Chapter 3- tilpasning og atferd Flashcards

(52 cards)

1
Q

Hva er et habitat?

A

Levested til et individ i et økosystem, området arten er best tilpasset til å leve

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke miljøfaktorer kan påvirke en habitat og en nisje til en art?

A

Sykdom, klima, næringstilgang og habitatendringer. Konkurranse fra andre individer fra andre arter, samme art eller predasjon fra andre arter vil påvirke nisjen til arter

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvilke forandringer kan miljøfaktorer i et økosystem føre til?

A

Definerer nye nisjer og habitat. Noen arter forsvinner og andre arter flytter inn, det skaper forandringer i sammensetningen i det biologiske mangfoldet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan rekker artene å tilpasse seg nye habitat og nisjer?

A

Forandringer skjer over lang tid, mellom tusen og millioner av år

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva er en nisje? Nevn eks

A

De ressursene som en art utnytter i et økosystem og de miljøfaktorer som påvirker individet
Storfugl: spiser først insekter de første leveårene
Spiser blåbær og andre plantedeler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er de mest artsrike områdene i verden?

A

Korallrev og regnskog

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvorfor er regnskogen og korallrever artsrike?

A
  • gamle økosystem
  • høy temp og produksjon
  • flere nisjer
    • stor mangfold av en liknende gruppe arter skaper variasjon av en annen gruppe arter. Feks: masse trær og blomster skape rom for mangfold av mikroorganismer, sopp og dyr som har trær og blomster som nisje.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er en forutsetning for et stort biologisk mangfold?

A

Varierte økosystem

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvorfor vil to arter ikke ha helt like nisjer?

A

Konkurransen mellom to arter fører til at en vinner mens den andre forsvinner. Ene arten utkonkurrerer den andre. Dette kalles Gauses prinsipp.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan kan gjentakende forandringer være en viktig dynamisk faktor som reduserer konkurransen mellom arter?

A

Det gir variabler nisjer over tid som gjør at mange arter kan sameksistere selv om de veksler på å dominere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva vil nisjetilpasning si?

A

Ulike leveområder har forskjellige nisjer, og ulike populasjoner vil derfor tilpasse deg forskjellige nisjer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvordan har løvetannen oppnådd sin suksess?

A

Løvetannen består av omtrent 1000 arter fordelt på 12 grupper. Suksessen skyldes evnen til å spre seg til nye voksesteder.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan kan to arter som blir isolert på forskjellige voksesteder gi opphav til nye arter?

A

de vokser opp i forskjellige økosystem som stiller ulike krav til feks planter/dyr de spiser. Dette driver utviklingen i forskjellige retninger

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Nevn et eksempel på koevolusjon

A

337 kollibriarter har et nebb som er tilpasset en eller få blomsterplanter. Nebblengden passer til blomsterdybden. Begge partene har en fordel fordi kolibri får nektar og planten blir pollinert

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hvordan kan dyr bidra til opprettholding av et mangfold av planter?

A

Gjennom koevolusjon, og at andre arter er sentrale i artene nisje. Det skjer også i samspill med miljøfaktorer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Nevn et eks på våpenkappløp

A

Hare vs rev

  • kulde, snø og rev hører til harens økosystem
    1) hare utvikler pels som er varm og isolrende –> tilpasning til vinteren
    2) hvit pels –> reduserer faren til å bli oppdaget av rovdyr
    3) godt syn og spurteegenskaper

Dette stiller strengere krav til reven og dårlige jegere sulter ihjel

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva vil generalist si? Gi et eksempel

A

Kan utnytte mange forskjellige ressurser og finnes i forskjellige næringskjeder, på forskjellige nivåer. Bred økologisk nisje. Feks: kråke (skog, bydel, osv)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva vil en spesialist si? Gi eksempler

A

Arter som er knyttet til smale nisjer med spesiell krav til miljøet. Klarer ikke små forandringer i miljøet. Eks: knappenålslav. Rimnål lever nederst på stammen avfeide sentvoksende grener i fuktig sumpskog

Elgbeger lever kun på elg ekskrementer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hva er de ytre bygningstrekkene en tilpasning tilpasning til?

A

Artens nisje, enten miljø eller påvirkning fra egen eller annen at

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva vil situasjonsavhengig atferd si?

A

Atferd er respons på et sanseinntrykk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er Atferden til arter en blanding av?

A

Nedarvede og tilhørte måter å reagere på

22
Q

Hva menes med atferd?

A

Umiddelbare reaksjoner(reflekser), sinnsstemninger( angst, sinne, opphisselse) og komplisert atferd som vandring, paringsritualer og andre former for sosialt samspill

23
Q

Hva er instinkter?

A

Nedarvet adferd som gir faste reaksjonsmønstre

24
Q

Hva er det et samspill mellom når det kommer til atferd?

A

Mellom instinkt og læring.

25
Hva gir læring muligheter til?
Å tilpasse atferd etter erfaring
26
Nevn et eksempel på at hos enklere organismer er Atferden automatisk
Dersom en løfter en Steinhelme vil man se insektekt og meitemark skynde seg mot mørke gjemmesteder. De vet at de er lettere utsatt for å bli spist av fugler på åpne lyse steder
27
Hva er grunnen til faste reaksjonsmønstre?
Det lønner seg for dyrene å reagere på denne måten. Det er atferd som er en tilpasning til omgivelsene som øker sjanse for overlevelse og formering.
28
Hvordan velger evolusjonen minste motstands vei? Gi eks
Strandkrabber som automatisk velger riktig skjellstørrelse som gir best mulig matutbytte. Det resulterer i en atferd som er optimal utfra miljøfaktorer i omgivelsene
29
Nevn eks nedarvet atferd hos mennesker
Feks å fryse til eller hoppe tilbake når man ser en slange.
30
Hvilke tre faktorer virker sammen og gir en viss atferd?
Stimulering, motiverint og pregning
31
Hva vil stimulerende si? Gi et eksempel
Ytre stimulering fra lyd, lukt og ikke minst syn er det som vanligvis setter i gang en handling. Feks en rødstrupehann vil i parringstiden angripe en rød bomullsdott innenfor sitt område men ikke en utslippet rødstrupe uten rødt bryst, rød er faresignal
32
Hva fant zoologen Konrad lorenz ut om kalkuner?
En kalkunhøne på redet befinner seg i en sårbar posisjon og er innsikt på å angripe det meste av rimelig størrelse som kommer nær redet. Hun gjenkjenner kun sine kyllinger ved hjelp av deres pip og dersom øregangene tettes kan hun hakke sine kyllinger ihjel
33
Hva vil motivering si?
Når et signal blir oppfattet vil forskjellige deler i hjernen bli aktivisert avhengig av type stimuli. Det blir ofte frigitt signalstoff, hormoner, som gjør at organismen opplever frykt, sinne, opphisselse osv. Den utløser en handling
34
Hvilken handlinger utløser motivering?
Aktivisere muskler og nerver som så adlyder gjennom angrep, flukt og paringsatrerf
35
Hvordan sørger organismer for å "vise riktig handling" i en gitt situasjon?
Atferd er styrt av et signal og uten signalet vil det ikke skje noe.
36
Hva er pregning?
Dyreunger bor påvirket av hvem de har kontakt med i en periode i oppveksten
37
Gi et eksempel på pregning
Gåsunger: i løpet av de 36 første timene etter klemmingen vil de knytte seg til en morsfigur. Kan være et menneske.
38
Hva er pregning styrt av?
Genetikk og hvem ungene blir preget av er miljøavhengig
39
Hva kan organismer orientere seg mot?
Gunstige miljøvilkår som mat, varme, og partnere eller fra ugunstige forhold som giftstoff, avfall, skadelig stråling osv
40
Nevn eks på orientering i nærmiljøet
Planter oppfatter lys og potteplanter i vinduskarmen strekker seg mot lyset: encellede alger kan ha lysoppfattende organer. Bevege seg fra kortbølget del av Lysspekteret (eugulena, har flagelle som gir algen spesiell even til å oppfatte svømmeretning)
41
Nevn eksempler på kompliserte vandringsmønstre
Rødnebbterner som heller på Svalbard trekker seg med mot drivisbeltene i Antarktis Laksen vandrer etter 2.3 år fra oppvekstelva og ut i havet. Begynner hjemvandring når den er kjønnsmoden
42
Hvorfor er det viktig for enkelte organismer å orientere seg?
Sikrer overlevelse, bedre vekst og dermed flere avkom.
43
Hvorfor orienterer rødnebbterner seg?
Bedre mattilgang når det er sommer i drivisbeltene
44
Hvorfor orienterer laksen seg ut i havet?
Bedre næringstilgang og blir større | Likevel noen som blir igjen (individualisme) --> gir gunstig forsikring mot varierende miljøbetingelser
45
Hvordan kan fugl og fisk finne veien?
Magnetiske strukturer i hjernen, gjenkjennelse av landplanter, stjerner Laks: kjenne igjen feromener fra slektninger og fra oppvekstelva
46
Nevn monarksommerfuglenes vandring
Fra deler av nord Amerika til Mexico- 3000km. Tar to til 5 generasjoner
47
Hvorfor er kommunikasjon mellom dyr viktig?
Markere tilhørighet til flokken, markere posisjon i flokken, utveksle observasjoner osv
48
Hvordan kommuniserer dyr?
Ved luktstoffer, lyd og visuelt
49
Hva er fuglesang en varsel til?
Andre hanner: her er mitt territorium | Til hunner: egen fortreffelighet
50
Hvordan fungerer hvalenes kommunikasjon?
Lavfrekvente lydsignaler som kan oppfattes på mange kilometers avstand og formidler informasjon om avsenderen
51
Hvordan er visuell kommunikasjon viktig hos dyr som lever i fellesskap? Nevn eks
Kroppsspråk viser posisjon i en rangorden, et hierarki. Mindre sammenstøt og konflikter Fugl, fisk: kombinasjon av farger, bevegelser og lyder Pattedyr: minespill og grimaser
52
Hvorfor er utskilling av feromener utbredt i dyreriket?
Markering av kjønn og status og knyttet til seksuell atferd og markering av revir