Demokrati og kritikk 1 Flashcards

(138 cards)

1
Q

Hva er polyarki?

A

Et rammeverk for å forstå demokrati i praksis, preget av maktfordeling og politisk deltakelse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvilke fem grunnleggende kriterium definerer Dahl demokrati?

A
  • Effektiv deltakelse
  • Lik stemmevekt
  • Opplyste borgere
  • Kontroll over agendaen
  • Inklusjon
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva er effektiv deltakelse?

A

Reell mulighet for alle borgere til å påvirke politiske avgjørelser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva betyr lik stemmevekt?

A

Alle stemmer skal ha samme verdi, uavhengig av økonomisk eller sosial status.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvilken rolle spiller opplyste borgere i et demokrati?

A

Borgere må ha tilgang til nøyaktig informasjon for å forstå politiske valg og konsekvenser.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva innebærer kontroll over agendaen i et demokratisk samfunn?

A

Samfunnet må kunne påvirke hvilke politiske spørsmål som blir prioritert.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvem må inkluderes i demokratiet ifølge Dahl?

A

Alle som har varige interesser i samfunnet, inkludert marginaliserte grupper.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvilke to sentrale dimensjoner identifiserer Dahl for polyarki?

A
  • Politisk deltakelse
  • Konkurranse
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er barrierer for demokrati ifølge Dahl?

A
  • Autoritære tradisjoner
  • Ulik tilgang på ressurser
  • Manglende informasjonsflyt
  • Undertrykkende institusjoner
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvordan kan polyarki utvikle seg over tid?

A

Avhengig av historiske, økonomiske og sosiale forhold.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva kjennetegner den første demokratiseringsbølgen (1776–1914)?

A

Introduksjon av demokratiske ideer som politisk likhet og individuelle rettigheter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke faktorer preget den andre lange bølgen av demokratisering (1945–88)?

A
  • Avkolonisering
  • Marshallhjelpen
  • Internasjonal stabilitet
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er de viktigste utfordringene for demokratiet etter 2000?

A
  • Økonomiske kriser
  • Populisme
  • Autoritære trender
  • Digitale utfordringer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvordan definerer Welzel demokrati?

A

Som en styringsform basert på folkestyre, der borgere har både sivile og politiske rettigheter.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er ‘cool water-opphavet’ i Welzel sin teori?

A

Teorien om at Nordvest-Europas tempererte klima fremmet utviklingen av selvstendige familiebruk og demokrati.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke rettigheter deles inn under beskyttende rettigheter?

A
  • Ytringsfridom
  • Eigeomsrett
  • Rettsvern
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva kjennetegner den første positive konjunkturen etter første verdenskrig?

A

Mange nye demokratiske grunnlover ble utformet, og kvinner fikk stemmerett.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hvilke utfordringer oppsto etter den første positive konjunkturen?

A
  • Skjøre demokratier uten sterke institusjoner
  • Økonomiske kriser som førte til fascisme og kommunisme.
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvilke faktorer bidro til utviklingen av demokrati under den tredje bølgen (1989–90)?

A
  • Kollapsen av Sovjetunionen
  • Overgang til demokratiske system i tidligere kommunistregimer
How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Fill in the blank: __________ er en dynamisk og uforutsigbar prosess som ofte møter tilbakeslag.

A

Demokratisering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hvorfor oppstod demokrati sterkere i Nordvest-Europa enn i andre deler av verden?

A

Regionens tempererte klima muliggjorde utvikling av selvstendige familiebruk

Dette fremmet autonomi og desentralisert makt, gunstig for demokratiutvikling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Hva er prinsippet om representasjon?

A

Sentral for utviklinga av demokrati, oppstod i Europa i kampen mot autoritære monarki

Slagord som ‘no taxation without representation’ krevde at makta måtte avspegle folkeviljen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Hva karakteriserer Nordvest-Europa i forhold til demokrati?

A

Sterke demokratiske tradisjoner, desentraliserte samfunn, selvstendige institusjoner

Tidlige borgerlige rettigheter fremmet demokratisk utvikling.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

Hvordan påvirket kolonialismen demokratiseringsprosesser?

A

Skapte samfunn basert på hierarki og økonomisk utbytting

Bosettingskolonier utviklet demokratiske strukturer, mens ressursutvinnende kolonier ble preget av autoritære systemer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Hva er effekten av industrialisering på demokratisering?
Var en nøkkelfaktor, men effekten var ulik avhengig av samfunnets struktur ## Footnote Nordvest-Europa hadde desentraliserte maktforhold som fremmet sosial mobilitet.
26
Hvordan kan etniske og religiøse konflikter påvirke demokrati?
Kan skape barrierer for demokrati ved å splitte samfunn i konkurrerende grupper ## Footnote Regioner med stor etnisk fragmentering har hatt vansker med å utvikle stabile demokratiske system.
27
Hva er betydningen av økonomisk modernisering for demokratisering?
Høyere levestandard, utdanning og sosial mobilitet øker politisk deltakelse ## Footnote Økonomisk ulikhet og svake institusjoner kan motvirke disse effektene.
28
Hvordan påvirker internasjonale konflikter demokratisering?
Store kriger kan bidra til demokratiske overganger i etterkrigsperioder ## Footnote Allianser med demokratisk orienterte regimer er også viktige.
29
Hva er elitepaktar i sammenheng med demokratisering?
Eliten kan velge å dele makt for å sikre stabilitet ## Footnote Folkelig press er ofte avgjørende for ekte demokratiske endringer.
30
Hva er emancipative values?
Verdier som frihet, autonomi og individets rettigheter ## Footnote Disse verdiene er avgjørende for stabilitet i demokratiske system.
31
Hva er hovedfaktorer for institusjonell suksess ifølge Putnam?
Økonomisk modernitet og civic community ## Footnote Civic community inkluderer offentlig-ånd, egalitære politiske relasjoner, sosial tillit og samarbeid.
32
Hva er forskjellen mellom nord- og sør-Italia i forhold til civic engagement?
Nord-Italia har kommunale republikkar med samarbeid, mens sør-Italia har hierarkiske monarki ## Footnote Historiske forskjeller påvirker nåværende institusjonell ytelse.
33
Hvordan måles institusjonell ytelse?
Som evnen til å være responsiv og effektiv ## Footnote Responsivitet innebærer å møte samfunnets behov, mens effektivitet innebærer god ressursbruk.
34
Hva er sosial kapital?
Nettverk, normer og tillit som fremmer samarbeid og effektiv styring ## Footnote Institusjoner med høy sosial kapital er mer responsive og effektive.
35
Hvilke metoder bruker Putnam for å studere institusjonell ytelse?
Kvalitative og kvantitative metoder ## Footnote Inkluderer feltstudier, intervjuer, historiske analyser og statistisk analyse.
36
Kva spelar ei sentral rolle i å forme politiske utfall?
Historiske og kulturelle tradisjonar. ## Footnote Historiske og kulturelle tradisjonar kan påverke samfunnsstrukturar og politiske prosessar.
37
Kva er sosial kapital?
Ein essensiell ressurs for å oppnå stabile og effektive demokratiske regimer. ## Footnote Sosial kapital refererer til nettverk, relasjonar og tillit mellom medlemmar i ein samfunn.
38
Kva grunnleggjande spørsmål tek artikkelen opp?
Har demokrati betyding for dei resultat som oppfattast som normative eller ønskjelege? ## Footnote Dette spørsmålet undersøker korleis demokrati påverkar ulike samfunnsutfall.
39
Kva utfall vurderer studien i forhold til demokrati?
Sosialpolitikk, økonomisk politikk, borgarskap og menneskerettar, militær og strafferettsleg styring, samt generell styringsevne. ## Footnote Desse områda dekker viktige aspekt av samfunnsforhold.
40
Kva er metodologiske utfordringar i studiet av demokrati?
Observasjonelle data gjer det vanskeleg å isolere kausaleffektar. ## Footnote Dette er fordi demokrati er del av meir komplekse sosiale og økonomiske system.
41
Kva er dei positive utfallene av demokrati ifølge studien?
* Betre helse * Redusert barnedødelegheit * Høgare utdanningsnivå * Lågare korrupsjon * Høg kvalitet i styringa * Større stabilitet i investeringar i infrastruktur og offentleg helse ## Footnote Desse funna viser korleis demokrati kan ha positive konsekvensar for samfunn.
42
Kva er nøytrale utfall av demokrati?
* Svakare effektar for økonomisk ulikskap * Blandede resultat for sosial overføringspolitikk og inflasjon ## Footnote Nøytrale utfall indikerer at demokrati ikkje alltid fører til klare forbetringar i desse områda.
43
Kva typar bias kan påverke forskinga på demokrati?
* Threshold bias * Pro-demokrati bias ## Footnote Desse biasane kan føre til eit overoptimistisk bilete av demokrati sine effektar.
44
Kva implikasjonar har studien for politisk praksis?
* Fremje demokratisering som ein global strategi * Supplere demokratiske institusjonar med sterke sosiale program * Behov for å adressere ulikskap og fattigdom ## Footnote Dette understrekar viktigheita av å kombinere demokratiske strukturar med sosiale tiltak.
45
Kva hovudspor for politisk utvikling blir skissert?
* Gradvis overgang til demokrati * Ustabilt demokrati som kollapsar * Stabilt diktatur med tilfredsheit * Undertrykking hindrar demokratisering ## Footnote Desse sporene viser variasjonen i korleis samfunn kan utvikle seg politisk.
46
Kva er de facto og de jure makt?
* De facto makt: Midlertidig makt gjennom sosial uro * De jure makt: Formell makt gjennom institusjonelle rammeverk ## Footnote Desse to typane makt viser korleis politisk innverknad kan utøvast.
47
Kva faktorar påverkar demokratisering ifølge Acemoglu og Robinson?
* Økonomisk struktur * Sosial uro * Internasjonale faktorar ## Footnote Desse faktorane kan både fremje og hemme demokratiske prosessar.
48
Kva er utfordringar for demokrati i framtida?
* Auka ulikskap * Teknologi og sosiale medium * Globalisering ## Footnote Desse utfordringane kan påverke korleis demokrati utviklar seg og opprettholdast.
49
Kva er hovudargumentet i boka 'Economic origins of dictatorship and democracy'?
Politiske institusjonar er ikkje nøytrale; ulike grupper har ulike preferansar. ## Footnote Dette argumentet understrekar at makt og ressursar er sentrale i politisk utvikling.
50
Kva er dei mest alvorlege truslane mot demokrati i dag ifølge Levitsky og Ziblatt?
Truslane kjem innanfrå, gjennom lovlege middel som kontroll av media og manipulasjon av valgsystem. ## Footnote Dette viser korleis autoritære leiarar kan svekke demokratiet utan direkte kupp.
51
Kva er fire hovudstadium i korleis demokrati kan dø?
* Valg av autoritære leiarar * Svekkelse av institusjonar * Undertrykking av opposisjon * Endring av lover for å styrke makta ## Footnote Desse stadiene illustrerer utviklinga mot autoritærisme.
52
Fyll ut: Demokratisk tilbakegang skjer ofte gjennom _______.
[subtile tiltak som svekker demokratiet]. ## Footnote Dette kan inkludere lovgivning og institusjonell manipulasjon.
53
Kva er dei fire hovudstadia i korleis demokrati døyr?
* Valg av autoritære leiarar * Svekkelse av institusjonar * Angrep på motstandarar og media * Institusjonalisering av autoritarisme ## Footnote Desse stadia viser korleis autoritære regimer kan oppstå gradvis utan eit fullstendig kupp.
54
Kva er ein viktig metode autoritære leiarar bruker for å komme til makta?
Moderne autoritære leiarar kjem ofte til makta gjennom demokratiske val ## Footnote Dette gir dei ein overflate av legitimitet.
55
Kva er 'gjensidig toleranse' i konteksten av demokratiske normer?
Politikarar må akseptere at rivalane er legitime motstandarar ## Footnote Dette er ein av to uformelle normer som har sikra stabilitet i USA.
56
Kva er ein konsekvens av polarisering i politiske system?
Aukande ideologisk og partipolitisk polarisering har undergrave demokratiske normer ## Footnote Politikarar ser ofte sine rivalar som eksistensielle truslar.
57
Kva er dei fire punkta i 'litmustesten' for autoritære leiarar?
* Avvising av demokratiske spelereglar * Fornektelse av legitimiteten til motstandarar * Oppmuntring av vald * Vilje til å avgrense sivile rettar ## Footnote Denne testen kan vurderast for å identifisere risikoen for autoritære trekk.
58
Kva strategiar kan styrke demokratiet mot autoritære truslar?
* Styrke institusjonar * Politisk samarbeid * Engasjement frå borgarar * Internasjonal solidaritet ## Footnote Desse strategiane kan hjelpe med å oppretthalde demokratiske normer.
59
Kva er ein sentral innsikt frå Svolik sin analyse av demokratisk erosjon?
Konfliktar mellom demokratiske prinsipp og partipolitiske interesser blir ofte løyste til fordel for sistnemnde ## Footnote Dette svekker tilliten til institusjonane.
60
Kva er 'gradualismens felle' i demokratisk erosjon?
Demokratisk erosjon skjer ofte gjennom gradvise tiltak som kvar for seg kan verke ufarlige ## Footnote Dette gjer det vanskeleg for veljarar å identifisere den samla trusselen.
61
Kva er konsekvensane av høg polarisering i samfunnet?
Høg polarisering aukar risikoen for at brot på demokratiske normer blir permanente ## Footnote Dette kan føre til irreversible skader på demokratiet.
62
Kva er ei av dei viktigaste årsakene til at veljarar støttar autoritære leiarar?
Partipolitiske interesser framfor demokratiske verdiar ## Footnote Dette skjer ofte i samfunn der politiske val blir opplevd som eit nullsumspel.
63
Kva rolle har moderate veljarar i polarisering?
Moderate veljarar har ein kritisk funksjon i å balansere polarisering og styrke demokratiske verdiar ## Footnote Dei fungerer som ein dempande kraft i val med ekstreme kandidatar.
64
Kva eksempel blir brukt for å illustrere demokratisk tilbakegang i Venezuela?
Hugo Chávez brukte demokratiske val for å skape ei maktbase som gradvis førte til autoritarisme ## Footnote Dette er eit eksempel på korleis autoritære leiarar kan oppnå makt.
65
Kva er 'dominant utøvande makt'?
Når regjeringar bruker si kontroll over institusjonane til å eliminere maktbalanse og svekke demokratiet ## Footnote Dette kan føre til at parlamentet og rettsvesenet blir marginaliserte.
66
Kva er ein konsekvens av presidentar i sterke presidentsystem?
Dei kan bruke si konsentrerte makt til å underminere demokratiet ## Footnote Dette gjer det enklare for ein president å undergrave andre institusjonar.
67
Kva er eit eksempel på politisk polarisering i USA?
President Donald Trump si utbreidde motstand mot frie media og rettferdige val ## Footnote Dette er eit eksempel på brot på demokratiske normer.
68
Fyll inn det manglande ordet: 'Demokrati er ikkje ________.'
[garantert] ## Footnote Dette understreker behovet for kontinuerleg forsvar av demokratiske normer.
69
Hva skjer ofte i samband med valdsom majoritet i parlamentet?
Det fører til svak institusjonell motstand. ## Footnote Eksempler inkluderer Russland under Vladimir Putin og India under Narendra Modi.
70
Hva er mekanismene for demokratisk tilbakegang?
* Institusjonell erosjon * Polarisering * Reduksjon av sivile friheter * Manipulering av valgsystem ## Footnote Disse mekanismene brukes av populister og autoritære ledere for å svekke demokratiet.
71
Hva er konsekvensene av institusjonell erosjon?
Gradvis svekking av sjekk- og balanseringsmekanismer. ## Footnote Dette inkluderer uavhengige domstoler og frie medier.
72
Hva er en viktig konklusjon om demokratisk tilbakegang?
Ingen enkeltgruppe kan få skulda for demokratisk tilbakegang. ## Footnote Det er et komplekst samspill mellom populistisk retorikk, presidentielle system og svake institusjoner.
73
Hvilke områder undersøker forfatterne i studien om demokrati?
* Økonomisk politikk * Sosialpolitikk * Menneskerettigheter og borgerskap * Militær- og kriminalpolitikk * Generell styringskvalitet ## Footnote Over 1 100 tverrnasjonale studier er analysert.
74
Hvilken effekt har demokrati på menneskerettigheter?
Demokrati fører til færre brudd på sivile og politiske rettigheter. ## Footnote Dette er en av de største positive effektene av demokrati.
75
Hva er 'threshold bias' i studier om demokrati?
Det er fenomenet der mange analyser rapporterer resultater rett over p-verdien 0.05. ## Footnote Dette kan påvirke resultatene av studier.
76
Hvilken metode brukes i Krishnarajans studie?
Undersøkelseseksperimenter i USA og 22 andre demokratier. ## Footnote Dette inkluderer eksperimenter med fiktive politiske hendelser.
77
Hva er Regular Behavior Bias?
Borgere vurderer en normal demokratisk handling som mer demokratisk hvis de er enige med politikken bak. ## Footnote Dette viser hvordan politiske preferanser påvirker oppfatningen av demokratiske handlinger.
78
Hva finner studien om populistiske borgere og liberale demokratiske institusjoner?
Populistiske borgere avviser ikke nødvendigvis liberale demokratiske institusjoner som rettsstaten og menneskerettigheter. ## Footnote De er skeptiske til politiske partier, men støtter kjerneinstitusjonene.
79
Hva er et viktig funn om populistiske borgere i forhold til majoritært demokrati?
De favoriserer uavgrenset majoritært demokrati og folkeavstemninger. ## Footnote Populister ser ofte kompromiss som hinder for folkets vilje.
80
Hva er en konsekvens av at borgere ikke er enige om hva som er udemokratisk?
Det kan føre til svak fordømmelse av demokratiske brudd. ## Footnote Dette kan utfordre demokratiets framtid.
81
Hva er en psykologisk forklaring på hvordan borgere rasjonaliserer udemokratisk atferd?
* Demokratisk transmisjon * Demokratisk elevasjon ## Footnote Borgere vurderer handlinger ut fra politiske preferanser snarere enn demokratiske prosedyrer.
82
Hva antyder studien om behovet for demokratisk utdanning?
Sterkere demokratisk utdanning kan motvirke rasjonaliseringsmekanismen. ## Footnote Dette kan være avgjørende for å opprettholde demokratiske normer.
83
Kva er kjenneteikn ved populistiske leiarar?
Dei er ofte illiberale og angrip demokratiske institusjonar. ## Footnote Populistiske leiarar tenderer til å undergrave demokratiske strukturer for å oppnå makt.
84
Deler populistiske borgarar synet til populistiske leiarar?
Nei, populistiske borgarar er kritiske til eliten, men ikkje nødvendigvis til demokratiske verdiar. ## Footnote Dette viser at det er ein distinksjon mellom leiarar og veljarar i populistiske rørsler.
85
Kva kan skje dersom populistiske borgarar føler seg misrepresenterte?
Det kan skape press for meir direkte demokratiske reformer. ## Footnote Direkte demokratiske reformer kan inkludere folkeavstemningar og andre former for deltaking.
86
Kva er ein konsekvens av oppfatninga av politiske institusjonar som hindringar?
Politisk institusjonar kan bli svekka. ## Footnote Dette kan føre til ein svekking av demokratiet.
87
Kva er den generelle haldninga til populistiske borgarar mot demokratiet?
Dei er ofte misnøgde med korleis demokratiet fungerer, men ikkje med demokratiet som system. ## Footnote Dette indikerer eit behov for reform heller enn avvisning av demokratiske prinsipp.
88
Kva type løysingar har populistiske borgarar ein sterk preferanse for?
Meir direkte, majoritære løysingar. ## Footnote Dette kan inkludere folkeavstemningar og andre former for direkte deltaking i beslutningsprosessar.
89
Kva bør demokratireformer vurdere ifølgje studien?
Meir folkeavstemningar og direkte demokrati, men utan å svekke maktfordeling og rettsstatsprinsipp. ## Footnote Dette er viktig for å oppretthalde ein balansert demokratisk prosess.
90
Kva må politikarar og media gjere for å motverke mistillit?
Skape betre kommunikasjon mellom institusjonar og borgarar. ## Footnote Effektiv kommunikasjon kan auke tilliten til demokratiske institusjonar.
91
Kva bør forsking skilje mellom?
Populistiske veljarar og populistiske leiarar. ## Footnote Dei har ikkje nødvendigvis dei same haldningane til demokrati.
92
Kva er essensen av Beauvoirs argument om kvinner?
Kvinna er blitt konstruert som 'Den andre' i forhold til mannen. ## Footnote Beauvoir argumenterer for at kvinner ikkje har ein medfødd essens, men blir skapte av samfunnet.
93
Kva er kritikken av essensialisme ifølgje Beauvoir?
Moderne vitskap avviser at det finst faste eigenskapar som definerer kvinna. ## Footnote Kvinna blir sett på som eit sosialt produkt snarare enn eit biologisk fenomen.
94
Kva har historisk sett forma kvinnerollen?
Samfunnet formar kvinner, ikkje biologi. ## Footnote Oppseding og kultur gir jenter andre forventningar og moglegheiter enn gutar.
95
Kva er 'lykke' ifølgje Beauvoir?
Lykke er ikkje eit argument for undertrykking – det handlar om fridom. ## Footnote Kvinner bør ha moglegheit til å definere seg sjølv.
96
Kva er nøkkelen til kvinners frigjering ifølgje Beauvoir?
Utdanning og økonomisk sjølvstende. ## Footnote Dette gir kvinner moglegheit til å bryte ut av passive roller.
97
Kva er Fanons hovudtema i 'Black Skin, White Masks'?
Korleis kolonialisme og rasisme skaper psykologiske traume. ## Footnote Verket er sentralt innan postkolonial teori.
98
Kva kritiserer Fanon i forhold til svart identitet?
Kritikken av korleis svart identitet blir definert av kvite. ## Footnote Han argumenterer for ein radikal mental endring for frigjering.
99
Kva er 'lactification' ifølgje Fanon?
Konseptet om at svarte kvinner ønskjer å 'bleikast' gjennom forhold med kvite menn. ## Footnote Dette reflekterer internalisert rasisme.
100
Kva er 'dependency complex' ifølgje Fanon?
Ideen om at koloniserte folk har eit naturleg 'avhengigheitssyndrom'. ## Footnote Fanon meiner kolonialisme skaper denne avhengigheita.
101
Kva er konsekvensane av rasisme for svarte ifølgje Fanon?
Skaper mentale lidingar som angst, depresjon og komplekse sjølvbilete. ## Footnote Rasisme påverkar den koloniserte psykologisk på djupe nivå.
102
Kva er ein særskild type psykologisk undertrykking?
Ein særskild type psykologisk undertrykking.
103
Kva må fridom vere for å vere reell?
Fridom må kjempast for, ikkje berre bli gitt.
104
Kva avviser Fanon i sitt arbeid?
Fanon avviser negritude og assimilasjonsmodellen som ufullstendige.
105
Kva argumenterer Fanon for i forhold til dekolonisering?
Ein sann dekolonisering krev ei mental og psykologisk omvelting.
106
Kva er rasisme ifølgje Fanon?
Rasisme er ikkje berre eit sosialt fenomen, men ein djup psykologisk struktur.
107
Kva må svarte menneske bryte med, ifølgje Fanon?
Svarte menneske må aktivt bryte med den mentale koloniseringa dei har blitt påførte.
108
Kva er kvit identitet forma av, ifølgje Fanon?
Kvit identitet er også forma av kolonialismen.
109
Kva er eit sentralt tema i feminismen?
Rettar som sentralt, men omstridd tema i feminismen.
110
Kva har feministiske rørsler brukt for å oppnå likestilling?
Feministiske rørsler har brukt rettsstrategiar.
111
Kva kritikkar kjem frå omsorgsetikk i feministisk teori?
Rettar er for abstrakte og upersonlege.
112
Kva representerer rettar ifølgje feministiske kritikarar?
Rettar skaper grenser heller enn relasjonar.
113
Kva kritiserer feministiske tenkarar i forhold til rettsspråk?
Rettsspråk skjuler og reproduserer patriarkalsk dominans.
114
Kva er forskjellen mellom antagonisme og agonisme?
Antagonisme er djup konflikt; agonisme er demokratisk konkurranse.
115
Kva argumenterer Mouffe for om demokratiet?
Demokrati handlar ikkje om å eliminere konflikt, men om å gjere konflikt produktiv.
116
Kva er eit problem med liberal teori ifølgje Mouffe?
Ingen samfunnsorden er nøytral – han er alltid hegemonisk.
117
Kva er Rawls sitt konsept om rettferd?
Rettferd som rimelighet.
118
Kva er ein viktig del av Mouffe sin kritikk av Rawls?
Det finst ikkje noko 'nøytralt' sett av prinsipp.
119
Kva er Mouffe sin oppfatning av universalisme?
Universalisme fører til at visse grupper blir ekskluderte.
120
Kva er viktige feministiske juridiske sigrar?
* Straff for valdtekt i ekteskapet * Forbod mot kjønnsdiskriminering i arbeidslivet * Beskyttelse mot seksuell trakassering.
121
Kva er eit sentralt poeng i feministisk kommunitarisme?
Samfunn bør byggast på felles verdiar, ikkje på individuelle rettar.
122
Kva er ei viktig innsikt feministisk teori tilfører rettsteori?
Rettar må vurderast ut frå deira effekt på menneskelege liv.
123
Kva er eit hovudproblem med rettsbasert feminisme?
Rettar blir ofte definert på måtar som ekskluderer kvinner.
124
Kva er eit eksempel på substansielt problem i rettsbasert feminisme?
Rettar kan avleie frå djupare kulturelle og sosiale reformer.
125
Kva må feminisme balansere for å vere effektiv?
Feminisme må balansere rettsvern med kulturell og sosial endring.
126
Kva er Mouffe sin modell for demokrati?
Ein agonistisk modell for demokrati.
127
Kva handlar demokrati om?
Å gjere konflikt produktiv ## Footnote Demokrati handlar ikkje om å eliminere konflikt, men om å gjere konflikt produktiv.
128
Kva er forskjellen mellom antagonisme og agonisme i demokratisk kontekst?
Antagonisme må kanaliserast til agonisme ## Footnote Antagonisme må ikkje undertrykkast, men kanaliserast til agonisme.
129
Kva skjuler liberalismen sine prosedyrar for universell konsensus?
Maktrelasjonar ## Footnote Liberalismen sine prosedyrar for universell konsensus er urealistiske og skjuler maktrelasjonar.
130
Kva er resultatet av politiske kampar i demokratiet?
Demokrati ## Footnote Demokrati er alltid eit resultat av politiske kampar – ikkje ein nøytral, rasjonell prosess.
131
Kva bør demokrati forståast som ifølgje Mouffe?
Ein prosess der maktkonfliktar kontinuerleg blir reforhandla ## Footnote Demokrati bør ikkje forståast som eit prosjekt for rasjonell einigheit.
132
Kva vil skape ein universell orden ifølgje Mouffe?
Mislykkast ## Footnote Forsøk på å skape ein universell orden eller 'slutten på historia' er dømt til å mislykkast.
133
Kva type samfunn er det mest demokratiske ifølgje Mouffe?
Det som gir rom for open, legitim konflikt ## Footnote Det mest demokratiske samfunnet er ikkje det utan konflikt, men det som gir mest mogleg rom for open, legitim konflikt.
134
Kva er hegemoni i politikk?
Alltid til stades ## Footnote Hegemoni er alltid til stades i politikken – spørsmålet er ikkje om det finst, men kven som kontrollerer det.
135
Kva alternativ gir Mouffe si tilnærming?
Til både neoliberalismen og klassisk marxistisk teori ## Footnote Ho gir eit alternativ til både neoliberalismen og klassisk marxistisk teori.
136
Kva bør venstresida utvikle ifølgje Mouffe?
Nye strategiar i møte med populistiske rørsler ## Footnote Ho viser kvifor venstresida bør utvikle nye strategiar i møte med populistiske rørsler.
137
Kva er konfliktens rolle i demokratiet ifølgje Mouffe?
Livsgrunnlag ## Footnote Ho hjelper oss å forstå kvifor konflikt ikkje er ein feil i demokratiet, men dets livsgrunnlag.
138
Kva avviser Mouffe i sitt arbeid?
Naive førestillingar om harmoni ## Footnote Mouffe avviser naive førestillingar om harmoni og anerkjenner politikk som ein kamp mellom rivaliserande visjonar for samfunnet.