Dommer Flashcards
(45 cards)
Sprøytedommen Rt. 1995 s. 20
Fastslår at faktiske handlinger også aktualiserer legalitetsprinsippet
Avgjørende er om formålet er å påvirke noens rettsstilling
Sårstelldommen Rt. 2010 s.612
Spørsmålet i dommen var om et kommunalt sykehjem kunne skifte sengetøy, utføre kroppsvask og skifte bandasje på en pasient mot hans vilje. Pasienten var sengeliggende og hadde omfattende sårdannelse på bein og underliv.
Høyesterett konstruerer et hjemmelsgrunnlag basert på vilkårsstilling og et synspunkt om nødrett. Dommen kan gi uttrykk for at det gjelder et svakere legalitetsprinsipp på helserettens område.
Vektlegges med varsomhet!
Rådfisklaget Rt. 1954 s. 96
Var tale om avgift av trålfangst. Retten stilte krav om at hjemmelen for en avgift måtte være “klar og uomtvistelig”
Dommen gir uttrykk for et strengt legalitetsprinsipp.
Ble fulgt opp med den relative terskelen i fjordlaksdommen.
Drosjeløyve Rt. 2006 s. 991
Gjaldt søknad om drosjeløyve. Dokumentasjonen om kvalifikasjonene til å kjøre drosje ble sendt inn etter utløpet av søknadsfristen.
Høyesterett stiller krav til en “slik klarhet i bestemmelsens formulering at det er mulig for søkere å innrette seg etter denne”.
Tvungent psykisk helsevern Rt. 1993 s. 249
Spørsmål om man kunne bruke behandlingskriteriet ved innleggelse til å også hindre utskriving. Formålet var å hindre tilbakefall. Ville innebære en utvidet tolkning av lovens ordlyd, men sterke reelle hensyn ble tillagt avgjørende vekt.
Gir også uttrykk for at det kan gjelde et svakere legalitetsprinsipp på helserettens område.
Starboards Rt. 1989 s. 1026
Omhandlet et reklameskilt som var satt opp langs veien. Vegvesenet ønsket å fjerne skiltet fordi det var en distraksjon.
Spørsmålet var om man kunne tolke ordlyden “hindre den frie sikten langs veien” utvidende til å også omfatte distraksjoner langs veien.
Høyesterett la avgjørende vekt på formålet med bestemmelsen, som var å unngå distraksjoner ved kjøring.
Fjordlaksdommen Rt. 1995 s. 530
Handlet om ilegging av avgifter for oppdrettslaks. Høyesterett introduserer et relativt legalitetsprinsipp.
Kravet må nyanseres ut fra saksområdet man befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er ovenfor den som rammes.
Også andre rettskildefaktorer enn loven kan etter omstendighetene trekkes inn.
- Det kan for eksempel være reelle hensyn og formålet med loven/bestemmelsen.
Snørydding Rt. 1967 s. 524
Hjemler en adgang til å benytte sedvane som rettsgrunnlag.
Det var antatt at det i Bergen fra gammelt av påhvilte huseierne en slik plikt og at den også måtte kunne pålegges borgerne i de områder som senere var innlemmet i byen, når forholdene ellers var like.
Glacier Blue Rt. 1961 s. 297
Introduksjon til vilkårslæren. Eieren av et begravelsesbyra fikk en spesialkvote ved innkjøp av en begravelsesbil. Det ble satt vilkår om at den måtte sortlakkeres.
Selv om hjemmelsloven var taus om spørsmålet godtok Høyesterett at det ble stilt vilkår. Pålegget måtte godtas ut fra en “mer til det mindre betraktning”.
Huttiheita Rt. 1961 s. 1049
Vilkårsstilling
Det ble stilt som vilkår for drosjeløyve at vedkommende hadde base for sin virksomhet i et område hvor det var svært lite folk.
Høyesterett mente dette ville være et “pålegg som i sine praktiske virkninger gjorde hans bevilling verdiløs”.
I tilfeller hvor vilkåret er så tyngende at “vinningen går opp i spinningen” vil det være gode argumenter for ugyldighet.
Mimi Halvorsen Rt. 1964 s. 209
Vilkårsstilling. Prejudikatsverdi: Vilkåret må fremme hjemmelslovens formål. Vektleggingen av samtykke er også relevant.
Saken omhandlet kjøp av en landbrukseiendom. Løyve til å kjøpe ble tildelt, men med vilkår om at hun måtte selge 10 mål av eiendommen til naboen for å styrke hans næringsgrunnlag. Formålet som ble fremmet av vilkåret måtte falle “innenfor rammen av det formål loven har”.
Høyesterett uttalte at vilkåret ikke kunne ta sikte på å fremme ethvert “allment formål”, men at det måtte ha sammenheng med lovens saksområde og det måtte falle innenfor rammene av det formål loven har.
Ettersom Mimi aksepterte vilkåret på forhånd må det være en høyere terskel for uforholdsmessighet.
Drosjesentral Rt. 1979 s. 994
Saken handlet om et vedtak om å slippe tilknytning til drosjesentral på grunn av et samarbeidsproblem. Vedtaket ble truffet med et vilkår om at vedkommende måtte si fra seg løyvet ved fylte 70 år, altså tre år før det opprinnelig gikk ut.
Høyesterett uttalte at man ikke hadde hjemmel i lov, og man måtte være avskåret fra å stille opp en betingelse av en slik “art og så dyptgripende innhold”.
Sykkelvei Rt. 2003 s. 764
Vilkårsstilling, samtykke
Prejudikatsverdi: Vilkårsstilling kan skje på forvaltningsskjønnets område.
Saken gjaldt dispensasjon fra plan- og bygningsloven om utbygging av et kjøpesenter med vilkår om at utbygger påkostet ny gang- og sykkelvei.
Det ble lagt avgjørende vekt på at utbyggeren ikke hadde protestert på vilkåret, det var ikke uforholdsmessig tyngende pga utbygging til 100 millioner, mens gang og sykkelveien kostet 3-4 millioner, og at slikt vilkår ikke var uvanlig.
Vassøy Canning Rt. 2002 s. 683
Gir uttrykk for at dersom ordlyden er formulert som “det faste utvalget for plansaker selv” så er det en vanlig formulering som er egnet for å markere at myndigheten ikke kan delegeres.
Ulovlig fisket fangst Rt. 1986 s. 46
Spørsmålet var om direktoratet for vilt og ferskvannsfiske hadde adgang til å delegere oppgaven om å gi forskrift om fiske med not eller garn til Fylkesmannen.
Uttalt at det som hovedregel ikke er adgang for et direktorat å delegere. Men dersom det er forsvarlig ut fra kontrollhensyn, og det er hensiktsmessig, i form at at det er bedre lokalkjennskap, og det vil være ressurseffektivt, så er det adgang til å delegere.
Mjøsafiske Rt. 1993 s. 808
Følger opp Ulovlig fisket fangst-dommen.
Her ble det lagt vekt på at forskriftene hadde blitt fastsatt i samråd med direktoratet.
Kontrollaspektet var således ivaretatt.
Råkollveien Rt. 1971 s.228
Forhåndsbinding. Ordføreren var ikke legitimert til å binde kommunen og det hadde “formodningen mot seg” at kommunen ville binde seg i valg av veitrasé.
Saken omhandlet en privat grunneier som hadde inngått avtale om makeskifte med en kommune. Året etter vedtok kommunen en reguleringsplan som medførte at det skulle legges vei over den eiendommen som den private part hadde ervervet ved makeskiftet.
Rederikvote Rt. 1992 s. 1235
Forhåndsbinding.
Staten hadde gitt rederiene et løfte om at de skulle få like mange kvoter som før dersom de reduserte antall trålere. Det var ganske konkrete og klare løfter som var gitt fra statens side. Kravet var foreldet, men førstvoterende uttaler seg i et obiter dictum:
Forhåndsbinding kan skje dersom det anses nødvendig eller ønskelig for å fremme vedkommende hjemmelslovs formål.
Vassfarvegen Rt. 2007 s. 651
Forhåndsbinding.
Spørsmålet var om kommunen hadde bundet seg til å vedlikeholde en vei som kommunal i all fremtid.
Høyesterett hadde uttalt at kommunen ikke kunne binde seg til en slik rettslig forpliktelse for alltid. Og dersom forpliktelsen ikke skulle være evigvarende måtte dette vært tatt konkret stilling til.
Tjøme RG. 1969 s. 325
Avtalekompetanse
Handler om dispensasjon fra byggeforbud i strandsonen til oppføring av 8 moteller. Dispensasjonen kunne gis når “særlige grunner” tale for det. På et møte ble det uttalt at eieren av tomten ville få anledning til å sette opp motell dersom kommunens tilbud på kr. 80 000 for en tilhørende tomt ble akseptert. Dette var en klar underpris.
Kan avtaleinngåelse være et alternativt virkemiddel til et ordinært forvaltningsvedtak påheftet et tyngende vilkår? Det tilsier at vilkårslæren bør være en sentral rettesnor også når spørsmålet om avtalekompetanse skal vurderes.
Underretten satt til side avtalen, og det kan være fordi man oppfattet prisen som uforholdsmessig lav.
Fusadommen Rt. 1990 s. 874
Rettsanvendelsesskjønn vs Forvaltningsskjønn
Spørsmålet var hvor hjelp skulle gis, på hjemmet eller på institusjon. Høyesterett uttaler at hvilke ytelser som skal gis, beror på et forvaltningsskjønn, og da særlig gjennomføringen av disse ytelsene.
Minstestandarden vil bero på et rettsanvendelsesskjønn, og hva som utgjør minstestandarden vil være på grensen for terskelen ved en vurdering av sterkt urimelig.
Naturfredning Rt. 1995 s. 1427
Forvaltningsskjønn vs Rettsanvendelsesskjønn.
Spørsmålet var om “spesiell naturtype” var underlagt forvaltningsskjønn eller rettsanvendelsesskjønn. Høyesterett uttalte at det er en presumsjon for rettsanvendelsesskjønn ved inngrep, og at det må særskilt begrunnes dersom det skal gjøres unntak fra presumsjonen.
Når rettssikkerhetshensyn gjør seg gjeldende taler det for rettsanvendelsesskjønn.
Osen Rt. 2005 s. 117
Rettsanvendelsesskjønn vs Forvaltningsskjønn.
Dommen har liten overføringsverdi grunnet den pragmatiske tilnærmingen.
Spørsmålet var om “legge til last” var et forvaltningsskjønn eller rettsanvendelsesskjønn. Både ordlyden og forarbeider talte klart i retning av at det var opp til tollvesenets skjønn å avgjøre.
Høyesterett la avgjørende vekt på at det reiser grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål at avgjørelsen av vareeieres aktsomhet er unntatt fra domstolens prøvingsrett. Når lovgiver ikke hadde drøftet rettssikkerhetsaspektet i forarbeidene måtte det føre til rettsanvendelsesskjønn.
Vilkåret var også velegnet for rettslig overprøving. Og det var også spesielt i saken at Tollvesenet var kreditor for kravet. Det ville være dårlig i samsvar med rettssikkerhetshensynet og den rådende rettsoppfatning dersom kreditor selv kunne avgjøre kravet med endelig virkning.
Trallfa Rt. 2007 s. 257
Rettsanvendelsesskjønn vs Forvaltningsskjønn
Sakens spørsmål var om vilkåret “særlige grunnet” i pbl var underlagt forvaltningsskjønn. Prejudikatsverdien er at man må ta utgangspunkt i en tolkning av vedkommende lovbestemmelse. Og dersom vilkåret er politisk, faglig og svært skjønnsmessig taler det for forvaltningsskjønn.