Chapter 3 Ytre krefter, landformer og ressurser i Norge

Question 1

Forklar hva som menes med forvitring. Forklar både kjemisk og mekanisk forvitring

Answer 1

-Forvitring menes med steiner som f.eks. fast fjell smuldrer opp i biter eller løssdeler, kalles for forvitring.
-Mekanisk forvitring er fysiske krefter virker på fjellet og bryter det i mindre stykker. To former på mekanisk forvitring er frostforvitring og trykkavlastning.
-Kjemisk forvitring er når rennende vann bryter opp den opprinnelige bergarten i mindre stykker.

Question 2

Forklar elvas erosjonsformer (V-dal, canyon, jettegryte, elvevifte, meander, kroksjø, delta)

Answer 2

En elv produserer både erosjonsformer der elva skjærer ned og danner en erosjon form et sted, mens den legger fra seg løsmasser som bygger opp et landskap/form - En avsetningdform

Question 3

Forklar V-dal

Answer 3

Erossjonsform med bratte daler eller fjellsider med en v-form, hvor elva ligger alene i dalbunnen. Har blitt dannet ved at de myke bergartene fra fjellet har blitt eroderte av elva, der løsmassene til fjellet har enklere rast og blir fraktet med elva.

Question 4

Forklar Canyon

Answer 4

Erosjonsform dannet ved at elva erodere et fjell hvor bergartene er harde og vanskelige å erodere. Over en lang periode blir bare bunnen av begrunnet fjellet erodert av vannet, hvor berggrunnen på sidene av fjellet er så harde at det ikke raser materiale ned fra dem.

Question 5

Forklar Jettegryte

Answer 5

Det er runde goper i fjellet, dannes av spesielle virvelstrømmer der vannet med stein eller løsmasser virvler rundt i fjellet som er over en lang periode - graver steinene seg runde jettegryter i et fast fjell - i bunnen av elveløpet

Question 6

Forklar Elvevifte

Answer 6

Det er en avsetningsform som er et område med vifteformet. Elvevifte dannes av at elva med det rennende vannet og løsmasser renner eller kommer ved en jevn dalside reduserer farten med vannet.

Question 7

Forklar Meander

Answer 7

Det er en landform som er resultat av en elv hvor det er mye løsmasser ved dalbunnen, gjør at elva får en svingete elveløpet, samtidig som løsmaterialer flyttes nedover selve elveløpet.

Question 8

Forkøar Kroksjø

Answer 8

Kroksjø er en avsetningsform av en gammel meandersving, hvor vannet har gått sammen og vannet til elva har rent i en ny retning, og skjærermseg mer gjennom en meander sving - renner demed mer rett, eller der hvor den møter minst avstand.

Question 9

Forklar Delta

Answer 9

Det er en avsetning form av en sorterte løsmasser ved muningen til en elv. Når en elv kommer ut i vann eller hav, så senkes farten, vannets transportering av løsmasser minsker - elva vil legge fra seg løsmassene som etter hvert bygges opp et delta.

Question 10

Hvordan transportere elva materialet?

Answer 10

Elva transporterer materialwe når vannstrømmene går - da renner elva på det faste fjellet, kan steiner i strømmen slås i stykker av elvebunnen. Det løsgjort materialet fraktes dermed nedover, under en slamtransport videre med elva.

Question 11

Hva er en isbre?

Answer 11

Det er en masse med is og snø som er i bevegelse. Det som må til for å kalle noe en isbre er at breen med snø/is må være der i lenge periode på flere år - over en periode av at snøfonn massen ikke smelter bort om sommeren, når nye snøfall ved vinteren gjør at snøfonnen vokser - etter at dette gjentar seg over mange år.

Question 12

Hva menes med at isbreer er plastiske?

Answer 12

Det som menes med at isbreer er plastiske er at isbreer er i fast form, men samtidig også formbare og gjør at hele ismassen til breer samtidig kan begynne å sige nedover i området

Question 13

Hva er plukking og skuringsstriper?

Answer 13

Plukking vil si at isbreen plukker steiner fra bunnen og transporter disse videre med breen som beveger seg.

Question 14

Hva er morene og hva slags typer morener dannes av isbreer?

Answer 14

Morene er en type avsetningsform av isbreen der breen tar med seg løsmaterialer. Der isbreen en gang stoppet finner man ryggformete løsmasseavsetninger - morener

Question 15

Hvilke type landskapsformer dannes av isbreer og hvordan disse dannet?

Answer 15

• U-dal: Er et land form som er erodert av isbreen - fordypet i den opprinnelig formen. U-formen til dalen skyldes at breen under istiden fylte hele dalen og eroderte overalt der isen var i kontakt med undergrunnen.

Question 16

Tinder

Answer 16

En spiss fjelltopp med minst tre eroderte sider som er erodert av breen

Question 17

Egger

Answer 17

En spiss, skarp fjellrygg som har to botner på hver sin side av fjellryggen. Dannes ved at fjellparti som er erodert fra to sider av botnbreer som skurer og plukker så sterkt at bakkekantene møttes.

Question 18

Botner

Answer 18

Er en kort dal, med et lite tjern i bunnen - fordypning fjellside som er sirkulert med vann fra etter breen forsvant. Dannet av at botnbreer som har erodert seg inn i fjellsiden og laget en tydelig skålform med bratte vegger i bakkant

Question 19

Fjorder

Answer 19

Det er landformer i samme slag som en U-dal, men der breen har erodert seg så dypt at havet kunne trenge seg inn etter at isbreen forsvant og smeltet bort.

Question 20

Forklar hva som menes med U-dal og V-dal.

Answer 20

• U-daler er en dal og formet av isbreer, og dalen har avrundet U-form. Grunnet den grundige erosjon i midt av breen hvor dalen var tykkest og med stor fart.
• V-dal er dal av en erosjons form av elver som har erodert de myke bergartene av dalen. Har en v-form til dalen er et resultat av stein og jord har rast ned på sidene av dalen etter hvert som elva gravd seg ned i løpet sitt/berggrunnen.

Question 21

Hva er Raet som vi finner i Østfold og Vestfold?

Answer 21

Raet er endemorene eller den største morenen fra istiden i Norge som vi finner ved for eksempel i Østfold og Vestfold. Raet er et resultat av en ny kald klimaperiode som varte mellom 12 800 - 11 500 før vår tid.

Question 22

Hva skjedde med landskapet når innlandsisen forsvant etter siste istid?

Answer 22

Det som skjedde med landskapet år innlandsisen forsvant etter siste istid var at landskapet som hadde vært under innlandsisen sin tyngde og press gjorde at det oppstå landhevings prosesser i landskapet som er en viktig grunn for jordskjelv i Norge.

Question 23

Hva menes med ravinelandskap?

Answer 23

Det er et område som var dekket av hav - dekket finkornet sedimentær. Jordgrunnen i landskapet var dermed myk, og lett for vannet å grave seg ned i jorden.

Question 24

Hvordan oppstår kvikkleire? Hvorfor kan kvikkleire være farlig?

Answer 24

Kvikkleire oppstår når saltet i marinleire som binder leirpartiklene sammen i marinleire, forsvinner eller bli vasket bort av f.eks. ferskvann. Kvikkleira kan være farlig fordi leiren her er ustabil uten saltet - kvikkleira kan ved belastning og rystning som graving i jordmasser, bli en tynflytende gjørme som plutselig sklir ut.

Question 25

Forklar hvordan leirskred, jordskred og steinskred kan oppstå, og hvor faren er størst.

Answer 25

Leirskred kan oppstp av elveerosjon i den faste skorpa som skaper små utglidninger ellre skred som følges av hovedraset av et leirfelt som tar med seg hus og gjenstander som seiler nedover havet.