Begreper til eksamen

Question 1

Hva er et normalt gode?

Answer 1

Begrepet normalt gode refererer til en type vare eller tjeneste hvor etterspørselen øker når inntekten til forbrukerne (konsumentene) øker. Positivt sammenhengende med inntekt: Når inntekten øker, øker etterspørselen etter det normale godet også.

Question 2

hva er et mindreverdig gode?

Answer 2

Det er en type økonomisk gode der etterspørselen øker når inntekten til forbrukerne faller, og invers, hvor etterspørselen minker når inntekten øker. Negativt sammenhengende med inntekt: Når inntekten går ned, øker etterspørselen etter mindreverdige goder, mens etterspørselen minker når inntekten øker.

Question 3

kost-nytte-prinsippet

Answer 3

Kostnytteprinsippet, også kjent som nytte-kostnadsprinsippet eller kost-nytte-analyse, er en grunnleggende prinsipp innen økonomi som innebærer å sammenligne fordelene (nytten) av en beslutning eller en handling med kostnadene (ressursene) som er nødvendige for å gjennomføre den. Dette prinsippet brukes ofte i økonomiske vurderinger og beslutningsprosesser for å avgjøre om en bestemt handling eller prosjekt er lønnsomt eller samfunnsmessig ønskelig.

Hovedideen bak kostnytteprinsippet er å veie fordelene opp mot kostnadene for å avgjøre om fordelene overstiger kostnadene, og dermed om beslutningen er rasjonell og effektiv.

Question 4

Reservasjonspris

Answer 4

Reservasjonspris: Den prisen som vipper deg mellom aksept og avslag. (Eks: når budet på eBay når opp til dinreservasjonspris trekker du deg fra budkonkurransen)

Både kjøper og selger har en reservasjonspris. - Kjøperens reservasjonspris er den høyeste prisen kjøper er villig å betale for en tjeneste eller produkt. - Selgerens reservasjonspris er den laveste prisen selgeren er villig til å selge noe for.

Question 5

Marginalkostnad

Answer 5

”Marginalkostnad er økningen i produksjonskostnadene som følge av en økning i produksjonen med ÉN enhet”.

Hvis det produseres én ekstra enhet, og kostnaden er lavere en salgsprisen på enheten, vil det lønne seg å produsere den ekstra enheten.

Question 6

Inframarginale etterspørrere

Answer 6

De som har en reservasjonspris høyere en markedsprisen. Villige til å betale mer og oppnår gevinst.

Question 7

Marginale etterspørrere

Answer 7

De som har en reservasjonspris lik markedsprisen. De som er på vippenmellom kjøp og ikke-kjøp, og oppnår dermed ikke gevinst ved kjøpet

Question 8

Konsumentoverskudd

Answer 8

Konsumentoverskuddet er differensen mellom reservasjonsprisen og markedsprisen summert over alle etterspørrerne som kjøper godet/produktet.

forklart annerledes:

Konsumentoverskudd er et begrep innen økonomi som refererer til den økonomiske fordelen eller nytten som forbrukere opplever som følge av å kunne kjøpe en vare eller tjeneste til en pris som er lavere enn det de er villige til å betale. Konsumentoverskudd måler forskjellen mellom det forbrukerne er villige til å betale for en vare eller tjeneste (den såkalte betalingsvilligheten) og den faktiske prisen de betaler.

funfact:
Konsumentoverskudd er en viktig indikator på hvor mye nytte forbrukerne opplever når de kjøper varer og tjenester på markedet. Økonomer bruker dette begrepet i analyser av forbrukeratferd, prissetting, og effektene av politikkendringer på forbrukerne. Det gir innsikt i hvordan prisendringer og tilbud påvirker forbrukernes velferd.

Question 9

Substitutter

Answer 9

Om etterspørselen etter en vare stiger pgaen prisøkning på en annen vare eller faller pga en prisreduksjon snakker vi om konkurrerende varer eller substitutter. (Eks: viss prisen på ny Samsung smarttelefon reduseres, vil ikke kunder være like interessert å betale mye mer for en iPhone).-

Substitutter er derfor ”alternativer” på en måte.Hvis prisen på et substitutt faller, eller kvaliteten påsubstituttet bedres, skifter etterspørselen etter et godeinnover.

Question 10

Komplementer

Answer 10

Innenfor samfunnsøkonomi refererer begrepet “komplementer” til varer eller tjenester som ofte brukes sammen for å tilfredsstille forbrukerens behov eller ønsker. Med andre ord er komplementer varer eller tjenester som har en gjensidig forsterkende effekt på hverandre. Når prisen eller tilgjengeligheten til ett komplement endres, kan det påvirke etterspørselen eller bruken av det andre komplementet.

Her er noen eksempler på komplementer:

Bil og bensin: Biler og bensin er komplementer, fordi biler trenger bensin for å fungere. En prisøkning på bensin kan redusere etterspørselen etter å kjøre bil, og omvendt.

Question 11

Likviditet

Answer 11

Likviditet refererer til en eiendels evne til å raskt og enkelt konverteres til kontanter uten betydelig tap i verdi. Dette innebærer at en likvid eiendel kan selges eller omgjøres til kontanter på en pålitelig og relativt rask måte, vanligvis innenfor en kort tidsramme. Likviditet er en viktig økonomisk egenskap som påvirker en persons eller en organisasjons økonomiske fleksibilitet og evnen til å møte kortsiktige økonomiske forpliktelser.

Manglende likviditet, derimot, kan føre til økonomiske vanskeligheter og begrense evnen til å håndtere uforutsette økonomiske utfordringer. Derfor er det viktig å ha en balansert portefølje av eiendeler som gir både avkastning og likviditet, slik at man kan møte ulike økonomiske behov.

Question 12

Bilateralt monopol

Answer 12

Direkte forhandlinger mellom to bedrifter.

Question 13

Monopol

Answer 13

Et monopol oppstår når det bare er én enkelt selger eller produsent som kontrollerer hele tilbudet av en bestemt vare eller tjeneste på markedet.

I et monopol har denne ene selgeren stor markedsmakt og kan i stor grad påvirke prisene og mengden som tilbys.

Det er ingen nære substitutter til det monopolistiske produktet på markedet, noe som betyr at forbrukerne har begrenset valgmulighet når det gjelder å tilfredsstille sitt behov for denne varen eller tjenesten.

Monopoler kan oppstå av ulike årsaker, inkludert patentsystemer, naturmonopoler (der det er mest effektivt å ha én leverandør) eller gjennom oppkjøp og konsolidering av konkurrenter.

Question 14

Mobile kunder

Answer 14

Følger utviklingen i prisene i markedet, velger ny leverandør hvis prisen der er gunstigere. De er marginale.

Question 15

Lojale kunder

Answer 15

De blir hos en fast leverandør. De er inframarginale.

Question 16

Marginale etterspørrer

Answer 16

De som har en reservasjonspris nøyaktig lik markedsprisen, de vipper mellom kjøp og ikke kjøp. Oppnår ikke gevinst ved handel.

Question 17

De inframarginale etterspørrere

Answer 17

Disse er karakterisert av å ha reservasjonspriser høyere enn markedsprisen (10.000). De er villige til å betlae mer enn 10.000 for en Iphone. Markedsføring handler i stor grad om å påvirke betalingsmuligheten til de marginale etterspørrende

Question 17

Pareto-optimal

Answer 17

En situasjon er Pareto-optimal dersom det er umulig å omfordele ressurser slik at noen får det bedre, uten at noen får det verre.

Frikonkurranselikevekt er Pareto optimal.

en konseptuell tilstand i økonomi som beskriver den ideelle situasjonen i et perfekt konkurransedyktig marked. I en frikonkurranse-likevekt oppstår pris og mengde for en vare eller tjeneste på en måte som gjør at både produsenter og forbrukere maksimerer sin nytte og fortjeneste, og ingen aktører har insentiv til å endre sine beslutninger.

Det er viktig å merke seg at frikonkurranse-likevekt er en ideell teoretisk modell som sjelden oppstår i den virkelige verden. I faktiske markeder kan det være hindringer for inngang, produktdifferensiering og ufullkommen informasjon som påvirker priser og produksjon. Likevel gir frikonkurransemodellen et nyttig referansepunkt for å forstå hvordan konkurranse og markedsdynamikk kan påvirke økonomiske resultater.

Question 18

Pareto-forbedring

Answer 18

en omfordeling av ressurser som er slik at minst en aktør får det bedre uten at noen får det verre.

Question 19

statsbudsjett og nasjonalbudsjett

Answer 19

statsbudsjett: Gir en oversikt over inntekter og utgifter for Norge det kommende året.
Spesielt for Norge: I statsbudsjettet er inntekten lavere < enn utgifter. -Hvert år overføres et gitt antall milliarder fra statens pensjonsfond til å dekke løpende utgifter i statsbudsjettet

Nasjonalbudsjettet: er en gjennomgang av hvordan myndighetene vil innrette den økonomiske politikken til utviklingen i norsk og internasjonal økonomi.

Question 20

BNP

Answer 20

Bruttonasjonalproduktet (BNP) er en viktig økonomisk indikator som måler den totale verdien av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av en bestemt tidsperiode, vanligvis et år. BNP er en sentral indikator for å vurdere den økonomiske aktiviteten og størrelsen på en nasjons økonomi.

BNP= Privat konsum (C) + offentlig konsum (G) + investeringer (I) + Eksport (X) – import (Q)  NX (X-Q)NX > o  eksportverdien > importverdien  X - QNB: BNP uttrkes ofte ved variabelen Y.Y = reelt BNP (BNP målt i faste priser)En alternativ framstilling av ligningen over: Y= C + G+ I+ NY

Nominelt og reelt BNP

Question 21

BNP per innbygger

Answer 21

Ulike land kan ha ulikt antall innbygger som bidrar til BNP. Når vi sammenligner mellom land,ønsker vi å ta hensyn til dette ved å dele BNP på antall innbygger. BNP per innbygger fortelleross hvor mye i gjennomsnitt hver innbygger i et land bidrar med til BNP.

Eksempel:

For å finne økningen i BNP per innbygger fra 2021 til 2022, må du først beregne BNP per innbygger for hvert av disse årene og deretter finne differansen mellom dem.

BNP per innbygger = BNP / Befolkningsstørrelse

For 2021:
BNP per innbygger i 2021 = 4,212 mrd. kroner / 5,391,369 personer ≈ 781,601.81 kroner per innbygger

For 2022:
BNP per innbygger i 2022 = 5,571 mrd. kroner / 5,425,270 personer ≈ 1,026,512.51 kroner per innbygger

Nå kan du finne økningen:

Økning i BNP per innbygger = BNP per innbygger i 2022 - BNP per innbygger i 2021
Økning i BNP per innbygger ≈ 1,026,512.51 kroner per innbygger - 781,601.81 kroner per innbygger ≈ 244,910.70 kroner per innbygger

Så BNP per innbygger økte med omtrent 244,911 kroner per innbygger fra 2021 til 2022.

Question 22

¨hokey-kølle¨ - utvikling

Answer 22

“Hokeykølle”-utvikling er kjennetegnet ved en lang periode med liten eller ingen vekst, etterfulgt av en brå og kraftig økning.

Question 23

Effekter

Answer 23

Inntektseffekten er endringen i etterspurt mengde av etgode som følger av en endring i kjøperens kjøpekraft.Kjøpekraften vår forteller oss hvor mye vi kan kjøpe forgitt inntekten vår. Når prisen på en vare stiger, såreduserer det hvor mange enheter av varen vi har råd til å kjøpe. Dette kan føre til redusert etterspørsel etter varen For eksempel hvis vi har en inntekt på 1000kr og bensinen koster 20kr per liter. Bruker vi hele inntekt på bensin så har vi råd til å kjøpe

Substitusjonseffekten: Substitusjonseffekt betyr en effekt på grunn av prisendringen på en god eller tjeneste, som fører forbrukeren til å erstatte høyere priset med lavere priser

Fishereffekten:Fisher-effekten sier at realrenten er lik den nominelle renten minus forventet inflasjonsrate. Derfor faller realrentene når inflasjonen øker, med mindre nominelle renter øker i samme takt som inflasjonen.

Question 24

Substitutte goder

Answer 24

Er to goder hvor den ene kan erstatte de andre. For eksempel to pizza sjapper som er ganske like. Da vurderer man lett den andre hvis prisen på den ene stiger.

Question 25

Priselastisitet

Answer 25

Priselastisiteten beskriver prosentvis endring i etterspurt mengde når prisen på godet vi ser på øker med 1%. Formelen for å regne ut priselastisiteten er gitt ved prosentvis endring i etterspurt mengde, delt på prosentvis endring i pris: e = prosentvis endring i etterspurt mengde / prosentvis endring i pris Merk: Etterspørselens priselastisitet alltid negativ eller null, siden endringen i prisen er alltid imotsatt retning fra endringen i kvantum. For enkelhetsskyld dropper vi minustegnet foran elastisiteten Etterspørselselastisiteten forteller hvor mye etterspørselen endres hvis prisen endres.Ved elastisk etterspørsel vil en liten endring i prisen føre til stor endring i etterspørselen. Ved uelastisk etterspørsel fører en stor endring i prisen bare til en liten endring iMerk: Etterspørselens priselastisitet alltid negativ eller null, siden endringen i prisen er alltid imotsatt retning fra endringen i kvantum. For enkelhetsskyld dropper vi minustegnet foran elastisiteten

Question 26

Krysspriselastisitet

Answer 26

Vi definerer krysspriselastisitet mellom to goder som den prosentvise endringen i etterspurt mengde av gode 1, som følge av en 1% økning på prisen til gode 2 Ekrysspris = prosentvis endring i etterspurt mengde av gode 1 / prosentvis endring i prisen på gode 2

Question 27

Konsumentoverskudd

Answer 27

Konsumentoverskuddet (KO) er summen av differansen mellom hva konsumentene er villig til å betale for gode og hva konsumenten faktisk må betale for gode. For å finne konsumentoverskuddet må vi første se nærmere på hvordan vi kan måle verdien til et gode for en konsument.

Question 28

Nytte

Answer 28

Nytte: Nytte er en teoretisk makspris som konsumenten er villig til å betale for en enhet av et gode. Nytten sier altså hvor mye konsumenten syns gode er verdt. Nyttemaksimerende: tilpasningen Den nyttemaksimerende tilpasningen til konsumenten er der Marginalnytten per krone brukt på hver vare er lik hverandre. Marginal nytte: Marginal nytte måler hvor mye nytten endrer seg når vi konsumerer en ekstra enhet av gode. Normalt, er den marginal nytten avtakende ettersom vi øker konsumet av et gode. Dette kallesloven om avtakende marginal nytte

Question 29

Den rasjonelle forbruksregelen

Answer 29

Den rasjonelle forbruksregelen sier at inntekten skal fordeles på tvers av godene slik at den marginale nytten per krone er lik for hvert gode

Question 30

Faste og variable kostnader

Answer 30

En bedrift sine samlede kostnader, også kalt totale kostnader, kan deles inn variable kostnader og faste kostnader ut ifra om de påvirkes av bedriftens produksjonsnivå eller ikke. - Variable kostnader (VC): er kostnader som varierer med produksjonsnivået til bedriften.For eksempel hvor mye råmateriale som brukes i produksjonen for å lage en vare. - Faste kostnader (FC): er kostnader som er uavhengig av produksjonsnivået til bedriften.For eksempel leie av lokale

Question 30

Markedsmakt

Answer 30

Er bedriftens evne til å sette opp prisen, uten å miste hele markedet til konkurrenter. En bedrift med markedsmakt har altså muligheten til å endre på prisen på varen de selger, men når prisen endres så endres også etterspurt mengde Fire faktorer til at markedsmakt kan oppståMuligheten til å sette prisen høyere enn kostnadene, oppstår ofte når vi har faktorer som begrenser konkurransen. Slike faktorer kan være: 1. Etableringssperre :Myndighetene kan innføre lover mot etableringer. For eksempel som ved Vinmonopolet. Andre etableringssperringer kan være patenter og opphavsrett, som Framo sine pumper for undervannssystemer (Tidligere eid av Trond Mohn). 2. Eksklusiv kontroll over en innsatsfaktor: En bedrift sitter på kontrollen over en innsatsfaktor som er avgjørende for produksjonen. Et eksempel er De Beers som innehar rundt 40 prosent av verdens produksjon av diamanter, målt i verdi. 3. Naturlig monopol: Situasjoner forbundet med svært høye faste kostnader (investeringskostnader). Et eksempel er jernbanen. Det er svært kostbart å bygge ut jernbanenettet, mens marginalkostnaden ved å frakte en ekstra passasjer er lav. Dette fører til at det er en fordel med en høy produksjon, bedriften kan oppnå stordriftsfordeler i produksjon. 4. Nettverkseffekter:Noen varer eller tjenester blir mer verdifulle for konsumentene når også flere benytter seg av den samme varer eller tjenesten. Sosiale medier er et eksempel på dette.

Question 31

Perfekt prisdiskriminering

Answer 31

Perfekt prisdiskriminering (Prisdiskriminering av første grad):En selger med markedsmakt på tilbudssiden kan selge den samme varen til forskjellig pris fra alle kjøperne i markedet. Eksempel:Varer som selges på en online auksjon. Her legger hver enkelt kjøper inn et bud som tilsvarer kjøperen sin betalingsvilje for varen.Ved perfekt prisdiskriminering er:Konsumentoverskuddet er null. Produsentoverskuddet er maksimert. Det samfunnsøkonomiske overskuddet er like stort som ved frikonkurranse, og er lik produsentoverskuddet. Ved perfekt prisdiskriminering (PPD) trenger ikke selgeren å sette ned prisen på allerede produserte enheter, kun på den neste enheten. Dette betyr at selger sin marginalinntekt (MR) sammenfaller med kjøperens sin marginale betalingsvilje (MBV). Optimal tilpasning for en bedrift med markedsmakt (og perfekt prisdiskriminering) er gitt ved MR^PPD=MC . Ved denne tilpasningen ser vi at kvantum blir det samme som i et frikonkurransemarkedet

Question 32

Handlingsregelen

Answer 32

Gir retningslinjene for bruk av midler fra Statens pensjonsfond utland over statsbudsjettet. -Handlingsregelen kom i bruk i 2002, og sier per dags dato at bruken av fondsmidlene skal over tid skal følge forventet realavkastning av fondet, anslått til 3 pst. -Målet med handlingsregelen er å sikre at vi bevarer realverdien av fondet, slik at pengeneogså kommer til nytte for fremtidige generasjoner. I tillegg til at oljeinntektene blir gradvisinnfaset i norsk økonomi

Question 33

Inflasjon

Answer 33

Inflasjon er en økonomisk tilstand der det generelle prisnivået for varer og tjenester i økonomien øker over tid. Med andre ord, inflasjonen fører til at pengenes kjøpekraft synker, og det kreves mer penger for å kjøpe de samme varene og tjenestene. Inflasjon er en vanlig og naturlig forekomst i de fleste økonomier, men den bør holdes under kontroll for å unngå uheldige økonomiske konsekvenser. Deflasjon: Deflasjon er når inflasjonen er negativ. Altså når vi har en reduksjon i prisnivået. -Hyperinflasjon: Er en situasjon hvor inflasjonsraten er ekstremt høy. I tilfeller ved hyperinflasjon vil man kunne oppleve enorme prisøkninger i varer og tjenester og at verdien av pengesedler blir fort kraftig redusert. Et eksempel på et land med hyperinflasjon er Zimbabwe

Question 33

sysselsetting

Answer 33

Sysselsetting refererer til hvor mange mennesker som er i arbeid eller har jobb i økonomien på et gitt tidspunkt. Det er en viktig økonomisk indikator som brukes for å måle graden av arbeidskraftutnyttelse i et land og for å forstå økonomisk aktivitet og velferd.

Question 34

Etterspørselskurven

Answer 34

Etterspørselskurvene i økonomi er grafiske representasjoner av hvordan etterspørselen etter en vare eller tjeneste endrer seg med hensyn til prisen på den varen eller tjenesten. Disse kurvene viser sammenhengen mellom prisnivået for en vare og den mengden som forbrukere er villige til å kjøpe ved det prisnivået. Individuelle etterspørselskurver: Hver forbruker kan ha sin egen individuelle etterspørselskurve for en vare, basert på deres personlige preferanser, inntekt og situasjon. Markedsetterspørselskurven: Markedsetterspørselskurven er summen av etterspørselen fra alle forbrukere i et marked. Den viser hvordan total etterspørsel etter en vare varierer med prisnivået.

Question 35

Arbeidsstyrke

Answer 35

Arbeidsstyrken:Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledigheten. Det vil si alle personer som aktivt tilbyr arbeidskraften sin på arbeidsmarkedet. Disse omtales ofte som yrkesaktive. Arbeidsstyrken beregnes for personer som er mellom 15 og 74 årHvordan måler vi arbeidsledighetI Norge måles arbeidsledigheten både ved arbeidskraftundersøkelsen (AKU) og ved antall arbeidsledige hos NAV. Sysselsatte:Er personer som utførte inntektsgivende arbeid. I SSB sin definisjon er kravet at det må være minst én times varighet av det utførte inntektsgivende arbeid i referanseuka. Arbeidsledige:Er personer uten inntektsgivende arbeid som aktivt forsøkte å skaffe seg arbeid. Arbeidsledigheten regnes i prosent av arbeidsstyrken.

Question 36

Konjukturell arbeidsledighet

Answer 36

Konjunkturell arbeidsledighet:Henger sammen med konjunkturbevegelsene i den økonomiske aktiviteten. Måles som avvik fra trend. Konjunkturledighet henger sammen med konjunkturbevegelsene i en økonomi, og er et resultat av etterspørselsforhold etter arbeidskraft på kort sikt. En lavkonjunktur kan medføre at arbeidsledigheten øker, mens en høykonjunktur kan medføre at arbeidsledigheten synker. Siden arbeidsledigheten varierer med kortsiktige svingninger i økonomien, altså med konjunkturene, kaller vi den for konjunkturledighet

Question 37

Frontfagsmodellen

Answer 37

Frontfagsmodellen:En modell for lønnsforhandlinger, hvor organisasjonene til konkurranseutsatt industri forhandler først om lønn. Setter tonen for lønnsoppgjørene ellers i Norge Frontfagssystemet:Frontfagsystemet innebærer at de organisasjonene til internasjonal konkurranseutsatt industri forhandler om lønn først og danner normen for de øvrige lønnsoppgjør.

Question 38

Tariffavtale

Answer 38

Er en kollektiv regulering av lønns- og arbeidsvilkår. For eksempel arbeidstid, oppsigelsesfrister, permitteringer og pensjon. Normalt toårige og avtales i hovedoppgjørene (2018, 2020, 2022, ...).Med mulighet for å forhandle om lønn i mellomoppgjørene (2017, 2019, 2021, ...)

Question 39

Konjukturer

Answer 39

Økonomiske konjunkturer, også kjent som økonomiske sykluser, refererer til periodiske svingninger i økonomisk aktivitet i en nasjon eller en region. Disse konjunkturene kan variere i varighet, intensitet og årsaker, og de påvirker økonomien som helhet. Vi måler vanligvis konjunkturer som avvik mellom faktisk BNP (Y) og normalt BNP ().Konjunkturbevegelsene er ikke regelmessige. For å forstå og håndtere konjunktursykluser, bruker økonomer en rekke verktøy og indikatorer, som BNP-vekst, arbeidsledighetsrate, inflasjon, rentesatser og mye mer.

Question 40

Resesjon

Answer 40

Er en periode med tilbakegang i økonomien. Definert som negativ økonomisk vekst i BNP i to eller flere kvartaler

Question 41

Keynes-modellen og Planlagt aggregert etterspørsel (PAE)

Answer 41

John Maynard Keynes var en britisk økonom som utviklet Keynesianismen, en økonomisk teori som har hatt stor innflytelse på moderne makroøkonomi. Keynes fokuserte på sammenhengen mellom produksjon, arbeidsledighet og inflasjon og hevdet at økonomien kunne være i likevekt med arbeidsledighet og utilfredsstilte produksjonskapasiteter. En viktig del av Keynesianismen er modellen for Planlagt Aggregert Etterspørsel (PAE), som brukes til å forklare og analysere økonomisk aktivitet og bestemme nivået på inntekt og produksjon i økonomien. PAE er en sentral komponent i Keynes' makroøkonomiske analyse og inkluderer følgende elementer: Forbruk (C): Dette representerer forbruket til husholdninger og er avhengig av inntekt. Keynes antok at en økning i inntekt ville føre til en økning i forbruket, men han mente også at forbruket ikke øker like mye som inntekten. Han innførte begrepet marginale forbruksquote, som representerer hvor mye av en økning i inntekt som blir brukt på forbruk. Investeringer (I): Investeringer refererer til bedrifters utgifter til kapitalvarer som maskiner, utstyr og bygninger. Keynes trodde at investeringene var en viktig driver for økonomisk aktivitet og kunne variere betydelig avhengig av forventninger og økonomisk usikkerhet. Offentlig forbruk (G): Dette inkluderer offentlige utgifter på varer og tjenester, som for eksempel infrastrukturprosjekter, helsevesen og utdanning. Keynes hevdet at offentlige utgifter kunne brukes som et verktøy for å øke etterspørselen og stimulere økonomisk vekst i nedgangstider. Nettoeksport (NX): Dette er forskjellen mellom eksport og import. Positive nettoeksporttall bidrar til økonomisk vekst, mens negative nettoeksporttall reduserer den totale etterspørselen. Modellen for Planlagt Aggregert Etterspørsel (PAE) kan uttrykkes som: P A E = C + I + G + N X PAE=C+I+G+NX Keynesiansk økonomi innebærer at myndighetene og sentralbanken kan påvirke økonomien ved å justere elementene i PAE. For eksempel, i perioder med lav etterspørsel og høy arbeidsledighet, kan myndighetene øke offentlige utgifter (G) eller senke rentesatsene for å øke investeringene (I) og forbruket (C). Dette kan bidra til å stimulere økonomisk aktivitet.

Question 42

Valutakursmål

Answer 42

Et valutakursmål går ut på å styre et lands pengepolitikk med mål om å ha en fast valutakurs.Valutakursen kan enten fastsettes mot et annet lands valuta, eller i forhold til et veid gjennomsnitt av valutakurser til utvalget land (en valutakurv). For eksempel, et gjennomsnitt av valutakursene til et lands viktigste handelspartnere for å minimere valutarisikoen mellom landene.Ved en fast valutakurs, må sentralbanken sette hjemlandets rente lik renten i akerlandet. Altså vil pengepolitikken i ankerlandet være styrende for hjemlandets pengepolitkk. Sentralbanken i hjemlandet forplikter seg også til å kjøpe og selge utenlandsk valuta slik at landets valuta holder seg nærme målet Oppgave Vi ser på to land, A og B, som handler mye med hverandre. I løpet av en 15-års periode hadde land A en gjennomsnittlig årlig inflasjon på 5 %, mens land B i samme periode hadde en gjennomsnittlig årlig inflasjon på 2 %. Hvis relativ kjøpekraftsparitet holdt i denne perioden hva var da den gjennomsnittlige årlige endringen i vekslingsforholdet mellom land As og landBs valuta? a) Land As valuta appresierte (styrket seg) i gjennomsnitt med 3 % per år mot land Bs valuta. b) Land Bs valuta depresierte (svekket seg) i gjennomsnitt med 2,5 % per år mot land Bs valuta. c) Land As valuta depresierte (svekket seg) i gjennomsnitt med 3 % per år mot land Bs valuta. d) Land As valuta appresierte (styrket seg) i gjennomsnitt med 7 % per år mot land Bs valuta. c) er riktig!!!

Question 43

Produktfunksjon

Answer 43

En produktfunksjon innenfor samfunnsøkonomi refererer vanligvis til en matematisk sammenheng som beskriver hvordan produksjonsfaktorer (som arbeidskraft, kapital, teknologi osv.) kombineres for å produsere varer og tjenester i en økonomi. Produktfunksjonen er en viktig konsept innen mikroøkonomi og makroøkonomi og gir et rammeverk for å forstå hvordan produksjonen av varer og tjenester avhenger av ulike innsatsfaktorer. Den grunnleggende formen for en produktfunksjon kan uttrykkes som følger: Q = f(L, K, T) Her er: Q: Mengden produserte varer eller tjenester. L: Mengden arbeidskraft brukt i produksjonen. K: Mengden kapital (maskiner, utstyr, bygninger, etc.) brukt i produksjonen. T: Teknologisk kunnskap eller nivået av teknologi som brukes i produksjonen. Produktfunksjonen varierer fra bransje til bransje og fra tid til annen, avhengig av teknologiske fremskritt, tilgjengeligheten av innsatsfaktorer og andre økonomiske faktorer. Produktfunksjonen kan være lineær eller ikke-lineær, og den kan også vise avtagende eller økende avkastning til skala (dvs. hvor mye produksjonen øker når mengden innsatsfaktorer øker).

Question 44

Marginalprodukt

Answer 44

Marginalprodukt er et viktig begrep innenfor økonomi, spesielt i sammenheng med produktfunksjoner og produksjonsteori. Marginalprodukt refererer til den ekstra produksjonsmengden som oppnås ved å øke bruken av en innsatsfaktor (som arbeidskraft eller kapital) med én enhet, mens alle andre faktorer holdes konstante. Det er med andre ord den økningen i produksjonen som oppstår når du legger til én enhet av en spesifikk innsatsfaktor. Matematisk kan marginalprodukt uttrykkes som følger: Marginalprodukt (MP) = ΔQ / ΔI Her er: MP: Marginalproduktet. ΔQ: Endringen i produksjonsmengden som oppstår som følge av å øke innsatsfaktoren med én enhet. ΔI: Endringen i mengden innsatsfaktoren (for eksempel arbeidskraft eller kapital) som brukes. Marginalprodukt er et viktig begrep fordi det hjelper produsenter og bedrifter med å bestemme den optimale bruken av innsatsfaktorer. Når marginalproduktet er positivt og større enn kostnaden ved å ansette eller bruke en ekstra enhet av innsatsfaktoren, er det lønnsomt å øke produksjonen ved å ansette mer arbeidskraft eller bruke mer kapital. Imidlertid, når marginalproduktet blir negativt eller mindre enn kostnaden ved å ansette en ekstra enhet, bør bedriften vurdere å redusere bruken av den innsatsfaktoren for å maksimere lønnsomheten.

Question 45

Gjennomsnittsprodukt

Answer 45

Gjennomsnittsprodukt (AP), også kjent som gjennomsnittlig produktivitet, er et annet viktig begrep innenfor økonomi og produksjonsteori. Det representerer den gjennomsnittlige produksjonsmengden per enhet av en innsatsfaktor som brukes i produksjonen. Gjennomsnittsproduktet beregnes ved å dele den totale produksjonen (Q) med mengden av innsatsfaktoren (I) som brukes: Gjennomsnittsprodukt (AP) = Q / I Her er: AP: Gjennomsnittsproduktet. Q: Total produksjonsmengde. I: Mengden av innsatsfaktoren (for eksempel arbeidskraft eller kapital) som brukes. Gjennomsnittsprodukt gir oss en idé om hvor effektivt en innsatsfaktor blir brukt i produksjonen. Hvis gjennomsnittsproduktet er høyt, betyr det at hver enhet av innsatsfaktoren bidrar til å generere en betydelig mengde produksjon. Hvis gjennomsnittsproduktet er lavt, betyr det at hver enhet av innsatsfaktoren bidrar til en mindre produksjonsmengde. Det er viktig å merke seg at gjennomsnittsproduktet ikke nødvendigvis gir informasjon om marginale endringer. For å forstå hvordan produksjonen endrer seg når du øker eller reduserer mengden av en innsatsfaktor, bruker vi begrepet marginalprodukt, som ble beskrevet i forrige svar.

Question 46

Indifferenskurver

Answer 46

ndifferenskurver er et sentralt konsept innen mikroøkonomi og brukes til å illustrere forbrukerens preferanser og valg i en økonomi. Disse kurvene gir innsikt i hvordan forbrukere tar beslutninger om forbruk av varer og tjenester basert på deres nytte (tilfredsstillelse) og preferanser. Her er noen nøkkelbegreper knyttet til indifferenskurver: Indifferenskurve: En indifferenskurve er en grafisk representasjon av alle kombinasjoner av to varer som gir en forbruker samme nytte eller tilfredsstillelse. Med andre ord representerer den alle kombinasjoner av varer som forbrukeren er likegyldig mellom. Indifferensnivå: En indifferenskurve representerer ett indifferensnivå. Forbrukere har mange slike kurver som representerer forskjellige nivåer av nytte. Jo høyere en indifferenskurve ligger, desto høyere er nyttenivået. Marginell prisforhold (MRS): Dette er mengden av en vare en forbruker er villig til å ofre for å få én ekstra enhet av en annen vare, samtidig som nytten forblir uendret. MRS er gitt av stigningstallet på indifferenskurven. Transitivitet: Indifferenskurver antas å være konvekse mot opprinnelsen, og de krysser ikke hverandre. Dette betyr at forbrukere foretrekker mer fremfor mindre, og de har rasjonelle preferanser. Samfunnsvelferd: Analyse av indifferenskurver brukes også til å forstå hvordan samfunnet kan maksimere velferden, forutsatt individuelle preferanser og begrensninger, gjennom begreper som konsumentoverskudd og produsentoverskudd.