Diabetes Flashcards
Diabetes: forekomst
I Norge er det totalt 270 000 personer som har diabetes, dette er fem prosent av befolkningen. Forekomsten av diabetes øker med alderen og mer enn 10% av de over 80 år har diagnosen diabetes.
Diabetes er forbundet med alvorlige komplikasjoner inkludert hjerte og karsykdommer, og diabetes bidrar vesentlig til sykdomsbyrden i Norge og resten av verden.
8% av verdensbefolkning har diabetes og 7% har prediabetes. 95% av alle som har diabetes har diabetes type 2.
Diabetes 2 er arvelig og er en større risiko for de med førstegangsgenerasjon med diabetes type 2. (30% diabetes 1 og 70% diabetes 2)
Diabetes: etiologi
Diabetes er en gruppe sykdommer som kjennetegnes ved et forhøyet blodsukkernivå som skyldes en defekt i insulinsekresjonen, en nedsatt virkning av insulin (insulin resistens), eller begge deler.
- Ved diabetes finner vi tre type defekter:
- Pankreas produserer ikke insulin
- Pankreas produserer for lite insulin
- Insulinet som produseres, har for liten effekt (insulinresistens)
Diabetes: syntomer
Tidlig syntomer
- Tretthet
- Depresjon
- Infeksjoner
Senere som resultat av høyt blodsukker
- Vannlating
- Tørste
- Vekttap
Hva karakteriserer diabetes type 2?
Metabolsk syndrom
- overvektige og insulinresisitens
- høyt blodtrykk
- høye triglyserider
- lav HDL-kolestrol
- stor midjeomkrets
Hva kan være konskvenseneav diabetes type 2?
Det kan oppstå diabetiske senkomplikasjoner som kardiovaskulære risikofaktorer. Skader i små blodårer oppstår oftest i øyne (retinopati), nyrer (nefropati) og nerver (nevropati). Dårlig diabeteskontroll med et høyt blodsukkernivå over mange år oker risikoen for disse tilstandene betydelig.
Hva er diagnose kriteriene til diabetes
Diagnosen stilles ved:
HbA1c ≥48 mmol/mol
Fastende plasmaglukose ≥7,0 mmol/L
Plasmaglukose ≥11,1 mmol/L to timer etter en oral glukoseintoleranse.
Hvordan skal kostholdet til en diabetiker se ut?
De som har diabetes, anbefales å følge det samme kostholdet som resten av befolkningen (Helsedirektoratets anbefalinger), men fordi matvarer med mye stivelse og sukker påvirker blodsukkeret, bør inntaket av slike matvarer tilpasses den enkelte. Ved bruk av måltidsinsulin tilpasses dosen til inntaket.
Gjør rede for konkrete kostråd for personer med diabetes?
- Spis mindre mat til hvert måltid
- Unngå små spising mellom måltidene
- Spis mer fiber belgfrukter, grønnsaker, ekstra grov brød og knekkebrød, frø, og gryn
- Velg fisk og magert kjøtt, unngå rødt kjøtt
- Få i deg fem om dagen: mest grønnsaker og litt frukt
- Velg det sunne fettet. Bruk blant annet vegatbilske oljer, plantebaserte og margariner, fet fisk, litt nøtter, og avocado
- Tenk over hva du drikker. Unngå sukret drikker og frukt juicer. Begrens melkeinntaket
- Begrens salt og tilsatt sukker
- Fysisk aktivitet: 30 min per dag
Hvordan forebygge diabetes type 2
- Kost: følge sun kost som er anbefalt for diabetes type 2
- Mosjon: Voksne med diabetes type 1 og type 2 bør være i fysisk aktivitet med moderat til hard fysisk aktivitet i minst 150 minutter per uke.
- Vektreduksjon på 5-10% (4-8kg) à Forbedrer glykemisk kontroll og kardiovaskulære risikofaktorer. Gir
- redusert blodsukker
- redusert behov for antidiabetika
- redusert blodtrykk
- økning i HDL kolesterol og reduksjon i LDL-kolesterol. - Fett: Redusere inntaket av mettet fett til fordel for umettet fett
- Energi: redusere inntaket av energitett mat
6. Sukker: redusere inntaket av sukker og raffinert karbohydrater (hvitt mel)
- Alkohol: redusere inntaket av alkoholholdig drikke
8. frukt og grønt: Øke inntaket av frukt/bær og grønnsaker.
- Et tilpasset inntak av frukt og bær (1-2 porsjoner/ 100-200g). Evt fordelt på flere måltider.
- Rikelig med grønnsaker (minst 2-3 porsjoner om dagen)
9. Fullkorn og fiber: Øke inntaket av fullkorn og fiber
- Fullkornsprodukter med mye fiber hele korn og kjerner.
- Fiber metter og forsinker blodsukkerstigningen, bedrer blodlipidprofilen.
- Gir god fordøyelse og fremmer en gunstig tarmflora
Hvilke mål settes for behandling av en diabetiker
- å motivere og lære opp pasienten til å ta ansvar over egen helse
- Å redusere overvekt og sikre best mulig metabolsk kontroll
- å redusere andre risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom, slik som røyking, fysisk inaktivitet og hyperlipidemi
Oversikt over pasientgruppe og behandlings anbefaling for levevaner, blodsukker, blodtrykk, lipider, platehemming
(tabell)
Hvilke praksis kostråd er viktigest når gjelder forebygging av diabetes
De to viktigste faktorene i forhold til kostholdet for å forebygge diabetes er porsjonsstørelsser (for å opprettholde energibalansen) og inntaket av mettet fett (begrens inntaket av det).
En måltidsrytme med flere små måltider fremfor få og store måltider kan gjøre det enklere å oppnå god blodsukkerkontroll. I veiledning av pasienter med diabetes er det derfor hensiktsmessig å informere om følgende:
efffekten av et måltid på økning i blodsukker vil i stor grad bestemmes av mengde mat son spises.
Et regelmessig måltidsmønster med hyppige måltider er gunstig for blod-sukkerkontrollen, og økt måltidsfrekvens synes å medvirke til gunstig postprandial lipidprofil.
Matinntaket kan fordeles på 3-4 hovedmåltider og 0-3 mellommåltider.
Hos noen kan tette måltider forhindre overspising, mens andre opplever at ethvert måltid innebærer risiko for overspising og tap av kontroll over mat-
Hvor er insulin produsert?
Insulin lages i betacellene i bukspyttkjertelen og er blant annet viktig i karbohydratmetabolismen.
Konsekvensene av diabetes
Begge tilstandene (diabetes 1 og 2) fører til en ubalanse i omsetningen av karbohydrater, proteiner og lipider.
Dette innebærer: glukosene etter måltid blir ikke tatt opp normalt i muskel og fettvev. Ulempen ved dette er at blodsukkeret stiger og det skilles ut glukose i urinen.
Hvordan stilles diabetes diagnose?
HbA1c bør brukes som primært diagnostikum. Verdi over diagnostisk grense må bekreftes i ny prøve før diagnosen kan stilles. Hvis pasienten har tilfeldig plasmaglukose ≥11 𝑚𝑚𝑜𝑙/𝐿og symptomer på diabetes, er det ikke behov før diagnosen stilles. HbA1c brukes også ved oppfølging av diabetes.
Dersom HbA1c er forhøyet må man ta en ny prøve, men dersom plasma glukosen etter 2 timer tar en oral glukosetest og den er under 11 og ikke har symptomer, trenger man ikke å ta en ny prøve før diagnosen stilles.
