Atferdsavtale Flashcards

(51 cards)

1
Q

Atferdsavtale

A

Et dokument eller lignende som uttrykker sammenhengen mellom atferd og tilgang på forsterker. Benyttes ofte i kombinasjon med tegnøkonomi.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Atferdskjede

A

En sekvens eller kjede responser der hver respons frembringer en stimulus som fungerer som en betinget forsterker for denne responsen og som en diskriminativ stimulus for neste respons i kjeden. Forsterkning av den siste responsen i kjeden opprettholder forsterkereffekten av stimuli tidligere i kjeden.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Avhengig variabel

A

Variabelen i et eksperiment som måles for å avgjøre om endringer har funnet sted som et resultat av manipulasjon av den uavhengige variabel. Innen atferdsanalyse er den avhengige variabelen en måling av Atferd, eller målatferd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Baseline

A

En betingelse i et eksperiment der den uavhengige variabelen (tiltak) ikke er tilstede. Data man henter inn under baseline er en del av det å avgjøre om uavhengig variabel har effekt. SD-R-SR/SD-R-SR/SD-R-SR

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Deskriptiv funksjonell vurdering. En type funksjonell vurdering.

A

En type funksjonell vurdering der data om potensielle årsaker (foranledninger og konsekvenser) til atferd innhentes ved å observere et individ i sitt naturlige miljø. Resultatene av en deskriptiv funksjonell vurdering benyttes til å utarbeide tiltak rettet mot å minske problematferd og/eller fremme ønskelig atferd hos målpersonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Differensiell forsterkning

A

Forsterkning av en responsklasse i nærvær av en stimulus, men ikke i nærvær av en annen stimulus. Differensiell forsterkning innebærer at responser av en bestemt type forsterkes, mens andre utsettes for ekstinksjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

(DRA) Differensiell forsterkning av alternativ atferd

A

Et tiltak for å minske problematferd som involverer at (a) forsterkning forekommer når ønskelig atferd som er definert som et alternativ til problematferden forekommer og (b) forsterkning ikke forekommer når problematferden fremvises

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

(DRO) Differensiell forsterkning av annen atferd

A

Et tiltak for å minske problematferd som involverer at forsterkning forekommer ved fravær av problematferden, mens all annen atferd forsterkes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

(DRI) Differensiell forsterkning av inkompatibel atferd

A

Et tiltak for å minske problematferd som involverer at (a) forsterkning forekommer når ønskelig atferd som er topopgrafisk inkompatibel med problematferden fremvises og (b) forsterkning ikke forekommer når problematferden fremvises.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Funksjonell analyse. En type funksjonell vurdering.

A

En type funksjonell vurdering der ulike foranledninger til og konsekvenser av atferd systematisk innføres slik at disse variablenes effekt på atferd kan skilles fra hverandre og måles. Ulike miljøbetingelser benyttes ved funksjonelle analyser, inkludert kontingent oppmerksomhet, kontingent flukt, en alenebetingelse og en kontrollbetingelse der det ikke stilles krav og forsterkning er tilgjengelig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Funksjonell vurdering

A

Ulike fremgangsmåter for å innhente data om foranledninger til og konsekvenser av atferd. Ulike typer funksjonelle vurderinger inkluderer indirekte vurderinger, deskriptive vurderinger og funksjonell analyse. Resultatene av vurderingene benyttes til å utforme tiltak rettet mot å minske problematferd og/eller fremme ønskelig atferd hos målpersonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Indirekte funksjonell vurdering. En type funksjonell vurdering.

A

Data om potensielle årsaker til atferd (foranledninger og konsekvenser) innhentes uten å direkte observere målatferd. Eksempler kan inkludere strukturerte intervjuer, sjekklister, vurderingsskalaer og spørreskjema, gjerne besvart av personer som kjenner målpersonen, eller målpersonen selv.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Ekstinksjon

A

At responser innen en responsklasse som tidligere har vært utsatt for forsterkning ikke lengre blir forsterket. En vanlig effekt er at atferd innen denne responsklassen minsker i frekvens for å til slutt avta helt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Fading

A

En prosedyre som har som målsetting å overføre stimuluskontroll fra SD som fremmer atferd på nåværende tidspunkt til andre stimuli. Fading av prompts

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Indre validitet

A

I hvilken grad et eksperiment viser at endringer i avhengig variabel er et resultat av endringer i uavhengig variabel (tiltak). Kan også kalles eksperimentell kontroll

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Oppgaveanalyse

A

Det å bryte ned en kompleks ferdighet til mindre enheter det er lettere å lære bort og resultatet av denne prosessen. Gjøres ofte før man skal lære noen en atferdskjede.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Sosial validitet

A

I den grad tiltak basert på atferdsanalytiske prinsipper involverer (a) målatferd som er passende å endre, (b) akseptable metoder for å endre målatferd og (c) at meningsfylte endringer av målatferd har funnet sted.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Tegnøkonomi

A

Et system der man tjener generaliserte betingede forsterkere som en umiddelbar konsekvens for spesifikk atferd. systemet innebærer at man samler tokens og etter hvert kan bytte de inn i en sluttforsterker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Permanent produkt

A

Antall produserte enheter. Antall riktige løste matteoppgaver. Kan bruke sjekkliste

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Frekvensregistrering

A

Telle hvor mange ganger en atferd forekommer i en gitt tidsperiode. Betingelsen for å kunne telle en atferd er at den har en klar begynnelse og en klar slutt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Varighetsregistrering

A

Noen ganger vil tid være det viktigste aspektet ved atferd. Skal man bli flinkere til å kle på seg, vil tiden han bruker på det være riktig.

22
Q

Intervallregistrering

A

Noen ganger vil både tid og frekvens være av interesse. Intervallregistrering kan indirekte gi et bilde av tid og varighet. Gjennomføres ved at en bestemt observasjonsperiode deles opp i mindre tidsperioder.

23
Q

Hel-intervallregistrering

A

Registrere om en atferd pågår i hele intervallet. Er målatferden å registrere at eleven skal sitte på stolen på skolen, registrerer vi forekomst hvis eleven har sittet på stolen hele det halve minuttet.

24
Q

Delvis-intervallregistrering

A

Registrere om atferden har eller ikke har forekommet innenfor intervallet. Om det så bare er i ett sekund av minuttet, registrerer vi forekomst

25
Momentary time-sampling
En periode deles inn i mindre enheter og måler om målatferden forekommer i slutten av hvert intervall. Det taes altså en stikkprøve av hvert intervall
26
Tretermskontingens
Den grunnleggende analyse-enheten innen operant atferd. Inneholder en diskriminativ stimulus, en respons og en konsekvens ( forsterker eller straffer
27
Overlapp (Graf)
Dersom laveste målte atferdsnivået i en fase er høyere enn det høyeste målte atferdsnivået en annen fase indikerer dette større grad av eksperimentell kontroll.Dersom det målte atferdsnivået i en fase er lavere enn det laveste en annen fase indikerer dette større grad av eksperimentell kontroll
28
Trender(Graf)
Er det trender i en fase som vil kunne predikere endringen som finner sted i neste fase? Dette er ikke ønskelig. Umulig å skille effekt av neste fase fra endringer i atferd som kunne skjedd uansett
29
Variabilitet (Graf)
Er det mye variasjon i atferdsnivået innen de ulike fasene? Dette indikerer lav grad av eksperimentell kontroll. Jo mer variasjon inne betingelse, jo større effekt av tiltaksbetingelse må man ha for å overbevisende kunne påvise effekt av tiltaket
30
Imitasjon
– En modell er en foranledning (SD) som utfører en atferd og som fører til en imitasjons atferd hos en annen person – Denne imitasjonsbevegelsen må følge umiddelbart etter presentasjonen fra modellen ( 3-5 sek) – Det må være en formal likhet mellom modellens atferd og imitasjons atferden – Modellenmå være den kontrollerende variabelen for imitasjons atferden
31
Positiv forsterkning
Når en respons etterfølges umiddelbart av en stimulus og lignende responser øker i frekvens under lignende omstendigheter i fremtiden
32
Negativ forsterkning
Når en respons etterfølges umiddelbart av fjerningen av en stimulus og lignende responser øker i frekvens under lignende omstendigheter i fremtiden.
33
Positiv straff
Når en respons etterfølges umiddelbart av en stimulus og lignende responser minsker i frekvens under lignende omstendigheter i fremtiden.
34
Negativ straff
Når en respons etterfølges umiddelbart av fjerningen av en stimulus og lignende responser minsker i frekvens under lignende omstendigheter i fremtiden
35
Positiv forsterkning - eksempel
Gi sjokolade når et barn har gjort avføring i do, og ikke i bleia. Gi ros til sin ektefelle for å ha servert kaffe på senga.
36
Negativ forsterkning - eksempel
Å ta på seg bilbeltet for å avslutte aversiv pipelyd fra bilen. Å ta på seg solbriller for å unngå skarpt lys
37
Positiv straff - eksempel
Gi kjeft til barnet sitt når hun har tatt en leke fra lillesøster. Spenne bein på noen som sniker i billettkøen.
38
Negativ straff - eksempel
Inndragelse av nettbrett når barnet ditt svarer frekt. Å gi time-out for banning.
39
Generalisering
Spredning av effekten av forsterkning på atferd til en annen stimulusbetingelse som er ulik, men ligner den stimulusbetingelsen der forsterkning har forekommet.
40
Generalisering - eksempel
Hvis man lærer å gå på do hjemme, kan man bruke offentlig toalett. Lærer man å bestille mat på En McDonalds, kan man bestille på andre.
41
Frekvensregistrering - eksempel
Telle hvor mange ganger en elev reiser seg fra stolen i løpet av en time.
42
De tre komponenter i en Atferdsavtale
Oppgaver og betingelser for utføring (tid/kvalitet/mengde). Belønning/kunstig motivasjon (tegnøkonomi). Evaluering/styring/forpliktelse gjennom registrering.
43
Aktivitetsplan
Det er et sett med bilder eller ord som fungerer som diskriminativ stimuli for et sett handlinger i sekvens.
44
Ferdigheter en målperson må inneha for at han skal kunne bruke en aktivitetsplan
Imitasjon. Følge instrukser. Identifisere bilde fra bakgrunn. Matching. Bilde-objekt korrespondanse (pek-finn). Akseptere manuell håndledelse. Bruk av materialet.
45
Hensikten med funksjonell vurdering
Finne ut hva/hvilke uavhengige variabler som kan fremme/trigge atferd, hvilke forsterkere atferden produserer - som igjen kan påvirke atferdens frekvens. Bytte ut konsekvenser for atferd for å hindre opprettholdelse av uønsket atferd. Det samme med foranledningene.
46
Hensikten med funksjonelle vurderinger ( lettere definisjon)
Finne sammenhenger mellom hendelser i miljøet til en person og atferden til denne personen for å utarbeide hensiktsmessige tiltak rettet mot denne personen.
47
Motiverende operasjon
En hendelse i miljøet som endrer den forsterkende effekten av en stimulus eller hendelse og endrer frekvensen av atferd som har tidligere blitt forsterket av denne stimulusen/hendelsen.
48
Eksempler på MO
Deprivasjon for vann- tørste er en etablerende og motiverende operasjon for å hente vann. Mangel på søvn er en MO for å legge seg. Det å fryse er en MO for å ta på seg mer klær.
49
Eksempler på diskriminativ stimulus
Vekkerklokka er en SD for å stå opp. Hvis noen smiler er det en SD for å smile tilbake. Kalenderen er en SD for å huske viktige møter.
50
Hva kjennetegner kontrollregler?
Bestemmelser som i hovedsak tar sikte på å avverge skade på personer og på materielle gjenstander.Dette gjøres ved at personen som utagerer, blir kontrollert.
51
Noncontingent reinforcer (NCR)
Er en prosedyre der stimuli som er kjent som forsterkende presenteres etter fast eller variabel tid uavhengig av atferd. Antas å fungere som en avskaffende operasjon for denne forsterkeren. For å redusere problematferd.