystemet?

A

er kroppens forsvarsystem og har som oppgave å beskytte kroppen mot sykdomsfremkallende mikroorganismer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er forskjellen mellom den medfødte og den ervervete immunerespons? Hvilke vil reagere først?

A

Den medfødte immune respons er den responsen vi er først født med. Den er uspesifikk og behandler alt likt. mens den ervervet immunrespons utvikles over tid og er spesifikt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva består den ytre medfødte immuneforsvar av?

A

Den består av slimhinner, flimmerhår, hud, slim, og magesyre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

hva er det medfødte indre forsvaret av? Hva består den av?

A

Det uspesifikke indre forsvar tar over når mikroorganismer har kommet seg inni kroppen. Den omfatter den omfatter bestemte celler og proteiner som angriper. fagocytter og Dendrittiske celler.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q
  1. Forklar hvordan betennelsesreaksjoner oppstår og hva som skjer under en betennelsesreaksjon (inflammasjon)
A

Betennelsesreaksjon er det uspesifikke forsvar i aksjon. Histaminer vil gjøre at blodårer i området utvider seg. ➔ flere fagocytter. (i infisert området, blir det rødt, smerte, og varme)

NB! dersom fagocyttene ikke takler det, vil der spesifikke indre forsvaret ta over.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Fagocytter

A

Fagocytter er spesialiserte hvite blod celler som forsøker å spise alt som de oppfatter som fremmed. De reagerer på celler som er felles for mange mikroorganismer og angriper disse likt. fagocytter finnes i alle typer vev og kan bevege seg til kapillære årer.

uskadeliggjøre ➔ fagocytose

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Fagocytose

A

Cellespising

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Dendrittiske celler

A

Celler med lange utløpere. Presenterer antigener til T-celler. (registerer fremmede mikroorganismer, viktig for immunerespons)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

hvor forhindrer det uspesifikke forsvare mikroorganismer fra å trenge inn?

A
  • Kroppen er dekket av lag på lag av hud som gir god beskyttelse. I tillegg skiller hudkjertler ut talg og svette som forhindrer mikroorganismer fra å trenge inn.
  • alle hulrom i kroppen er dekket av slimhinner som fanger opp mikroorganismer og enzymer som ødelegger membranen hos disse cellene
  • nese- og luftrøret inneholder flimmerhår som fanger opp støv og bakterier
  • Magesyre (saltsyre HCI) ligger på pH 1,5. dette gjør at de fleste mikroorganismer dør.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan angriper fagocytter?

A

skilles ut når

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Makrofager

A

type fagocytter, store spisere som kan i årevis kjempe mot infeksjoner. finnes i ulike typer vev

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

B-lymfocytt

Hvordan fungere de?

A

Hvite blodceller som har som oppgave å produsere antistoffer som kan oppdage antigener direkte. Utvikles i beinmargen. Transporteres av blod til organer i lymfesystemet. Her fanges det mikroorganismer og b-celle med riktig antistoff binder seg til riktig antigen - immunerespons

B-lymfocyttene blir aktivert og begynner å dele seg. (Etter den har fått klar signal fra T-lymfocytt) Det blir produsert to typer: plasmacelle og hukummelses celle

«Tegning»

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

T-lymfocytt

A

Hvite blodceller som kun registrerer antigener koblet til MHC. Antigen reseptorer alltid festet til cellen. T-lymfocytter deler seg inni T-hjelpeceller, T-drepeceller, og T-hukommelsesceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

MHC type I

A

store protein molekyler på overflaten hos de fleste av kroppens celler. Presenterer antigener fra en infisert celle til T-angrepsceller.

“tegning”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

MHC type II

A

Struktur i overflaten hos noen få celletyper, f.eks. B-lymfocytter, makrofager og dendrittiske celler. Presenterer antigener fra en infisert celle til T-hjelpeceller. T-hjelpeceller reagerer på MHC II

“tegning”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Cytokiner

A

Kjemisk signalstoff som øker immunresponsen. Skilles ut av T-hjelpeceller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Antigen

A

er en merkelapp på cellemembranen som gjør at lymfocytter kan identifisere inntrengere og starte immuneresponsen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Brissel

A

Kjertel i lymfesystemet som ligger under brystbeinet. Her modnes T-cellene.

21
Q

Inflammasjon

A

Betennelsesreaksjon.

22
Q

Histaminer

A

Stoff som gjør at blodårene utvider seg.

23
Q

B-plasmacelle

A

B-lymfocytt som produserer store mengder antistoff som slippes ut i blod. Disse flytter rundt i bodet inntil de støtter frie antigener eller antigeber på overflaten til et mikroorganisme. Ligger som oftest i lymfeknutene.

24
Q

B-hukommelsescelle

A

Passer til samme antigen som plasmacellene. Dersom samme antigen kommer seg i kroppen, vil hukommelses cellene deles seg (og bli til plassceller) - stor produksjon av antistoff og dermed immunitet.

B-lymfocytt som husker oppskriften på antistoffet.

25
Q

T-drepecelle

A

T-lymfocytt som kan skille ut stoffer som gjør at en virusinfisert celler eller en kreftcelle går til grunne.

Ødleger celler med fremmede antigener.

26
Q

T-drepecelle

A

T-lymfocytt setter seg på infisert celler og tar livet av dem. det skilles ut stoffer som gjør at en virusinfisert celler eller en kreftcelle går til grunne.

27
Q

T-hukommelsescelle

A

T-lymfocytt som husker oppskriften på antigenreseptoren til neste gang vi mottar samme smitte.

28
Q

Hvordan fungere det erverte immuneforsvaret?

A

Tar over når det medfødte immuneforsvaret svikter og mikroorganismen får et merkelapp.Den blir uskadeliggjort av ulike typer hvite blod celler.

Tilpasset ➔ spesifikk forsvar

29
Q

hva er oppgaven til lymfocytt?

A

lymfocytt har som oppgave å identifisere inntrengere og sette i gang immunerespons.

30
Q

antireseptor

A

er proteiner bundet til cellemembranen i lymfocytter. Disse kan binde seg til antigener og starte igjen prosesser i cellen. Hver reseptor kan binde seg til et antigen.

31
Q

antistoff

A

er antireseptorer hos B-lymfocytter. Kan løsne fra cellen og flyte fritt. Y-formet, bindes til to antigener

32
Q

Vaksiner

A

En vaksine består av ufarlig smittestoff. Den blir oppfattet som et angrep på kroppen og det blir laget antistoffer av et sykdom som kroppen har ikke har hatt. Vi blir altså immune mot sykdommen.

33
Q

Serum

A

Er væsken som blir når vi tar vekk alt av blodceller og fibrinogener fra blodet og inneholder blant annet antistoffe. fører til raskt men kortvarig immunitet - passive immunitet

serum fra et immune persona kan gi midlerig immunitet til en annen.

34
Q

Gjør rede for bekjempelse av bakterie

A

➔ makofager/dendritiskeceller/B-lymfocytter presenterer antigenet til T-hjelpecellen (MHC II)
➔ T-hjelpecelle stimulerer immunerespons. - altså cytoskiner skilles ut for at B-cellene skal kunne dele seg.
➔ Plasmaceller skiller ut antistoff
➔ antistoffene klumper sammen bakteriene og stimulerer fagocytose
➔ Hukommelsesceller

35
Q

Gjør rede for bekjempelse av virus

A

frie virus kan gjenkjenne seg nøytraliseres av B-celler. eller må en virusinfisert celle drepes umiddelbart ➔ “tegning”

36
Q

Hva består lymfe systemet ut av?

A

Brisseel, lymfeknute, milt, og lymfeårene

37
Q

lymfårene

A
  • sirkulerer væsken lymfe
  • Lymfeårene har klaffer som hindrer lymfen i å renne feil vei. Veggene i lymfeårene er tynne, og lymfen kan passere ut og inn gjennom åreveggene
38
Q

lymfeknutene

A

er små klumper av lymfevev i lymfeårene og fungerer som et slags filter og kontrollerer innholdet i lymfen

39
Q

milt

A
  • inneholder mye fagocytter som fjerner gamle røde blodceller.
  • kontrollerer innholdet i lymfen
40
Q

Hva består lymfe av?

A

hvite blodceller og lymfevæske

41
Q

sirkulasjons- og lymfesystemet

A
  • fagocytter og lymfocytter kan presse seg gjennom porer i både lymfeårene og blodårene.
  • I lymfeknutene finnes fagocytter og lymfocytter som sjekker innholdet i lymfen.
42
Q

Hvilke organer/deler kan doneres bort?

A

Syv indre organer:

  • Hjerte
  • Lever
  • Begge lunger
  • Begge nyrer
  • Bukspyttkjertel

I tillegg: øyceller

Fra levende mennesker:

  • En nyre
  • Del av lever
  • Øyceller
43
Q

skjer i kroppen når et organ blir avstøtt?

A

Organcellene blir sett på som fremede antigener som lymfocyttene oppfatter som fremmede. T-drepecelle aktiveres - programmert celledød. cellene i organet drepes.

44
Q

hvorfor er det mindre risiko ved avstøtning hos nære slektninger?

A

siden de ofte har likheter i celleoverflater (antigener) og vevstyper. Det er mest aktuelt nyre- og beinmargen transplantation.

45
Q

hvorfor er det at pasienter som har fått organer må bruke medisiner resten av livet?

A

for å hindre avstøting. Noen må ta medisin for å dempe immuneforsvaret slik at hvite blodcellene ikke angriper organet.

46
Q

Hva er kriterium for død i Norge

A

Et menneske er dødt når hjernen er død, selv om hjertet slår og blodet sirkulerer i kroppen. Følgende må bli oppfylt:

  • En kjent sykdom eller skade i hjernen
  • Total bevisstløshet
  • Opphør av eget åndedrett
  • Opphør av hjernenervereflekser
  • Opphør av hjernens elektriske aktivitet
  • Ingen blodtilførsel til hjernen
47
Q

Fellestrekk for alle dyr

A
  • Dyr er flercellede og har eukaryote celler
  • Dyreceller mangler cellevegg
  • Dyr får energi ved å spise andre organismer; de er heterotrofe
  • Dyr formerer seg vanligvis kjønnet, av og til ukjønnet. Noen dyr kan formere seg både kjønnet og ukjønnet
  • Dyr kan reagere på omgivelsene og bevege seg fordi de har nerveceller og muskelceller
48
Q

gjør rede for utvikling av livet på jorda

A

De første dyrene utviklet seg fra encellede organismer i havet. Alle dyr er flercellede. De er heterotrofe, kan reagere på omgivelsene og bevege seg. Dyr formerer seg vanligvis kjønnet, men av og til ukjønnet.

De dyrene som oppstod først, for ca. 570 millioner år siden, var virvelløse. De levde i havet. Utviklingen av dyrene har vært en gradvis overgang fra kun vannlevende livsformer til både vannlevende og landlevende livsformer. Fugler og pattedyr er likevarme, alle andre dyr er vekselvarme.