Begreper Flashcards

1
Q

Empirisk vitenskap (erfaringsvitenskap).

A

Bygger kunnskap og innsikt på grunnlag av observasjoner og testing av påstander om virkeligheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Empiriske data.

A

Data fra virkeligheten

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Nevn noen former observerasjon.

A
  • Telle
  • Beskrive
  • Video
  • Bilder
  • Egen rapportering
  • Tester
  • Eksisterende data som dagbøker osv.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Primærdata.

A

Data som hentes inn spesielt for dette forskningsprosjektet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Sekundærdata.

A

Data som allerede finnes i lagret form. F.eks dagbøker/brev.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Teoretiskedata.

A

Lærebøker,annen forskning

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Naturvitenskapelig metode.

A
  • Astronomi
  • Medisin
  • Biologi
  • Fysikk
  • Forsøker å forklare hendelser og lovmessige sammenhenger i den levende og ikke levende naturen
  • Forskeren er tilskuer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Samfunnsvitenskapelig metode.

A
  • Sosiologi
  • Psykologi
  • Samfunnsøkonomi
  • Forsøker å forklare hvordan mennesker og sammenslutninger av mennesker utvikler seg i forhold til hverandre.
  • Leter etter trender/tendenser av det typiske.
  • Forskeren er deltaker
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Vitenskapelig metode.

A
Metode = "følge en bestemt vei til målet"
Vitenskapelig = "etterprøvbart, teste,teori forståelse"
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Deduksjon.

A

Stein kan ikke fly, granitt er stein, derfor kan ikke granitt fly.
(Logiske) slutninger fra en generell regel eller lovmessighet til enkelttilfeller.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Induksjon(tenk indikiere,indikasjon).

A

Hverken denne steinen, eller noen av de andre steiner jeg har sett i mitt liv har kunnet fly. Derfor er det sannsynlig at ingen steiner kan fly.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Case.

A

Analyseenheter(er) i en undersøkelse,individer, familier,organisasjoner,land). Brukes spesielt i forskningsoppleff med få enheter,casestudier. Datainnsamslingsteknikker: Spørreundersøkelser, samtaleintervju og observasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Design.

A

En design eller forskningsopplegg er en grov skisse til hvordan en konkret undersøkelse skal utformes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Enheter(forskningsobjekter).

A

De analyseenheter som studeres i en undersøkelse (individer, familier, organisasjoner, land).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Feltobservasjon.

A

Innsamling av data i felten ved hjelp av deltakende observasjon og andre datainnsamlingsteknikker.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hypotese.

A

En påstand som direkte eller indirekte gjelder saksforhold i virkeligheten.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Problemstilling(Forskningsspørsmål).

A

Er utgangspunkt for vitenskapelige undersøkelser og kan formes som spørsmål eller hypoteser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Samtaleintervju.

A

En lite standarisert og fleksibel intervjuteknikk som brukes i kvalitative opplegg.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Spørreundersøkelse (Survey).

A

En systematiskk og strukturert utspørring av et (stort) utvalg personer om et hvilket som helst tema.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Talldata(kvantitative data).

A

Data som registreres som tall, oftest fra kvantitative datainnsamlingsteknikker.

21
Q

Tekstdata(kvalitative data).

A

Data som registreres som tekst, oftest fra kvalitative datainnsamlingsteknikker.

22
Q

Variabler.

A

(Analyse)enhetene (forskningsobjektene) beskrives ved hjelp av variabler. Hvis enhetene er mennesker, er kjønn, utdanning og yrke variabler. Hver variabel har et sett verdier, f.eks kjønn har verdiene mann eller kvinne.

23
Q

Avhengig variabel (Y).

A

Den variabelen vi vil forklare variasjonen i. I en årsakanalyse er dette virknings-eller effektvariabelen.

24
Q

Direkte effekter(I Årsakmodeller).

A

X påvirker Y direkte, i et diagram (X->Y).

25
Q

Falsifiserbarhet.

A

En teori eller hypotese er falsifiserbar hvis det kan tenkes observasjonsutsagn som strider mot teorien.

26
Q

Forklaringer.

A

Gir svar på hvorfor-spørsmål. De viktigste typene er årsaksforklaringer og formålsforklaringer.

27
Q

Formålsforklaringer (Intensjonale forklaringer).

A

En handling forstås eller tolkes ved å knytte den til en hensikt, en intensjon, en plan, et prosjekt hos den handlende (aktøren).

28
Q

Forskningsprogram (Lakatos).

A

Har likheter med paradigme og består av en hard kjerne av grunnleggende ideer og prinsipper som det ikke stilles spørsmål ved, samt et beskyttende belte av hjelpeteori som kan endres. Normal vitenskap skjer innenfor et forskningsprogram.

29
Q

Holisme.

A

Vil si å legge vekten på makrofenomener som sosiale systemer og samfunn.

30
Q

Hypotetisk-deduktiv metode.

A

En abstrakt vitenskapsmodell som bygger på prøving og feiling ved hjelp av både induksjon og deduksjon.

31
Q

Ideografiske(singulære) utsagn (hypoteser).

A

Gjelder ett enkelt tilfelle, for eksempel en observasjon.

32
Q

Indirekte effekter (I årsakmodeller).

A

(X->Z->Y). En effekt via en mellomliggende variabel.

33
Q

Individualisme.

A

Individuelle aktører skaper samfunn og kollektiver gjennom handling og samhandling.

34
Q

Intersubjektivitet.

A

Har flere betydninger. Intersubjektivitet i vitenskapsteori innebærer at vår forskning dokumenteres, slik at den i prinsippet skal kunne kontrolleres av andre.

35
Q

Mellomliggende variabel(I Årsakmodeller).

A

(X->Z->Y). Z er her mellomliggende.

36
Q

Objektivitet.

A

Verdifrihet i forskning. Brukes også i videre forstand om partsnøytralitet og intersubjektivitet.

37
Q

Paradigme(Kuhn).

A

Omfatter så vel teori som oppskrifter på metoder og teknikker i et felt eller et fag. Paradigme brukes også om skolerettninger innenfor fag. Normal vitenskapelig aktivitet består av forskning innenfor et paradigme.

38
Q

Relativistisk kunnskapssyn.

A

Det finnes allmenngyldige sannheter. Sannheter er relative i tid og rom.

39
Q

Sosial konstruktivisme.

A

Omfatter både at den sosiale virkeligheten er konstruert, og at vitenskapelige data og funn også er skapt av mennesker, og derfor konstruert.

40
Q

Spuriøs sammenheng(Effekt).

A

En skinnsammheng eller en tilsynelatende årsaksammenheng mellom X og Y som skyldes en bakenforliggende variabel Z.

41
Q

Teori (Vid betydning).

A

Idè, forklaring. (Snever betydning): Byggverk av hypoteser av ulike generalitet. Teorier kan være helt generelle, eller de kan ha avgrenset gyldighet i tid og rom.

42
Q

Teoretiske modeller.

A

Skjematiske teoretiske resonnementer framstilt i et diagram.

43
Q

Uavhengig variabel (X).

A

Forklaringsvariabel.

44
Q

Universelle utsagn (Hypoteser).

A

Har ubegrenset gyldighet i tid og rom.

45
Q

Vitenskap.

A

Et fagområde som er gjenstand for systematisk forskning.

46
Q

Vitenskapelige revolusjoner.

A

Et viktig trinn i Kuhns vitenskapsteori (previtenskap - normal vitenskap - krise - revolusjon - normal vitenskap) der et nytt paradigme fortrenger det dominerende paradigmet.

47
Q

Vitenskapsteori.

A

Er vitenskapens selvrefleksjon. Det omfatter vitenskapsfilosofi og vitenskapssosiologi, inkludert prinsipper for vitenskapelige forklaringer.

48
Q

Årsakforklaringer.

A

Består av en robbustsammenheng mellom X og Y som kan forklares gjennom en eller flere årsakmekanismer. En sammenheng er robust hvis årsaksrekkefølgen mellom X og Y er spesifisert og sammenhengen er kontrollert for andre relevante forklaringsvariabler.