Avtalerett

Question 1

Avtalerett

Answer 1

Avtalerett handler om regler for inngåelse, tolkning og oppfyllelse av avtaler, samt når avtaler er gyldige eller ugyldige.

Question 2

Prinsipper om avtalerett

Answer 2

Avtalefrihet, Formfrihet og at avtaler er rettslig bindende

Question 3

Hva må til for at det er inngått en bindende avtale?

Answer 3

Tilbud + aksept = Avtale (Løfteprinsippet)

Question 4

Dispositivt Utsagn

Answer 4

Ikke hvilket som helst løfte kan ansees som bindende. Et dispositivt utsagn er et utsagn som skaper juridiske rettigheter, plikter eller kompetanse. Det betyr at utsagnet har en rettslig betydning og fører til at noe blir bindende for partene.

Eksempler:
Når du inngår en avtale: “Jeg selger bilen min til deg for 50 000 kr.”

Når du gir fullmakt: “Du har rett til å handle på mine vegne.”

Når du sier opp en avtale: “Jeg sier opp leiekontrakten.”

Question 5

Bindende tilbud: 3 kriterier

Answer 5

Er tilbudet fremsatt til en eller flere bestemte personer?

Er tilbudet noenlunde klart formulert? Må være presis.

Er tilbudet kommet til den andre parts kunnskap?

Question 6

Bindende aksept: 3 kriterier

Answer 6

Er aksepten fremsatt til en eller flere bestemte personer?

Er aksepten noenlunde klart formulert? Må være presis.

Er aksepten avgitt i tide? Muntlig formulert tilbud må aksepteres umiddelbart hvis ikke annet er spesifisert.

Question 7

Unike scenarioer innen tilbud- og aksept. “Hva kan skje dersom aksepten ikke er avgitt i tide?”

Answer 7

Det kan oppstå et rollebytte mellom partene

Når mottakeren av tilbudet (akseptanten) forsøker å akseptere for sent, blir denne “aksepten” i stedet sett på som et nytt tilbud fra akseptanten til den opprinnelige tilbudsgiveren. Den opprinnelige tilbudsgiveren får nå rollen som mottaker og kan velge å akseptere eller avslå dette nye tilbudet.

Question 8

Unike scenarioer innen tilbud- og aksept. “Hva kan skje dersom aksepten ikke er avgitt i tide, men løfteavgiver tror at den er det?”

Answer 8

Hvis tilbudsgiveren med rimelighet tror at aksepten kom i tide og derfor oppfatter at avtalen er inngått, kan avtalen anses gyldig. God tro betyr her at tilbudsgiveren ikke er klar over at aksepten egentlig kom for sent.

Question 9

Unike scenarioer innen tilbud- og aksept. “Hva kan skje dersom aksepten ikke stemmer overens med tilbudet (avvikende aksept)”

Answer 9

Det kan oppstå et rollebytte mellom partene. En avvikende aksept regnes ikke som en gyldig aksept, og det opprinnelige tilbudet anses som avslått.

Den avvikende aksepten blir sett på som et nytt tilbud fra akseptanten til den opprinnelige tilbudsgiveren. Nå byttes rollene, slik at akseptanten blir tilbudsgiver, og den opprinnelige tilbudsgiveren kan velge om de vil akseptere eller avslå det nye tilbudet.

• Eks. A tilbyr å selge en bil til B for 100 000 kr.

B svarer med å akseptere, men legger til at prisen skal være 90 000 kr.

Dette regnes som en avvikende aksept, og det opprinnelige tilbudet fra A faller bort. Samtidig blir B sitt svar et nytt tilbud, som A kan velge om de vil godta.

Question 10

Unike scenarioer innen tilbud- og aksept. “Stemmer aksepten ikke overens med tilbudet (avvikende aksept), men løfteavgiver tror den er det?*”

Answer 10

Dersom løfteavgiverer i god tro kan det bli inngått avtale mellom partene til den prisen løfteavgiverhar uttalt. Forutsetter at mottaker forstår at den andre er i god tro. Reguleres av avtl. §6 (2).

Eks.

A tilbyr å selge en bil til B for 100 000 kr.

B aksepterer, men nevner samtidig at prisen skal være 90 000 kr. Dette er en avvikende aksept.

A misforstår og tror at B har godtatt prisen på 100 000 kr.

Hvis B forstår at A er i god tro, og ikke oppklarer misforståelsen, kan avtalen anses bindende til prisen på 100 000 kr

Question 11

Hva er en fullmakt?

Answer 11

En fullmakt er en rettslig tillatelse som én person (kalt fullmektigen) får fra en annen person (kalt fullmaktsgiveren) til å handle eller inngå avtaler på deres vegne.

Question 12

To hovedtyper av fullmaktsforhold

Answer 12

1. Selvstendige fullmakter, synlig for medkontrahenten.
2. *Uselvstendige fullmakter, ikke synlig for medkontrahenten

Question 13

Uselvstendig fullmakt

Answer 13

Oppdragsfullmakt

Question 14

Selvstendige fullmakter

Answer 14

Stillingsfullmakt og frasagnsfullmakt

Question 15

Stillingsfullmakt

Answer 15

Når noen har en bestemt stilling eller rolle i en virksomhet, følger det ofte automatisk med fullmakt til å gjøre visse handlinger. For eksempel har en butikksjef fullmakt til å gjøre innkjøp for butikken.

Eks. En butikksjef har fullmakt til å kjøpe varer til butikken, fordi dette er en naturlig del av jobben deres.

Question 16

Frasagnsfullmakt

Answer 16

Dette er en fullmakt der tredjeperson blir informert direkte om at fullmektigen (den som handler på vegne av en annen) har myndighet til å handle.

Eks. En arbeidsgiver sier til en kunde: “Min ansatt har fullmakt til å gi rabatter.” Kunden kan da stole på at dette er gyldig.

Question 17

Oppdragsfullmakt

Answer 17

Dette er en intern fullmakt som kun gjelder mellom fullmaktsgiveren (den som gir fullmakten) og fullmektigen. Tredjeperson får ikke beskjed om fullmakten.

Eks. En bedriftseier gir en ansatt beskjed om å kjøpe varer for bedriften, men dette er ikke informert til selgeren. Hvis selgeren ikke vet om fullmakten, kan det skape usikkerhet.

Question 18

Brudd på fullmakt

Answer 18

Hvis en fullmektig går utover den fullmakten de har fått, oppstår et brudd.

Tredjeperson kan i noen tilfeller fortsatt ha rett på avtalen, hvis det var rimelig å tro at fullmakten var gyldig.

Fullmaktsgiveren kan bli ansvarlig, men kan kreve erstatning fra fullmektigen hvis de handlet uaktsomt eller i strid med avtalen.

Question 19

Ugyldighet ved avtalens form

Answer 19

Enkelte avtaler krever at de er inngått i en bestemt form for å være gyldige, for eksempel skriftlig, muntlig, eller i en bestemt oppsett.

Eksempler:

Kjøp av fast eiendom må gjøres skriftlig (jf. avhendingslova § 1-3).

Ektepakt må inngås skriftlig og tinglyses.

Question 20

Ugyldighet ved løfteavgivers habilitet

Answer 20

Løftegiveren (den som gir et løfte i avtalen) må være juridisk i stand til å inngå en avtale. Dette handler om personens evne til å binde seg rettslig.

Eksempler:

Ikke-myndige har spesifikke avtaler som de ikke er juridisk i stand til å inngå

Hvis man er psykisk syk så er man ikke habil

Avtaler som skal gjøres på vegne av andre må gjøres ordentlig, hvis ikke kan avtalen være ugyldig.

Question 21

Ugyldighet ved avtalens tilblivelse

Answer 21

Avtalen kan være ugyldig hvis innholdet strider mot lov, god skikk, eller samfunnsinteresser. Ble avtalen inngått på en rettferdig og lovlig måte? Dette handler om hvordan avtalen ble inngått, og om det har skjedd noe urettmessig i prosessen som kan gjøre avtalen ugyldig.

Eksempler:

Omstendighet: F.eks. tvang, svik, tilbakeholdelse av opplysninger, utnyttelse av nødstilstand, feilskrift.

Tvang

Svindel

Feilinformasjon

Utnyttelse

Question 22

Ugyldighet ved avtalens innhold

Answer 22

Avtalen kan være ugyldig hvis innholdet strider mot lov, god skikk, eller samfunnsinteresser.

Lovbrudd: En avtale som innebærer noe ulovlig (for eksempel narkotikahandel) er ugyldig.

Urimelighet: Hvis avtalen er svært urimelig for én part, kan den være ugyldig (jf. avtaleloven § 36).

Offentlig orden: Avtaler som bryter med grunnleggende samfunnsinteresser eller moral kan være ugyldige.

Question 23

Ugyldig avtale

Answer 23

Når en avtale er ugyldig, betyr det at den ikke oppfyller de nødvendige juridiske kravene for å være bindende. Konsekvensene av en ugyldig avtale varierer avhengig av situasjonen, men her er de viktigste effektene:

Question 24

Krav til rettslig bindende avtale består da av

Answer 24

1. Partene må ha rettslig handleevne (inngår også i ugyldighetslæren)”Umyndige tar opp lån og foreldre samtykker…hva skjer?”
2. Hver av partene må ha foretatt seg noe som av den annen part med rette kan tolkes som at en påtar seg en forpliktelse.*

Aktiv handling(tilbud, aksept)*

Passivitet

konkludent adferd…”legger penger på disken”

3. Det må ikke foreligge en ugyldighetsgrunn

Question 25

Kontraheringsplikt

Answer 25

Kontraheringsplikt er en juridisk regel som innebærer at en part har en plikt til å inngå avtale med en annen part, så lenge visse vilkår er oppfylt. Dette betyr at den ene parten ikke fritt kan velge å avslå avtaleinngåelse, selv om de normalt ville hatt rett til det. eks. VY har en plikt til å transportere deg som passasjer, så lenge du har kjøpt en gyldig billett og oppfyller de nødvendige kravene (f.eks. følger reglene om oppførsel og sikkerhet).

Question 26

Ubalanse i avtaleforholdet

Answer 26

Et behov for å beskytte den svakerestilte parten i avtaleforholdet. Avtaler innebærer ofte en ulikhet i makt. Eks. Den sterkere parten (f.eks. en bedrift) har ofte mer informasjon om avtalen, markedet eller produktet enn den svakere parten (f.eks. en forbruker). Dette kan føre til at den svakere parten tar dårlige beslutninger.

Question 27

Avtalemessige prinsipper

Answer 27

Lojalitet mellom partene: Prinsippet innebærer at begge parter i en avtale har plikt til å opptre lojalt overfor hverandre og bidra til at avtalen gjennomføres på en forsvarlig og rettferdig måte. Krav til lojal og aktsom opptreden: Partene må handle på en måte som er i samsvar med avtalen og dens formål. De skal unngå handlinger som skader motparten eller svekker tilliten mellom partene. Eksempel: En arbeidsgiver må unngå å legge til rette for urimelige arbeidsvilkår som bryter med den opprinnelige avtalen.