DEL 1 Flashcards
(76 cards)
1
Q
Hva er kjemi?
A
Kjemi er læren om stoffene i oss og omkring oss.
2
Q
Hva er atomnummeret til et grunnstoffatom?
A
Antallet protoner i kjernen.
3
Q
Hva er atomets nukleontall?
A
Summen av protoner og nøytroner i et atom.
4
Q
Hvor er elektronets plass i atomet?
A
Beveger seg i en sky rundt kjernen.
5
Q
Hva er et isotop?
A
Med isotoper mener vi atomer som har like mange protoner, men ulikt antall nøytroner.
6
Q
Hva er et grunnstoff?
A
Rent stoff som består av kun en type atomer. Det vil si atomer med likt antall protoner i kjernen. Eks: I hydrogen har alle atomene 1p+
7
Q
Hva er en kjemisk forbindelse?
A
Rent stoff som består av minst to typer atomer . Det vil si atomer med ulikt antall protoner. Eks: Bordsalt, NaCl, er en kjemisk forbindelse med med atomer med 11 og 17 protoner i kjernen.
8
Q
Hva er et kjemisk symbol?
A
Betegnelsen på et grunnstoff.
9
Q
Hva er en kjemisk formel?
A
Betegnelsen på en kjemisk forbindelse.
10
Q
Hva er atommasse?
A
Med atommasse slik den er oppført i periodesystemet, mener vi den gjennomsnittlige massen av atomene i et grunnstoff slik det forekommer i naturen. Enheten u er sløyfet i periodesystemet.
11
Q
Hvordan kan en regne ut atommassen til et stoff? (eksempel)
A
Eks: Grunnstoffet klor består av 75,77% Klor-35 og 24,23% klor-37. Den nøyaktige verdien av massen til et klor-35-atom er 34,97 u, mens for et klor-37-atom er den 36,97 u.
Atommassen: (34,97 x 75,77)/100 + (36,97 x 24,23)/100 = 35,45u
Atommassen til klor er 35,45 u.
12
Q
Hva er elektronskymodellen?
A
Ser på elektroner som en sky rundt kjernen der tettheten av skyen sier noe om sannsynligheten for å finne elektroner. Disse områdene kalles elektronskall. Det innerste skallet kalles K-skallet, deretter følger de neste skallene alfabetisk, - L, M, N, O.
13
Q
Hva er periodesystemet?
A
Systematisering av grunnstoffene der atomene er plassert etter økende antall protoner.
14
Q
Hva er gruppene i periodesystemet?
A
Grunnstoffene i periodesystemet er fordelt på 18 loddrette grupper. Gruppene omfatter grunnstoffer som reagerer temmelig likt og har mange felles egenskaper..
15
Q
Hva er hovedgruppene og deres navn?
A
Gruppene 1-2 og 13-18 i periodesystemet kalles hovedgruppene. Innad i disse har grunnstoffene ofte like kjemiske og fysiske egenskaper. Dette skyldes at atomene har samme antall valenselektroner og vil derfor reagere ganske likt. Grupper i s- og p-blokk.
Hovedgruppe 1: ALKALIMETALLENE
2: JORDALKALIMETALLENE
3: HALOGENENE (saltdannere)
4: EDELGASSENE (fulle skall)
16
Q
Hva sier periodene i pariodesystemet?
A
Grunnstoffene er fordelt på 7 vannrette perioder. Nummeret på perioden et grunnstoff står i, forteller hvor mange skall det finnes elektroner i.
17
Q
Hva er valenselektroner?
A
Valenelektronene er de elektronene i det ytterste skallet, og bestemmer i stor grad de kjemiske egenskapene til et atom.
18
Q
Forklar oktettregelen.
A
Åtte elektroner i det ytterste skallet er en stabil elektronfordeling. Et atom kan oppnå åtte elektroner ved å gi fra seg eller ta opp elektroner eller ved å ha felles elektroner med ett eller flere andre atomer.
19
Q
Hva er et ion?
A
Et elektrisk ladet atom kalles et ion. Ladningen til atomet kan vi finne i periodesystemet..
20
Q
Hva er forskjellen på et negativt og et positivt ion?
A
Et positivt ion/ kation: Har flere protoner enn elektroner.
Et negativt ion/ anion: Har færre protoner enn elektroner.
21
Q
Hva er innskuddsgrupper?
A
Gruppene i d- og f-blokk. Har store likheter på tvers av grupper. 1-2 valens elektroner. Alle er metaller.
22
Q
Hva er blokker i periodesystemet?
A
Blokker er områder i periodesystemet. S-, d-, p- og f-blokk. Disse angir hvilken orbital siste elektron går inn i.
23
Q
Hva dannes når to ikke-metaller reagerer med hverandre?
A
Atomer av ikke-metaller danner molekyler med hverandre.
24
Q
Hva er en kjemisk binding?
A
Atomene binder seg sammen for å oppnå oktett.
25
Regler for forbindelser av molekyler.
Står grunnstoffene i samme periode, setter vi det grunnstoffet som står lengst til venstre i periodesystemet. Står grunnstoffene i samme gruppe, setter vi det grunnstoffet som står lengst nede i gruppen først.
I formelen for en forbindelse av to ikke-metaller oppgis antall atomer av hver type med en indeks etter atomsymbolet. I navnet på en forbindelse av to ikke-metaller oppgir vi indeksene med tallord. (di, tri, tetra...) Navnet på en forbindelse som bare har to grunnstoffer i formelen ender alltid på -id.
26
Hva er Lewis-struktur/ elektronprikkstruktur?
Tegner valenselektroner som prikker rundt det kjemiske symbolet.
27
Hva er ioneforbindelser og hvordan finner en formelen?
En ioneforbindelse er forbindelsen av et metall + et ikke-metall. Dette kalles også salter (eks: NaCl).
Metallet skal alltid skrives først. For å lage formelen må vi gå ut ifra grunnstoffets plassering i periodesystemet og finne ladningene på ionene. Det må være like mange positive som negative ladninger i en formelenhet.
Eks: Ca2+ + Cl- =CaCl2
28
Hvordan kan du sette navn på ioneforbindelser?
Navnet på en ioneforbindelse består av navnet på det positive ionet og det negative ionet. tallet på ioner av hvert slag blir ikke oppgitt. For metaller som kan danne mer enn en type ioner, må ioneladningen oppgis med romertall. Eksempel: Jern og kobber.
Endelsen i navnet på det negative ionet er:
- -id hvis det stammer fra et ikke-metall (Na2S heter natriumsulfid)
- -at hvis det stammer fra en vanlig oksosyre. (Na2SO4 heter natriumsulfat)
- -itt hvis det stammer fra en syrling. (Na2SO3 heter natriumsulfitt)
29
Hvilke aggregattilstander finner vi i kjemien?
g - gas - gass
l - liquid - væske
s - solid - fast stoff
aq - akvatisert - "løst i vann"
```
Eksempel:
H2O
g = vanndamp
l = vann
s = is
NaCl
s = bordsalt
aq = saltvann
```
30
Hva er elektronegativitet?
Evnene et atom har til å trekke på et elektron i en kjemisk binding. (rødt tall i periodesystemet)
31
Hvorfor har Fluor den høyeste verdien av elektronegativitet?
Fluor har den høyeste verdien, satt til 4, og alle andre har en verdi lavere og relativ til fluor. Verdien avtar i alle retninger vekk fra fluor i periodesystemet, bortsett fra edelmetallene.
Fluor har størst evne til å trekke på elektroner fordi atomet er lite (elektroner føler tiltrekningen til kjernen sterkt) og fordi det har høy effektiv kjerneladning.
32
På hvilken måte sier forskjellen i elektronegativitet noe om bindingstype?
Forskjellen i elektronegativitet mellom to atomer som bindes sammen sier noe om bindingstype:
0 - 0,1 = kovalent binding
0,1 - 1,7 = polar kovalent binding
1,7 -> = ionebinding
33
Hva er ioniseringsenergi?
Energien som kreves for å fjerne et elektron fullstending fra et atom. (ta elektronet uendelig langt unna).
34
Hva er elektronaffinitet?
Energien som avgis når et atom tar op et elektron.
35
Hva er kjemiske bindinger?
Bindinger tiltrekkende elektriske krefter mellom partikler - atomer, ioner og molekyler. Disse kreftene kan inndeles i sterke og svake bindinger.
36
Hva er det som gjør at en kjemisk binding er sterk eller svak?
Å bryte en binding krever energi. Den energimengden som skal til, er et mål for styrken på bindingen.
37
Hva er en metallbinding og hvordan "fungerer" den?
Metallbindingen består av to eller flere metallatomer. Disse holdes sammen ved at positive atomer omgir seg med delokaliserte elektroner i en krystall (regelmessig orden) med tetteste kulepakning.
38
Hva er metallenes egenskaper?
- Leder elektrisk strøm og varme
- metallglans
- duktile (formbare)
- høye smelte- og kokepunkt
39
Hva er en ionebinding og hvordan "fungerer" den?
Ionebindinger er sterke tiltrekningskrefter mellom ioner med motsatt ladning. Danner salter. Disse kreftene kalles ionebindinger. Ionene danner et ionegitter og en krystall.
40
Hva er egenskapene til salter/ioneforbindelser?
- sprø
- isolatorer for elektrisk strøm og varme
- mange av saltene løses i vann (bl.a. alle alkalimetallsalter)
- Leder strøm hvis smeltet eller løst i vann.
41
Hva er en kovalent binding?
En kovalent binding er en binding mellom like ikke-metaller. Her er ett eller flere elektronpar felles for to atomer. (kalles også elektronparbinding). For eksempel O2.
42
Hva er det som avgjør om et molekyl har enkel- dobbel- eller trippelbinding?
Alle atomer vil oppfylle oktettregelen. For å gjøre dette kan atomene dele elektrolpar. Antall elektronpar avgjør om det er en enkel- dobbel- eller trippelbinding. For eksempel så har O2 en dobbelbinding fordi oksygen mangler to elektroner i det ytterste skallet.
43
Hva er et tetraedevinkelen?
Et tetraeder er et molekyl som har en bindingsvinkel på 109,5 grader.
44
Delokaliserte kjernepartikler kalles...
metaller
45
Hva er nettverksforbindelser/ kovalent krystall?
Nettverksstoffer er bygd opp av svært mange, men et ubestemt antall, atomer som en bundet sammen med sterke, kovalente, bindinger i et fast nettverk. Diamant, grafitt og kvarts er eksempler på nettverksstoffer. Bindingene mellom netteverksstoffene kaller vi for nettverksforbindelser
Atomer nær hovedgruppe 4 kan danne "uendelige" tredimensjonelle "molekyler". Dette kaller vi for nettverksforbindelse. Nettverk av et stort ubestemt antall atomer. For eksempel diamant som er bygget opp av C-atomer, som danner kovalente bindinger med fire naboatomer.
46
Hva er forskjellen på polare og upolare kovalente bindinger?
Når to forskjellige atomer er bundet sammen med et felles elektronpar, vil de to atomkjernene med sine innerskall kunne trekke ulikt på disse bindingselektronene. Det atomet som trekker mest på det negative elektronparet, får en svak negativ ladning. Det illusterer vi med delta-negativ. Det andre atomet får en svak positiv ladning av samme størrelse, og den angir vi med delta-positiv. Bindingen mellom atomer som trekker i ulik grad på bindingselektronene, kaller vi en polar kovalent binding.
Når to like atomer er bundet sammen med en kovalent binding trekker atomkjernene like mye på det felles elektronparet. bindingen er derfor en upolar kovalent binding.
47
Hva er en dipol?
En dipol er et molekyl som har en positiv og en negativ ende. For molekyler som består av flere enn to atomer, og som har polare kovalente bindinger mellom atomene, vil formen på molekylet avgjøre om det er en dipol.
48
Forklar forskjellen på en (permanent) dipol og en midlertidig dipol.
Når et molekyl har en positiv og en negativ pol, sier vi at molekylet er en dipol. En midlertidig dipol er hovedsaklig et upolart molekyl. Ettersom elektronene er i stadig bevegelse, kan elektronskyen bli ujevnt fordelt rundt atomkjernene. molekylet har da i et lite øyeblikk en positv og en negativ del, og blir derfor en midlertidig dipol.
49
Hvilke svake bindinger kan vi finne mellom molekyler?
Mellom molekyler kan vi finne dipolbindinger og hydrogenbindinger. Mens de sterke, kovalente, bindingene inne i et molekyl bestemmer molekylets form, er det de svake bindingene mellom molekylene som bestemmer egenskaper som smelte- og kokepunkt, eller hvor lett stoffet løser seg i vann.
50
Hva er hydrogenbindinger og hvordan blir de dannet?
Hydrogenbindinger blir dannet mellom molekyler der er H-atom sitter på et lite og sterkt elektronegativt atom (O, N eller F). et slikt H-atom blir litt positivt ladd og danner hydrogenbinding til et ledig elektronpar på et O- eller N- atom i et eller annet molekyl. vi kan dermed betrakte H-atomet som en bro mellom to små og sterkt elektronegative atomer.
Sterkeste av de svake bindingene.
51
Hva betyr "likt løser likt"?
I kjemien har vi en regel som sier at "likt løser likt". Dvs at polare stoffer løses i polare løsemidler (vann, alkohol). Upolare stoffer løses i upolare løsninger. (fett/olje, heksan).
52
Hva er en ion-dipol binding?
Bindingen mellom et ion og et polart molekyl, en dipol.
| For eksempel hydratiserte ioner.
53
Hva kalles enheten vi oppgir stoffmengde i?
Enheten for stoffmengde kaller vi for mol. 1mol = 6,022 x 10^23 partikler av stoffet (avogradokonstant NA)
54
Hva er molar masse og hvordan kan du finne den molare massen til et stoff?
Den molare massen v et stoff er massen i gram per mol av stoffet. Den molare massen i g/mol har sammen måltall som atommassen/molekylmassen/formelmassen i u. Tallene finner du i periodesystemet.
For eksempel: Na har Mm på 22,99 g/mol og Cl har Mm på 35,45 g/mol.
MmNaCl= (22,99+35,45) g/mol
= 58,44 g/mol
55
Hvordan kan du finne ut hva stoffmengden av NaCl i 100g bordsalt er?
n= m/Mm
stoffmengde (mol) = masse (g) / molar masse (g/mol)
Masse NaCl: 100g
Molar masse : 58,44 g/mol
Stoffmengde av NaCl i 100g: 100g/ 58,44 g/mol = 1,71 mol
Stoffmengde av NaCl i 100g av stoffet er 1,71 mol.
56
Hva er Avogardos lov?
Det molare volumet av en gass er 24,5L/mol ved 25 *C og 1 atm
57
En ballong er fylt med 5,0 L heliumgass. Gasstrykket er 1 atm og temperaturen er 25*C. Hvor stom masse har gassen i ballongen?
n=V/Vm
stoffmengde (mol) = volum (L)/ molart volum (L/mol)
Volumgass: 5,0L
Molart volum: 24,5 L/mol
Stoffmengde He: 5L/ 24,5 L/mol = 0,204mol
Molar masse He: 4,003 g/mol
Masse He: 4,003 g/mol x 0,204 mol = 0,817g
Massen av 5,0L heliumgass er 0,82g
58
Hvordan vet du hvor mange gjedende siffer du skal ha med?
Gjedende siffer er siffrene i tallet når det er skrevet på normalform/standardform. I besvarelser, labrotorie journaler, skal svaret/resultatet angi med like mange gjeldende siffer som den verdien som har færrest. i mellomregninger bruker vi flere gjeldende siffer.
59
Hva er konsentrasjon av et rent stoff?
Konsentrasjon av et rent stoff i en blanding er hvor mye det er av stoffet i blandingen. Konsentrasjonen kan oppgis med forskjellige enheter, f.eks. mol/L, g/L og masseprosent.
60
Hva er fortynning av et stoff?
Ved fortynning av et stoff tilsetter vi mer løsemiddel, vann, men endrer IKKE stoffmengde.
fortynningsformel: C2 = (C1 x V1) / V2
F.eks. Hva blir konsentrasjonen av NaCl etter fortynning om 300 mL og 0,2M løsning fortynnes
a) med 500mL
b) til 500mL
a) [NaCl]1= 0,20M
[NaCl]2= (0.20M x 0,300L) / 0.800L = 0,075M
b) [NaCl]2= (0,20M x 0,300L) / 0,500L = 0,12M
61
Hvordan regner vi ut konsentrasjonen angitt i masseprosent?
Masse% = (m-aktuelt stoff / m-totalt) x100%
For fortynnende løsninger antar vi en tetthet, p, på 1,0 g/ml. Er syrene konsentrert, gå i tabellen på side 8.
Eksempel: Fra molar konsentrasjon til masseprosent. Hva er masseprosent til en konsentrert svovelsyre-løsning?
Fra tabell: [H2SO4] = 17,8M p(tetthet)= 1,84 g/ml
masse%= (m-H2SO4) / (m-løsning) x 100%
Antar 1,00L
m-løsning= p x v = 1,84g/ml x 1000ml = 1840g
mH2SO4= n x Mm = C x V x Mm = 17,8M x 1,00L x (2 x 1,008 + 32 + 4 x 16) g/mol
= 1744,6g
Masse%= m-H2SO4 / m-løsning = 17,446g / 1840g x 100% = 94,8%
62
Hva er forskjellen på en kjemisk reaksjon på makro- og mikronivå?
En kjemisk reaksjon på markonivå er en stoffendring vi kan observere. Fra ett eller flere stoffer blir det dannet et eller flere andre stoffer. En kjemisk reaksjon på mikronivå en en stoffendring der sterke bindinger i utgangspunktet blir brutt, og der det samtidig blir dannet nye, sterke bindinger.
63
Hvordan regner vi ut hvor mye stoff som blir dannet i en kjemisk reaksjon?
1. Skriv korrekte formler for alle utgangsstoffene og produktene.
2. Balanser ligningen.
3. Regn ut stoffmengden i mol av det stoffet det er gitt opplysning om i oppgaven.
4. Bruk koeffisientene i ligningen og finn stoffmengden av det ønskede stoffet det spørres om.
5. Gjør stoffmengden i mol for dette stoffet om til den størrelsen og enheten som oppgaven spør etter.
64
Hva er en netto ionebinding?
En reaksjonsligning der tilskuerionene er utelatt, kaller vi en netto ionebinding. Bare de ionene som reagerer blir tatt med.
65
Hva er tesmodynamikk?
Tesmodynamikk beskriver energien stoffene innehar (Ep) og energiendingen som skjer i en kjemisk reaksjon.
Den kjemiske energien kan avgis som varme, lys, lyd og arbeid.
66
Hva er forskjellen på endoterme og eksoterme reaksjoner?
- En reaksjon som avgir energi kaller vi for en eksoterm reaksjon. Delta H < 0
- En reaksjon som krever tilførsel av energi, kaller vi en endoterm reaksjon. Delta H > 0
67
Hva er kjemisk energi?
Kjemisk energi er forskjellen i å bryte og danne bindinger i en kjemisk reaksjon.
68
Hva er forskjellen på system og omgivelser? og hvordan påvirker disse hverandre?
System er den kjemiske reaksjonen, mens omgivelsene er resten av universet.
Når det er endringer i stoffenes potensielle energi gir dette varmeendringer i omgivelsene.
Åpent system: utveksling av masse og energi
Lukket system: kun energiutveksling
Isolert system: ingen utveksling (kun teoretisk)
69
Hva er entalpi?
Entalpiendringen, delta H, er lik den varmen som har blitt utvekselt mellom systemet og omgivelser når trykket og temperaturen er de samme i systemet før og etter prosessen.
Entalpiendring: Delta H= Hslutt - Hstart
Standard molar entalpi, delta H*, gjelder ved standard tilstand (25*C, 1atm) og per mol, enhet kj/mol
70
Hva er reaksjonsentalpi?
Angir energien som avgis eller tas opp i en reaksjon og gjelder reaksjonen slik den står og angitt i mol
Delta H = Hslutt - Hstart
71
Hva er bindingsentalpi?
Energien som skal til for å bryte et mol bindinger. Brukes til å estimere reaksjonsentalpi. Bindingsentalpien finner vi i en tabell.
Delta H= Summen av utgangsstoffer - summen av produkt
(skriv opp bindingene under den balanserte reaksjonsligningen.)
72
Hva er forbrenningsentalpi?
Forbrenningsentalpien for et stoff er den energien som avgis ved fullstending forbrenning av 1mol av stoffet ved standardbetingelser.
73
Hva er dannelsesentalpi?
Dannelsesentalpi angir hvor mye energi som avgis/ tas opp når ett mol av et stoff dannes fra grunnstoffene. Dannelsesentalpien til grunnstoffer er att til lik 0.
DeltaH = summen av produkter - summen av utgangsstoffer
74
Hva er entropi og hvordan vurderes dette?
Entropi er graden av uorden. DeltaS = Sslutt - Sstart. Endringen i uorden vurderes utifra:
- tilstand (fast stoff < væske < løsning < gass)
- Antall partikler
- kompleksitet
DeltaS > 0 = uorden
DeltaS < 0 = orden
75
Hva er en spontan reaksjon?
En reaksjon er spontan hvis den før eller siden skjer av seg selv. Spontanitet er avhenging av:
- Entalpi, deltaH
- Entropi, deltaS
- temperatur
Eksoterm reaksjon og økt uorden fremmer spontanitet.
76
Hva er Gibbsenergien?
Gibbsenergien, Gibbs frie energi, viser om en prosess er spontan eller ikke. I en prosess i et lukket system hvor trykket og temperaturen, T, er det samme før og etter prosessen vil
deltaG = deltaH - TdeltaS
En prosess er spontan når deltaG < 0
1. Eksoterm, økt uorden, deltaH<0, deltaS>0 = Alltid spontan.
2. Endoterm, økt orden, deltaH>0, deltaS<0 = Aldri spontan.
3. Endoterm, økt uorden, deltaH >0, deltaS>0 = temperaturavhengig spontanitet
4. Eksoterm, økt orden, deltaH<0, deltaS<0 = temperaturavhengig spontanitet.
