Alle begrepene i sosiologi Flashcards
(143 cards)
1
Q
Absolutt fattigdom
A
Manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov som mat, klær og bolig. Verdensbanken har en global definisjon på absolutt fattigdom, som omfatter alle som har mindre enn 1,9 amerikanske dollar å leve for om dagen (2020).
2
Q
Algoritme
A
En presis steg-for-steg «oppskrift» for å løse en oppgave. Algoritmer programmeres inn i datamaskinen og brukes for å sortere store datamengder. Nettkapsler (cookies) på nettsider sporer hvilke nettsider du besøker, og denne informasjonen blir brukt i algoritmer. Slik kan du for eksempel få anbefalinger om sko på internett basert på tidligere søk.
3
Q
Allmennpreventiv virkning
A
Straffen skal avskrekke alle innbyggerne, allmennheten, fra lovbrudd. Folk vet at de kan bli straffet, og unngår derfor å bryte loven.
4
Q
Anomi
A
Normoppløsning og lovløshet. Et anomisk samfunn er et samfunn i oppløsning, et ustabilt samfunn der lov og orden svekkes. Begrepet er særlig knyttet til sosiologen Émile Durkheim (1858–1917) som forklarte kriminalitet med anomi.
5
Q
Arbeidsdeling
A
Hvordan arbeidsoppgaver organiseres i en gruppe eller på samfunnsnivå. Ved lav arbeidsdeling gjør alle mer eller mindre det samme og klarer seg selv (jeger- og sankersamfunn). I dagens Norge er arbeidsdelingen høy. Folk er spesialiserte (gjennom for eksempel ulik utdanning) til å gjøre forskjellige oppgaver.
6
Q
Arbeidsintensiv produksjon
A
Arbeid der det trengs mye arbeidskraft, for eksempel klesproduksjon og pakking.
7
Q
Arbeidsledige
A
Personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid.
8
Q
Arbeidsmiljø
A
De faktorene i arbeidssituasjonen som påvirker helsen og trivselen til arbeidstakeren.
9
Q
Automatisering
A
Det at maskiner utfører mange av de arbeidsoppgavene som menneskene gjorde tidligere.
10
Q
Autonomi
A
Selvbestemmelse. I arbeidslivet vil det si at arbeidstakeren kan påvirke sider ved sin egen arbeidshverdag og bestemme en del selv.
11
Q
Avvik
A
Se sosialt avvik
12
Q
Backstage
A
Begrep fra sosiologen Erving Goffman (1922–1982) som betegner steder og situasjoner der vi er alene og ikke blir sett av andre. Motsatt: frontstage.
13
Q
Behovsprøvde velferdsordninger
A
Velferdsordninger som tar utgangspunkt i det enkelte menneskets behov. Det er bare de med et dokumenterbart behov som kan få ytelsen. Det motsatte er universelle ordninger, som gjelder alle.
14
Q
Betinget fengselsstraff
A
Betinget straff innebærer at lovbryteren slipper å sone i fengsel om hen ikke begår ny kriminalitet innenfor en viss prøvetid. Se også ubetinget fengselsstraff.
15
Q
Bruttonasjonalprodukt (BNP per innbygger)
A
Et mål som viser hvor store verdier samfunnet klarer å produsere av varer og tjenester i løpet av ett år målt i amerikanske dollar, delt på antall innbyggere.
16
Q
Byrde
A
Det motsatte av et gode: noe som har negativ verdi for oss, noe vi ønsker å unngå.
16
Q
Bruddeksperiment
A
Eksperimenter der noen bryter med normer og forventet rolleatferd for å studere reaksjonene til menneskene rundt.
17
Q
Bæreevne
A
Økologisk bæreevne handler om grensen for hvor stor befolkning det økologiske miljøet i et område tåler.
18
Q
Bærekraft
A
Bærekraft handler om å ta hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Å utnytte ressurser på en slik måte at det ikke ødelegger for framtidige generasjoner, er bærekraftig.
19
Q
Dagsordenfunksjon
A
Hvordan mediene påvirker hva vi skal være opptatt av. Mediene setter for eksempel saker på den politiske dagsordenen, det vil si påvirker hvilke saker politikerne diskuterer.
20
Q
Delkultur
A
Et avgrenset fellesskap innenfor hovedkulturen, for eksempel arbeidskultur og skolekultur.
21
Q
Egosentrisk kultur
A
kulturer der enkeltindividet står i sentrum.
21
Q
Definisjonsmakt
A
At visse personer, en gruppe eller en kultur har makt til å påvirke hvordan folk oppfatter et fenomen og for eksempel hva som blir sett på som normalt.
22
Q
Deltakende observasjon
A
En forskningsmetode der forskeren både observerer menneskene og deltar i aktiviteter i samfunnet hen studerer. For eksempel kan en sosiolog som forsker på arbeidsvilkårene til pleieassistenter ta vakter på et sykehjem.
23
Egosentrisme
Manglende evne til å se verden fra en annen synsvinkel enn sin egen.
24
Ekkokammer
Forum eller diskusjonsgruppe (på nett) der de samme oppfatningene blir gjentatt, og der det er lite aksept for meninger eller fakta som går imot det gruppa står for.
25
Empiri
Informasjon og opplysninger vi kan hente ut fra målinger eller observasjoner. Et annet ord for empiri er data.
26
Ervervede roller
Roller du tilegner deg gjennom yrkesvalg eller andre valg du tar gjennom livet.
27
Etnisitet
Den identiteten en person eller en gruppe får ved å tilhøre en folkegruppe. Medlemmene av gruppa mener at de har noe til felles som skiller dem fra andre grupper, og blir også definert av andre som tilhørende en viss gruppe.
28
Etnosentrisme
Å se verden fra sitt eget kulturelle ståsted og vurdere andre samfunn ut fra sitt eget. I vurderingen framstår andre samfunn som underlegne.
29
Feltarbeid
Arbeid med innsamling av data på et bestemt sted. En forsker som driver feltarbeid, oppholder seg i et samfunn i lengre tid og samler inn data, oftest gjennom deltakende observasjon.
30
formelle normer
Nedskrevne regler for atferd, for eksempel et skolereglement eller Norges lover.
31
formelle sanksjoner
Formelle sanksjoner er reaksjoner gitt av dem som har formell myndighet til å sanksjonere, for eksempel domstolene som gir fengselsstraff eller lærere som setter karakterer. Uformelle sanksjoner blir gitt mer privat, av foreldre, venner, arbeidskollegaer, lagkamerater eller andre.
32
forvaring
Forvaring innebærer at domstolene kan forlenge tiden den kriminelle må sone i fengselet for å beskytte samfunnet mot nye alvorlige forbrytelser. Den kriminelle kan bli sittende i fengsel livet ut.
33
forventning
Oppfatninger andre har om hvordan vi bør oppføre oss, og om hvordan samhandling bør foregå. Fordi vi mennesker er sosiale vesener, tilpasser vi oss ofte disse forventningene.
34
fremmedgjøring
Karl Marx (1818–1883) mente at det sunneste for en arbeider er å ha innflytelse på en så stor del av arbeidsprosessen som mulig og få anledning til å være kreativ og selvstendig. Hvis arbeidere i en fabrikk bare utfører en bestemt oppgave og ikke ser resten av produksjonen eller resultatet, kan målet med arbeidet oppleves fremmed for dem, altså fremmedgjøring.
35
frontstage
Begrep fra sosiologen Erving Goffman (1922–1982) som betegner steder og situasjoner der vi blir sett av andre. Motsatt: backstage.
36
Fundamentalisme
En strengt bokstavelig tolkning av religion. En fundamentalist krever at religionen skal danne grunnlaget for samfunnet. Ofte brukes «fundamentalister» om religiøse som er villige til å bruke vold for å nå sine mål, men de fleste fundamentalister vil ikke ty til vold.
37
funksjonalisme
Et perspektiv der man ser de ulike delene av samfunnet som avhengige av hverandre. Alle deler av samfunnet har en funksjon.
38
globalisering
Utviklingen der mennesker fra ulike verdensdeler knyttes stadig tettere sammen politisk, økonomisk, kulturelt, religiøst, sosialt og når det gjelder kommunikasjon og informasjon.
39
Gode
Noe med positiv verdi som vi verdsetter, trenger eller ønsker å oppnå. Materielle goder kan for eksempel være penger, eiendom, klær og utstyr. Ikke-materielle goder kan for eksempel være frihet, trygghet, demokrati og god helse.
40
HDI
Human Development Index, en indeks (liste) FN bruker for å måle levekår i ulike land. Indeksen er sammensatt av tre ulike gjennomsnittsmål: forventet levealder, befolkningens utdanningsnivå og inntekt.
41
Holisme
Helhetstenkning. Når en forsker ser etter sammenhenger og gjensidige påvirkninger fra ulike institusjoner i samfunnet for å forklare et fenomen.
42
Hovedkuktur
Kultur som deles av majoriteten i et samfunn.
43
identitet
Hvordan grupper eller individer oppfatter seg selv. Vi får vår identitet i samspill med andre – de påvirker hvordan vi ser oss selv.
44
ideologi
Et system av tanker om hvordan samfunnet er, og som også sier hvordan samfunnet bør være, og hvordan man skal nå disse målene. Ulike ideologier har for eksempel ulikt syn på hvordan goder skal fordeles.
45
industrisamfunn
Et samfunn der de fleste varer blir masseprodusert ved hjelp av industrielle maskiner. Økonomisk vekst er viktig, og overskuddet brukes til lønn og til nye investeringer.
46
informant
En person man får opplysninger fra. Et annet ord for informant er intervjuobjekt.
47
informert samtykke
De som deltar i en undersøkelse, skal delta frivillig og få nok informasjon slik at de forstår hva det innebærer å være med.
47
innvander
Personer som er født i utlandet av to utenlandskfødte foreldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Det skilles mellom innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre, som er personer født i Norge med to foreldre født i utlandet. I noen sammenhenger møter vi på begrepene førstegenerasjonsinnvandrere og andregenerasjonsinnvandrere, men disse begrepene brukes ikke lenger i offisiell statistikk.
48
intregering
Prosessen der innvandrere blir en del av majoritetssamfunnet.
49
Intensivjordbruk
Stor jordbruksproduksjon på små arealer.
50
internalisering
At normer har blitt internalisert, vil si at vi har lært oss normene og gjort dem til en del av oss selv.
51
Kapitalisme
Et økonomisk system der den økonomiske virksomheten drives av private eiere. De private eierne er avhengige av økonomisk vekst for å tjene penger selv, for å få overskudd til å gjøre nye investeringer og for å lønne arbeidstakere.
52
kjønnsroller
Ulike forventninger basert på kjønn.
53
klassereise
Et annet ord for sosial mobilitet. Er du født inn i en arbeiderklassefamilie, men ender selv i en middelklasseposisjon, er det et typisk eksempel på en klassereise.
53
Kognatisk slektskapssystem
Slektskapssystem der vi regner avstamning fra både far og mor. Vi er altså like mye i slekt med farmor og mormor.
54
komprasjon
Betyr sammenligning. Samfunnsforskere bruker gjerne ordet komparasjon for å understreke at de ikke setter to ting opp mot hverandre for å finne ut hva som er best, men for å se på likheter og forskjeller mellom kulturelle fenomener. For eksempel kan en antropolog se på likheter og forskjeller i synet på arbeid i ulike kulturer.
55
Komparative fortrinn
Et økonomisk begrep som forklarer at det kan lønne seg for to land å handle med hverandre. Den samlede produksjonen vil bli billigst og best om landene spesialiserer seg og produserer det som landet har best forutsetninger for.
56
Konfliktteori
Perspektiv som går ut på å se at samfunnet først og fremst er preget av motsetninger. Konflikt, konkurranse og kamp er de viktigste kreftene i samfunnet. Det motsatte av funksjonalisme.
57
Konspirasjonsteori
Tanker eller fortellinger om skjulte sammensvergelser som inneholder feil når det gjelder faktiske forhold og logisk resonnement. I konspirasjonsteorier hevdes det at skjulte, mektige og onde krefter står bak noe som går galt i samfunnet.
57
Konformitetspress
Press om å være lik de andre og gjøre som de andre.
58
Kryssøskenbarn
Barna til fars søster og barna til mors bror.
59
Kultur
De tanker, kunnskaper, trosformer og ferdigheter mennesker har tilegnet seg som medlemmer av et samfunn, og som overføres, ofte i en noe forandret form, fra generasjon til generasjon.
60
Kulturell kapital
Goder som kunnskap og utdanning, språk og oppførsel som kan markere status, og som er et produkt av sosialisering. Overklassens kultur, smak og kunnskap blir sett på som «finere» enn den hos lavere klasser. Kulturell kapital er et av de viktigste begrepene i teoriene til sosiologen Pierre Bourdieu (1930–2002).
61
Kulturrelativisme
Å forsøke å forstå en kultur ut fra denne kulturens egne premisser. Kulturrelativisme er det motsatte av etnosentrisme, der man vurderer andre samfunn ut fra sitt eget, kjente samfunn.
62
Kunnskapsintensiv produksjon
Produksjon av varer og tjenester som krever ansatte med høy utdanning og ekspertise, for eksempel dataprogrammering.
63
kunnskaps- og
informasjonssamfunnet
Samfunn der flere jobber med service, IT-tjenester, utdanning og ulike former for informasjonsbehandling enn i jordbruk, fiske og med produksjon av varer. Kunnskaps- og informasjonssamfunnet er basert på en høyt utdannet befolkning.
64
Kvartærnæring
informasjonsarbeid som IT-tjenester, forskning og utdanning. Dette er en ny kategori i inndeling av næringer. Stort sett blir dette fortsatt regnet inn under tertiærnæringer.
65
kvener
Etterkommere av innvandrere fra Finland til Troms og Finnmark, særlig på 1700-tallet.
65
liberalisme
(latin: liber = fri) En politisk ideologi som vokste fram på 1700-tallet, og som fremdeles spiller en vesentlig rolle. Liberalismen vektlegger individets frihet og ønsker at staten i minst mulig grad skal gripe inn i samfunnet.
66
Lobbyvirksomhet
Begrepet kommer fra ordet «lobby», inngangshallen i det britiske parlamentet. Der kan representanter for interesseorganisasjoner eller andre aktører oppholde seg i håp om å møte politikere for å fremme en sak. Lobbyvirksomhet kan spenne fra enkeltmøter i gangene på Stortinget til mer strukturert og mangfoldig påvirkningsarbeid over tid.
67
Løvetannbarn
Barn som klarer seg fint i livet til tross for at de har hatt en vanskelig oppvekst. Løvetannen blir brukt som metafor fordi løvetannen har stor motstandskraft.
68
Makronivå
Makro betyr «stor». Å analysere på makronivå betyr å være opptatt av storsamfunnet og overordnende mønstre i samfunnet. Hvis du for eksempel vil analysere det økonomiske systemet i en stat, analyserer du på makronivå.
69
Massemedier
Kommunikasjonskanaler som benyttes for å nå mange mennesker på én gang.
70
Matrilineært slektskap
Betyr at man regner avstamning gjennom mor. Forfedrene man har, finnes med andre ord bare på morssiden av familien.
71
Medborgerskap
Brukes i samfunnsvitenskap om folks deltakelse og inkludering i samfunnet. For å være en fullverdig medborger må man oppleve å ha mulighet til å delta i samfunnslivet. Det motsatte er å være marginalisert, utenfor, ekskludert eller isolert.
72
Medtføte roller
Roller vi ikke kan velge, som alder, etnisitet og familieroller som datter eller bror
73
Mekanisk solidaritet
Medlemmene i et samfunn føler samhold gjennom å gjøre den samme typen arbeid, tilhøre det samme trossystemet og føre den samme livsstilen.
74
Meritokrati
En samfunnsform der alle har like muligheter og man belønnes etter oppnådde resultater. I et (perfekt) meritokrati betyr ikke sosial bakgrunn noe.
75
Mesonivå
Meso betyr «mellom» og er analysenivået mellom mikro og makro. Det vil si nivåer som befinner seg mellom individets nærmeste miljø og storsamfunnet. Lokalsamfunn og organisasjoner, for eksempel et idrettslag, er på mesonivå.
76
Migrasjon
Folkevandring eller inn- og utvandring.
77
Mikronivå
Mikro betyr «lite» eller «nært». Å studere et sosialt fenomen på mikronivå er å studere individer som samhandler i mindre grupper, for eksempel en familie.
78
Negativ sosial kontroll
En betegnelse som ofte brukes om sosial kontroll som er så sterk at den hindrer enkeltpersoner i å bestemme over sitt eget liv.
79
Nonverbal kommunikasjon
Kroppsspråk. Vi kommuniserer nonverbalt (uten ord) med ansiktsuttrykk og gester.
80
Nomader
Folkegrupper som ikke har et fast bosted, men flytter fra sted til sted. Det er vanlig at jeger- og sankersamfunn er nomadiske.
81
Norm
En norm er en regel for hva som er riktig oppførsel i en gitt situasjon. Når de samme forventningene over tid dukker opp i samme situasjon, kan vi si at det er en norm.
82
normesendere
Alle de som vi lærer og påvirkes av i sosialiseringen. Kalles også sosialiseringsagenter.
83
OECD
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (forkortet OECD) er en internasjonal organisasjon av industriland. OECD har 36 medlemsland (2021). Målsettingene til organisasjonen er å fremme økonomisk vekst, samarbeide om å stabilisere økonomien og arbeide for å utvide verdenshandelen.
84
Organisk solidaritet
Medlemmene i et samfunn føler samhold fordi de har spesialisert seg på ulike oppgaver og er gjensidig avhengige av hverandre.
85
Pastoralisme
Fedrift. Pastoralister kan ha sauer, geiter, kyr, reinsdyr, lamaer, kameler eller hester.
86
Patrilineært slektskapssystem
Betyr at man regner avstamning gjennom far. Forfedrene man har, finnes med andre ord bare på farssiden av familien.
87
Primærsosialisering
Den første og viktigste sosialiseringen av individet som skjer i barnets tidligste leveår. I denne fasen handler det om innlæring av helt grunnleggende basisferdigheter, språket og kunnskaper om rett og galt.
88
Populasjon
Alle individer som lever innenfor et avgrenset område.
89
Primærnæringer
Jordbruk, skogbruk, fiske og fiskeoppdrett.
90
Proteksjonisme
Det at et land prøver å beskytte sine egne næringer mot konkurranse utenfra. Et proteksjonistisk tiltak kan være å øke tollsatser (skatt) på importerte varer.
91
referansegruppe
Det at et land prøver å beskytte sine egne næringer mot konkurranse utenfra. Et proteksjonistisk tiltak kan være å øke tollsatser (skatt) på importerte varer.
92
relativt fattigdom
Det å ikke ha midler til å delta i samfunnet på lik linje med andre. Dette vil variere mellom land og forandre seg over tid. For eksempel kan man si at en familie som ikke har råd til å la et barn drive med fotball på fritiden, er en fattig familie i Norge. Se også «absolutt fattigdom» og sammenlign begrepene.
92
Representativt utvalg
Et statistisk begrep som betyr at alle relevante undergrupper i populasjonen er proporsjonalt representert i utvalget vårt. Hvis det for eksempel er 50 prosent kvinner i populasjonen, bør det også være 50 prosent kvinner i utvalget.
93
Religion
Ulike trosforestillinger og livssyn med tilhørende praksisformer.
93
Religionisering
At samfunn endres og blir mer preget av religion. Det motsatte av sekularisering.
94
Resultatlikhet
Et prinsipp for fordeling av goder der målet er at den faktiske fordelingen mellom mennesker skal være så lik som mulig.
95
Rom
(også kalt sigøynere): folkegruppe med opphav i India. Mange ble holdt som slaver i Romania fram til midten av 1800-tallet. Flere romfamilier kom til Norge fra Øst-Europa på slutten av 1800-tallet.
96
Ritual
En handling med et symbolsk innhold som blir gjentatt etter bestemte regler.
97
Rollekonflikt
At det stilles uforenlige forventninger til en og samme rolle, eller at to typer roller ikke lar seg forene.
98
Romanifolket
(også kalt tatere): folkegruppe som har vært i Norden siden 1500-tallet. Sannsynligvis et felles indisk opphav med rom.
99
Sekundærnæringer
Bearbeiding av råvarer gjennom vareproduksjon. For eksempel fabrikkansatte og bygningsarbeidere tilhører sekundærnæringer.
100
Sanksjoner
Belønning for å følge en norm eller straff for å bryte den. Sanksjoner kan være positive eller negative.
101
Sekularisering
Betegnelsen på en samfunnsutvikling der religion gradvis får mindre betydning.
102
Sekundærsosialisering
Prosessen der vi lærer mer spesialiserte ferdigheter og oppgaver for å kunne fungere i samfunnet. Sekundærsosialiseringen foregår på skolen, i idretten, i organisasjoner, på studiesteder, på arbeidsplassene og gjennom mediene.
103
Skogfinner
En nasjonal minoritetsgruppe i Norge. Skogfinnene innvandret fra Finland til Sverige og de sørøstlige delene av Norge på 1600-tallet.
104
Sjanselikhet
Sjanselikhet innebærer et mål om at alle i samfunnet skal ha like muligheter til å tilegne seg ettertraktede goder.
105
Sosial integrasjon
En prosess som fører til at ulike sosiale enheter, for eksempel individer eller grupper, forenes og føler at de er en del av et fellesskap.
106
Sosial klasse
En samfunnsgruppe som har noen fellestrekk, særlig knyttet til arbeid. Karl Marx (1818–1883) delte folk inn i to klasser: borgerskapet som eide fabrikker, penger og andre produksjonsmidler, og arbeiderklassen, som bare hadde sin egen arbeidskraft. Middelklassen er en tredje klasse som ikke passet så godt inn i Marx’ teori. Sosiologer som forsker på sosial klasse i dag, ser gjerne på om folk har frihet i arbeidet, status og karrieremuligheter når de deler inn i ulike klasser.
107
sosial kontroll
Regulering og styring av samfunnsmedlemmene slik at de følger normene for akseptert atferd. Både individer og fellesskap utøver kontroll. Den sosiale kontrollen utøves gjennom sosialisering og ved bruk av sanksjoner.
107
Sosial mobilitet
Bevegelse oppover eller nedover det sosiale hierarkiet mellom generasjoner. Det kan bety en forbedring eller en svekkelse av livsvilkår. Er du født inn i en arbeiderklassefamilie, men selv ender i middelklassen, er det et typisk eksempel på sosial mobilitet.
108
Sosial rolle
Summen av normer og forventninger som er rettet mot en person i en bestemt posisjon.
109
Sosial lagdeling
En del av befolkningen som har ganske lik tilgang på goder. Når man deler inn etter sosiale lag, er utgangspunktet at den som befinner seg nederst i strukturen, har minst av de ettertraktede godene, mens de som er øverst, har mest.
110
Sosialisering
Prosessen der individet lærer seg normer og verdier og får kunnskaper og ferdigheter slik at det kan fungere sosialt og intellektuelt sammen med andre i et fellesskap.
111
Sosial ulikhet
En systematisk og stabil ulik fordeling av goder og byrder mellom menneskene i et samfunn.
112
Sosialisme
Politisk ideologi som ønsker at produksjonsmidlene (fabrikker, maskiner osv.) skal eies av folk i fellesskap, ofte i form av en sterk stat, og at ingen skal kunne tjene seg rike på andres arbeid.
113
Stigmatisering
Å stemple noen, å tillegge et individ eller en gruppe en rekke negative egenskaper på bakgrunn av et bestemt kjennetegn.
114
Sosialt avvik
Brudd på etablerte og allment aksepterte normer.
115
Sosialt system
Et sett av roller som står i et gjensidig forhold til hverandre. Systemene kan være på mikronivå (som familie), på makronivå (som staten) eller på et mellomnivå (som skolen).
116
subkultur
En gruppe som skiller seg ut fra majoriteten i verdier og levemåte. Medlemmer av en subkultur vil ofte vise fram tilhørigheten gjennom en bestemt stil. Eksempler kan være rånere og ultras (ekstreme fotballsupportere).
116
Sosiosentrisk kultur
Kulturer der hensynet til gruppa og fellesskapet går foran hensynet til individet.
117
Tabu
Kulturelle forestillinger om at noe er strengt forbudt.
118
Symbolsk makt
Bruk av visse symboler, for eksempel dyre klær eller biler, som gjør at man får respekt og anerkjennelse av andre. De som har mye symbolsk makt, kan påvirke andres meninger og handlinger.
119
Svart arbeid
Å arbeide for noen uten å betale skatt.
120
Svedjebruk eller svijordbruk
En dyrkningsmetode der man brenner ned områder i skogen for å dyrke matvekster i den nybrente jorda.
121
Sysselsatte
Personer med inntektsgivende arbeid.
122
Tariffavtale
Avtale mellom partene i arbeidslivet (organisasjonene for arbeidsgiverne og arbeidstakerne). Tariffavtalene bestemmer lønn og arbeidsvilkår.
123
Tertiærnæringer
Omfatter alle som jobber med service og tjenesteyting innenfor hotell- og restaurantbransjen, undervisning, helse- og sosialvesen, butikker og samferdsel, og ansatte på offentlige kontorer.
124
Uformelle normer
Uskrevne regler, for eksempel å hilse når vi treffer kjente, takke for maten ved middagsbordet og ikke smelle igjen døra rett foran nesa på en annen.
125
Tilbakefall
Når en person som tidligere har begått en straffbar handling, begår en ny straffbar handling.
126
Uformelle sanksjoner
Sanksjoner som blir gitt privat, av foreldre, venner, arbeidskollegaer, lagkamerater eller andre. Positive sanksjoner kan være smil eller «likes» i sosiale medier, mens negative sanksjoner kan være nedsettende slengbemerkninger eller skjenn.
127
Transnasjonale selskaper
Store selskaper som driver virksomhet i flere land. Et transnasjonalt selskap kan ha eiere fra flere land, produsere varer i flere land og selge varer over hele verden.
128
Ubetinget fengselsstraff
Ubetinget straff betyr at lovbryteren må sone i fengsel. Se også betinget fengselsstraff.
129
Universelle velferdsordninger
Velferdsordninger som alle medlemmene i en gruppe får. Det motsatte er behovsprøvde goder.
130
Utenforskap
Det å være utenfor arbeidslivet eller andre deler av samfunnet.
131
Utflagging
At en bedrift flytter produksjonen til et annet land.
132
Verdi
Noe som er viktig og verdt å ta vare på for et menneske eller en gruppe.
133
Åpent samfunn
Et samfunn med gode praktiske muligheter til sosial mobilitet. Det motsatte kaller vi et lukket samfunn.
