astrofysik Flashcards
(18 cards)
Protostjerne
Når gassmolekylene i nebualen faller inn mot midten, gjør gravitasjonskraften et arbeid på gassen. Da øker den indre energien i gassen, og temperaturen stiger. Vi har fått en protostjerne når temperaturen har blitt så høy i sentrum av gassskyen at den kan sende ut synlig lys.
I hva former blir energien fra fusjon frigitt?
Som stråling (gamma) og økt termisk energi
Strålingstrykk
Er det trykket EM stråling gjør på omgivelsene, i en stjerne vil gammastråling kollidere med atomene i stjernas indre slik at den ikke slipper rent ut i verdensrommet.
Proton proton kjeden
- Proton-proton-kjeden er én av de to fusjonsprosessene som frigjør energi i hovedseriestjerner.
- For at dette skal fungere må temperaturen i stjerna være så høy at protonene i denne reaksjonen kan kunne overvinne frastøtingen til hverandre.
- Prosessen begynner med at to protoner danner deuterium via fusjon og samtidig frigjør positroner. Deretter dannes heliumisotopen 3He ved at deuterium fusjonerer med ytterligere et proton. Etter at 3He har blitt dannet, finnes det fire mulige fusjonsprosesser som alle til slutt fører til at vanlig helium He oppstår sammen med en betydelig mengde frigjort energi.
Karbonsyklusen
- Dominerende hos stjerner som er større enn sola.
2.Karbon-nitrogen-oksygen-syklusen er en fusjonsprosess hvor protoner omdannes til α-partikler ved at de inngår i en serie kjernereaksjoner.
Tunnelering
Spektralklasse
Spektralklasser er grupper for inndeling av stjerner. Spektralklassene sorteres etter fallende temperatur i klassene O, B, A, F, G, K og M. Fordi temperatur henger sammen med farge, er spektralklassene også en sekvens for farger som går fra blå O-stjerner til røde M-stjerner.
HR-diagram
Hertzsprung-Russell-diagrammet er et diagram hvor stjernenes størrelsesklasse (eller luminositet) er tegnet mot deres spektralklasse (temperatur eller fargeindeks).
Røde kjemper
en stjerne som har vokst enormt i størrelse og blitt kjøligere på overflaten, etter at den har brukt opp hydrogenet i kjernen og begynner å fusjonere helium
Hovedserien
Hvor stjerner tilbringer mesteparten av levetiden deres.
Røde superkjemper
Superkjempe er en stjerne som har svært store dimensjoner; høy masse, stor radius og meget stor lysutstråling. Superkjemper har svært lav gjennomsnittlig tetthet og relativ kort levetid.
Hvit dverg
en liten, tett stjernerest som dannes når en stjerne har brukt opp alt sitt brennstoff og ikke lenger utfører fusjon
Brun dverg
En brun dverg er et himmellegeme som er for lite til å bli en stjerne, men større enn en planet. Det er et objekt som dannes fra en gassky som trekker seg sammen, men som ikke har nok masse til å starte kjernefusjon.
Planetarisk tåke
Planetarisk tåke er en type sky av glødende gass og støv som omgir en stjerne mot slutten av dens utvikling.
Planetariske tåker oppstår for røde kjempestjerner med masse mellom 0,8 og 8 solmasser, når disse kaster av seg sine ytterste gasslag. Planetariske tåker er emisjonståker.
Supernova
Supernova er en gigantisk stjerneeksplosjon som et resultat av en rask sammentrekning (kollaps) av kjernen til en stjerne.
Under supernovaeksplosjonen blir store deler av stjernens masse blåst vekk og kun en meget kompakt kjerne blir værende, enten som nøytronstjerne eller sort hull, avhengig av massen
Nøytronstjerne
Nøytronstjerne er et lite og kompakt objekt som i stor grad består av nøytroner
En nøytronstjerne dannes ved at en stjerne gjennomgår en kollaps under sin egen gravitasjonskraft. En stor del av stjernen består da av tett sammenpakkede nøytroner. Trykket fra nøytronene er nå så høyt at videre kollaps forhindres.
Svarte hull
I et område rundt det svarte hullet vil gravitasjonskraften være så sterk at selv ikke lys slipper ut.
Dersom restmassen etter supernovaeksplosjonen er svært stor, finnes det ingen kjente mekanismer som kan motstå den enorme gravitasjonskraften. For alt vi vet fortsetter sammentrekningen til all massen er samlet i et uendelig lite punkt
Stjerne definisjon
Svært legeme som man finner i verdensrommet som består av gass, blant annet delvis ionisert, og som stråler ut selvprodusert energi, som fotoner, lys.
