Bærekraftig Utvikling

Question 1

Hva er bærekraftig utvikling?

Answer 1

Bærekraftig utvikling handler om at vi som lever på jorden skal levere ressursene og jorda i like bra stand som da vi fikk den. Bruke men ikke overbruk.

Question 2

Når vi tar miljøvalg må vi tenke …?

Answer 2

Lokalt, regionalt, globalt

Question 3

Når materialer i avfallet brukes igjen hva kalles det?

Answer 3

Materialgjenvinning

Question 4

Når avfallet blir brent og brukt til produsere varme kalles det?

Answer 4

Energigjenvinning

Question 5

Hva er økologi

Answer 5

Læren om levende organismens forhold til hverandre og miljø de lever i.

Question 6

Hva kalles levende og ikke levende organismer?

Answer 6

Levende - biotiske, ikke levende - abiotiske

Question 7

Hva er abiotiske og ikke abiotiske faktorer?

Answer 7

Biotiske - planter, dyr , alt levende

Abiotiske - temperatur, klima, vann

Question 8

Hva er næringskjede?

Answer 8

Næringskjede er rekke av planter og dyr som viser hvem som lever av hvem.

Question 9

Hva er økologisk nisje?

Answer 9

Biotiske og abiotiske miljøet som en art trenger for å leve.

Question 10

Hvilken grupper deles biotiske faktorer i?

Answer 10

Produsenter, konsumenter og nedbrytere

Question 11

Fortell om produsenter

Answer 11

Planter har celler med klorofyll som setter dem i stand til å utføre fotosyntese. Det innebærer at cellene kan ta opp vann og karbondioksid og utnytte sol energi til å bygge om disse stoffene til glukose ( druesukker) og andre energirike organiske molekyler. I tillegg blir dannet oksygen gass i fotosyntesen. Pga denne evnen til å binde med sol energi og lagre den i energirike kjemiske molekyler som andre kan utnytte, kaller vi plantene for naturens produsenter.

Question 12

Fortell om konsumenter

Answer 12

Dyr har ikke evnen å utnytte sol energien til å skaffe seg næring og energi som plantene. Dyrene er avhengige av å utnytte organiske molekyler som plantene har bygget opp. Derfor kaller vi dyrene for konsumenter eller forbrukere. Finnes primære og sekundære konsumenter.

Question 13

Fortell om nedbrytere

Answer 13

Nedbrytere er organismer som utnytter den siste delen av energien i organiske stoffer fra planter og dyr. Det er mikroorganismer som bakterier og sopp som er sluttnedbryterne. De etterlater seg bare energisatsingen stoffer som karbondioksid, vann og andre uorganiske forbindelser.

Question 14

Kan du forklare stoffkretsløp?

Answer 14

De enkelte næringsstoffene tas opp i plantene i form av uorganiske forbindelser. Der bygges de inn i ulike organiske forbindelser i flere organismer etter hverandre. På den måten fraktes stoffene gjennom næringskjedene, og b lir gradvis frigjort og brutt ned til en uorganisk form. De uorganiske kan da på nytt bli brukt av plantene i deres produksjon av organiske stoffer. Slik resirkuleres grunnstoffer i evig kretsløp i naturen.

Question 15

Forklar - næringsnett

Answer 15

I næringsnett er flere næringskjeder koblet sammen. Et næringsnett viser at flere arter deltar i mer enn en næringskjede og at en og samme art kan være forbruker på forskjellige nivåer.

Question 16

Energi strøm gjennom et økosystem, hvordan fungerer det

Answer 16

Plantene utnytter sol energi til å danne energirike organiske forbindelser, dyr får energi gjennom maten de spiser. Det meste av denne energien frigjøres ved forbrenning i cellene, men noe av det blir igjen i den biologiske massen som spises av neste ledd i næringskjeden. Det meste av energien som en organisme får gjennom maten blir altså omdannet til energiformer som ikke føres videre til næringskjeden. Bare liten del blir lagret som kjemisk energi i organismen. Derfor det er nødvendig med stadig tilførsel av energi i form av sollys for å holde i gang produksjon i den økologiske kretsløpet.

Question 17

Hva betyr symbiose?

Answer 17

Når samspillet er tett

Question 18

Mutualisme

Answer 18

Begge har fordel av hverandre. For eksempel er lav et samspill mellom sopp og alge. Algen bedriver fotosyntese mens soppen suger opp salter og vann fra bakken.

Question 19

Parasittisme

Answer 19

Når samspillet går på bekostning av den ene. Almesyke er et eksempel. Det er en sopp som lever av og tilslutt tar livet av almetrær.

Question 20

Kommensalisme

Answer 20

Det er når den ene har fordel mens den andre ikke blir påvirket. For eksempel ikke sykdomsfremkallende bakterier i tarmen

Question 21

Hva er suksesjon?

Answer 21

Når økosystemene endrer seg langsomt. Endring av artsammensetningen over tid i et økosystem. I en suksesjon avslører ulike samfunn hverandre i en bestemt og kjent rekkefølge. Forandringene skyldes samspill mellom artene og miljø. Vi skiller mellom primær og sekundær suksesjon.

Question 22

Pionerfasen

Answer 22

Starten på en suksesjon. I en primærsuksesjon starter det som regel med lavarter. De tar næring fra regnværet og klarer seg på berg, stein, eller ren mineraljord uten innhold av hummus. Etterhvert som stein forvitrer og innhold av organisk materiale blandes inn får vi en jordsmonn hvor andre planter kan vokse. Når planter har etabler seg , kan også ulike dyr finne næring og levested her.
Med sekundærsuksesjon finnes allerede jordsmonn oftest med frø og røtter, her finner vi også mikroorganismer og dyr.

Question 23

Forklar pionerplantene

Answer 23

Pionerplantene er gjerne lyskrevende organismer med god spredningsevne. Ofte vil næringsdrivende planter dominere, fordi konkurransen av næring er liten i denne fasen.

Question 24

Mellomfase/konsolideringsfasen

Answer 24

Følger etter pionerfasen og har største artsmangfoldet. Pionerartene er i tilbakegang men fremdeles til stede. Samtidig er konkurranse sterke arter med mindre næringskrav i sterk vekst.

Question 25

Klimaksfasen

Answer 25

Klimaksfasen er det stabile og endelige stadiet i suksesjon. Artistutvalget styres hovedsakelig av klimaet i området, med påvirkning av andre abiotiske faktorer som jordas pH, næringstatus og fuktighet.

Question 26

Primærsuksesjon

Answer 26

Er det vi har når det ikke er noe plante og dyresamfunn fra før og utviklingen starter helt fra grunnen av. Primær suksesjon er den langsiktige utviklingen som skjer fra starten av når det et livløst område blir tilgjengelig for levende organismer, for eksempel der en isbre smelter bort.

Question 27

Hvordan starter primærsuksesjon ?

Answer 27

Starter som regel med lavarter, de tar næring fra regnværet og klarer seg på berg, stein, eller ren mineraljord uten innhold av hummus. Etter hvert som stein forvitrer og innhold av organisk materiale blandes inn, får vi et jordsmonn hvor også andre planter kan vokse. Når planter har etablert seg kan også ulike dyr finne næring og levested her. Laven og mosen bygger opp biomasse (organisk materiale) som tilfører grusen humus. Jordsmonnet blir gradvis bygd opp og gir vekstvilkår for stadig mer kravstore planter som etterhvert vil forvandle området til en kortvokst snaufjellsvegetasjon. Dette tar lang tid.

Question 28

Forklar sekundær suksesjon

Answer 28

Starter et sted der det er et plante eller dyresamfunn fra før. Eksempler er gjennvoksing etter snauhogst, jordras, og skogbrann .

Question 29

Hva er en populasjon?

Answer 29

Populasjon er antallet individer av en art innenfor et avgrenset område. Individer innen en populasjon er ikke konstant og veksten i antall dyr og planter innenfor en art kaller vi populasjonsvekst.

Question 30

Naturlig utvalg

Answer 30

Forklarer tilpassing og evolusjon, hvor bare de som er best egnet vil ha mulighet til å føre sine gener videre.

Question 31

Faktorer som påvirker størrelsen på en populasjon.

Answer 31

``` Naturlige fiender / predasjon (forholdet mellom byttedyr og rovdyr) Sykdommer Tilgang til mat og plass Mulighet for formering Innvandring og utvandring Stress ```

Question 32

Vekstkurver - økologisk bæreevne

Answer 32

Veksten i antall individer i en populasjon kaller vi populasjonsvekst. Populasjonsveksten kan være kontrollert, ukontrollert eller utvikle seg i sykliske svingninger. Ulike arter utvikler seg forskjellig og vi kan dele vekstkurvene inn i tre hovedtyper. Bæreevnen er det maksimale tallet på individer som kan leve på et avgrenset område over lang tid.

Question 33

Biologisk mangfold

Answer 33

Samlebetegnelse for alle variasjonene i naturen. De viktigste årsakene til at biologisk mangfold går tapt er ødeleggelse av leveområder, forurensning, overbeskatning, fremmede arter og klimaendring. Biologisk mangfold blir også kalt biodiversitet. Bevaring av det biologiske mangfoldet er derfor viktig del av FN´s bærekraftmål.

Question 34

Hvilken tre nivåer er av biologisk mangfold

Answer 34

Artsnivå, gennivå og økosystemnivå

Question 35

Artsnivå…?

Answer 35

Artsnivå - det finnes flere måter å kvalifisere arter på og det er vanlig å dele de inn i tre hovedtyper : biologisk, morfologisk og fylogenetisk. Det er nødvendig å bruke genetiske analyser i tillegg for å avgjøre om det er snakk om en eller flere arter.Det er vanlig å kombinere disse definisjonensmåtene og legge all kunnskap om evolusjon, økologi, genetikk og morfologi til grunn for definisjonen av en art. Det kan være vanskelig å trekke grenser, og i stadig større grad benyttes det derfor genetiske kriterier (DNA) for å definere artsgrenser.

Question 36

Gennnivå…?

Answer 36

Biologisk mangfold på gennivå er den variasjonen som finnes innenfor hver art. Alle arter består av mer eller mindre adskilte populasjoner. Jo lengre populasjonen har vært skilt fra hverandre desto større blir genetiske forskjellene mellom populasjonene. Disse genetiske forskjellene er utviklet som en tilpasning til den lokale miljø.

Question 37

Økosystemnivå…?

Answer 37

Det biologiske mangfoldet varierer fra et økosystem til et annet. Biologisk mangfold på økosystemnivå er det totale mangfoldet både på artsnivå og genetisk nivå innenfor et gitt økosystem.