Begreper Flashcards
(115 cards)
1
Q
Hva er et personargument
A
Personargumenter er argumenter med den funksjonen å redusere troverdigheten til en person eller en gruppe ved å beskrive dem med negative karakteristikker.
2
Q
Hva er et stråmannsargument
A
Stråmannsargumenter er argumenter mot en stråmann, det vil si en beskrivelse av et alternativt synspunkt som mindre rimelig, eller mer kontroversielt enn det egentlig er.
3
Q
Retorisk funksjon
A
Argumenters retoriske funksjon er å overbevise tilhørere. Tilhørere kan overbevises på ulike måter, og retorikk studerer hvilke argumenter som er overbevisende og hvorfor.
4
Q
Logisk funksjon
A
Argumenters logiske funksjon er å støtte eller svekke påstander. En påstand kan støttes på ulike måter, og logikk studerer hvilke argumenter som er understøttende og hvorfor.
5
Q
Riktighet og relevans
A
Et argument er riktig dersom påstanden som utgjør argumentet er riktig. Et argument er relevant i den grad det taler for eller mot påstanden det er rettet mot. Graden av støtte et argument gir for en påstand avhenger av om argumentet er riktig, og i hvilken grad det er relevant.
6
Q
Argument, argumentasjon, argumentasjonsstruktur
A
En argumentasjonsstruktur er sammenhengen mellom argumentene som utgjør argumentasjonen og standpunktet. Et argument er en eller flere påstander som er ment å støtte eller svekke en påstand.
7
Q
Standpunkt
A
Standpunktet er hovedpåstanden det argumenteres for eller mot.
8
Q
Standpunktargument
A
Argumenter som støtter standpunkter direkte, også bare kalt direkte argumenter.
9
Q
Normative argumenter
A
Argumenter som er ment å støtte eller svekke en normativ påstand. Normative argumenter inneholder ofte implisitte påstander. Normative argumenter er som regel sammensatt av normative og deskriptive påstander.
10
Q
Indirekte argumenter
A
Argumenter som er ment å støtte eller svekke standpunktet, gjennom å støtte eller svekke andre påstander i argumentasjonen direkte.
11
Q
Sammensatte argumenter
A
Argumenter som består av to eller flere påstander.
12
Q
Deduksjon og induksjon
A
Argumentasjonstypen hvor argumentets funksjon er å etablere at den tilknyttede påstanden er en deduktiv følge, kaller vi deduksjon. Argumentasjonstypen hvor argumentenes funksjon er å sannsynliggjøre den tilknyttede påstanden kaller vi induksjon.
13
Q
Deduktiv følge
A
Et standpunkt er en deduktiv følge av et argument hvis, og bare hvis: det er umulig at standpunktet er feil dersom argumentet er riktig, og dette kommer an på påstandenes logiske form. Hvis standpunktet er en deduktiv følge av argumentet så er argumentet maksimalt relevant.
14
Q
Induktiv generalisering
A
Anvender enkelttilfeller og trekker en generalisert konklusjon. Eksempel: 80% observerte tilfeller av lungekreft skyldes røyking -> 80% av all lungekreft skyldes røyking.
15
Q
Induktiv syllogisme
A
Går motsatt vei av induktiv generalisering. Går fra en generalisering og anvender den på et enkelttilfelle. Eksempel: de fleste personer med lungekreft har vært tunge røykere -> Siden Veronika har lungekreft har man grunn til å anta at hun har vært en tung røyker.
16
Q
Analogiargumenter
A
Strategien går ut på å påpeke at to tilfeller er like i visse henseende og så konkludere med at de to tilfellene er like i et annet. Brukes når vi driver testing på rotter, og antar at det samme vil gjelde mennesker da vi har mange fysiologiske likhetstrekk.
17
Q
Abduksjon
A
Å slutte seg til den mest sannsynlige forklaringen.
18
Q
Konsekvensargumenter
A
Kjennetegnes i analysen av at de består av minst to påstander. Den første er en deskriptiv påstand om hvilke(t) utfall som sannsynligvis vil finne sted. Den andre er en normativ påstand som sier noe om hvorvidt utfallet er positivt eller negativt.
19
Q
Epistemologi
A
Læren om kunnskap. Sentrale epistemologiske spørsmål angår hva kunnskap er, hvordan vi kan tilegne oss kunnskap, hva som gjør at vi tar feil, og hva vi bør gjøre for å unngå å ta feil.
20
Q
Hypotese
A
Deskriptiv påstand om et fenomen
21
Q
Bekreftelsestendens
A
Vi har en tendens til å legge spesielt merke til informasjon som støtter oppfatninger eller overbevisninger vi allerede har, og bagatellisere informasjon som ikke passer.
22
Q
Hypotetisk deduktiv metode
A
- Formuler en hypotese. 2. Utled en (beskrivelse av en) observasjon e fra h: noe som må (eller i hvert fall bør) være tilfelle dersom h er sann. 3. Hypotesen testes: Sjekk om e inntreffer. 4. Dersom e inntreffer, er h bekreftet. Dersom e ikke inntreffer, er h avkreftet.
23
Q
Årsaksforklaringer
A
Forklaringer som henviser til forutgående årsaker til at noe skjedde.
24
Q
Formålsforklaringer
A
Forklaringer som henviser til et formål eller intensjon med å gjøre noe.
25
Pseudovitenskap
Hypoteser, teorier, metoder eller systemer som forsøkes legitimert ved å fremstå som vitenskapelige, men som ikke oppfyller standardene for evidens og testing som vitenskapelige teorier bør oppfylle.
26
Falsifiserbarhet
At en hypotese er falsifiserbar, innebærer at det er mulig å vise at den er usann, dersom den faktisk er usann. Ifølge Popper er falsifiserbarhet et krav for at en hypotese skal være vitenskapelig.
27
Ad hoc-hypotese
En hypotese som introduseres kun for å redde en annen hypotese fra falsifisering, uten at det finnes uavhengig støtte for den.
28
Induksjonsproblemet
Problemet med å slutte fra spesifikke erfaringer (jeg har sett en hvit svane) til generelle tendenser (alle svaner er hvite). Selv om induktiv resonnering kan gi støtte for hypoteser, kan det aldri garantere absolutt sannhet slik deduksjon kan.
29
Falsifikasjonisme
Synet, assosiert med Popper, at vitenskapen ikke bør, eller kan, forsøke å bekrefte hypoteser. Hypoteser kan kun falsifiseres.
30
Quine-Duhem-tesen
Poenget at vitenskapelige hypoteser aldri testes i isolasjon. Det er alltid mer enn en hypotese i spill i enhver vitenskapelig test.
31
Base rate
Sannsynligheten for at noe er tilfelle i utgangspunktet, før ny evidens kommer inn, for eksempel sannsynligheten for at en hypotese er korrekt før den utsettes for en test.
32
Standpunktepistemologi
Synet at ens sosiale posisjon påvirker hvilke aspekter av virkeligheten en har tilgang til, og at særlig marginaliserte grupper kan ha epistemologiske fordeler når det gjelder bestemte forhold.
33
Epistemologiske fordeler
Et uttrykk for at enkelte kan være bedre posisjonert til å skaffe seg kunnskap om noe enn andre.
34
Oppdagelseskontekst
Forhold som påvirker prosessen med å komme frem til hypoteser og avgjøre hvilke vi tester.
35
Begrunnelseskontekst
Forhold som avgjør hvilken grad av tillit vi bør ha til forskjellige hypoteser, altså i hvilken grad de er bekreftet eller avkreftet.
36
Paradigme
Kuhns uttrykk for rammeverket som organiserer vitenskapelig arbeid innenfor en vitenskapsdisiplin (begrepsapparat, standarder, normer, bakgrunnsteori, mønstereksempel).
37
Inkommensurabilitet
To ting (teorier eller paradigmer) er inkommensurable dersom det ikke finnes noe nøytralt sammenligningsgrunnlag man kan vurdere dem ut fra.
38
Paradigmeskifte
Omveltning av selve rammeverket for vitenskapelig arbeid.
39
Relativisme (vitenskapelig)
Ideen om at hva som er korrekt, avhenger av paradigme/kultur/gruppe, og at det ikke finnes noen nøytral standard for å vurdere en gruppes syn som riktigere enn en annens.
40
Realisme (vitenskapelig)
Ideen om at det finnes en virkelighet noenlunde uavhengig av oss, og at vitenskapelige resultater i hvert fall til dels er sensitive overfor virkeligheten.
41
Konstruktivisme
I vitenskapsfilosofiske sammenhenger er konstruktivisme synet at fakta er skapt av oss, som er resultat av sosiologiske prosesser og rammeverket vi jobber under.
42
Enhetsvitenskap
Synet at forskjellige vitenskapers forklaringer og teorier kan forbindes med hverandre, f.eks. gjennom at vitenskapelige resultater i prinsippet kan reduseres til beskrivelser i en annen disiplin.
43
Reduksjonisme
At (sanne) påstander om (X), for eksempel håp og ønsker, kan oversettes til et språk som kun snakker om (Y), for eksempel hjernetilstander.
44
Teleologi
Lære som forklarer prosesser ved å vise til målet prosessene utvikler seg mot, og som de dermed realiserer. Om vi klarer å forstå de forutbestemte målene i naturen, kan vi forstå naturen.
45
Mekanisme
Ting der bevegelse av en eller flere deler fører til forutsigbar bevegelse av andre deler.
46
Materie
Naturens bestanddeler i et mekanistisk natursyn. Materien har utstrekning, størrelse, form, masse og vekt.
47
Evolusjonsteori
Teori om hvordan endring i biologiske arter og danning av nye foregår.
48
Kropp/sinn problemet
En problemkompleks innen filosofi som dreier seg om sammenhengen og forholdet mellom det fysiske og det mentale.
49
Substansdualisme
Syn på kroppen som en helt annen type ting enn sinnet. Kroppen forklares materielt og som noe fysisk utstrakt som tar plass i rommet. Sinnet derimot forklares som mentalt, immaterielt og ikke-utstrakt.
50
Fysikalisme
Verdensbilde som går ut på at alt som eksisterer, er fysisk. Dette innebærer også at sinnet må forklares på en fysisk måte.
51
Identitetsteori
Teori om bevissthet som sier at mentale tilstander og prosesser er identiske med nevrale tilstander og prosesser i hjernen.
52
Funksjonalisme
Teori om sinnet som sier at mentale prosesser bestemmes ut fra den funksjonen de har i et system, heller enn ut fra hvilket materiale de er laget av.
53
Multippel realisering
Det at en mental tilstand eller hendelse kan oppstå med ulikt fysisk grunnlag i ulike individer og situasjoner. Funksjonalister bruker multippel realisering som et argument for at mentale tilstander og hendelser ikke kan være det samme som én type fysisk tilstand eller hendelse.
54
Førstepersonsperspektiv
Refererer til våre subjektive erfaringer og til hvordan noe fremstår eller føles fra vårt eget individuelle perspektiv. For kroppsliggjøringsteorien handler førstepersonsperspektivet om hvordan noe oppleves på kroppslige, ikke språklige eller reflekterte måter.
55
Tredjepersonsperspektiv
Refererer til det ytre perspektivet, enten på oss selv eller ting i miljøet vårt. Ofte brukes dette perspektivet for å forklare sinnets mekanisme, struktur eller funksjon.
56
Kroppsliggjøring
Et kompleks av teorier som hevder at kroppen spiller en vesentlig rolle i å forklare sinnet og bevissthet. Dette gjelder både kroppen som organisme (tredjepersonsperspektiv) og kroppen slik vi subjektivt erfarer den som vårt grep på verden (førstepersonsperspektiv).
57
Fenomenologi
Filosofisk retning som fokuserer på detaljerte beskrivelser av hvordan ting fremstår i vår bevisste opplevelse (klassisk, for å tjene som et filosofisk grunnlag for vitenskap).
58
Teknologisk determinisme
Synet på at det er teknologien som i større eller mindre grad legger premissene for samfunnsutviklingen. Determinismen kan være enten dystopisk eller optimistisk.
59
Teknologisk instrumentalisme
Synet på teknologi som rene instrumenter/hjelpemidler. Ifølge dette synet er det bruken vår av teknologien som forårsaker både de negative og positive konsekvensene. Ifølge instrumentalismen kontrollerer vi teknologien og den samfunnsmessige utviklingen gjennom politiske, etiske, juridiske og økonomiske virkemidler.
60
Sosiotekniske nettverk
Nettverket som oppstår mellom forskjellige økonomiske og sosiale aktører rundt er produkt eller en tjeneste.
61
Kunstig intelligens
Informasjonsteknologi som utfører regelstyrte oppgaver vi vanligvis tenker på som å kreve kognitiv innsats. Reglene kan være programmerte, eller de kan være tilegnede gjennom maskinlæring.
62
Deskriptive utsagn
Beskrivende utsagn som sier noe om hvordan virkeligheten faktisk er.
63
Normative utsagn
Vurderende utsagn som sier noe om hva som bør eller skal være tilfellet.
64
Normativ etikk
Den delen av etikken som handler om hvordan vi bør handle, hvem vi bør være og om hva som er verdifullt og moralsk prisverdig.
65
Metaetikk
Den delen av etikken som undersøker spørsmål om moralens grunnlag og moralens natur. Metaetikk er ikke normativ.
66
Er/bør problemet
Metaetisk diskusjon om problemet med å slutte til hva vi bør gjøre (normativt), ut ifra hvordan noe er (deskriptivt).
67
Moralsk nihilisme
Metaetisk syn som innebærer at det ikke finnes noe moralsk rett og galt. Vanligste begrunnelser er at moralutsagn enten verken kan være sanne eller falske, at de alle er falske (feilteori), eller at de ikke forsøker å være sanne eller falske, men er uttrykk for smak og behag.
68
Kulturrelativisme
Variant av etisk relativisme som hevder at normers gyldighet er relative til kulturen de tilhører.
69
Etiske ettprinsippteorier
Forutsetter at det er mulig å finne én og bare én målestokk som kan brukes til å finne et svar på alle spørsmål om hva som er rett eller godt.
70
Utilitarisme
Etisk teori som sier at vi alltid bør velge det handlingsalternativer som gir den største summen av gode konsekvenser.
71
Nytteprinsippet
Det utilitaristiske prinsippet som sier at vi alltid bør velge det handlingsalternativet som gir størst sum av gode konsekvenser.
72
Benthams syn på lykke
Følelsen av nytelse eller behag, og fravær av ubehag og smerte.
73
Avtakende grensenytte
Jo mer man allerede har av et gode, jo mindre ekstra nytte vil man få av en ekstra enhet av dette godet.
74
Moralsk status
At noen eller noe har moralsk status, innebærer at vi kan ha plikter overfor den eller det.
75
Pliktetikk
Gruppe av etiske teorier som har det til felles at de hevder at det rette har forrang over det gode. Ifølge pliktetiske teorier kan vi ha plikt til å handle på måter som ikke gir gode konsekvenser.
76
Kategorisk imperativ
Krav eller befaling som gjelder ubetinget av hvilke mål vi setter oss. Kant mener at moralens fundament er et kategorisk imperativ. Universalitetsformuleringen og humanitetsformuleringen er to varianter av det kategoriske imperativ.
77
Universalitetsformuleringen
Handle bare etter handlingsregler (maksimer) som er slik at du samtidig kan ville at handlingsregelen skal bli en allmenn lov.
78
Humanitetsformuleringen av det kategoriske imperativ
Handle slik at du bruker menneskeheten, om det er i din egen person eller andre, aldri bare som et middel, men alltid samtidig som et mål.
79
Dydsetikk
Etiske teorier som tar utgangspunkt i spørsmålet om hva det vil si å handle på en dydig måte i en bestemt situasjon.
80
Dyd
Positive karaktertrekk eller egenskaper som disponerer oss til å handle på bestemte måter
81
Dydig person
Person som både handler i tråd med dydene og har dydige holdninger.
82
Eudaimonia
Fra gammelgresk. Oversettes ofte med «lykke», men handler bredere om hva det vil si å leve godt.
83
Dydsetisk miljøetikk
Retning innenfor miljøetikken som handler om å finne ut hvilke dyder og laster som gjør seg gjeldende i vårt forhold til naturen.
84
Skadeprinsippet
Et prinsipp som sier at vi kan begrense en persons handlingsfrihet kun for å hindre skade på andre.
85
Paternalisme
Å begrense andres handlingsfrihet ut fra hensynet til det vi mener er deres eget beste. Myk paternalisme: å hindre andre i å gjøre noe som kan være skadelig for dem selv for å få avklart om de er oppmerksomme på risikoen handlingen fører med seg. Hard paternalisme: å hindre andre i å gjøre noe som kan være skadelig for dem selv, uavhengig om de er informerte om og forstår risikoen forbundet med handlingen.
86
Naturlige/iboende rettigheter
Rettigheter alle mennesker har i kraft av å være menneske.
87
Negativ frihet
Kan vise til enten fravær av ytre hindringer eller fravær av dominansrelasjoner.
88
Positiv frihet
Viser til de aktørorienterte faktorene som gjør det mulig for en person å handle fritt eller utøve selvbestemmelse.
89
Feminisme
Teori om at det skal være politisk, sosial og økonomisk likhet mellom kjønnene fordi alle mennesker er likeverdige. Feminismen rommer flere syn på hva likeverdighet innebærer.
90
Forskjellsfeminisme
Feministisk retning som vektlegger at kjønnene er grunnleggende ulike, og at likestilling ikke skal handle om at kvinner skal gjøre det samme som menn.
91
Likhetsfeminisme
Feministisk retning som vektlegger at det ikke er grunnleggende forskjeller mellom kjønnene, og at alle skal derfor ha de samme rettighetene og mulighetene.
92
Statusbasert rettighetsteori
En teori som begrunner at vi har grunnleggende rettigheter i kraft av å være vesener med visse evner som avkrever respekt.
93
Interessebasert rettighetsteori
En teori der rettigheter ses på som midler for å fremme velferd eller menneskelige interesser.
94
Politisk atomisme
En betegnelse på teorier som forutsetter at menneskelige goder er grunnleggende individuelle, og at respekt for individers rettigheter er mer grunnleggende enn våre forpliktelser overfor samfunnet.
95
Forskjellspolitikk
Politikk som anerkjenner personers og gruppers unike identiteter, og som sikter mot å bevare det særegne ved slike identiteter.
96
Likeverdighetspolitikk
Politikk som setter likeverd og like rettigheter for alle borgere i sentrum.
97
Kapabilitet
De faktiske muligheter mennesker har til å utøve en typisk menneskelig funksjon.
98
Maktfordelingsprinsippet
Et prinsipp som krever at statens myndighetsfunksjoner (lovgivende, utøvende og dømmende) skal være atskilte og tilordnet ulike statsorganer.
99
Epistokrati
Et annet ord for ekspertstyre, et styre av de med kunnskap. En annen vanlig betegnelse er teknokrati.
100
Teknologiens verdiladethet
Innebærer at teknologier har verdimessige (etiske,
politiske et.) konsekvenser som ikke (kun) kan spores tilbake til
teknologibrukeren. Denne tanken underligger både teknologisk determinisme og
det relasjonelle teknologisynet. For førstnevnte er verdiladetheten knyttet til
hvordan teknologi, spesielt moderne teknologi, bestemmer samfunnsutviklingen.
For sistnevnte er verdiladetheten knyttet til det at teknologier er muliggjørende.
101
Teknologiens tosidighet
Teknologier åpner ofte opp for muligheter til kunnskaper
og handling, men samtidig innebærer de en risiko for negative konsekvenser.
Beslektet med dette er det at om vi skal benytte oss av de mulighetene
teknologiene innebærer, så må vi forholde oss til de «krav» og begrensinger i
hvordan teknologiene kan brukes. For eksempel er en digital tjeneste kun
tilgjengelig for den som har passende utstyr.
102
Skråplansargument
En påstand om at en hendelse som i seg selv er av mindre
betydning, forårsaker en kjede av hendelser som til slutt ender i en negativ
konsekvens. Et eksempel er argumentet mot å tillate at befruktede egg velges
bort basert på muligheten for alvorlig sykdom, fordi det vil føre til at vi også tillater
at befruktede egg velges bort basert på øyenfarge.
103
Scientisme
Et negativt ladet uttrykk ofte brukt om overdreven tillit til og ydmykhet
overfor (natur-)vitenskapene eller (natur-)vitenskapelige forklaringer.
104
Prediksjon
En påstand om hva vi kommer til å observere eller ikke dersom en hypotese er korrekt
105
Occams barberkniv
Oppkalt etter middelalderfilosofen William av Ockham: Det
(kontroversielle) prinsippet om at blant mulige hypoteser, der kandidatene ellers
stiller likt, er det mest sannsynlig at den enkleste er den riktige
105
Observasjoners teoriavhengighet
Ideen om at hva man observerer, avhenger av
bakgrunnsteori.
106
Naturalistisk feilslutning/ Appell til det naturlige
Ifølge G.E. Moore en feilslutning når en forsøker å vise at
noe er godt (normativt) fordi det har bestemte naturlige egenskaper, slik som at
det er nytelsesfullt eller etterstrebet. Brukes også generelt om slutninger fra er til
bør. Brukes (upresist) også om appell til det naturlige.
107
Menneske-verden-relasjonen
Forholdet mennesker har til verden påvirkes av
teknologiene vi bruker. Vi er i stand til å handle på måter vi ikke kunne uten
teknologi, og vi kan oppfatte og få kunnskap om verden på en helt annen måte
(tenk vitenskap). Dette betyr at den verden vi opplever og lever i, er en verden
som fremstår i henhold til de teknologiene vi omgir oss med.
108
Teknologisk logikk
Tenkemåte som preges av alltid å velge de mest nytteeffektive
løsningene, og ifølge Martin Heidegger dukket denne måten
å tenke på opp med fremveksten av moderne teknologi.
108
Underdeterminering av teorier
At forskjellige teorier kan redegjøre for eller forutsi
data like godt, og at data ikke på egen hånd er tilstrekkelig til å avgjøre hvilken
teori som er korrekt.
109
Appell til det naturlige
Argument eller retorisk knep som hevder noe er bra fordi det er naturlig, eller noe ikke er bra fordi det er unaturlig. Kalles (upresist) av og til naturalistisk feilslutning.
110
Demarkasjonskriterium
Et kriterium for å skille fenomener i kategorier. I vitenskapelig sammenheng brukes «demarkasjonskriterium» ofte for en betingelse som må oppfylles for at en påstand eller hypotese skal telle som vitenskapelig.
111
Enaktivisme
Teori om sinnet som vektlegger betydningen av å handle.
112
Fronesis
Fra gammelgresk. Praktisk visdom og evne til å utvise skjønn som utvikles over tid.
113
Humes lov/Humes giljotin
Det syn at en aldri kan komme frem til normative utsagn bare på bakgrunn av noe deskriptivt.
