Bakken [#25 ubesvart] Flashcards
(29 cards)
Er nåtidens norskfag monokulturelt eller flerkulturelt?
flerkulturelt
Hvordan ville norskfaget vært dersom det var monokulturelt?
1) norsk språk
2) norsk litteratur
3) norsk kulturarv felles for alle innbyggerne
På hvilke 2 måter er norskfaget flerkulturelt?
1) læreplanen erkjenner at Norge har en rekke ulike språk, litteraturer og kulturtradisjoner som alle har rettmessig plass i faget
2) faget inkluderer språk, litteratur og kultur utenfor Norge
Er endringen norskfaget har gjennomgått radikal eller konservativ?
radikal
Hvilken læreplanreform har gått lengst i å gjøre norskfaget flerkulturelt?
Kunnskapsløftet 2006
Er det flerkulturelle norskfaget et nytt påfunn?
nei
Hvordan bør Kunnskapsløftets flerkulturelle side av norskfaget betraktes utviklingsmessig?
som et foreløpig siste stadium i en utviklingsprosess som har foregått gjennom hele etterkrigstida (1945-1970?)
Hva innebar den flerkulturelle prosessen i norskfaget?
skolemyndighetene forsøkte å tilpasse seg til et stadig mer flerkulturelt samfunn
Hva er 3 årsaker til at Norge har blitt mer flerkulturelt de siste tiårene?
1) innvandring
2) respekt for nasjonale minoriteter
3) kommunikasjons- og transportteknologi og globalisering
1) befolkningen har blitt mer heterogen pga innvandring fra flere områder i verden.
2) større bevissthet om og respekt for språklige og kulturelle forskjeller som har eksitert innad i Norge i hundrevis av år, og som tidligere ble forsøkt utvisket/skjult pga nasjonsbygging.
- feks kvensk status som språk 2005
3) mer ustrakt kontakt med resten av verden. satelitt-tv, internett som formidler kulturinntrykk fra hele verden, billig å reise rundt i verden.
Hva er problemstillinga i “Fremveksten av det flerkulturelle norskfaget”?
hvordan de ulike norsklæreplanene fra etterkrigstida har forsøkt å forholde seg til det stadig mer flerkulturelle samfunnet
Hva er konklusjonen i “Fremveksten av det flerkulturelle norskfaget”? / hva kan sies om Kunnskapsløftets forhold til tidligere læreplaner?
Kunnskapsløftet viderefører delvis tendenser i tidligere læreplaner, og tar dels norskfaget i ny retning
Hvilke 4 læreplaner for grunnskolen sammenlignes?
1) Mønsterplanen 1974
2) Mønsterplanen 1987
3) Læreplanverket 1975
4) Kunnskapsløftet 2006
Hvilke 3 læreplaner for den videregående skolen sammenlignes?
1) Læreplanverket 1975
2) Reform 1994
3) Kunnskapsløftet 2006
Hvordan er undersøkelsen av læreplanene avgrenset og hvorfor?
språk og litteratur
pga:
1) viktigste bestanddelene
2) gode indikatorer på hvordan skolemyndighetene forholder seg til det flerkulturelle (hvem sitt språk, hvem sin litteratur)
(dvs ekskluderer muntlig og skriftlig kommunikasjon, timetall og generelle ferdigheter?)
Hvilke 3 kategorier bruker Bakken for å svare på problemstillingen?
1) nasjonalisering
2) differensiering
3) internasjonalisering
Hva mener Bakken med læreplaners nasjonalisering, differensiering og internasjonalisering?
læreplaners…
1) nasjonalisering =
læreplanen gir et emne forankring i Norge, dvs det finnes ett språk og én litteratur som er felles for alle innbyggerne.
2) differensiering =
læreplanen deler landet i mindre kulturelle, sosiale eller etniske grupper og gir et emne forankring i én bestemt gruppe, dvs det finnes ulike språk og litteratur i Norge som alle har rett til representasjon i faget.
3) internasjonalisering =
læreplanen gir et emne forankring utenfor Norge, dvs det finnes språk og litteraturer utenfor Norge som det også er viktig at vi kjenner til.
Er læreplanene enten rent nasjonaliserende, differensierende eller internasjonaliserende?
nei, alle læreplanene i etterkrigstida har en blanding av alle typene forankring/tendensene, men styrkeforholdet er ulikt, og det er ulikt nøyaktig hvilke emner som gis hvilken forankring.
Hva skal Bakkens inndeling i begrepene om læreplaners med nasjonalisering, differensiering og internasjonalisering forklare?
læreplaners grad av inkludering av minoriteter/ikke-majoriteter/
hva læreplaner mener fortjener plass i norskfaget ut fra hvilken forankring det har til verden
/emners type forankring til verden: til Norge som homogent, grupper innad i Norge eller utenfor Norge. (?)
Hvordan var Mønsterplanen 1974 (grunnskolen)?
1) sterkt nasjonalisert
2) felles norsk språk og litteratur
3) anerkjenner til en viss grad varianter av norsk tale- og skriftspråk
4) anerkjenner til en viss grad språk og litteratur fra utlandet, hovedsakelig nordiske naboland
DETALJER:
det første læreplanverket for
grunnskolen etter 2VK
det første læreplanverket for obligatorisk 9-årig grunnskole
erstattet Normalplan for folkeskolen 1939
en av de største reformene i norsk skolehistorie
overgang fra frivillig til obligatorisk ungdomsskole
avskaffet kursplansystemet, dvs alle skulle følge samme læreplan, uavhengig av evner og anlegg
individuell tilpasning
pga ulike evner og anlegg
tilpasset undervisning til hver enkelt elev ved å fjerne minstekrav i fagene og erstatte med rammeplan
mindre vekt på norsk kulturarv
mer vekt på praktisk språkbruk (fungere i ulike situasjoner i skole, arbeid og privat) og lystlesing (postive opplevelser, interessante temaer)
radikal mtp tilpasset opplæring
konservativ mtp det flerkulturelle
dominerende nasjonaliseringstendens jf ordlyden “vår” og norsk ensbetydende med morsmål:
et felles norsk språk og
norsk litteratur viktigst, inkl. norsk litterærarv
tilfeller av differensiering: geografisk, anerkjenner ulike dialekter (venne seg til) og sidemål (kjennskap til, 1/3 av litteraturen)
tilfeller av internasjonalisering:
forstå og lese 2 andre språk: dansk og svensk, lese litt oversatt islandsk og færøysk litteratur
Hvordan var Mønsterplanen 1987 (grunnskolen)?
to motstridende tendenser:
1) verne om felles nasjonal kultur ved å styrke norsk språkhistorie og litteraturhistorie
2) innrømmer at det ikke finnes noe felles norsk språk eller litteratur, og at Norge har mange språk, litteraturer og kulturer som skal representeres i faget
DETALJER:
den neste store reformen
retningsgivende rammeplan for 9-årig grunnskole (jf M74)
lokal tilpasning
lokale læreplaner skal konkretisere og erstatte rammeplanens fagplaner der det passer med lokalt lærestoff
individuell tilpasning
pga. ulik kulturell bakgrunn
1) hvert lokalmiljø har sin kultur
2) samisk kultur
3) bakgrunn fra et annet lands kultur
erkjenner kulturelle forskjeller innenfor nasjonens grenser, noe læreplanen til en viss grad imøtekommer, men den har samtidig en reaksjonær nasjonaliseringstendens:
det tradisjonelle norske talemålet og den norske skriftspråkskulturen er truet pga samtidas internasjonale, teknologiske og kommersielle preg på informasjon og kommunikasjon
kulturkonserverende: verne det tradisjonelt norske og formidle det til elevene
vil bevare den tradisjonelle norske kulturarven mot trusselen fra internasjonaliseringen i samfunnet (sml L97)
kulturarv viktigere: kjenne norsk språkhistorie og nasjonal litteraturarv pga den er bærer av felles kulturelle verdier
går lenger i kulturell differensiering (sml M74): lære om dialektene og respektere brukerne og sidemålet, lese litteratur fra lokale, samiske, andre deler av landet og minoritetsgrupper.
sterk skepsis til internasjonaliseringen av det norske samfunnet:
mindre internasjonalisering: forstå svensk og dansk, lese noe oversatt utenlandsk litteratur (sml M74: fjerna islandsk og færøysk litteratur og finlandssvensk språk)
Hvordan var Læreplanverket 1997 (grunnskolen)?
både nasjonaliserende, differensierende og internasjonaliserende:
sammensetning av elementer fra tradisjonell norsk kulturarv, minoritetskulturer og utenlandsk kultur for å skape et nytt sett av felles referanser for det moderne, flerkulturelle samfunnet
men sier ikke noe om relasjonen mellom de kulturelle elementene, og de fremstilles som tre separate størrelser
DETALJER:
10-årig grunnskole
første læreplanen som også omfatter 6-åringers skolegang
radikalt brudd med tradisjonen for retningsgivende rammeplaner pga
samle nasjonen gjennom felles kulturelle referanser: økt detaljstyring av faginnhold
detaljerte kunnskapsmål for hvert klassetrinn (kontra treårsbolker)
mer nasjonaliserende og kulturkonserverende (kontra M87), MEN vil bygge en ny norsk kulturarv og kulturell identitet som er relevant for alle innbyggere uavhengig av kulturbakgrunn
elementer fra tradisjonell norsk kulturarv, minoritetskulturer og utenlandske kulturer obligatorisk lærestoff for alle
sterk nasjonalisering: et felles norsk språk (jf M87), norsk språkhistorie, norsk litteratur og litteraturhistorie, og spesifiserer hvilke forfattere (kontra M87 hvor det ble ansett som selvsagt)
større grad av kulturell differensiering for språk og litteratur: inkluderende holdning til nasjonale minoriteter
språk jf tidl to målformer og dialekter, men nå også gruppespråk og samisk
litteratur jf tidl lokal litteratur (men nedtonet), oversatt samisk litteratur og annen minoritetslitteratur
internasjonalisering: ca som tidl
språk jf tidl forstå svensk og dansk
litteratur jf tidl lese svensk og dansk og utenlandsk (dvs europetisk) oversatt litteratur, men nå også kunnskap om hvordan engelske påvirker norsk
Hvordan var Kunnskapsløftet 2006 (grunnskolen)?
1) det første felles læreplanverket for grunnskolen og Vgs
2) alle skolefag har som overordnet mål å utvikle de 5 grunnleggende ferdighetene
3) dreining bort fra innholdsfokus, nå istedet fokus på ferdigheter og kompetanse
3) fagplanene har mye mindre detaljstyring
4) internasjonaliseringen og den utenlandske påvirkningen betraktes som tingenes tilstand, dvs ikke noe som må motarbeides eller endres, men som slik Norge er blitt og faget må tilpasses dette og lære elevene og fungere i denne lite enhetlige kulturen
5) nasjonaliseringstendensen er mindre enn noensinne
6) differensieringen likner L97, men med noen tillegg for språk
7) internasjonaliseringen: likner L97, men
oversatte tekster fra andre land mye større plass og fokuserer på forholdet mellom kulturene
[egen oppsummering pga stod ingen]
DETALJER:
det første felles læreplanverket for grunnskolen og Vgs
representerer en dreining bort fra innholdsfokus, nå istedet fokus på ferdigheter og kompetanse
alle skolefag har som overordnet mål å utvikle de 5 grunnleggende ferdighetene:
1) lese
2) skrive
3) uttrykke seg muntlig
4) regne
5) bruke digitale verktøy
fagplanene har mye mindre detaljstyring (sml L97)
pga:
1) kunnskapsmål (kontra kompetansemål)
2) lengre bolker (kontra årsplaner)
ikke den første planen som erkjenner at Norge er i ferd med å bliet flerkulturelt land (jf M87 og L97), men skiller seg ut i måten å forholde seg til samfunnsutviklinga på:
det kulturelle mangfoldet, internasjonaliseringen og den utenlandske påvirkningen betraktes som tingenes tilstand, dvs ikke noe som må motarbeides eller endres, men som slik Norge er blitt og faget må tilpasses dette og lære elevene og fungere i denne lite enhetlige kulturen
nasjonaliseringstendensen er mindre enn noensinne
grunnskoletrinnet spesifikt:
elevene skal lære norsk skriftlig og muntlig og lese norsk fortidig og samtidig litteratur, uten videre spesifisering av “norsk”
språk: differensieringen likner L97, men med noen tillegg:
1) beherske bokmål og nynorsk (istf “hovedmål og sidemål”, dvs sidestiller målformene)
2) kunnskap om samisk språk, inkl. første gang erkjennelse av at det finnes flere samiske språk
3) kunnskap ikke bare om dialekter, men også annen språklig variasjon, feks i multietniske ungdomsmiljøer i storbyer
litteratur: differensieringen likner L97 og M87: bokmål, nynorsk og oversettelse fra samisk
internasjonaliseringen: likner L97
språk: svensk og dansk
litteratur: lese svensk og dansk og oversatte tekster fra andre land (1 bok)
ulikt L97:
1) oversatte tekster fra andre land mye større plass: tatt med i de fleste kompetansemålene ved siden av norsk, jf “… norske og oversatte tekster …”
2) fokuserer på forholdet mellom kulturene - norsk og utenlandsk språk og litteratur skal ikke behandles hver for seg, men sammenlignes og se på påvirkningen (inkl mellom ulike grupper i Norge)
Hvordan var Læreplanerket 1975 (Vgs)?
tydelig nasjonaliseringstendens
fokus på formidling av tradisjonell norsk kulturarv
- klasse Vgs: korrekt norsk
DETALJER:
1975: gymnasene og yrkesskolene ble slått sammen til Vgs (fysisk og administrativt) (etter den store grunnskolereformen, Vgs skulle bygge på M74s 9-årige grunnskole)
fokus på tilpasning til elevenes individuelle evner og anlegg
opererer med 2 svært forskjellige norskfag:
1) 1. klasse Vgs: likner ungdomsskolens norsk (praktisk og riktig språk, leseglede og litterær forståelse vha samtidslitteratur)
2) 2. og 3. klasse Vgs: likner det gamle gymnasets norsk (nasjonal litteraturarv og norsk språkhistorie)
(preget norskfaget helt frem til i dag)
sterk nasjonaliseringstendens (jf M74): korrekt norsk, norsk språkhistorie og norsk litteraturhistorie (selvsagt hvilke forfattere som er sentrale)
differensieringen likner M75, dvs tilknyttet lokale forhold: begge målformer, egen dialekt og respekt for andres dialekter, 1/3 av litteraturen på sidemål
internasjonaliseringen likner også M75 (?)
kjennskap til svensk, dansk og islandsk, lese svensk og dansk. Lite utenlandsk litteratur ellers: 1 oversatt ikke-nordisk verk, lite plass til annet tillatt utenlandsk tilvalgsstoff pga mye obligatorisk
Hvordan var Reform 1994 (Vgs)?
lite endring i Vgs-norsk 1975-1994
1) like sterk nasjonaliseringstendens som før
2) noe økt kulturell differensiering
3) enda mindre fremtredende internasjonalisering
DETALJER:
delvis strukturell reform for å rydde opp i spesialiserte studieretninger, så man fikk flest mulig felles fag
4 moduler norsk:
modul 1 og 2 felles for allmennfag og yrkesfag
del av Hernes’ nasjonsbyggende skolepolitikk:
legger stor vekt på å gi felles referanser for å motvirke samtidas kulturelle fragmentering
videreføring av L75s todeling av norskfaget mtp:
1) modul 1 og 2: praktisk språkbruk og samtidslitteratur
2) modul 3 og 4: språk- og litteraturhistorie
men enda mer elevsentrert på laveste trinn (sml L75): mindre fokus på korrekt språk, mer fokus på praktisk språkbruk og tilpasning til ulike kommunikasjonssituasjoner
forholdet til det flerkulturelle: liten endring 1975-1994
fortsatt klart dominerende nasjonalisering: endring: spesifisert hvilke forfattere som er en del av den norske kulturarven - ikke lenger selvsagt (kontra L97)
differensiering
