Begrepskort - Programfagene Flashcards
(422 cards)
1
Q
PA1 - Y3
Pedagogikk
A
læren om oppdragelse og undervisning
handler om undervisning og oppdragelse, læring og utvikling
2
Q
PA1 -
Pedagogisk grunnsyn
A
kunnskaper, holdninger, og verdier som ligger til grunn for det pedagogiske arbeidet
3
Q
PA1 -
Danning
A
livslang prosess der barn og unge på skole, i barnehage og i samspill skal få et godt grunnlag for å forstå seg selv, andre og verden og for å gjøre gode valg i live
4
Q
PA1 -
Oppdragelse
A
man overfører kunnskaper, holdninger og verdier til de neste generasjonene
5
Q
PA1 -
Autoritativ Voksen
A
Den voksne er tydelig mens hun/han viser omsorg og varme
6
Q
1PA -
Læring
A
en relativt varig endring i atferd og opplevelse som føle av tidligere erfaringer
7
Q
1PA -
Utvikling
A
endringer som kjer i tankegangen, atferden, og egenskaper hos mennesker ut fra alder og modning - erfaringer
8
Q
1PA - Y8
Omsorg
A
bry seg, ta vare på, sørge for, vise omtanke til andre mennesker
9
Q
PA1 - PA2 - K8 - K9
Sosialisering
A
lære hvordan man skal leve, oppføre oss og hvilken holdninger vi skal ha i de ulike omgivelsene vi er i
når vi tar opp i oss verdier og normer som gjelder i det miljøet vi lever i, og handler i tråd med dem
10
Q
1PA - PA2 - K8
Kultur
A
verdier, regler og normer som et menneske overtar fra den foregående generasjonen, og som man forsøker å bringe videre – oftest noe forandret – til den neste generasjonen. Kultur kan også beskrives som det som gjør kommunikasjon mulig, det vil si tankemønstre, vaner og erfaringer som vi mennesker har felles, og som gjør at vi forstår hverandre
11
Q
1PA - PA2
Holdninger
A
en instilling/oppfatning vi har til noe som en sak eller en person
12
Q
1PA -
Den autoritære oppdragelsen
A
- Barnet må bestemmes over
- Voksne har mer makt over barnet
- Voksne kan fortelle ungdommen/barnet hva som er galt og hva som er riktig
13
Q
1PA -
La det skurre oppdragelsen
A
- Den voksne handler ikke/bryr seg ikke
- Vil at barn skal lære selv ved erfaringer
14
Q
1PA -
Den demokratiske/autoritativ oppdragelsen
A
- Samarbeider med ungen og finner løsning sammen
- Veileder barnet (råd, hjelper) til å lære noe nytt
- Handler om å lære barn om demokrati, likestilling og respekt
- Voksne er tydelig og viser omsorg
15
Q
1PA -
Hva mente Søren Kirkegard med lærersynet sitt
A
“At man, når det i sannhet skal lykkes en å føre et menneske til et bestemt sted, først og fremst må passe på å finne han der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten til all hjelpekunst”
- Begynne der man er i graden og jobbe seg oppover/vidre
- Utvikler seg med veiledning fra lærer.
- Lærer skal få elever til å utforske, oppdage og reflektere selv istedenfor å bare gi svar
For eksempel <hvis du ikke klarer pluss og minus, klarer du heller ikke kvadratrot> eller vet du ikke hvordan du skal kommunisere med et barn, må du få kunnskaper før du gjør det i praksis.
16
Q
1PA -
Hva mente Jaen Piaget med lærersynet sitt
A
“Målet med utdanning er å skape menn å kvinner som er stand til å gjøre nye ting”
- Man er aldri ferdig utlært
- Skole er starten på alle erfaringene man vil få
Skole gjør det lettere å lære nye ting i praksis, siden man allerede har kunnskapene.
17
Q
1PA -
Hva mente Loris Malaguzzi med lærersynet sitt
A
“Det man hører, det glammer man. Det man ser, husker man. Det man gjør forstår mann”
Det er lettere å huske og kjønne ting når man gjør ting i praksis/fysisk
18
Q
1PA -
Hva mente Lev Vygotsky med lærersynet sitt
A
- Vi har forskjellige personligheter, det kommer an på hvem vi er med
- Du oppfører deg sannsynligvis ikke på samme måte når du er med familie som med venner
Miljø, oppvekst, kultur og opplevelser
19
Q
Y1 -
Kunnskap
A
vite og forstå fakta, teorier, begreper, ideer og sammenhenger
20
Q
Y1 -
Ferdighet
A
praktiske teknikker, metoder og fremgangsmåter som vi har skaffet oss og som vi kan bli gode på ved øvelse
21
Q
Y1 -
Holdninger
A
meninger, oppfatninger eller innstillinger vi har
22
Q
Y1 -
Egenskaper
A
personlige trekk som preger hvem vi er, og hvordan vi er mot andre
23
Q
Y1 -
Profesjonalitet
A
evne til å møte kravene som er knyttet til yrkesrollen
(du har kunnskaper, ferdigheter, egenskaper, og holdninger)
24
Q
Y1 -
Kompetanse
A
ferdighetene, kunnskapene, egenskapene, og holdningene vi trenger får å jobbe innenfor yrket
25
Y1 -
SFO
skolefritidsordning barn fra 1-4 klasse kan være med på før og etter skolen. de som har funksjonsnedsettelse som de med Down syndrom kan fra 1-7 klasse
26
Y1 -
AKS
Aktivitetsskole (det samme som SFO bare)
27
Y1 - K7 - PA2
Rollemodell
et forbilde eller noen vi ser opp til
28
Y1 -
Fagarbeider
en yrkesutøver med fagbrev
29
Y1 -
Fagbrev
et bevis på at du har den kompetansen du trenger får å utøve et bestemt yrke
30
Y1 -
Miljøarbeider
barne- og ungdomsarbeider kan jobbe som miljøarbeider på ungdomsskoler eller i videregående skol. Hovedoppgaven er å skape et godt skolemiljø og gode relasjoner mellom elever. miljøarbeider skal også forbygge mobbing, utenforskap, rasisme og ensomhet
31
Y1 -
Barneomsorgsattest
en begrenset politiattest der bare lovbrudd med ungdom og barn blir registrert i.
32
1K -
Kommunikasjon
dele følelser, tanker, meninger og behov med andre
33
1K -
Digital kommunikasjon
datastrømmer eller informasjon som sendes via digitale plattformer
34
1K -
Kommunikasjonsprosessen
det som kjer fra sender til mottaker
sender --> budskap --> mottaker får budskapet --> mottaker tolker --> mottaker blir sender og sender blir mottker
35
1K -
enveiskommunikasjon
sender kommer med budskap til mottaker uten å få respons fra mottakeren.
(tv, radio, musikk og bok)
36
1K -
Toveiskommunikasjon
sender og mottaker kommuniserer gjensidig, de gir også tilbakemeldinger til hverandre
37
1K -
Mottakerbevissthet
du er bevisst på hvem du snakker med, og hvilken målgruppe det er son at du snakker son at de skjønner
38
1K -
Verbal kommunikasjon
kommunikasjon med ord ved hjalp av talespråk eller skriftspråk
39
1K -
Respons
gi tilbakemelding
40
1K -
ikke-verbal kommunikasjon
kommunikasjon med kroppsspråk
41
1K -
dobbel kommunikasjon
når den verbale og ikke verbale kommunikasjonen samstemmer
42
1K -
Åpne spørsmål
spørsmål som kan besvares med noe annent enn nei eller ja. (hva, hvordan, hvor, når eller hvem)
43
1K -
Støy
forstyrrelser i kommunikasjonen som lyd, språk, stemmebruk eller dobbelkommunikasjon
44
1K -
Kanal
mediet et budskap sendes gjennom som tv, avis, brev, e-post eller SMS
45
1K -
Tilbakemelding
nytt budskap som mottaker sender tilbake til sender som er svar på seners budskap
46
1K - 3K
Dialog
samtale mellom 2 eller flere der hensikten er å få bedre forståelse av hverandres synspunkter eller større forståelse av et tema
47
1K - K5 - K3
Turtakning
veksling mellom å snakke selv og lytte til andre
48
1K -
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
når barn, unge, og voksne må bruke andre uttrykksformer enn tale i direkte kommunikasjon med andre
49
4PA-
Psykologi
studie av mentale prosesser og atferd
50
PA4 -
Utviklingspsykologi
menneskers endringer i modning gjennom livet (endringer i tenkning, egenskaper, adferd - gjennom alder og modning)
51
PA4
Modning
utvikling av egenskaper, følelser, meninger, oppførsel, tankegang som kommer til utrykk uten spesiell læring, eller øvelse
52
PA4 -
Arv
medfødte egenskaper
53
PA4 - Y10 - Y13
Miljø
der mennesker oppholder seg (omgivelsene våre)
det fysiske miljøet (arbeidsmiljøet)
omgivelser/ytre livsvilkår
54
PA4 -
Resiliens
psykologisk motstandskraft (robusthet) - beholde psykisk styrke og god helse til tross for påkjenninger og stress
55
PA2 - PA4 -
Påvirkning
Innflytelse
evne til å få en annen, eller flere andre til å tenke eller handle på en annen måte enn vedkommende ellers ville ha gjort
56
PA4 -
Stimulering
påvirkning som setter igang en bestemt reaksjon
57
4PA -
Persepsjon
Tolkning og bearbeiding av sanseutrykk
58
PA4 -
Motorikk
kroppens viljestyrte bevegelser og bevegelses evne
59
PA4 - K4
Emosjon
føleser, personlige reaksjoner og opplevelser
60
PA4
Kongnitiv/Intulektuelt
det som har med kunnskap, tenkning og oppfattning å gjøre
61
PA4 - K4 -
relasjon
forhold eller en forbindelse og sammenheng mennesker her til hverandre
62
PA4
Alderstypiske trekk
kjennetegn på hva som er forventet utvikling på ulike aldersnivåer
63
PA4
Faser
trinn, perioder, stadier, utviklingstrinn
64
PA4 - K6 - K3
Personlighet
de stabile og individuelle- forkjellene i hvordan mennesker tenger, handler og føler i ulike situasjoner
individuelle forskjeller i hvordan vi tenker, handler og føler i ulike situasjoner
65
PA2 - PA4 - K3 - K6- K8 - Y6
Identitet
den man er og oppfatter seg selv som
66
PA4 - K2 - K6
Anerkjennelse
man aksepterer og respekterer noen eller noe
67
Y12
Ergonomi
læren om hvordan vi kan tilpasse arbeidsoppgavene og arbeidsmiljøet til mennesket på best mulig måte
68
Y12
Universell utforming
produkter, omgivelser, programmer og tjenester er utformet på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker
69
Y12
Ergonomiske prinsipper
beskriver hvordan du bruker kroppen jenom dagen. (tiltak får å ungå skader som belastningskader)
70
Y12
Belastningslidelser
smerter og ubehag i muskler og ledd som medfører nedsatt bevegelighet og redusert funsjonsevne
71
Y12
Fysiske omgivelser
inne- og uteommerådene inkludert lysforhold, støy, luftkvalitet, størelsen på ommerådet, møbler og hjelpemidler
72
Y12
Psykososiale faktorer
hvordan man har det på jobben, skolen eller barnehagen som når det gjelder mobbing, kommunikasjon, samarbeid, psykisk trygghet og stressnivå
73
Y12
Trakasering
uttalelser eller handlinger som virker skremmende, fiendtlig eller nedvergende
74
Y12
Tungt arbeid
en eller flere arbeidsoppgaver som enkeltvis eller samlet kan overbelaste muskel- og skjelettsystemet.
75
2Y
Bruker
person som bruker en tjeneste
76
2Y
Foresatt
person som ar det offentlige ansvaret for barnet eller den umyndig person
77
2Y
Medvirkning
brukere kan si sine meniger om hvordan tjenester skal utformes
78
2Y
Demokrati
styreform der innbyggere har rett til å påvirkebesluttbinger som tas
79
2Y
Brukermedvirkning
brukere har rett til å bli hørt og sett, de skal være med å bestemme på tjenester som gjelder dem selv
80
2Y
medbestemmelse
barn og unges rettigheter og muligheter til å si sin mening og bli hørt i saker som gjelder dem selv
81
2Y
Brukermedvirkning på systemnivå
brukere og brukerorginisasjoner er med i råd og utvalg får å få inflytelse på tjenestene de bruker
82
2Y
Brukermedvirkning på indevidnivå
hver enkelt bruker skal bli tatt direkte med på råd og hørt i besluttninger som angår brukeren
83
2Y
Barnesamtale
samtale mellom et barn og en av de ansatte der de snakker om hvordan barnet har det i barnehagen
84
2Y
Barnemøte
en samlingstund med en gruppe barn. barna kan fortelle om hva de er opptatt av og hva de intreserer seg i.
85
2Y
Barneintervjuer
intervjuer som ansatte har med barna om hva barna ønsker som turer, aktiviteter osv.
86
2Y
Fåreldreråd
alle foreldre på skolen eller i barnehagern
87
2Y
FAU
Foreldrerådets arbeidsutvalg
skal sikre samarbeidet mellom barnas hjem og barnehagen. Foreldrerådet består av alle foreldre med barn i barnehagen. Dette rådet skal legge fram foreldrenes fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppa skaper et godt barnehagemiljø.
88
2Y
SU
samarbeidsutvalg
skal sikre samarbeidet mellom barnas hjem og barnehagen
SU består av foreldre og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. SU kan komme med råd og innspill og arrangere dugnader, temakvelder og andre arrangementer som kan skape kontakt mellom foreldrene og barnehagen.
89
2Y
Utviklingsamtale
samtale mellom kontaktlærer, eleven og foresatte to ganger iløpet av skoleåret om elevens fagelige og sosiale utvikling
90
2Y
Elevsamtale
samtale mellom elev og lærer om fagelig og sosial utvikling
91
2Y
Foreldresamtale
samtale mellom foreldre og barnehagepersonalet der de blir kjent med hverandre og gir hverandre informasjon får å sikre at barnet får en god hverdag i barnehagen
92
Y10
Helse
arbeidstakerens fysiske og psykiske helse
93
Y10
Sikkerhet
forebygge skader og ulykker på arbeidsplassen
94
Y10 - Y9
Arbeidstaker
parson som tar imot en jobb og utfører arbeidet på arbeidsplassen
95
Y10 - Y9
Arbeidsgiver
person som gir arbeid til arbeidstakere
96
Y10
Arbeidstilsynet
statelig etat som kontrolerer at arbeidsgiveren følger arbeidsmiljølåven og HMS-forskriftene
97
Y10
HMS
hese, miljø og sikkerhet
98
Y10
Lojalitetsplikt
arbeidstakerens plikt til å ivareta arbeidsgiverens interesser på en positiv og lojal måte
99
Y10
Medvirkningsplikt
de ansattes plikt til å bidra i HM-arbeidet
100
Y10 - Y9
Verneombud
de ansattes representant på arbeidsplassen - skal passe på at de ansatte har et trygt og godt arbeidsmiljø
101
Y10
Etikk
læren om hva som er riktig å galt eller godt og ondt å gjøre i ulike situasjoner
102
Y10
Moral
handler om hvordan vi lever, det vil si hvordan vi oppfører oss, og hva vi gjør
handler om hvordan vi lever ut fra det vi vet er rett og galt eller godt og vondt
103
Y10
Verdi
noe som er viktig for oss
104
10Y
yrkesetikk
uskrivende og skrevende regler som forteller hvordan vi skal utføre arbeidet våres
105
Y10
Lover
regler som er bestemt av stortinget
106
Y10
Etisk dilemma
situasjon der du er itvil om hva som er rett eller galt å gjøre. ofte vil det innebære ukonfertable konsekvenser uansett hvilket valg du tar
107
K7 - K8 - K9
Sosial kompetanse
evnen til å kunne fungere godt sammen med mennesker i ulike sammenhenger
108
K7
Sosiale ferdigheter
empati, prososial atferd, samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll og ansvarlighet
109
K6- K7 - PA3 - PA11
livsmestring
å ha selvtillit, ferdigheter og praktisk kunnskap til å håndtere medgang, motgang, utfordringer og endringer
handler om å forstå og kunne påvirke faktorer som betyr noe for å kunne mestre livet sitt
110
K7 - PA2
Internalisere
å ta normer og regler opp i seg og gjøre dem til sine egne
111
K7
Selvregulering
evnen til å tilpasse tanker, følelser og atferd
112
K7
Empati
evnen til å leve seg inn i en annen persons følelser og tilstand og å kunne anerkjenne og forstå hvordan den andre har det
113
K7
Prososial atferd
en positiv sosial atferd som er konstruktiv og hjelpende
114
K8
Kulturell kompetanse
summen av de erfaringene og kunnskapene vi tilegner oss når vi vokser opp i en bestemt kultur. Vi får kunnskaper om og forståelse for både vår egen og andres kulturer
115
K8
Flerkulturell kompetanse
å leve sammen og samarbeide på en god måte i et flerkulturelt samfunn. Det innebærer en positiv innstilling og holdning til andre mennesker og deres kunnskaper, ferdigheter og erfaringer
116
K8
Kultursensitivitet
å se og forstå andre kulturer uten å vurdere dem med utgangspunkt i ens eget kulturelle ståsted. Du må utvikle kultursensivitet og det krever at du kan reflektere over egne handlinger, forsøke å sette deg inn andres perspektiver og prøve å forstå
117
K8
Kulturelt mangfold
et samfunn hvor mennesker med ulik kulturell bakgrunn lever sammen
118
K8
Kulturelle koder
hvordan medlemmene i en kulturell gruppe kommuniserer og samhandler med hverandre. Normer og uskrevne regler har stor betydning her
119
K8
Kritisk refleksjon
kritisk refleksjon handler om å reflektere over egen praksis. Å være kritisk betyr at du vet at det eksisterer ulike former for kunnskap, og at du gjennom refleksjon kan bli mer bevisst på hvilken kunnskap du bruker, og hvordan denne kunnskapen påvirker hvordan du handler
120
K8 - PA2
sosialiseringsprosess
hvordan barn og unge tar opp normer, verdier, tradisjoner og holdninger fra personer og omgivelsene rundt seg. Denne prosessen foregår over tid og i det samfunnet de er en del av
121
K8
Diskriminering
mennesker forskjellsbehandles på grunnlag av kjønn, alder, kultur, religion eller seksuell orientering
122
K8 - Y7
Rasisme
holdninger eller handlinger som rangerer mennesker etter etnisk tilhørighet, nasjonalitet, religion eller utseende knyttet til opphav
er oppfatninger om at noen grupper er mer verd enn andre
123
K8
Etnisk gruppe
en gruppe mennesker som betrakter seg selv som en egen folkegruppe, og som også identifiseres som egen folkegruppe av andre.
124
K8
etnisitet
Etnisitet viser til antatte kulturforskjeller som trekkes inn i samhandling. Kulturforskjeller er ikke objektive, men sosialt og kulturelt definerte.
125
K8
etnosentrisme
Etnosentrisme betyr at man tar utgangspunkt i sine egne normer, verdier og levemåter når man vurdere andre kulturer
126
K8
Utenforskap
mennesker som mangler sosial tilknytning til samfunnet rundt seg
127
K8
Fordommer
holdninger som ikke er bygget på fakta, for eksempel mangelfull kunnskap om mennesker og kulturer
128
K8
Nasjonal minoritet
etniske grupper som har lang tilknytning til landet. I Norge har vi jøder, kvener, rom, romani og skogfinner
129
Y3
Regelverk
skriftlige bestemmelser som myndighetene har vedtatt, og som gjelder på ulike arbeidssteder. Et regelverk består av lover, forskrifter og andre formelle og forpliktende bestemmelser.
130
Y3
Forskrift
en forklaring som inneholder flere detaljer enn loven den viser til. Forskriftene legger føringer på hvordan regelverket skal gjennomføres i praksis.
131
Y3
Pedagogisk virksomhet
en virksomhet som tilbyr aktiviteter eller undervisning som barn og unge skal lære av og utvikle seg gjennom
132
Y3
FNs barnekonvensjonen
en internasjonal avtale mellom de fleste land i verden som gir alle barn og unge under 18 år et særskilt menneskerettighetsvern, uansett hvem de er, og hvor de bor
133
Y3
Barnehageloven
gir skriftlige bestemmelser som styrer yrkesutøvelsen i barnehagen
134
Y3
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og rammeplan for SFO
utdyper bestemmelsene i barnehageloven og opplæringsloven og gir retningslinjer for innhold og oppgaver i barnehagen, på SFO og AKS
135
Y3
Opplæringsloven
inneholder skriftlige bestemmelser som styrer yrkesutøvelsen i skole, skolefritidsordning og aktivitetsskole
136
Y3
Overordnet del av læreplanverket
utdyper verdigrunnlaget i opplæringsloven og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen for skolen
137
Y3
Kunnskapsløftet 2020
en læreplan som gir oversikt over innholdet i og målene for opplæringen i skolen, og som bestemmer innholdet i de ulike fagene, innholdet på de ulike klassetrinnene og hvor mange timer hvert fag skal ha
138
Y3
Politiattest
en attest fra politiet som alle som skal jobbe med barn og unge, på forhånd må legge fram, og som viser om de tidligere har brutt loven innenfor det feltet de skal jobbe eller studere på
139
Y3
Taushetsplikt
en lovbestemmelse som sier at man skal tie om det som gjelder personlige forhold om barnet selv og barnets familie
140
Y3
Opplysningsplikt
en lovbestemmelse som sier at alle som arbeider med barn og unge, har plikt til å informere sine overordnede dersom de ser tegn til at noe kan være galt
141
Y3 - Y7
Aktivitetsplikt
en lovbestemmelse som sier at barnehage og skole raskt skal undersøke og sette i verk tiltak når man har mistanke om at et barn ikke trives og har det bra
er en plikt til å handle eller gjøre noe – her knyttet til mobbing og krenkende atferd
142
PA3
oppvekst
perioden fra man blir født, til man er ungdom eller ung voksen
143
PA3 - Y4
Oppvekstmiljø
miljøet eller miljøene du vokser opp i
er omgivelsene som barn og unge vokser opp i, og som påvirker dem under oppveksten
144
PA3
Flerkultur
flere kulturer sammen, en sammensatt befolkning med ulike kulturelle bakgrunner
145
PA3
Mangfold
positivt ladet ord som brukes om en befolkning som er sammensatt med hensyn til etnisk opprinnelse, kjønn, alder, funksjonsevne, seksuell orientering med mer
146
PA3
Majoritet
flertall, de fleste, mer enn halvparten
147
PA3 - Y4
Minoritet
mindretall – brukes om en folkegruppe som utgjør et mindretall av befolkningen
er en gruppe som utgjør et mindretall av en større gruppe
148
PA3
Seksuell legning
seksuell og romantisk orientering
149
PA3 - Y6
Kjønnsidentitet
det kjønnet du definerer deg som
150
PA3
menneskeverd
handler om at alle mennesker har like stor verdi og de samme rettighetene
151
PA3
Likeverd
handler om at alle mennesker er like mye verdt – ofte brukt i etiske og juridiske sammenhenger
152
PA2 - PA3 - Y6
krysspress
å oppleve press fra ulike miljøer
et press fra ulike kanter som det er vanskelig å forene
153
PA3
respekt
å anerkjenne og akseptere at andre mener og tror noe annet enn deg selv
154
PA3 - Y6
Toleranse
evne og vilje til å tåle andre selv om du er uenig; å være fordomsfri og åpen, men innenfor de lover og regler som gjelder
å godta, tåle og akseptere andre mennesker
155
PA3
Demokratiske grunnverdier
likestilling, likeverd, ytringsfrihet, religionsfrihet, solidaritet, økonomisk og sosial likhet
156
PA3
Kapitalteorien
teori som sier at menneskers erfaringer og kunnskaper er positive ressurser og verdier (kapitaler) som kan brukes i livet og samfunnet – kommer fra kapitalteorien til den franske sosiologen Pierre Bourdieu
157
PA3
Etnosentrisme
handler om å rangere andre ut fra hvor lik kulturen og nasjonen deres er din egen, og at du setter verdiene og normene til én bestemt kultur høyere enn andre
158
PA3
Negativ sosial kontroll
press, trusler, tvang og/eller overvåking av enkeltpersoner for at de skal leve slik familien eller gruppen mener er riktig, noe som bryter med de grunnleggende rettighetene vi mennesker har til å selv velge fritt i et demokratisk samfunn
159
PA3 - K3
Morsmål
språket eller de språkene man lærer først, og som er en viktig del av den man er
160
PA3
Flerspråklig
å mestre og bruke flere språk
161
PA3
Konkreter
ting som visualiserer ord eller begreper, og som kan bidra til økt forståelse og bekreftelse i ordinnlæring og språkutvikling (Når barn skal lære om dyra på gården, for eksempel, kan de lære raskere ved å se og holde i lekedyr.)
162
PA3
Å veilede
å være i en likeverdig dialog med en bruker som selv skal oppdage, få ny forståelse og utvikle seg
163
Praktisk-pedagogisk arbeid
pedagogikk og praktisk arbeid handler om innhold og metoder vi bruker for at barn og unge skal lære og utvikle seg
164
PA5
Lek
en aktivitet som er spontan, lystbetont og gjerne styres av en indre drift
165
PA5
Grovmotorikk
handler om å bruke de store muskelgruppene til større bevegelser
166
PA5
Finmotorikk
handler om å bruke de små muskelgruppene, gjøre nøyaktige og kontrollerte bevegelser
167
PA5
Konstruksjonslek
lek som går ut på å bygge/konstruere ting
168
PA5
Funksjonslek
lek der barnet forsøker å finne ut hvordan leker eller gjenstander virker
169
PA5
Fiksjonslek
lek der barnet later som at gjenstandene det leker med, er noe annet enn det de egentlig er
170
PA5
Rollelek
lek der barnet later som / tar på seg en annen rolle
171
PA5
Regellek
lek der fastsatte regler må følges
172
PA5
Risikofylt lek
lek som inneholder elementer av spenning eller fare
173
PA5
Herjelek
aktivitetslek som kjennetegnes av mye lyd, raske skifter og høyt aktivitetsnivå
174
PA5
Rolle
sum av normer og forventninger som knyttes til en bestemt oppgave eller person, for eksempel kjønnsrolle, elevrolle, vennerolle og foreldrerolle
175
PA5
Sansemotorikk
samspill mellom sanser, hjernefunksjon og bevegelse
176
PA5
Kreativ
skapende, idérik, nyutviklende
177
PA5
Digital lek
lek der det brukes digitale verktøy som dataspill, apper for læring, koding, presentasjonsprogrammer og lignende
178
PA6
Didaktikk
betyr «undervisningslære» og omhandler tre grunnspørsmål:
undervisningens eller aktivitetens hva, hvordan og hvorfor
179
PA6
Motivasjon
det som får oss til å gjøre noe
180
PA6
Indre motivasjon
når du gjør noe eller prøver å oppnå noe fordi du har lyst til det, eller fordi det er viktig for deg
181
PA6
Ytre motivasjon
når du gjør noe fordi du får en belønning
182
PA6
mestring
det å kjenne at du får til noe, at du klarer å gjennomføre oppgaver, og at du takler utfordringer du møter
183
PA6
Glede
en følelse som setter oss i en tilstand som kan forklares som lykke – men det er en individuell opplevelse, og det som føles som glede for én person, trenger ikke å være det for en annen
184
PA11
Helhetlig helse
den fysiske, psykiske, sosiale og åndelige helsen vår som en helhet
185
PA11
Psykisk helse
våre tanker og følelser, hva vi føler om oss selv og hvordan vi har det i forhold til andre mennesker; vår indre opplevelsesverden
186
PA11
Friluftsliv
turer og lekeaktiviteter utendørs i skog og mark, i fjæra eller på fjellet
187
PA11
Fysisk aktivitet
aktiviteter der vi bruker kroppen aktivt til bevegelse.
188
PA11
Fysisk helse
dreier seg om kroppens organer og deres samarbeid for at kroppen skal fungere.
189
PA11
Naturlekeplass
lekeplass i naturen, med aktivitetsapparater som er laget av tre og naturmaterialer
190
PA12
Tallerkenmodellen
En tallerkenmodell er en visuell framstilling av hvor mye de ulike matvaregruppene bør utgjøre av et måltid eller en rett.
191
PA11
Bomullsbarn
barn som ikke får møte fysiske utfordringer, og ikke får oppleve å prøve seg ut i risikofylte situasjoner
192
PA12
Brødskalaen
Brødskalaen er en merkeordning som viser hvor grovt brødet er. Det gjør det lettere å velge grovt brød i butikken.
193
PA12
Helsedirektoratet
Det er Helsedirektoratet som gir de offisielle kostrådene og retningslinjene for servering av mat til barn og unge.
194
PA12
Matlaging
Matlaging er alle de aktivitetene som resulterer i et måltid.
195
PA12
Hovedmåltid
Et hovedmåltid (eller bare et måltid) er en viss mengde mat som spises til faste tider hver dag.
196
PA12
Matvaregrupper
En matvaregruppe er en gruppe matvarer som har lignende næringsinnhold.
197
PA12
Mellommåltid
Et mellommåltid er et mindre måltid som trengs dersom det går mer enn fire timer mellom to hovedmåltider.
198
PA12
Nøkkelhullsmerket
Det grønne Nøkkelhullet er en merkeordning som hjelper oss å velge mat med mindre sukker, salt og fett og mer fiber.
199
PA12
Porsjon
En porsjon er en matmengde som er beregnet til én person. Porsjonsstørrelsen varierer med alderen.
200
PA12
Retningslinje
En retningslinje er et dokument som gir klare føringer for noe. I vår sammenheng gir de klare instrukser til hvordan måltider skal settes sammen.
201
PA12
Sesongbasert
Et sesongbasert kosthold inneholder råvarer eller retter som passer spesielt godt i en periode av året.
202
Y11
Hygiene
renslighet og om tiltak for å hindre sykdom og smitte.
203
Y11
Smittekjeden
består av smittestoff, smittekilde, utgangsport, smittemåte, inngangsport og smittemottaker. Dersom vi fjerner ett av leddene, unngår vi å overføre smitte.
204
Y11
Smittestoff
sykdomsframkallende mikroorganismer, for eksempel bakterier, virus, sopp eller parasitter
205
Y11
Smittekilde
noe som overfører en stor mengde smittestoff. En syk person eller infisert mat og drikke er smittekilder.
206
Y11
Utgangsport
hvor smittestoffet kommer seg ut av kilden, det kan være foreksempel via blod, overflater, svette, host
207
Y11
Smittemåte
hvordan den sykdomsframkallende mikroorganismen (smittestoffet) overføres. Vi skiller mellom kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte.
208
Y11
Inngangsport
åpning der smitte kan komme inn i smittemottakeren, for eksempel munnen eller et sår
209
Y11
Smittemottaker
den som får sykdommen
210
Y11
smittesporing
å finne ut hvor smitte kommer fra, og finne personer som har vært i risiko for å ha blitt smittet med en infeksjon
211
Y11
Symptom
tegn på sykdom, for eksempel kvalme, feber og utslett
212
Y11
Infeksjon
skjer når mikroorganismer som bakterier, virus, sopp og parasitter invaderer kroppen og formerer seg og forårsaker sykdom
213
Y11
Inkubasjonstid
tiden fra vi er smittet av en mikroorganisme, til sykdommen bryter ut
214
Y11
Antibiotika
legemidler som brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av bakterier
215
Y11
Antivirale midler
legemidler som brukes til å behandle infeksjoner forårsaket av virus
216
Y11
Epidemi
utbrudd av en sykdom som sprer seg fort mellom mennesker i mindre områder. Det kan være i en barnehage, på en skole eller i et større område som en by, en region eller et land.
217
Y11
Pandemi
epidemi som rammer et større område, for eksempel flere land, og påvirker en større del av verdens befolkning. Koronautbruddet er et eksempel på en pandemi.
218
Y11
Vaksine
svekkede eller døde smittestoff som føres inn i kroppen. Smittestoffene i en vaksine er så svake at de ikke fører til sykdom, men de er sterke nok til at kroppen danner antistoffer mot sykdommen. Vaksiner hindrer oss fra å bli syke.
219
PA9¨
Planlegging
å lage planer i fellesskap for en virksomhet
220
PA9
Plan
en gjennomtenkt, metodisk framgangsmåte for hvordan et arbeid skal gjennomføres i praksis
221
PA9
Didaktisk relasjonsmodell
en skjematisk oppsummering av krav og hensyn i planleggingen
222
PA9
Aktivitetsplan
en detaljert plan som viser hvordan en bestemt aktivitet skal gjennomføres, vurderes og dokumenteres
223
PA9
Progresjon
vekst og utvikling
224
PA9
Dokumentasjon
å dokumentere betyr å synliggjøre, underbygge eller begrunne noe
225
PA10
estetiske fagområder
dans, musikk, drama, språk, litteratur, film, arkitektur, kunsthåndverk, bildekunst og design
226
PA10
Estetikk
læren om det vakre i betydningen kunstnerisk uttrykksform
227
PA10
kulturarv
tradisjoner og kulturelle uttrykk som arves fra tidligere generasjoner, for eksempel mat, musikk, håndverk, bygninger og byggeskikker, bunader og folkedrakter, språk og nasjonale høytider, kunst, litteratur og dans
228
PA10
Den kulturelle skolesekken
et landsomfattende kulturelt tilbud for grunnskoler og videregående skoler som blant annet tilbyr forfatterbesøk, teaterforestillinger og konserter
229
PA10
Kulturskolen
et fritidstilbud til barn og unge der de kan få lære og utvikle ferdigheter innenfor fag som sang, musikk, forming, kunst og drama
230
PA10
Ungdomens Kulturmønster (UKM)
kulturtiltak for barn og unge der de kan delta med alle slags kulturinnslag – arrangeres først i hver kommune, deretter i hvert fylke og til slutt som en nasjonal festival
231
PA10
Forming
aktiviteter som utføres med ulike typer materialer og teknikker, blant annet ved å tegne, male, brette papir, modellere (for eksempel leireprodukter), lage tre- og tekstilprodukter eller bygge og konstruere
232
PA10
Grunnbegreper i musikk
lyd, tone, melodi, rytme, klang, lydstyrke (dynamikk), instrumenter og noter
233
PA10
Digital fortelling
fortelling som lages ved bruk av digitale verktøy der vi kan bruke både bilde, lyd og tekst og eventuelt legge inn effekter for å skape liv i produksjonen
234
PA10
Digital kreativitet
handler om å ta i bruk digitale verktøy i utforming av bilder, film og musikk
235
PA10
Kreativ dans
danseaktiviteter i en lekende kreativ form der barna oppmuntres til å skape egne bevegelser og mønster
236
PA10
Drama/dramatisering
framstilling av en handling/situasjon mellom to eller flere personer som viser det som skjer ved bruk av kroppsspråk, bevegelser og stemme
237
K3
Språk
evnen til å skape og forstå formidling av informasjon fra et individ til et annet gjennom skriftlige eller muntlige ytringer
238
K3
Språkutvikling
prosessen for læring og grunnleggende beherskelse (mestring) av språk
239
K3
Personlighetsutvikling
en helhetlig prosess der vi utvikler vår identitet og vår personlighet i samspill og kommunikasjon med våre omgivelser
240
K3- K4
Samspill
en prosess hvor partene gjensidig påvirker hverandre
241
K3
Temperament
normale variasjoner i væremåte og følelsesmessige reaksjoner
242
K3 - PA2
Imitere
å etterligne, kopiere
243
K3 - K4
Tilknytning
å ha utviklet et sterkt, følelsesmessig bånd til en annen person (ofte brukt om barn og foreldre)
244
K3
Kognitiv Utvikling
tankeutvikling, intellektuell utvikling
245
K3
Selvet
en personlig opplevelse av egen identitet
246
K3 - K6 - Y6
Selvbildet
bildet eller opplevelsen vi har av oss selv og hvordan vi tror at andre tenker om oss
bildet eller den opplevelsen du har av deg selv og hvordan du tror at andre tenker om deg
247
K3
Dialekt
dagligtale, det muntlige språket vi vanligvis bruker, og som er forskjellig fra landsdel til landsdel
248
K3
Sosiolekt
varianter av den samme dialekten innenfor et geografisk område, påvirket av kjønn, alder, sosial status og yrke
249
K3
Språkstøtte
å gi eller få støtte på morsmål og norsk under språkopplæring
250
K3
Logoped
en fagperson som utreder og jobber med personer som har ulike former for kommunikasjonsvansker, stemmevansker, språk- og talevansker, taleflytvansker (stamming eller løpsk tale) og svelgevansker
251
K3
Normert språk
standardisert språk, for eksempel bokmål og nynorsk
252
Y13
Avfall
kalles også for søppel
rester, gjenstander, stoffer, emballasje er eksempler på Avfall (om vi kaster det) det har ikke sin opprinnelige verdi. noe avfall kan gjenvinnes son at det blir til et nytt viktig resurs
253
Y13
Bærekraftig utvikling
utvikling som møter f\dagens behov uten at det ødelegger for kommene generasjoner (fremtiden)
254
Y13
Forbruk
det vi kjøper og bruker av tjenester og varer (kan være privat)
PRIVAT - kjøper noe til deg selv
OFFENLIG - barnehagen kjøper inn klistremerker
255
Y13
Fornybar energi
EKS: vannkraft, vindkraft, solkraft og bølgekraft
det er basert på ressurser som vi finner i naturen, som fornyes og er uuttømmelig
256
Y13
Gjenbruk
bruk av ting vi ikke trenger på nytt isteden får å kaste det
257
Y13
Gjenvinning
man bruker avfallsstoffer og andre restprodukter på nytt. Eksempler: gjenbruk, materialgjenvinning og energigjenvinning.
258
Y13
Karbonavtrykk
totale mengden klimagasser som slippes ut av menneskelig aktivitet. høye tall=dårlig miljø
259
Y13
Kildesortering
anfall sorteres i typer avfall og hva det er laget av
260
Y13
Materialgjenvinning
gjenvinne ressurser i avfallet til nye produkter, stoffer, og materialer. det gjøres ved at avfallet plukkes fra hverandre til det som kan bli brukt på nytt og så settes de gode ressursene sammen igjen. brusbokser --> sykkel
261
Y13
Miljøbevissthet
man har kunnskaper om hvordan menneskets levevaner påvirker naturen, samfunnet og miljøet. og kunne ta gode valg ut i fra kunnskapene
262
Y13
Miljøvennlig
et produkt eller et tiltak som lite, greit, eller ingen tar skade på naturen, økosystemet, og miljøet
263
Y13
Naturressurs
ressurser fra naturen. det kan foreksempel være olje, vann, minnetaler. det er ressurser som vi mennesker har nytte av. noen kan bli brukt opp som olje, gass mens andre varer evig som solenergi og vannenergi
264
Y13
oppsirkulering
bruke materialer på nytt ved å lage noe annent
265
PA7
Observasjon/observere
å iaktta eller å undersøkelse – en metode for å samle data
266
K2 - K5
Anerkjennende kommunikasjon
vise respekt i praksis og ivareta et likeverd i samtalen
267
K2
Anerkjennende væremåte
å akseptere den andres oppfatninger og hvordan den andre er som menneske
268
K2
Subjekt
det som oppfatter (sanse, føler, kjønner, erfarer)
269
K2
Objekt
en ting uten egen forståelse av seg selv
270
K2
Definisjonsmakt
makten til å få gjennomslag for sin versjon av virkeligheten
271
K2
"den andre"
den eller de personene du møter i yrket ditt: barnet, ungdommen, eleven, kollegaen, den foresatte eller samarbeidspartneren
272
K2
Opplevelsesverden
hvordan en opplever seg selv, andre mennesker og omgivelsene
273
K4
Samhandling
samhandling er å være sammen og gjøre noe i fellesskap
274
K4
Samhandlingsvansker
samhandlingsvansker er å ha problemer med å tilpasse seg i fellesskapet
275
K4
Relasjonskompetanse
relasjonskompetanse består av ferdigheter, kunnskaper, egenskaper eller evner og holdninger som er med på å etablere, utvikle, vedlikeholde og reparere relasjoner mellom mennesker
276
K4
Relasjonsferdigheter
du må ha relasjonsferdigheter for å bygge opp en god relasjon, så som vennlighet, omtanke, ansvarlighet, interesse for mennesker, kunne vise respekt, empati og å ha kontroll over egne følelser
277
K4
Autoritær
å være autoritær betyr å være streng eller bestemt
278
K4
Konstruktiv tilbakemelding
en konstruktiv tilbakemelding inneholder noe negativt, men er gitt på en slik måte at den bygger opp og gir mulighet til forandring
279
K4
Bagatellisere
å bagatellisere er å forenkle eller gjøre noe mindre viktig
280
K4
Ignorere
overse eller å ikke høre etter
281
K4
Modenhet
en forståelse for hvordan du er med på å skape trygghet rundt deg, dele hva du selv føler, og forstå egne og andres følelser
282
K4
Konstruktiv
noe som bygger opp, for eksempel konstruktiv kritikk
283
K5
Metakommunikasjon
metakommunikasjon vil si å kommunisere om kommunikasjonen. For eksempel: Hva mente du med det du sa? Forsto jeg deg riktig? Snakker vi om det samme?
284
K5
Aktiv lytting
aktiv lytting vil si at du hører godt etter og bekrefter det den andre sier, med nikk, smil og små kommentarer
285
K5
Passiv lytting
passiv lytting vil si at du ikke hører ordentlig etter og dermed ikke får med deg alt som blir sagt
286
K5
Empatisk kommunikasjon
empatisk kommunikasjon går ut på at du lever deg inn i den andres situasjon og følelser, forstår og viser medfølelse
287
K5
tillit
tillit vil si at du føler du kan stole på noen og opplever at de vil deg vel og tar deg på alvor slik at du føler deg forstått
288
K5
Forutsigbarhet
at andre på forhånd vet hvordan du vil reagere, og du reagerer som forventet
289
K5
Primærkontakt
en fast voksen som skal sikre en trygg og god start for barnet og foreldrene (vanlig rolle i for eksempel en barnehage)
290
K6
Livsutfoldelse
lystbetonte aktiviteter vi har sammen med andre, enten det er barn, unge eller voksne
291
K6
Skaperglede
mestring og begeistring når vi utfolder oss kreativt gjennom indre motivasjon eller løser problemer på en kreativ måte
292
K6
Speiling
at vi vurderer verdien av oss selv og våre handlinger ut fra andres tilbakemeldinger
293
K6
Mindfulness
at vi er bevisst til stede og er oppmerksom på det som skjer i øyeblikket
294
K6
Livskvalitet
hvor godt livet oppleves for den enkelte
295
K9
Grupper
en samling med to eller flere personer som har en felles oppgave eller en funksjon med egne normer og regler
296
K9
Primærgrupper
de som står oss nærmest, og som vi omgås ofte, for eksempel familie eller de vi bor sammen med
297
K9
Sekundærgrupper
grupper som vi deltar i, og som har ulike mål eller hensikter, for eksempel en fotballgruppe eller en skoleklasse
298
K9
Rolletakning
evnen til å leve seg inn i andre menneskers følelser og ha forståelse for andres følelser og tanker (empati)
299
K9
Arbeidsgruppe
en gruppe som er satt sammen for å utføre en oppgave eller et arbeid
300
K9
Formelle/ tvungne grupper
grupper som er satt sammen av for eksempel en leder, og som har en bestemt funksjon, for eksempel et arbeidslag som skal ta vare på en gruppe med beboere i en bolig for psykisk utviklingshemmede
301
K9
Uformelle / selvvalgte grupper
grupper som oppstår spontant uten at noen har bestemt gruppas funksjon eller hvem som skal tilhøre gruppa
302
K9
Roller i grupper
et sett av forventninger til en oppgave, en rolle eller en funksjon i gruppa
303
K9
Rollekonflikt
en konflikt som oppstår når vi opplever motstridende forventninger og krav fra omverdenen
304
K9
Yrkesrolle
krav og forventninger som er knyttet til utøvelsen av et yrke, for eksempel barne- og ungdomsarbeider
305
K9
Kjønnsrolle
normer og forventninger som er knyttet til det å være gutt eller jente
306
K9
Uformell leder
en som selv har utnevnt seg til leder eller inntatt lederposisjonen
307
K9
Formell leder
en leder som er valgt
308
K9
Gruppepress
når vi føler at de andre i gruppa krever at vi forholder oss til gruppereglene, noe som kan føre til at vi må velge om vi skal følge reglene eller forlate gruppa
309
K9
Sosial kontroll
når gruppemedlemmene passer på at ingen i gruppa gjør noe som ikke er akseptert i gruppa
310
K9
Flertallsmisforståelser
når vi bygger meningen vår på hva vi tror at andre mener eller gjør
311
K9
Gruppe klima
beskriver miljøet og samholdet i gruppa
312
K9
Gruppeprosess
hvordan en gruppe utvikler seg og samarbeider over tid
313
K10
Konflikt
et sammenstøt mellom to eller flere parter som kan føre til at samarbeid blir vanskelig eller umulig
314
K10
roller
forventninger som knytter seg til en stilling eller posisjon
315
K10
Interesse- og behovskonflikt
konflikter som oppstår der to parter har ulike behov eller interesser
316
K10
Følelser
opplevelse av behag eller ubehag, omtales også som emosjoner eller affekter
317
K10
Konflikttrappen
en modell for å analysere konfliktnivået
318
K10
Uformelle roller
forventninger som knytter seg til posisjoner du inntar
319
K10 - PA2
Verdier
det vi anser som viktig og verdifullt for oss; vi skiller mellom åndelige verdier, for eksempel ærlighet og pålitelighet, og materielle verdier, for eksempel en mobil eller en bil
320
K10
formelle roller
forventninger som knytter seg til en stilling, for eksempel som barne- og ungdomsarbeider, eller til en tildelt lederoppgave
321
K10
verdikonflikter
konflikter som dreier seg om hva vi mener er verdifullt og viktig i for eksempel etiske, politiske og religiøse spørsmål
322
K10
Lojalitet
det å være trofast eller lydig mot beslutninger som er tatt i gruppa, og å ta hverandres parti i en eventuell konflikt
323
K10
Indre konflikter
egne motstridende tanker, for eksempel om hva du skal velge å gjøre i en bestemt situasjon
324
K10
Kompromiss
et resultat en kommer fram til ved hjelp av forhandlinger, og der ingen får viljen sin fullt ut
325
K10
Konflikthåndtering
handler ikke nødvendigvis om at konflikten kan løses, men om hvordan vi lytter til hverandre og tåler ulike meninger
326
Y4
ressurs
er i denne sammenheng noe du har med deg, for eksempel en positiv egenskap du kan bruke i jobben – noe som kan utnyttes på en eller annen måte
327
Y4
Familie
er en avgrenset gruppe med nære slektninger, eller de som bor sammen og har ansvar for hverandre
328
Y4
Kapital
viser vanligvis til formue og eiendom, men blir i denne sammenheng brukt om det du har av erfaring og egenskaper, som blir din kapital i arbeidet ditt
329
Y4
Risikofaktor
er alle faktorer i et oppvekstmiljø som kan påvirke barn og unge på en negativ måte
330
Y4
Beskyttelsesfaktorer
er alle faktorer i et oppvekstmiljø som kan påvirke barn og unges utvikling på en positiv måte
331
Y4
Levevilkår
er de økonomiske og materielle vilkårene i et samfunn
332
Y4
Velferd
er trygge levevilkår i et samfunn
333
Y4
et flerkulturelt samfunn
er et samfunn som består av flere kulturer
334
Y5
Digital dømmekraft
vil si å kunne bruke digitale tjenester og digital teknologi på en trygg, ansvarsfull og hensynsfull måte, å kunne utøve kildekritikk og å kjenne til personvern og opphavsrett
335
Y5
Digitale platformer
alle de digitale tjenestene vi bruker hver dag – fra banktjenester og skoleverktøy til sosiale medier
336
Y5
Falske nyheter
nyheter som framstår som ekte, men som helt eller delvis er basert på løgn. Avsenderen og distributøren kan være mer eller mindre bevisst på løgnen.
337
Y5
Sosiale medier
nettsider og apper som tilrettelegger for å skape og dele innhold og for å delta i sosiale nettverk
338
Y5
Gaming
å spille på digitale plattformer, enten alene eller sammen med andre
339
Y5
Anonymitet
å opptre uten at noen vet hvem man er
340
Y5
Nyhetstjenester
nettaviser og andre digitale nyhetstjenester som formidler nyheter fra mange samfunnsområder
341
Y5
personopplysninger
alle opplysninger og vurderinger som kan knyttes til deg som enkeltperson: navn, personnummer, adresse, telefonnummer, bilde, IP-adresse, biometri, helseopplysninger osv.
342
Y5
Algoritmer
presise beskrivelser av spesifikke operasjoner. I digital sammenheng gir operasjonene beskjed om hva et program eller en datamaskin skal gjøre.
343
Y5
Den digitale markedsplassen
digitale tjenester som drives av kommersielle aktører som lever av brukerne og kundene sine og av å vise annonser
344
Y5
Tilpasset reklame
reklame som bruker innsamlede opplysninger om hver enkelt bruker til å tilpasse reklamen til profilen deres
345
Y5 - Y7
Digital mobbing
mobbing som foregår på digitale plattformer
346
Y5
Bildedeling
å dele bilder eller video av seg selv eller andre på digitale plattformer
347
Y5
Personvern
retten hver enkelt har til å bestemme over sitt privatliv og sine egne personopplysninger
348
Y5
Kildekritikk
å tenke over og sjekke om den informasjonen man leser og ser på digitale plattformer, er sann, og ikke spre informasjon som ikke er sann
349
Y5
Samtykke
å gi tillatelse til noe. For å kunne gi samtykke må man forstå hva man gir tillatelse til (informert samtykke).
350
Y5
Nakenbilder (Nudes)
seksualiserte bilder. «Nudes» brukes også om seksualiserte videoer.
351
Y5
Problemspilling
kalles også sykelig spillelidenskap eller spillavhengighet og gjelder når spillingen dominerer en persons liv så mye at sosiale, yrkesmessige, materielle og familiemessige forhold skades
352
Y6
Kjønnsuttrykk
hvordan vi kler oss og ser ut – hvordan vi ønsker å framstå for og oppfattes av andre
353
Y6
Seksuell identitet
hvem vi tiltrekkes seksuelt av, forelsker oss i og får romantiske følelser for
354
Y6
minoritetspress
et fysisk og psykisk stress som mennesker kjenner på når de er en del av en minoritet som ikke blir akseptert i samfunnet
355
Y6 - PA2
Normer
forventninger til hvordan vi skal være og oppføre oss
rettesnorer, regler og skikker for hvordan vi skal oppføre oss i ulike situasjoner
356
Y6
Interseksjonalitet
det at du er den du er midt i krysningen av alle dine identiteter
357
Y6
Seksualitet
energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet, og som uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, og hvordan vi berører andre og selv blir berørt
358
Y6
Sensuell
er det samme som sanselig, noe som bygger på eller legger sterk vekt på sanselig og kroppslig nytelse
359
Y6
Selvfølelse
verdien du kjenner i deg selv – en følelse som betyr noe for deg selv og andre mennesker rundt deg
360
Y6
Selvtillit
verdien av det du får til og mestrer i livet ditt
361
Y7
Mobbe
er et samlebegrep for krenkende atferd
362
Y7
Krenke
betyr å ydmyke og såre noen
363
Y7
Arena
er et sted der noe skjer, for eksempel på jobb, på skolen eller hjemme
364
Y7
Formelt
er når noe følger bestemte former og regler, for eksempel et møte med innkalling, saksliste og referat
365
Y7
Uformelt
er noe som ikke følger bestemte former eller mønster, for eksempel en samling i pausen på jobben som ikke er planlagt
366
Y7
Varsle
betyr å si ifra
367
Y7
Mobbeombud
er en ressursperson i hvert fylke som skal drive forebyggende arbeid med tanke på mobbing og krenkende atferd, og som gir råd og veiledning
368
Y7
Fysisk mobbing
er mobbing som foregår ansikt til ansikt, der mennesker er sammen
369
Y7
Psykisk mobbing
kan for eksempel være utestengelse fra lek, det å overse noen eller lignende
370
Y7
Verbal mobbing
er mobbing der mobberen krenker offeret ved å si ting som er ment å ydmyke eller såre
371
Y8
Privat omsorg
omsorg gitt av familie eller nærmiljøet
372
Y8
Profesjonell omsorg
omsorg gitt av profesjonelle yrkesutøvere
373
Y8
Egenomsorg
aktiviteter en person selv tar initiativ til å utføre på egne vegne for å opprettholde liv, helse og velvære
374
Y8
Behov
noe som er nødvendig for mennesker for å leve et godt liv. Vi skiller mellom fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov.
375
Y8
Tilknytning
nære følelsesmessige bånd til noen
376
Y8
Omsorgsvikt
man får ikke dekket behovene sine og/eller blir misshandlet
377
Y9
Arbeidsmiljøloven (AML)
en lov som regulerer arbeidslivet
378
Y9
Staten
myndighetene som bestemmer over et land
379
Y9
Arbeidstakerorganisasjonen
en fagforening som organiserer arbeidstakere
380
Y9
Arbeidsgiverforening
en forening som ivaretar arbeidsgivernes interesser overfor de ansatte
381
Y9
Den norske modellen
et samlebegrep for hvordan arbeidslivet i Norge er organisert, og hvordan partene i arbeidslivet samarbeider
382
Y9
Trepartssamarbeid
samarbeidet som staten, arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner har inngått for å regulere arbeidslivet
383
Y9
Tariffavtale
en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold
384
Y9
Styringsrett
arbeidsgivers rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet på arbeidsplassen
385
Y9
Arbeidsmiljøutvalg
et utvalg som jobber for et trygt og godt arbeidsmiljø, og som består av representanter for arbeidsgiver og arbeidstakerne
386
Y10
Vaksinasjonsprogram
vaksinene som helsemyndighetene anbefaler at foreldrene gir barna sine
387
Y14
Førstehjelp
hjelpen du gir når noen blir rammet av akutt sykdom eller skade, for eksempel etter et fall eller en bilulykke
388
Y14
Medisinsk nødtelefon 113
en døgnbemannet tjeneste du kan ringe til når du tror at en situasjon er akutt, og at det kan stå om liv. Du får snakke med helsepersonell som vil gi deg råd og veiledning om hva du bør gjøre. 113 har direktelinje til brannvesen, politi og legevakt og tar kontakt hvis det er behov.
389
Y14
Legevakt 116117
en døgnbemannet tjeneste der du kan få hjelp og medisinske råd fra en sykepleier. Legevakten vil noen ganger sende ut ambulanse, men kan også be pasienten om å komme til legevakten for nærmere undersøkelse.
390
Y14
hjerte- og lungeredning (HLR - 30:2)
hjelpen vi utfører når en person er livløs eller ikke puster. HLR (30:2) betyr at du skal gi tretti brystkompresjoner og deretter to innblåsinger med munn-til-munn-metoden. Dette skal du gjøre helt til helsepersonell kommer og kan overta.
391
Y14
BLÅS
en huskeregel som står for bevissthet, luftveier, åndedrett, sirkulasjon
B - bevissthet
L - luftveier
Å - Åndedrett
S - sirkulasjon
392
Y14
Mental førstehjelp
en viktig del av all førstehjelp. Å gi mental førstehjelp er å gi nærhet og trøst og roe ned den skadde eller syke.
393
PA2
Menneskesyn
hva vi mener om mennesker og hvilken verdi mennesker har
394
PA2
Skikker
vaner, praksis, det man pleier å gjøre
395
PA2
tradisjoner
videreføring av kultur og vaner fra generasjon til generasjon
396
PA2
Sosialiseringsagenter
de menneskene som lærer barnet normer og regler i ulike sammenhenger
397
PA8
tidlig innsats
gi tidlig hjelp for å unngå at problemer forverres
398
PA8
Forebygge
sette inn tiltak i forkant av et problem
399
PA8
Primær forebygging
hindre at problemer oppstår
400
P8
Sekundær forebygging
hindre at et problem varer lenge eller blir verre
401
PA8
Tertiær forebygging
hindre at problemene blir enda verre
402
PA8
Kriminalitet
straffbare handlinger
403
PA8
kriminell lavalder
den alderen en person må ha for å kunne bli straffet av politiet eller domstolen, i Norge 15 år
404
PA8
ungdomskriminalitet
straffbare handlinger begått av unge mennesker
405
PA8
Vinningskriminalitet
mest vanligste som tyveri, innbrudd og lignende
406
PA8
Voldskriminalitet
vold og mishandling av andre
407
PA8
Organisert kriminalitet
gjengkriminalitet og lignende
en gruppe personer begår lovbrudd i fellesskap.
Gjengene har ofte egne regler og en leder. Med vold, trusler og kriminalitet skaper de utrygghet i befolkningen
408
PA8
Hatkriminalitet
straffbare handlinger motivert av hat, fordommer eller negative holdninger
409
PA8
Rusmiddellovbrudd
straffbare handlinger motivert av hat, fordommer eller negative holdninger
410
PA8
Individuelle årsaker til kriminalitet
for eksempel lav moral eller visse personlighetstrekk som kan gi økt risiko for kriminalitet
EKSEMPEL
kan vi finne hos medlemmene i en ungdomsgjeng. Dette er gjerne en gjeng venner som har vokst opp sammen. De spiller for eksempel fotball og har det gøy, og føler samhold. Men de begår også kriminalitet, og ser på det som en viktig del av det å være med i gjengen. Atferden, både den lovlige og den ulovlige, er lært og utviklet over tid.
411
PA8
Samfunnsmessige årsaker til kriminalitet
sosiale og økonomiske ulikheter som kan øke risikoen for kriminalitet
EKSEMPEL
Teorien sier at en personer fra fattige kår lettere begår lovbrudd, for å forsøke å klatre på den sosiale rangstigen. En annen teori sier at årsakene til kriminalitet også finnes i den enkeltes omgangskrets: Hvem du henger sammen med, påvirker hva du gjør. Igjen kan vi bruke gjengen som eksempel. Hvis gjengen din tilhører et lavere sosialt lag, kan kriminalitet være et middel for å oppnå høyere status og økonomisk likhet.
412
PA8
Moralske barrierer
verdier og holdninger som kan forsterke motforestillinger mot kriminalitet
413
PA8
Avskrekking
det å bruke frykten for å bli tatt som et middel til å forebygge kriminalitet
414
PA8
Ungdomstreff
en straff rettet mot ungdom som har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet – et alternativ til vanlig fengselsstraff
415
PA8
Ungdomsoppfølging
oppfølging som benyttes i mindre alvorlige saker
416
PA8
Lovlige rusmidler
alkohol og tobakk
417
PA8
Ulevelige rusmidler
narkotika, som det i Norge er straffbart både å bruke og oppbevare
418
PA8
individuelle årsaker til rusmiddelbruk
årsaker til å bruke rusmidler som varierer fra person til person
EKSEMPEL
Det kan handle om genetikk eller arv. Noen mennesker er mer utsatte enn andre for å få rusmiddelproblemer.
hvordan selve rusbruken oppleves. Noen mennesker er impulsive og spenningssøkende, og trekkes mot miljøer som virker attraktive og spennende. Brukes det rus i disse miljøene, vil dette kunne bidra til en positiv rusopplevelse. For andre mennesker vil rusbruken kunne dempe negative følelser eller tilstander.
419
PA8
Sosiale årsaker til rusmiddelbruk
årsaker til å bruke rusmidler som varierer med ulike sosiale faktorer
EKSEMPEL
Det at noen havner på siden av det vi oppfatter som normalt, kaller vi marginalisering. Et eksempel på slik atferd er bruk av rusmidler. En person som oppfører seg annerledes enn de andre på skolen, eller som kanskje ikke passer helt inn, kan oppleve å bli utestengt. Denne personen vil deretter kanskje søke seg til og finne aksept i et nytt miljø der rusmiddelbruk er vanlig.
420
PA8
Regulering
regler for salg og bruk av tobakk og alkohol
421
PA8
Ruskontrakt
avtale med politiet og hjelpeapparatet om å avlegge urinprøve og få oppfølging i stedet for straff
422
PA8
Utekontakt
forebyggende tiltak i kommunen rettet mot ungdom
