deck_3332618 Flashcards
(192 cards)
1
Q
Hvor ligger thalamus?Hva er viktigste funksjon for thalamus?
A
Ligger på begge sider av 3. ventrikkel, medialt for capsula interna. Mellomstasjon for sensorisk input til cortex. Styrer noe av integrering og bearbeiding. (Kan påvirkes av cortex slik at ikke all sanseinformasjon går til cortex (oppmerksomhet))
2
Q
Hvor ligger Putamen?Hva er hovedfunksjonene til putamen?
A
I nedre del av telencephalon. I et frontalsnitt: lateralt for globus pallidus, rett medialt for insula. Avgrenses av capsula interna oppad.Ledd i basalgangielene som regulerer bevegelser og bidrar til læring.
3
Q
Hvor ligger globus pallidus externa?Hvilken basalganglievei inngår GP externa i? Hva gjør denne veien?
A
Ligger midt mellom putamen (lateralt) og GP interna (medialt), og mot capsula interna oppad. Indirekte vei (striatum - GP ex - n. subthalamcus - GP int - thalamus). Eksitasjon av striatum fra cortex hemmer GP ex, som gir mindre hemming fra GP ex til n. subthalamicus. N. subthalamicus virker da mer eksitatorisk på GP interna. Dette igjen gir økt inhibisjon av thalamus.
4
Q
Hva er funksjonen til direkte og indirekte vei i basalgangliene?
A
Direkte: eksitasjon i thalamus via disinhibisjon. Kan ha funksjon i å igangsette bevegelser.Indirekte: inhibisjon i thalamus via GB externa og n. subthalamicus. Kan ha funksjon i å hindre igangsetting av nærliggende motoriske bevegelser, og stanse bevegelser.
5
Q
Hvor ligger corpus callosum?Hva er funksjonen?Hva skjer ved kutting av denne?
A
Mellom de to hemisfærene. Ligger over sideventriklene. Komissuralfibre mellom de to hemisfærene, tillater kommunikasjon mellom de to.Split brain ved kutting. Får to “bevisstheter”. Klarer feks ikke å si hva som ses i venstre synsfelt.
6
Q
Hvilke lapper avgrenses av sulcus lateralis?Hvilke primære barkområder ligger i nærheten?
A
Temporallappen skilles fra frontallappen og parietallappen.Hørselsbarken og smaksbarken ligger rett under. Språkområdene ligger rett over.
7
Q
Hvor ligger commisura anterior og hvilke fibre går her?
A
Ligger på nivår med chiasma opticum, og forbinder de to hemisfærene (på lik linje med corpus callosum), særlig fibre mellom temporallappene. Ligger lige ved foramen interventriculare, i fremre del av 3. ventrikkel.
8
Q
Hvilke fibre går i capsula interna? Hvordan er forløpet gjennom hjernen?
A
Efferente fribre fra cortex ned til ryggmargen, blant annet pyramidefibre. Deler basalgangliene i to, skiller thalamus og nucleus caudatus (medialt) fra putamen og globus pallidus (lateralt).
9
Q
Hvor ligger gyrus cinguli?Hva er funksjonen?
A
Gyrus som går fra forran til bak i sagitalplanet rett over corpus callosum. Mottar info fra thalamus og cortex, sender videre til entorhinal cortex. Har en integrerende funksjon i det limbiske system. Link mellom atferdsrespons og motivasjon, og dermed viktig for målrettet adferd.
10
Q
Hvor ligger fornix?Hva er funksjonen?
A
C-formet struktur som strekker seg fra hippocampus, forover under septum pellucidum til corpus mamillare. Starter fra hippocampus som fimbria fra hver side, og går deretter sammen i midtlinjen.Regnes ofte som en del av det limbiske system. Ukjent funksjon, men trolig noe i forhold til hukommelse.
11
Q
Hvor ligger corpus mamillare? Hva er funksjonen?
A
I sagittalsnitt: under tredje ventrikkel, på motsatt side av hjernestammen for colliculus superior og inferior (på den ventrale flaten). Mottar input fra amygdala og sender det videre til thalamus. Funksjon i forhold til episodisk hukommelse, og følelser knyttet til lukt.
12
Q
Hvilke nervebaner går til putamen? Transmittor?Hvilke nervebaner går fra putamen? Transmittor?
A
Glutaminerge efferenter fra cortex (særlig M1) + modulerende (dopamin) fra sub nigra.GABA-erge til GP interna (direkte vei) + GABA-erge til GP eksterna (indirekte vei)
13
Q
Hvordan vil dopamin fra sub nigra pars compacta påvirke GP externa?
A
Dopamin fra sub nigra pars compacta virker inhibitorisk (modulerende) på den delen av striatum som virker på den indirekte veien. Dette gir altså en inhibisjon av nucleus subthalamicus. En slags brems?
14
Q
Hvor ligger primær motorisk cortex (M1)?Hvilke lag i cortex er særlig velutviklet her?
A
Gyrus precentralis, rett forran sulcus centralis.LAg 3 og 5 inneholder pyramideceller og er velutviklet.
15
Q
Hvor ligger hørselsbarken?
A
Bilateralt i temporallappen, rett under sulcus lateralis.
16
Q
Hvor går nervebaner fra cochlea til primær hørselsbark?
A
Via N. vestibulocochlearis og flere ledd i hjernestammen (blant annet oliva superior og colliculus inferior).
17
Q
Hvor ligger premotorisk cortex?Hva skjer her?
A
Anteriort for primærmotorisk cortex. Kalles også sekundær motorisk kortex.Igangsetting av programmerte bevegelser, feks håndskrift.
18
Q
Hvilke høyere hjernefunksjoner skjer i temporallappen?
A
“Hva”. Gjenkjennelse, form, ansikter. I fht. syn: ventral pathway. Viktig for integrering av hørsel, lukt og syn. Hippocampus ligger her: hukommelse.
19
Q
Eksempler på utfall ved skade av temporallappen?
A
Visuel agnosi: nedsatt evne til å kjenne igjen ting ved hjelp av synet.Problemer med å huske tidligere synsinntrykk.
20
Q
Hvor går pyramidebanen?
A
Fra motorisk cortex via capsula intern, direkte til motoriske kjerner i ryggmargen eller i hjernenervekjerner i hjernestammen.
21
Q
Hva har pyramidebanen å si for motorisk bevegelser?
A
Gir presise bevegelser, særlig i fingrene. Rask og uavbrutt vei.
22
Q
Hvor ligger pyramidebanen i diencephalon, mesencephalon, pons og medulla oblangata?
A
Diencephalon: capsula interna, mellom thalamus og GP.Mesencphalon: ventralt, i crus cerebri.Pons: i store rundinger ventralt mellom ponskjernene.Medulla oblangata: ventralt inn mot midtlinjen.
23
Q
Hvordan er krysningen i pyramidebanen?
A
Krysning skjer i nedre del av medulla oblangata. Fibre til muskler i ekstremiteter og ansikt er kun krysset. Fibre til muskler som opprettholder holdning, samt øvre del av ansikt og tygge/svelgmuskulatur, er både krysset og ukrysset.
24
Q
Hvilke fibre går i bakstrengs-lemniscus-medialis-banen?
A
Afferente fibre som formidler berøring (trykk og vibrasjon) og propriosepsjon.
25
Hvor går bakstrengs-lemniscus-medialis-banen?
Sensoriske nerveceller går inn i ryggmargen og opp i bakstrengen (dorsalt). Synapse med bakstrengskjernenene (Nucleus gracilis og nucleus cuneatus) som ligger dorsalt i medulla oblangata. Krysser så over og går videre opp i lemniscus medialis til thalamus. Videre til S1.
26
Hvor krysser fibrene i bakstrengs-lemniscus-medialis-banen?
Krysser etter synapser med bakstrengskjernene i medulla oblangata. Skader på ryggmargen gir derfor utfall i berøring og propriosepsjon på samme side som lesjonen.
27
Hvor ligger bakstrengskjernene?
Dorsalt i medulla oblangata.
28
Hvordan er forløpet til lemniscus medialis i medulla oblangata, pons og mesencephalon?
Medulla oblangata. Medialt, rett dorsalt for pyramiden. Pons: Noe mer lataralt, rett dorsalt for pyramiden.Mesencephalon: enda mer lateralt, rett dorsalt for laterale del av substanstia nigra.
29
Hvilke forbindelser går inn i Cerebellum?
Fra cortex via ponskjerner og midtre lillehjernestilk.Fra ryggmargen via nedre lillehjernestilkFra likevektsorganet (direkte fibre) og via vestibulariskjernene. Fra oliva inferior (syn)
30
Hvilke forbindelser går ut fra cerebellum?
Fra cerelbellarcortex via Nucleus dentatus til thalamus og hjernebarken via øvre lillehjernestilk.Til vestibulariskjernene og retikulærsubstansen som virker på motornevroner (balanse, gange og øyebevegelser).
31
Hvilke hovedfunksjoner har cerebellum?
Kontroll av bevegelser, opprettholde balanse, øyebevegelser og motorisk læring. Høy grad av konvergens. Virker inhibitorisk.
32
Hvordan krysser baner fra cerebellum?
Krysser i hjernestammen, slik at skader i cerebellum gir utfall på samme side (dobbel krysning).
33
Hvilke forbindelser går i øvre lillehjernestilk?
Mesteparten av det som går ut fra cerebellum til thalamus går gjennom øvre stilk. Mottar afferenter fra den ventrale spinocerebellare trakten, som formidler informasjon om propriospesjon fra kroppen.
34
Hvor ligger nucleus dentatus?
I et horisontalsnitt: lateralt i hvit substans, avgrenset av en tynn grå stripe.
35
Hvilke fibre går gjennom nucleus dentatus?
Purkinjefibre fra cerebellarcortex som danner synapse med fibre som går fra nucleus dentatus til thalamus, videre til cortex.
36
Hvor i cerebellarcortex ligger korncellelaget?
Innerst, mot hvit substans.
37
Hvilke celler ligger i korncelellaget?
Kornceller, som påvirkes av mosfibre.Sender paralellfibre opp i molekylærecellelaget som virker på purkinjecellene.
38
Hvor ligger vermis?
Medialt på cerebellum, deler de to hemisfærene fra hverandre. Danner et smalt innsunket parti i midtlinjen. Inneholder alle tre funksjonelle deler av cerebellum (spino, vestibulo og cerebro)
39
Hvor ligger raphekjernene, og hva gjør de?
I hjernestammen, regnes ofte som den mediale del av retikulærsubstansen. Frigjør serotonin til store deler av CNS, og påvirker derfor mange fysiologiske funksjoner, blant annet søvn og humør.
40
Hva består hjernestammen av, og hvilke viktige fysiologiske funksjoner styres herfra?
Mesencephalon, pons og medulla oblangata. Særlig viktige funksjoner er respirasjon og blodtrykk, samt bevissthet og regulering av søvnsyklus. Inneholder hjernenervekjerner.
41
Hva er fasiculus longitudinalis medius?
En rekke fibre som ligger medialt i hjernestammen og samler fibre som har med øyebevegelser å gjøre.
42
Hvor ligger substantia nigra?
I mesencphalon, som to svarte streker dorsalt for crus cerebri. Farges svart pga. pigment fra dopamindannelse.
43
Hva kalles de to delene av substantia nigra?
Pars compacta: skiller ut dopamin og modulerer striatum.Pars reticulata: mottar input fra basalgangliene og formidler det videre til andre hjerneområder.
44
Hvordan virker sub nigra, pars compacta på basalgangliene?
I striatum er det forskjellige dopaminerge reseptorer. I den direkte pathway virker dopamin eksitatorisk, og forsterker derfor eksitasjon fra thalamus. I indirekte pathway virker dopamin inhibitorisk, noe som gir mindre eksitasjon i nucleus subthalamicus, og mindre inhibisjon fra thalamus.
45
Hva er linken mellom substantia nigra og Parkinson?
Ved parkinson ser man svinn av dopaminproduserende celler i sub nigra, pars compacta. Mister den modulerende effekten, og får blant annet høy aktivitet i nucleus subthalamicus.
46
Hva gjør sub nigra pars reticulata?
Påvirkes av GABAerge fibra fra striatum, og sender selv GABAerge fibre til thalamus, altså disinhibisjon ved stimuli av striatum. Pars reticulata virker særlig på de delen av thalamus som går til premotriske områder. En teori er at ved hvile, vil inhibisjon fra sub. nigra holde bremsen på, altså hemme bevegelse...
47
Hvilke funksjoner har substantia nigra?
Viktig for motorisk kontroll, læring, avhengighet og øyebevegelser..
48
Hvor ligger colliculus superior?
I mesenephalon, ses som en liten kul dorsalt på hver side av midtlinjen, rett over colliculus inferior. Ligger dorsalt i et tverrsnitt, inn mot midlinjen.
49
Hva gjør colliculus superior?
Virker som et visuelt relfekssenter. Mottar input fra mange områder av hjernen, samt fra retina. Styrer hode- og øyebevegelser for å rette fokus, feks ved et smell. Er viktig for igangsetting og styring av sakkadebevegelser.
50
Hvor ligger sideventriklene? Hva heter hullet mellom, og hva skille de to?
Ligger inn mot midlinjen, under corpus callosum. Forbundet med hverandre i foramen interventrikulare, som også er åpningen til 3. ventrikkel. Septum pellucidum skiller de to. Har et fremre horn i frontalregionen, et nedre horn i temporallappen og et bakre horn mot occipitallappen.
51
Hva er aqueductus cerebri?
Forbindelsen mellom 3. og 4. ventrikkel. Går gjennom mesencephalon, og øvre del av pons.
52
Hvor ligger venesinusene i skallen?
I folder av dura , mellom det benete (periost) og senete lag av dura.
53
Hva heter de viktigste sinusene? Rams opp etter hvilken vei blodet strømmer
Sinus sagitallis superior, sinus transversus, sinus sigmoideum som tømmer seg i vena jugularis.Sinus sagitallis inferior går over til sinus rectus som går inn i sinus transversalis. Også verdt å huske sinus cavernosus.
54
Hvor går sinus rectus?
Er fortsettelsen av sinus sagitallis inferior i falx cerebri, tømmer seg i sinus sagitalis tranversus i conluens sinuum.
55
Hvor ligger villi arachnoidales, og hva er funksjonen?
Små tottete innbuktninger av arachnoidea i subarachnoidalrommet, særlig i sinus sagittalis superior, som drenerer og tar opp cerebrospinalvæsken.
56
Hvor produseres cerebrospinalvæsken, hvor flyter den videre og tas opp?
Produseres i plexus choroideus i ventrikelen. Fyller ventriklene og går over i subarachnoidalrommet i fjerde ventrikkel, og tas opp igjen i villi arachnoidales.
57
Hvor ligger A. bassilaris? Hvor kommer den fra? Hvilke viktige blodårer går av?
Ligger i midtelinjen ventralt på utsiden av hjernestammen.Dannes når de to A. vertebralis går sammen ved overgang fra pons til medulla oblangata. Gir av:- a. cerebri posterior- a. cerebelli superior- a.. cerebelli inferior anterior
58
Hvor ligger A. cerebri medius? Hvor kommer den fra? Hvilke viktige blodårer går av?
Starter ved chiasma opticum. Strekker seg lateralt utover i sulcus lateralis. Største gren fra a. carotis interna.Gir av:- a communicans posterior (forbindelse til a. cerebri posterior)- mange små perforanter ned i vevet, som bl.a forsyner basalgangliene og insula.
59
A. choroidea anterior
Egen gren fra a. carotis interna, som bl.a forsyner hippocampus og plexus choroideus.
60
Hvor ligger a. communicans posterior?
Mellom a. cerebri media og a cerebri posterior. Krysser over tractus opticus.
61
Hva kalles a communicans posterior i klinikken?
PCOM
62
Hva er spesielt med forsyningsområdene til hjernens arterier?
Endearteriene til arteriene har ingen anastemoser. Okklusjon vil derfor i de fleste tilfeller gi ischemi.
63
Hvilke områder forsynes av A. cerebri posterior?
Store deler av occipitallappen (syn)Undersiden og medialsiden av temporallappen (synsgjennkjennelse)
64
Hjernenerve 1: navn, beliggenhet og ut av skallen, funksjon?
N. OlfactoriousFibre fra luktepitelet gjennom lamina cribrosa i Os ethmoidale til bulbus olfactorius.Afferent, luktesans
65
Hjernenerve 4: navn, funksjons, ut av hjernen, ut av skallen?
N. TrochlearisMotorisk, m. obliqus superiorGår ut fra baksiden av pons, kommer opp lateralt. Gjennom sinus cavernosum, ut fissura orbitalis superior.
66
Hjernenerve 7: navn, funksjons, ut av hjernen, ut av skallen?
N. FacialisMotorisk: mimisk muskulaturSensorisk: berøring fremre 2/3 av tungen og munnhulenParasympatisk til gl sublingualis og submandibularisEfferente ledd i cornearfefleksGår ut mellom pons og medulla, sammen med n VIIIFørst ut gjennom meatus aucusticus interna, så ut foramen stylomastoideusChorda tympani går av i mellomøret
67
Hjernenerve 10: navn, funksjons, ut av hjernen, ut av skallen?
N. VagusMotorisk: svelgmuskulatur, muskler i den myke gane (ikke tensor velli pallatini - N V) + larynxmusklerSensorisk: smak epiglottis og pharynxParasympatisk til alle organer i thorax og abdomen.Ut lateralt for oliva, mange små tråder.Ut av skallen gjennom foramen jugularis.
68
Hva er falx cerebri?
Innbuktning av dura mater som deler de to hemisfærene i to. Ender blindt. Inneholder sinus sagittalis superior og inferior
69
Hva heter det ytterste av de epidermale lagene?Hvilke strukturer går ut herfra?
Ektoderm- CNS- PNS- Hud
70
Hva heter det midterste av de tre epidermale lagene?Hvilke strukturer går ut herfra?
Mesoderm- skjelettanlegg- skjelettmuskulatur- blodårer- bindevev- kjertelorganer
71
Hva består diencephalon av, og hvilket "anlegg" i hjerneutvikllingen stammer den fra?
Thalamus, hypothalamusKommer fra proencephalon.
72
Hva menes med gjellebuer ved snakk om fosterutvikling? Hvor mange hadde vi? Hva blir de til?
6 folder som oppstår tidlig i fosteret, i halsområdet. Har noe å si for utvikling av hals, ansikt og øre. Har anlegg for muskler, blodkar og nerver. Hver fold har sin funksjon. Den femte tilbakedannes.
73
Hva menes med vestibulocerebellum?
Den delen av cerebellum som regulerer balanse og øyebevegelser. Lobus flocculonodularisMottar input fra vestibulariskjernene og colliculus superior/visuel cortex.Ut igjen til vestibulariskjernene og retikulærsubstans, virker på motornevroner og øyebevegelser.
74
Hva menes med spinocerebellum?
Den del av cerebellum som mottar input fra ryggmargen, syn og hørsel og virker tilbake på motornevroner. direkte og via cortex.
75
Hva menes med cerebrocerebellum?
Del av cerebellum som er i kontakt med cerebrum. Med på planlegging og evaluering av motoriske bevegelser. Får input via ponskjerner, sender ut via nucleus dentatus.
76
Hvor ligger Foramen supraorbitalis? Hva går gjennom?
I øvre kant av orbitakanten, i os frontaleN. A. og V. subraorbitalis-
77
Hvor ligger foramen infraorbitalis? Hva går gjennom?
Litt nedenfor nedre kant av orbita, i os maxillaris.N. A. og V. infraorbitalis
78
Hvor ligger foramen mentalis? Hva går gjennom?
I os mandibulum, lateralt under tennene i underkjeven.N. A. og V. mentalis
79
Hvor ligger foramen zygomaticofacialis? Hva går gjennom?
Lateralt for laterale kant av orbita. Lite hull i os zygomaticus.N. zygomaticofacialis
80
Hvor ligger foramen ovale? Hva går gjennom?
I os sphenoidale, lateralt for sella turcica. Postolateralt for foramen rotundum. N. Mandibularis (V3)
81
Hvor ligger foramen rotundum? Hva går gjennom?
I os spenoidale, bak den mediale delen av fissura orbitalis superior. Går i anterior retningN. Maxillaris (V2)
82
Hvor ligger canalis opticus? Hva går gjennom?
Medialt i os sphenoidale, ved sulcus chiasmaticus.N. opticus og a. ophtalmica.
83
Hvor ligger fissura orbitalis superior? Hva går gjennom?
Diagonalt hull inn i øvre del av orbita. N. Occulomotirs, N. Trochlearis, N. Ophtalmicus (V1), N. Abducens. Ophtalmiske vener.
84
Hvor ligger foramen spinosum? Hva går gjennom?
Posterolateralt for foramen ovale, i os sphenoidale.A. Meningea media.
85
Hvor ligger foramen magnun? Hva går gjennom?
I os occipitale.Slutten av hjernestammen/starten av ryggmargen. A. Vertebralis, hjernehinnene.
86
Hvor ligger formaina olfactoria? Hva går gjennom?
Små hull i lamina cribrosa, os ethmoida.Fibre i n. Olfactorius.
87
Hva er foramen lacerum?
Hull i skallen medialt for foramen ovale, som er dekket med brusk, og derfor helt stengt. Markerer hvor canalis caroticus går inn i skallen.
88
Hvor ligger Canalis caroticus? Hva går gjennom?
Medialt for foramen ovale. Ligger i os temporale. Strekker seg skrått ut og nedover og kommer ut på undersiden. Ses da som et rundt hull anteriort for det litt mer ovale foramen jugularis. A. carotis interna pluss noen nerveplexus.
89
Hvor ligger foramen jugularis? Hva går gjennom?
Ligger i overgangen mellom os temporale og os occipitale. Ser en nedsenkning for sinus sigmoideum rett ved siden av. V. jugularis interna, N glossopharyngeus, N. Vagus, N. Accesorius,
90
Hvor ligger Meatus aucusticus interna? Hva går gjennom?
I os temporale, anteriort for foramen jugulare. Veien inn til det indre øret. N. Fascialis, N. vestibulocochlearis + en arterie
91
Hvor ligger foramen styomastoideus? Hva går gjennom?
Ses på undersiden, ligger lateralt for foramen jugularis.N. Fascialis.
92
Hvor ligger canalis hypoglossi? Hva går gjennom?
Rett lateralt ved foramen magnum i os occipitae. Kommer ut på undersiden lateralt for den occipitale kondylen.N. Hypoglossus.
93
Lokalisasjon og hovedfunksjon til Corpus geniculatum laterale (LGN)
Posterolateral nucleus på thalamus. Afferent informasjon fra nervus opticus/tractus opticus. Efferenter til primær synskorteks. (forbindelser til colliculus superior og andre barkområder)
94
Lokalisasjon og funksjon til Nucleus Caudatus
Ligger i forbindelse med de laterale ventriklene. Følger undersiden av forhornene lateralt(caput) og legger seg over sidehornene (cauda). Funksjonell enhet med Putamen --> Striatum.
95
Nucleus subthalamicus - lokalisasjon og funksjon/forbindelser.
Ventralt for thalamus, lateralt for hypothalamus, medialt for capsula interna, superiort for substansia nigra.Forbindelser til globus pallidus externa (afferent, GABA) og GPi (efferent, Glutamat). Øker inhibisjon av thalamus via GPi.
96
Insula - lokalisasjon og funksjon
Dypt inn i sulcus lateralis. Kortikalt område.Homeostase, lukt, smak emosjoner. Forbindelser: thalamus, amygdala, (gyrus cinguli, bulbus olfaktorius)
97
Hvilken sulcus deler cerebrum lobus parietalis og lobus occipitalis?
s. parietooccipitales
98
Hva skiller thalamus og hypothalamus makroskopisk?
Sulcus hypothalamicus
99
Hva kaller man synsbarken på latin, og hvorfor?
Area striata.Høy andel av myeliniserte aksoner gjør at vi ser striper av hvit substans i cortex.
100
Hypothalamus: litt om struktur og viktigste funksjoner
Flere kjerner, inkl. Corpus mammilare. Temperatur, væskebalanse, metabolisme, søvn, emosjonerEndokrin regulering.
101
Hva er amygdalas relasjon til archicortex, og hva er dens viktigste funksjoner?
Ligger anterosuperiort for hippocampus og inferiort/ventralt for primær luktebark (uncus).Emosjonell læring og emosjonell farging - godt/dårlig.Afferenter fra thalamus, bulbus olfaktorius, hypothalamus, cortex, gyrus cinguli => alle sansemodaliteter.
102
Primær sensorisk korteks:-Lokalisasjon-Topografisk inndeling-Lagdeling
Posteriort for sulcus sentralisTopografi, medialt til lateralt:fot-ben-trunkus-arm-HÅND-øye-nese-LEPPE-Tunge-svelg-visceraIndre korncellelag (L4) fortykket.
103
Luktecortex (cortex piriformis): LokalisasjonTopografiLagdelingAfferenter
Uncus - fremre mediale del av temporallappenIngen topografisk inndeling (usikkert)Stort sett tredelt cortex (archicortex)Afferente fibre fra mitralceller
104
Oculomotorisk cortex:lokalisasjon
Ligger anteriort for primær og sekundær motorkortex fra sulcus sagitalis og lateralt.
105
Hva heter lappene som innehar somatosensorisk cortex?
lobus parietalisparietallappene
106
Gi en kort oversikt over de indirekte motoriske baner
Kortiko-retikulospinale baner :Retikulospinale baner. (Postural kontroll, kroppsorientering.)Tektospinale baner: Colliculus superior - medulla spinalis, [tractus tectospinalis](hode og øyebevegelser)Vestibulospinale baner: Vestibulære kjerner - medulla spinalis [forstrengsbaner].(balanse, postur)
107
Hvilke deler av basalgangliene inngår i den direkte banen?Hvilke transmittorer er involvert? Det er uttalt tonisk aktivitet i en av kjernene, hvilken?
Cortex - Putamen/NC - GPi -Thalamus - CortexCortex-Striatum : GlutamatPutmanen-GPi : GABAGPi-Thalamus : GABAThalamus-Cortex : GlutamatGPi (og nu.subthalamicus) har høy tonisk aktivitet.
108
Beskriv den spinocerebellare banen. Afferent og efferent.
Spinocerebellare baner (og indirekte via pons) - lobus a og p - nu.dentatus - retikulærsubstans og vestibulære kj. - retikulo og vestibulærspinale baner
109
Lokalisasjon av intermediærsonen og funksjon
Ligger lateralt i spinocerebellum.Har afferenter fra spina og cortex. Efferenter til thalamus og nucleus ruber. Hjelper med extremitetsbevegelser.
110
Angi den cortikocerebellare bane
cortex-capsulainterna-pons-brachi pontis-cerebrocerebellum (og intermediærsonen) - nucleus dentatus (litt nu.interpositus) - pedunculus cerebelli superior - thalamus - cortex
111
Hvilket lag gir efferenter fra cerebellum. Angi afferentene og inhibitoriske forbindelser til nevronene i disse lagene.
Purkinjecellelaget.Afferent (glutamat): klatrefibre, parallelfibreInhibitoriske (GABA, Glycine): kurvceller og stellat(stjerneceller)Golgi inhiberer kornceller.
112
Viktigste funksjoner til medulla oblongata
Autonome funksjoner: pust, hjerterytme, blodtrykk, kvalme, oppkast/svelging, visceraMotoriske funksjoner: svelg, tunge og larynxStikkord: fylogenetisk eldste delen av hjernen
113
Oliva inferior og superior. Lokalisasjon og funksjon.
Rett under pons mellom fascicullus cuneatum og Pyramis.Superior: integrerer informasjon fra begge cochleariskjernene og bidrar til lokalisasjon av lyd. Inferior: Med i hørselsbanen. Sender efferenter til cerebellum. Trolig viktig for motorisk læring (gjennom LTD)
114
Lokalisasjon av trigeminus kjerner. Typer?
Ligger i medulla oblongata til mesencephalon, posterolateralt. Sensorisk og motorisk. Motoriske (eff. n.mandibularis) i Pons. Sensoriske i hele. Sensoriske sender signaler videre i både tractus spinothalamicus og lemniscus medialis.
115
Hvilke kjerner/områder finner vi i pedunculus cerebrum?
crus cerebri, substansia nigra, nucleus ruber, lemniscus medialis, Ocolumotoriskjernene, PAG, aqueductus cerebri, colliculus superior og inferior.
116
Hvor i pons ligger ponskjernene? afferent og efferenter?
Ligger midt i broen, bak pyramidebanene. Afferent fra cortex, efferent til cerebellum.
117
Hva står PAG for? Hint: hjernestammen
periaqueduktal grå substans.smertemodulering.
118
Hva heter det som går ut av broen i pons? hva går i disse banene?
brachi pontis.afferenter til cerebellum
119
Hva betyr nucleus ruber?Hvor ligger det?Hvilken funksjon?
Røde kjerne. Trolig farget av jern. Hemoglobin og ferritin. Motorisk kontroll av ekstremiteter. Del av cerebellospinale bane.
120
Hva heter den underste klumpen bak på pedunculus cerebri? Hva slags oppgaver har den?
Colliculus inferior:Del av hørselsbanen. Efferenter til purkinjeceller(klatrefibre)
121
angi strukturene rundt 3 ventrikkel og dens åpninger
Thalamus og hypothalamus øvre lateralt, nedre lateralt, lamina terminalis fortil (dekker chiasma opticum). Foramen interventricularis og aqueductus cerebri.
122
Hva er viktigste venesinus i hjernen? Hvilke(t) lag av hjernehinnen ligger det i? Angi drenasje til og fra.
Sinus sagitalis superior. Brovener og villi arachnoideus i falx cerebri. Sinus transversus
123
Sinus transversus, lokalisasjon og forbindelser
ligger i occipitalbenet i toppen av fossa cerebri posterior. sinus sagitalis superior, rectus og sinus sigmoideum.
124
Hva er en brovene? Hvor kommer den fra og hvor skal den?
Vener som går langs overflaten av cerebrum.Vener fra dype områder av hjernen går inn brovener og ender sine dager i sinus sagitalis.
125
Angi carotis interna sitt forløp og forgreninger:
carotis communis - posteriort for tuba auditivae - canalis caroticus - a. ophtalmica - a. cerebri medius - a cerebri anterior.
126
Hva heter arterien som forsyner mediale deler av cerebrum? hvor kommer den fra?
cerebri anterior. fra carotis interna. A1 fra car.int - ACOM, A2 fra ACOM og videre.
127
Hva heter første arterie som går av fra carotis interna? Hvordan går dens videre forløp?
a. ophtalmica. Deles i orbitale og oculare grener. Bla. ciliaris, centralis retina, supraorbitalis, supratrochlearis, lacrimalis
128
Vi har to cerebellare inferiore arterier. Hva heter de og hvor kommer de fra?
AICA - arteria cerebelli inferior anterior (f. basilaris)PICA - arteria cerebelli posterior (f. vertebralis)
129
Hjernenerve 2:
n. opticus.Chiasma opticum - retinaForamen opticumSensoriske baner
130
Hjernenerve 5:
n. trigeminusKjerner i hele hjernestammen.Springer ut fra fremre del av brachiopontis.Gjennom fissura orbitalis superior (n. ophtalmicus), foramen rotundum (n. maxilla) og foramen ovale (n. mandibulare) Sens, Mot, Aut
131
Hjernenerve 8:
n. vestibulocochlearislateralt for n. fasialis. meatus acusticus internus. sensorisk
132
Beskriv hovedtrekkene til cerebellar cortex. Sammenlign med cortex cerebri.
Ligger i folier på cerebellum. 3 lag. Topografisk anordnet. Lik tykkelse. Lite kommunikasjon/forbindelser mellom forskjellige områder. Kun exitatoriske efferenter.
133
Hvilke cellelag gir efferent info ut av cerebellum. Hvilke afferenter har disse nevronene? angi også noen internevroner som kan inhibere aktiviteten til disse cellene.
Purkinjecellelaget. Afferenter fra klatrefibre (Glut) og Paralellfibre fra kornceller (Glut). Stellat (stjerne), kurvceller er internevroner i purkinjecellelaget (GABA og Glycine).Golgiceller ligger i korncellelaget og molekylærcellelaget og inhiberer korncellene.
134
Hva slags funksjoner styrer nevronene i medulla oblongata?
Autonome funksjoner som blodtrykk, pust, hjerterytme, samt motorisk kontroll av svelget og viscera.
135
Hva er PROENCEPHALON???????
Embrionale anlegg for telencephalon og diencephalon. Det mest rostrale hjerneanlegg. Har hjerneblære som blir sideventriklene.
136
Hva er MESENCEPHALON??????
midterste del av hjerneanlegget. gir opphav til mesencephalon. innehar 3 "hjerneventrikkelprecursorblære".
137
Hva heter hinnen som skiller cerebrum fra cerebellum?
tentorium cerebellidura mater
138
Beskriv kort endoderm.
innerste laget av germalcellelagene. opphav til GI tractus, Respiratoriske system, endocrine kjertler, urinveier
139
Hva er PROENCEPHALON???????
Embrionale anlegg for telencephalon og diencephalon. Det mest rostrale hjerneanlegg. Har hjerneblære som blir sideventriklene.
140
Hva er MESENCEPHALON??????
midterste del av hjerneanlegget. gir opphav til mesencephalon. innehar 3 "hjerneventrikkelprecursorblære".
141
Hva er det som gir opphav til øyet i embryoet?
Øyeblæren. Fra ektoderm. Retina, pars optica og pars pigmentosum.
142
Striatum
striatum er nucleus caudatus og putamen sett sammen. Striatum er basalganglienes afferente del, mottar eksitatoriske fibre fra motorisk korteks og modulerende fibre fra sub nigra (pars compacta) dopamin.
143
Globus pallidus interna
Skiller seg fra externa v skillet mellom direkte og indirekte vei for basalgangliesignalering. Globus pallidus er viktig for å regulere bl a. underbevisste bevegelser. Samarbeider m lillehjernen for å koordinere bevegelser. globus pallidus sammen med putamen utgjør linsjekjernen. dette er ikke en funksjonell enhet, men en strukturell enhet; den ligner på en linse.
144
Substantia nigra
viktig for hvordan bevegelser utføres (ikke igangsettelse). Mottar afferente fibre fra striatum, efferent funksjon delt i to deler: 1. Pars compacta, cellerik, dopaminerge fibre (til bl. a striatum): utgjør største dopaminerge banen i CNS. 2. Pars reticulata, mest dendrittforgreninger; GABAerge nevroner. sender signaler til mest thalamus men også colliculus sup. og inf.Afferenter til s. nigra: aller flest fra striatum; GABAerge fibre. Mpdulerer direkte og inndirekte bane, basalgangliene. NB: parkinson
145
Sulcus calcarinus
anatomisk landemerke; stor sulcus i occipitallappen, medial side. Primær synsbark lokalisert her.
146
Sulcus calcarinus
Anatomisk landemerke; stor sulcus i occipitallappen, medial side. Primær synsbark lokalisert her.
147
Septum pellucidum
Septum pellucidum er en tynn membran (pellucid = gjennomsiktig) som skiller fremre horn av sideventriklene fra hverandre. Triangulær i form. Trukket fra corpus callosum til fornix. Tolaget; grå og hvit substans. I noen tilfeller finnes et rom mellom de to lamina, kalles da 5. ventrikkel.
148
Det limbiske system
De utviklingshistorisk eldste delene av storehjernen. Viktig for emosjoner. Deler av limbiske syst reg autonome funk; pust, BT, mm. reg seksuell atferd og emosjoner. Ulike def på hvilke strukturer som er med. "nye" definisjoner inkl orbital og medial prefrontal cortex + amygdala. Hippocampus og corpus mammilare regnes som mindre viktig for emosjoner, men inkluderes noen ganger. Andre definisjoner inkluderer: Hippocampus, hypothalamus, Amygdala, thalamus, gyrus cinguli.
149
Hva er hippocampus?
allocortex. Viktig for læring og hukommelse, overføring av info fra kort- til langtidshukommelse. Også romlig orientering. Overføre minner til barken, før dette er overført hippocampus viktig for fremkalling av minner, kan ta år å nedlegge minner i bark. Del av det limbiske system (ikke viktig for emosjoner if. Storm). lokalisert i mediale temporallapp.
150
Cortex - lagdeling
Neokortex har 6 lag. Fra ytterst og innover;1. Molekylærcellelag 2. Korncellelag (kommunikasjon m cortex)3. Pyramidecellelag (kommunikasjon m cortex)4. Korncellelag (kommunikasjon m dype struk.)5. pyramidecellelag (-"-)6. multiformt lagKorncellene inneholder afferenterpyramidecellene: efferent kommunikasjon.
151
Prefrontal cortex
Består av flere områder med ulike funk. Viktig for emosjoner og autonome funk. (del av limbiske system, ny def.) Viktig for: planlegging, målrettet atferdArbeidshukommelse og læring. mediale deler; viktig for varig hukommelse sammen med hippocampus. sosiale oppgaver, empati
152
Cortex - synsbark
Mottar synsinfo fra tractus opticus via corpus geniculatum laterale (thalamus). Ligger omkring sulcus calcarinus
153
Frontallapp
Strukturelt område, inneholder ulike funksjonelle områder; Frontalt blikksenter, M1, fremre språkområde (brocas) assosiasjonsbark, prefrontal cortex: læring og hukommelse, oppmerksomhet og motivasjon, skille mellom relevant og irrelevant info.
154
Uncus
Strukturelt landemerke. Temporallapp, medialt. Omtrent samme område som primær luktebark (litt overlapp). klinisk relevans: nevrologiske anfall (seizures) kommer fra temporallappen. Pga uncus beliggenhet starter nevrologiske anfall ofte med en vond lukt.
155
Frontallapp
Strukturell inndelng, pannelappen. inneholder ulike funksjonelle områder; Frontalt blikksenter, M1, fremre språkområde (brocas) assosiasjonsbark, prefrontal cortex: læring og hukommelse, oppmerksomhet og motivasjon, skille mellom relevant og irrelevant info.
156
Basalgangliene indirekte bane
Basalganglienes indirekte bane. Viktig for å holde igjen strukturer fra å bevege seg når et område påvirket av den DIREKTE banen kontrollerer selve bevegelsen. Banen: Cortex, striatum, globus pallidus EKSTERNA, Nucleus subthalamicus, globus pallidus interna, thalamus, cortex. Den direkte banen går ikke innom externa, den går direkte fra striatum til interna til thalamus.
157
Cerebellum
lillehjernen. alle efferenter er inhibitoriske. Viktig for innlæring/ utførelse av bevegelser. hører til det motoriske systemet. Bark, lobus anterior og posterior, hemisfærer og vermis. 3 stilker binder den til hjernestammen. Nedre: signaler fra medulla spin til cerebellum, midtre: signaler fra cortex via ponskjerner til cerebellum, øvre; signaler fra cerebellum til motorisk cortex. flocculus. Nuclei.
158
Baner; Fra vestibulariskjernene
Vestibulariskjernene virker på tre områder. Medulla spinalis, ytre øyemuskler (vestibuloocular refleks) og cerebellum. Altså sendes efferenter til organser som bidrar til likevekt og øyebevegelser. 1. Direkte fibre fra lateral vestibulariskjerne til medulla spinalis. Tractus vestibulospinalis.2. til øyemuskulatur går fibre vie fasciculus longitudinalis medialis.3. Fibre til cerebellum ender i lobus flocculonodularis. En tractus tilbake til vestibulariskjernene kan endre sturken på den vestibulookulære refleks etter behov.
159
Cortex cerebelli - molekylærcellelag
Her finner man synapser mellom korncellenes parallellfibre og purkinjecellenes dendritter. Også noen cellekropper (basket cells)
160
Nedre lillehjernestilk
Pendiculus cerebellaris inferior: signaler til cerebellum fra medulla spinalis.Strukturen kan finnes i medulla oblongata, de to øvre stilkene kommer fra pons.
161
Lobus flocculonodularis
nodulus i midtlinjen og flocculus på hver side. mottar fibre fra likeveksapparatet og likevektskjernene og kalles derfor vestibulocerebellum. Sender også info tilbake til vestibulariskjernene og kan påvirke den vestibulooculare refleks.
162
Pyramiden (medulla oblongata)
Struktur ventralt på m.o. medialt for oliva. Her går pyramidebanen.
163
Tonsillene (cerebellum)
struktur på lobus posterior nær vermis. Klinisk betydning v trykkendring i hjernen. kan presses ned i foramen magnum og legge trykk på pustesenteret i medulla oblongata.
164
Vestibulariskjerner
Sees i pons, dorsalt og medialt for nedre lillehjernestilk. kommuniserer med cerebellum, medulla spinalis og øyemuskulatur. Se egne kort.
165
Crus cerebri
fremre del av hjernestilken i mesencephalon. pyramidebanen (og andre motoriske baner) går her.
166
Retikulærsubstans
blanding av flere nevrongrupper med ulike funksjoner, ser ut som et løst nettverk, derav "retikulær". noen nevrongrupper ansvar for pust og sirkulasjon, andre for regulering av våkenhet. Andre igjen organiserer og samordner aktivitet fra motoriske hjernenervekjerner.
167
Pyramiden (pons)
oppdelt struktur ventralt i et tversnitt av pons, (men mer dorsalt enn i medulla obl). Dorsalt for pyramiden i pons finner vi ponskjernene og retikulærsubstansen.
168
hvor finner vi tractus spinothalamicus i tverrsnitt gjennom medulla opbongala?
Medulla oblongata: Dorsalt oliva inferior, lateralt.
169
Mesencephalon
Embryologi: et av tre originale avsnitt, (rhombencephalon, mesencephalon og proencephalon.) Gir opphav til mesencephalon (midbrain)Struktur: øvre del av hjernestammen. Hjernestilken.
170
Ventrikkelsystemet
4 ventrikler. sideventriklene, 3, og 4. Her dannes cerebrospinalvæske i plexus choroideus. Cerebrospinalvæske dreneres til subarachnoidalrommet gjennom hull i taket på 4. ventr. over i sinusene gjennom villi arachnoidales.
171
Locus coreilus
En kjerne i posteriore del av rostrale pons. Funksjon: knyttet til stress og panikk. noradrenerge nevroner, sender fibre dir til cortex uten å gå innom thalamus
172
Plexus choroideus
Finnes et i hver ventrikkel. Ependymalceller (epitellignende, en type nevroglia) danner cerebrospinalvæske som fyller ventriklene.
173
Sinus sigmoideum
S-formet sinus, paret struktur. Mottar cerebrospinalvæske fra sinus transversus, drenerer videre til v. julularis interna.
174
Sinus saggitalis superior
Øverste og største sinus, ligger øverst i falx cerebri. her kommer mesteparten av cerebrospinalvæsken fra villi arachnoidales fra subarachnoidalrommet. Dreneres via confluens sinuum til transversus og sigmoideum, ender i v. jugularis interna
175
A. cerebri posterior
siste avstikker fra a. basillaris før a communicans posterior som kommuniserer med a. carotis interna. Forsyner basalflaten og bakre del av hemisfærehjernen.
176
a. communicans anterior
Sirkulær arteriestruktur som sammenføyer de to a. cerebri anterior fra carotis interna anteriort på hjernens basalflate.
177
Circle of willis
Ringstruktur dannet av kar på hjernens anteriore basalflate. Bestanddeler: a cerebri post, a communicans post, a carotis int., a cerebri ant og a communicans ant.
178
Hvilke områder av hjernen får sin blodforsyning fra a. cerebri media?
laterale flater av hemisfærehjernen, medialsiden av anteriore parietallapp, uncus.
179
a. cerebelli superior
Fremre lillehjernearterie, går av fra a basilaris rett anteriort for anastomisen mellom de to a. vertebralis.
180
N. occulomotorius
utspring: umiddelbart rostralt for pons, medialt.perforerer kraniet: Fissura orbitalis superiormotoriske fibreinnerverer øyemuskler
181
Nervus abducens, VI
Utspring: caudale rand av pons.perforerer kraniet: Fissura orbitalis superior.motoriske fibre øyemuskulatur (m. rectus lateralis)
182
n. Glossopharyngeus (XI)
utspring: lateralt for olivaperforasjon, kraniet: Foramen jugularesensorisk: smak bakre 1/3 av tungengenerell sensorikk av tonsiller, pharynx, mellomøret og bakre del tunge.motorikk: m. stylopharyngeusparasympatiske fibre til gl. parotis
183
n. hypoglossus (XII)
utspring: mellom oliva og pyramidenperforasjon: Canalis hypoglossimotoriske fibretungemuskulatur
184
Hva er Cisterna magna?
Cisterner er hulrom som dannes der arachnoidea slås over hjernens sulci. inneholder cerebrospinalvæske (del av subarachnoidalrommet). cisterna magna er den største av cisternene. beliggenhet: rett caudalt for cerebellum.
185
Hjernens utviklingTelencephalon
Dannes fra tidl. Proencephalon og blir hemisfærene i cerebrum.
186
Hjernens utviklingnevralløret
Nevralrøret er en hulstruktur som dannes fra ektoderm tidlig i forsterutviklingen. Blir til sentralnervesystemet.
187
Hjernens utviklingRombencephalon
Kan gjenkjennes på snitt pga det tynne taket. Mest caudalt av de tre opprinnelige hulstrukturene; rombencephalon, mesencephalon og proencephalon. Blir til "hindbrain" som er medulla oblongata, pons og cerebellum.
188
Hva er projeksjonsnevroner?
Eksitatoriske; Glutamat
189
Hjernens utviklingØreblære
Ørets embryonale anlegg. bilateral lateralisert kuleformet struktur som kan sees på snitt av kyllingfoster. Skilles fra øyeblærene v at øye er sammenføyd m nevralrøret og har linse.
190
hva er internevroner?
inhibitoriske; GABA
191
Hvilke områder av kroppen mottar henholdsvis kryssede og ukryssede fibre fra pyramidebanen?
Krysset: nedre del av ansikt + tunge svelg og stemmebåndsmuskulatur og ekstrremiteteneukrysset: øvre ansikt og trunkus og rygg
192
Hva er basalganglienes funksjon?
inskutt i forbindelsessløyfe fra motiriske barkområder via thalamus og tilbake til motoriske barkområder.
