Betydningsmønstre Flashcards

1
Q

Hva er semantikk?

A

Betydningslære. Handler dels om regelmessigheter ved betydningen av orda i ordforrådet og om betydningsforhold knyttet til oppbygningen av fraser og setninger (strukturell betydning). Dels er det snakk om innholdet som ytringer har når de blir brukt i en konkret situasjon, blant annet som en del av en tekst (kontekstuell betydning).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er ordets “betydning”?

A

Et ord er et språklig tegn der et uttrykk - en kombinasjon av lyder eller bpkastaver - er knyttet sammen til et innhold. I de fleste tilfeller er innholdet en forestilling eller et begrep. Dette er ordets betydning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva vil det si at forholdet mellom ord og betydning er arbitrært?

A

For de fleste enkle ord i språket, dvs. ord som verken er sammensetninger eller avledninger, er forholdet mellom uttrykk og betydning tilfeldig. Dette er en uhyre viktig egenskap ved språket slik at vi har mulighet til å danne titusner av ord.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er en referent?

A

Det konkrete fenomenet vi refererer til ved hjelp av ordet, kalles referent. Selve henvisningen kalles referanse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er ekstensjon?

A

Summen av det et bestemt ord kan referere til kalles ekstensjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er overekstensjon?

A

Dersom noen benytter et ord om mer enn det som er tilfellet i vanlig språkbruk, snakker vi om overekstensjon. F.eks. kalle alle runde ting for “ball”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva er underekstensjon?

A

Når et ord blir anvendt om færre referenter enn normalt, snakker vi om underekstensjon. F.eks. kalle kun familiens bil for “bil”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva betyr denotativ betydning?

A

Kjernen i ordbetydningen kalles begrepsinnhold eller denotativ betydning. F.eks er “en bygning beregnet på muslimsk gudstilbedelse” den denotative betydningen til “moské”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er konnotasjoner?

A

Ledsagende forestillinger eller assosiasjoner. Tilleggsbetydninger i form av assosiasjoner knyttet til orda kalles konnotasjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er emotiv betydning?

A

Holdningsvaløren til et ord. Også vanlig å betrakte den som en form for konnotasjon.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva vil det si å definere et ord?

A

Å definere er å angi hvilke kjennetegn eller egenskaper noen eller noe må ha for å kunne bli betegnet med det aktuelle ordet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er semantiske faktorer?

A

Allmenne betydningskomponenter som er med og bygger opp innholdet i forskjellige ord. F.eks. “voksen” - “ikke-voksen”, “hankjønn” - “hunkjønn”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Forklar prototypemodellen.

A

I følge denne modellen er det ikke slik at betydningsinnholdet i et ord bare består av kjennetegn som noe må ha for å bli omtalt med ordet, og som dermed er felles for alle referentene. Modellen hevder at betydningen er bygd opp av en mengde trekk. Den referenten som har flest av disse trekkene, er prototypen (det mest typiske eksemplaret).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er hyponymi og hyponymer?

A

Forholdet mellom ordet for et overordnet begrep og ord for underordnede begreper kalles hyponymi, mens de underordnede orda kalles hyponymer (“undernavn”).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er homonymi og homonymer?

A

Ord med forskjellig betydning som skrives og/eller uttales likt. F.eks. “finne”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er synonymi og synonymer?

A

Forskjellige ord med samme eller nesten smme betydningsinnhold/denotativ betydning.

17
Q

Hva er homografer?

A

Ord som skrives likt, men uttales forskjellig. F.eks substantivet “rast” og partisippformen “rast”. Undertype av homonymer.

18
Q

Hva er homofoner?

A

Ord som uttales likt, men skrives forskjellig. F.eks. “hjerne” og “gjerne”. Undertype av homonymer.

19
Q

Hva er antonymi og antonymer?

A

Ord med motsatt betydning. F.eks. “gift-ugift”.

20
Q

Hva er polysemi?

A

Det samme ordet har forskjellig, men beslektet betydning. F.eks “fot”.

21
Q

Hva er en proposisjon?

A

Et annet ord for setningens strukturelle betydningsinnhold. Den betydningen vi kan si om setningsinnholdet ut fra våre kunnskaper om ordforrådet og grammatikken i språket.

22
Q

Nevn en vanlig måte å dele inn språkhandlinger på.

A
  • Informerende språkhandlinger
  • Informasjonssøkende språkhandlinger
  • Påvirkende språkhandlinger
  • Språkhandlinger som uttrykker ønsker, følelser og holdninger.
23
Q

Hva er en indirekte språkhandling?

A

Når en sender bruker en setning til å utføre en annen slags språkhandling enn den ytre setningsformen angir at det dreier seg om, snakker vi om en indirekte språkhandling.

24
Q

Hva er en direkte språkhandling?

A

En setning som er ment å bli oppfattet i samsvar med den ytre formen den har.