Dommer

Question 1

Sprøytedommen Rt. 1995 s. 20

Answer 1

Fastslår at faktiske handlinger også aktualiserer legalitetsprinsippet

Avgjørende er om formålet er å påvirke noens rettsstilling

Question 2

Sårstelldommen Rt. 2010 s.612

Answer 2

Spørsmålet i dommen var om et kommunalt sykehjem kunne skifte sengetøy, utføre kroppsvask og skifte bandasje på en pasient mot hans vilje. Pasienten var sengeliggende og hadde omfattende sårdannelse på bein og underliv.

Høyesterett konstruerer et hjemmelsgrunnlag basert på vilkårsstilling og et synspunkt om nødrett. Dommen kan gi uttrykk for at det gjelder et svakere legalitetsprinsipp på helserettens område.

Vektlegges med varsomhet!

Question 3

Rådfisklaget Rt. 1954 s. 96

Answer 3

Var tale om avgift av trålfangst. Retten stilte krav om at hjemmelen for en avgift måtte være “klar og uomtvistelig”

Dommen gir uttrykk for et strengt legalitetsprinsipp.
Ble fulgt opp med den relative terskelen i fjordlaksdommen.

Question 4

Drosjeløyve Rt. 2006 s. 991

Answer 4

Gjaldt søknad om drosjeløyve. Dokumentasjonen om kvalifikasjonene til å kjøre drosje ble sendt inn etter utløpet av søknadsfristen.

Høyesterett stiller krav til en “slik klarhet i bestemmelsens formulering at det er mulig for søkere å innrette seg etter denne”.

Question 5

Tvungent psykisk helsevern Rt. 1993 s. 249

Answer 5

Spørsmål om man kunne bruke behandlingskriteriet ved innleggelse til å også hindre utskriving. Formålet var å hindre tilbakefall. Ville innebære en utvidet tolkning av lovens ordlyd, men sterke reelle hensyn ble tillagt avgjørende vekt.

Gir også uttrykk for at det kan gjelde et svakere legalitetsprinsipp på helserettens område.

Question 6

Starboards Rt. 1989 s. 1026

Answer 6

Omhandlet et reklameskilt som var satt opp langs veien. Vegvesenet ønsket å fjerne skiltet fordi det var en distraksjon.

Spørsmålet var om man kunne tolke ordlyden “hindre den frie sikten langs veien” utvidende til å også omfatte distraksjoner langs veien.

Høyesterett la avgjørende vekt på formålet med bestemmelsen, som var å unngå distraksjoner ved kjøring.

Question 7

Fjordlaksdommen Rt. 1995 s. 530

Answer 7

Handlet om ilegging av avgifter for oppdrettslaks. Høyesterett introduserer et relativt legalitetsprinsipp.

Kravet må nyanseres ut fra saksområdet man befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er ovenfor den som rammes.

Også andre rettskildefaktorer enn loven kan etter omstendighetene trekkes inn.
- Det kan for eksempel være reelle hensyn og formålet med loven/bestemmelsen.

Question 8

Snørydding Rt. 1967 s. 524

Answer 8

Hjemler en adgang til å benytte sedvane som rettsgrunnlag.
Det var antatt at det i Bergen fra gammelt av påhvilte huseierne en slik plikt og at den også måtte kunne pålegges borgerne i de områder som senere var innlemmet i byen, når forholdene ellers var like.

Question 9

Glacier Blue Rt. 1961 s. 297

Answer 9

Introduksjon til vilkårslæren. Eieren av et begravelsesbyra fikk en spesialkvote ved innkjøp av en begravelsesbil. Det ble satt vilkår om at den måtte sortlakkeres.

Selv om hjemmelsloven var taus om spørsmålet godtok Høyesterett at det ble stilt vilkår. Pålegget måtte godtas ut fra en “mer til det mindre betraktning”.

Question 10

Huttiheita Rt. 1961 s. 1049

Answer 10

Vilkårsstilling

Det ble stilt som vilkår for drosjeløyve at vedkommende hadde base for sin virksomhet i et område hvor det var svært lite folk.

Høyesterett mente dette ville være et “pålegg som i sine praktiske virkninger gjorde hans bevilling verdiløs”.

I tilfeller hvor vilkåret er så tyngende at “vinningen går opp i spinningen” vil det være gode argumenter for ugyldighet.

Question 11

Mimi Halvorsen Rt. 1964 s. 209

Answer 11

Vilkårsstilling. Prejudikatsverdi: Vilkåret må fremme hjemmelslovens formål. Vektleggingen av samtykke er også relevant.

Saken omhandlet kjøp av en landbrukseiendom. Løyve til å kjøpe ble tildelt, men med vilkår om at hun måtte selge 10 mål av eiendommen til naboen for å styrke hans næringsgrunnlag. Formålet som ble fremmet av vilkåret måtte falle “innenfor rammen av det formål loven har”.

Høyesterett uttalte at vilkåret ikke kunne ta sikte på å fremme ethvert “allment formål”, men at det måtte ha sammenheng med lovens saksområde og det måtte falle innenfor rammene av det formål loven har.

Ettersom Mimi aksepterte vilkåret på forhånd må det være en høyere terskel for uforholdsmessighet.

Question 12

Drosjesentral Rt. 1979 s. 994

Answer 12

Saken handlet om et vedtak om å slippe tilknytning til drosjesentral på grunn av et samarbeidsproblem. Vedtaket ble truffet med et vilkår om at vedkommende måtte si fra seg løyvet ved fylte 70 år, altså tre år før det opprinnelig gikk ut.

Høyesterett uttalte at man ikke hadde hjemmel i lov, og man måtte være avskåret fra å stille opp en betingelse av en slik “art og så dyptgripende innhold”.

Question 13

Sykkelvei Rt. 2003 s. 764

Answer 13

Vilkårsstilling, samtykke
Prejudikatsverdi: Vilkårsstilling kan skje på forvaltningsskjønnets område.

Saken gjaldt dispensasjon fra plan- og bygningsloven om utbygging av et kjøpesenter med vilkår om at utbygger påkostet ny gang- og sykkelvei.

Det ble lagt avgjørende vekt på at utbyggeren ikke hadde protestert på vilkåret, det var ikke uforholdsmessig tyngende pga utbygging til 100 millioner, mens gang og sykkelveien kostet 3-4 millioner, og at slikt vilkår ikke var uvanlig.

Question 14

Vassøy Canning Rt. 2002 s. 683

Answer 14

Gir uttrykk for at dersom ordlyden er formulert som “det faste utvalget for plansaker selv” så er det en vanlig formulering som er egnet for å markere at myndigheten ikke kan delegeres.

Question 15

Ulovlig fisket fangst Rt. 1986 s. 46

Answer 15

Spørsmålet var om direktoratet for vilt og ferskvannsfiske hadde adgang til å delegere oppgaven om å gi forskrift om fiske med not eller garn til Fylkesmannen.

Uttalt at det som hovedregel ikke er adgang for et direktorat å delegere. Men dersom det er forsvarlig ut fra kontrollhensyn, og det er hensiktsmessig, i form at at det er bedre lokalkjennskap, og det vil være ressurseffektivt, så er det adgang til å delegere.

Question 16

Mjøsafiske Rt. 1993 s. 808

Answer 16

Følger opp Ulovlig fisket fangst-dommen.
Her ble det lagt vekt på at forskriftene hadde blitt fastsatt i samråd med direktoratet.

Kontrollaspektet var således ivaretatt.

Question 17

Råkollveien Rt. 1971 s.228

Answer 17

Forhåndsbinding. Ordføreren var ikke legitimert til å binde kommunen og det hadde “formodningen mot seg” at kommunen ville binde seg i valg av veitrasé.

Saken omhandlet en privat grunneier som hadde inngått avtale om makeskifte med en kommune. Året etter vedtok kommunen en reguleringsplan som medførte at det skulle legges vei over den eiendommen som den private part hadde ervervet ved makeskiftet.

Question 18

Rederikvote Rt. 1992 s. 1235

Answer 18

Forhåndsbinding.

Staten hadde gitt rederiene et løfte om at de skulle få like mange kvoter som før dersom de reduserte antall trålere. Det var ganske konkrete og klare løfter som var gitt fra statens side. Kravet var foreldet, men førstvoterende uttaler seg i et obiter dictum:

Forhåndsbinding kan skje dersom det anses nødvendig eller ønskelig for å fremme vedkommende hjemmelslovs formål.

Question 19

Vassfarvegen Rt. 2007 s. 651

Answer 19

Forhåndsbinding.

Spørsmålet var om kommunen hadde bundet seg til å vedlikeholde en vei som kommunal i all fremtid.

Høyesterett hadde uttalt at kommunen ikke kunne binde seg til en slik rettslig forpliktelse for alltid. Og dersom forpliktelsen ikke skulle være evigvarende måtte dette vært tatt konkret stilling til.

Question 20

Tjøme RG. 1969 s. 325

Answer 20

Avtalekompetanse

Handler om dispensasjon fra byggeforbud i strandsonen til oppføring av 8 moteller. Dispensasjonen kunne gis når “særlige grunner” tale for det. På et møte ble det uttalt at eieren av tomten ville få anledning til å sette opp motell dersom kommunens tilbud på kr. 80 000 for en tilhørende tomt ble akseptert. Dette var en klar underpris.

Kan avtaleinngåelse være et alternativt virkemiddel til et ordinært forvaltningsvedtak påheftet et tyngende vilkår? Det tilsier at vilkårslæren bør være en sentral rettesnor også når spørsmålet om avtalekompetanse skal vurderes.

Underretten satt til side avtalen, og det kan være fordi man oppfattet prisen som uforholdsmessig lav.

Question 21

Fusadommen Rt. 1990 s. 874

Answer 21

Rettsanvendelsesskjønn vs Forvaltningsskjønn

Spørsmålet var hvor hjelp skulle gis, på hjemmet eller på institusjon. Høyesterett uttaler at hvilke ytelser som skal gis, beror på et forvaltningsskjønn, og da særlig gjennomføringen av disse ytelsene.

Minstestandarden vil bero på et rettsanvendelsesskjønn, og hva som utgjør minstestandarden vil være på grensen for terskelen ved en vurdering av sterkt urimelig.

Question 22

Naturfredning Rt. 1995 s. 1427

Answer 22

Forvaltningsskjønn vs Rettsanvendelsesskjønn.

Spørsmålet var om “spesiell naturtype” var underlagt forvaltningsskjønn eller rettsanvendelsesskjønn. Høyesterett uttalte at det er en presumsjon for rettsanvendelsesskjønn ved inngrep, og at det må særskilt begrunnes dersom det skal gjøres unntak fra presumsjonen.

Når rettssikkerhetshensyn gjør seg gjeldende taler det for rettsanvendelsesskjønn.

Question 23

Osen Rt. 2005 s. 117

Answer 23

Rettsanvendelsesskjønn vs Forvaltningsskjønn.
Dommen har liten overføringsverdi grunnet den pragmatiske tilnærmingen.

Spørsmålet var om “legge til last” var et forvaltningsskjønn eller rettsanvendelsesskjønn. Både ordlyden og forarbeider talte klart i retning av at det var opp til tollvesenets skjønn å avgjøre.

Høyesterett la avgjørende vekt på at det reiser grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål at avgjørelsen av vareeieres aktsomhet er unntatt fra domstolens prøvingsrett. Når lovgiver ikke hadde drøftet rettssikkerhetsaspektet i forarbeidene måtte det føre til rettsanvendelsesskjønn.

Vilkåret var også velegnet for rettslig overprøving. Og det var også spesielt i saken at Tollvesenet var kreditor for kravet. Det ville være dårlig i samsvar med rettssikkerhetshensynet og den rådende rettsoppfatning dersom kreditor selv kunne avgjøre kravet med endelig virkning.

Question 24

Trallfa Rt. 2007 s. 257

Answer 24

Rettsanvendelsesskjønn vs Forvaltningsskjønn

Sakens spørsmål var om vilkåret “særlige grunnet” i pbl var underlagt forvaltningsskjønn. Prejudikatsverdien er at man må ta utgangspunkt i en tolkning av vedkommende lovbestemmelse. Og dersom vilkåret er politisk, faglig og svært skjønnsmessig taler det for forvaltningsskjønn.

Question 25

Krekardommen Rt. 2007 s. 1573

Answer 25

Lite igjen av "kan-skjønnet" Høyesterett uttalte at det ville være lite igjen av forvaltningens hensiktsmessighetsskjønn (Kan-skjønnet) dersom utvisning forutsetter at en slik reaksjon er "nødvendig" av hensyn til rikets sikkerhet.

Question 26

Enkepensjon Rt. 2015 s. 1232

Answer 26

Ved søknad om enkepensjon var det spørsmål om det forelå "særlige grunner", og om dette var forvaltningsskjønn eller rettsanvendelsesskjønn. Presumsjonen fra naturfredningsdommen blir nyansert: Når uttrykket er oppstilt som en betingelse for at forvaltningen har kompetanse, vil det være naturlig å anse dette som rettsanvendelsesskjønn. Blir også uttalt at der et vedtak er særlig inngripende for den private parten, kan det ut fra rettssikkerhetshensyn være grunn til at domstolene skal være mer inngående i prøvingen enn ellers. Også i denne dommen uttalt at vektingen av lovens hensyn ikke kan prøves av domstolene.

Question 27

Uførestøtte Rt. 2007 s. 1815

Answer 27

OleBrumm - Domstolen kan i utgangspunktet prøve avgjørelsen fullt ut, men de er varsomme i prøvingen. Blir uttalt at der det er tale om særlige faglige vurderinger som domstolen ikke er egnet til å vurdere bør man være forsiktig i overprøvingen, og i stor grad stole på forvaltningens vurderinger.

Question 28

Kvinnherad Kraft Rt. 2009 s. 354

Answer 28

Utgangspunktet er at domstolen har full prøvingsrett. | Likevel er de tilbakeholdne i prøvingen.

Question 29

Rådhus-hospits Rt. 1933 s. 548

Answer 29

Utenforliggende hensyn Saken gjaldt søknad om skjenkebevilling til et hotell. Eieren av hotellet forbød de ansatte å organisere seg i fagforeninger, og dette var motivasjonen bak avslaget på skjenkebevilling Formålet med loven var å dempe skadene av alkoholbruk. Vektleggingen av at arbeidsgiveren ikke aksepterte arbeidsrettigheter var ikke et av "lovens tydelig forutsatte samfunnsmessige hensyn" og det var derfor utenforliggende.

Question 30

Restaurant Georges Rt. 1965 s. 712

Answer 30

Spørsmålet var om hensynet til fagforeningens syn på nattarbeid var usaklig etter alkoholloven. Ble uttalt at det var de hensyn som etter en "liberal og rommelig oppfatning" kunne anses som saklige etter loven.

Question 31

Lunner Pukkverk Rt. 1993 s. 528

Answer 31

Saken gjaldt et pukkverk som medførte transportulemper gjennom den nærliggende byen. Miljø ble anerkjent som et metahensyn. Det var spørsmål om "andre miljøulempet ved trafikk til og fra den konsejonspliktige" virksomheten kunne være hovedbegrunnelsen for avslag på en søknad om utslippstillatelse. La til grunn at Miljøhensyn er et metahensyn som kan vektlegges på tvers av forvaltningssektorene. Og at ødeleggelser av naturmiljøet eller "estetiske ulemper" når disse skyldes andre sider ved virksomheten enn den forurensning som utløser konsesjonsplikt kan tillegges avgjørende vekt. Omstridt avgjørelse.

Question 32

Bjørlo Hotell Rt. 1996 s. 78

Answer 32

La vekt på næringsformål ved avgjørelsen av tildeling av skjenkebevilgning. Var "miljø- og byutviklingshensyn i meget vid forstand" som kommunestyret hadde vektlagt. Flertallet mente det var et legitimt formål, ettersom det ikke var uten enhver forbindelse med alkohopolitiske hensyn Ble også uttalt at domstolen ikke kan overprøve den vekten som er lagt på hensynet i forhold til andre relevante hensyn.

Question 33

Sauda Rt. 1974 s.149

Answer 33

Usaklig forskjellsbehandling Saken gjaldt bedrifter i Sauda som i lengre tid hadde tatt seg av oppgaver som egentlig lå til kommunen. Spørsmålet var om de kunne kreve å få renovasjon på samme vilkår som andre huseiere. Fastslått tre vilkår for usaklig forskjellsbehandling: - Det må være kvalifisert like tilfeller - Det må ha skjedd en forskjellsbehandling - Forskjellbehandlingen må ha vært usaklig (Kommunen har bevisbyrden)

Question 34

New York Rt. 1994 s. 60

Answer 34

Forbud mot vilkårlig behandling. Kommunen skulle innføre praksis med både lenger åpningstid og skjenkebevilling. New York ble ikke vurdert tross gjentatte søknader i motsetning til to andre utesteder. Saksbehandlingen av like tilfeller må vurderes på lik linje. Saksbehandlingen fremsto som vilkårlig, og det var ingen grunn til at New York ikke skulle få innvilget søknaden dersom den hadde vært vurdert sammen med de andre.

Question 35

Mortvedt Rt. 1951 s. 19

Answer 35

Kvalifisert urimelig, realitetsdom Kommunen nektet å utstede nye drosjebevilling fordi søkeren hadde vært passivt medlem av NS under krigen. Vedtaket ble kjent ugyldig fordi det var "så urimelig og stridende mot alminnelig samfunnsoppfatning". Skjønnsfriheten ble brukt på en måte som skapte et urimelig resultat. Også et eksempel på at det ble gitt realitetsdom. Ville føre til en unødvendig ny behandling, da forvaltningen i realiteten ikke hadde annet valg enn å omgjøre vedtaket sitt .

Question 36

Fjærkre Rt. 1973 s. 460

Answer 36

Saken omhandlet et hønse-, gås- og andreoppdrettsanlegg med 4500 dyr i nærheten av Trondheims drikkevann. Virksomheten produserte mye forurensning som ble lagret i møkkakjelleren og deretter spredt utover jordene. Dette rant ut i drikkevannet til Trondheim. Kommunen traff vedtak om å fjerne avvikling innen 14 dager. Fristen var unødvendig kort, og førte til at vedkommende måtte avlive dyrene og han ble både arbeidsledig og slått konkurs. Et sentralt poeng var at han kunne drevet virksomheten videre i 46 dager uten ekstra forurensning.

Question 37

Husebyskogen Rt.2009 s. 661

Answer 37

I forvaltningslovens § 41 ligger det ikke et krav om sannsynlighetsovervekt for at feilen har fått betydning. Det er tilstrekkelig med en ikke helt fjerntliggende mulighet.

Question 38

Hempel Norway Rt. 2010 s. 306

Answer 38

Spørsmål om et morselskap kunne være ansvarlig for et datterselskaps forurensning. La vekt på at lovgivningsteknikken var valgt bevisst slik at forurensningsmyndigheten skulle ha mulighet til å fastsette pliktsubjektet etter en konkret vurdering. Ble åpnet for en adgang til å pålegge et morselskap å gjennomføre miljøtekniske undersøkelser og utredning av tiltak.

Question 39

Tapetesering Rt. 1965 s. 181

Answer 39

Er det rom for en rimelighetsvurdering ved vurderingen av om vedtaket skal kjennes ugyldig som følge av materiell kompetansesvikt til skade for den private part? En svenneprøve ble kjent ugyldig åtte år senere enn de var blitt godkjent. Nyere teori vektlegger likevel sterkere den private parts rettssikkerhet, og det er dermed ikke sikker at resultatet ville blitt det samme i dag.

Question 40

HR-2016-2017-A

Answer 40

Når det er aktuelt å statuere ugyldighet til ugunst for parten, har det blant annet betydning hvor lang tid som har gått og i hvilken grad parten har innrettet seg etter vedtaket.

Question 41

USA Ambassade Rt. 2009 s. 661

Answer 41

Saken gjaldt plasseringen av en ny amerikansk ambassade. Det var ikke foretatt konsekvensutredning. Uttaler at det ikke er et krav om sannsynlighetsovervekt for at feilen har virket inn på vedtaket. Det er tilstrekkelig med en ikke helt fjerntliggende mulighet.

Question 42

Vedlikehold av drosje Rt. 1960 s. 1374

Answer 42

Svikt i faktiske premisser for skjønnet kan føre til at vedtaket blir ugyldig. Saken omhandlet en drosjeeier som hadde fått avslått sin søknad om fornyet bevilling med den begrunnelse at han ikke hadde holdt bilene sine i god stand. Det viste seg imidlertid at det ikke hadde vært noe å utsette på bilenes stand. Vedtaket ble derfor ugyldig.

Question 43

Uførepensjon Rt. 2001 s. 995

Answer 43

Realitetsdom Saken gjaldt en person som ønsket realitetsdom på at han hadde rett på 100% uførepensjon . Trygdevesenet ville bare gi 50%. Høyesterett uttalte at domstolene ikke er kompetente til å avsi realitetsdom, men det kan tenkes unntak der det foreligger "særlige tilfeller", eller noe annet ville være "unødig formalisme" eller man frykter at forvaltningen ikke vil følge opp dommen på en lojal måte.

Question 44

Voldsoffererstatning Rt. 2009 S. 170

Answer 44

Bygger på 2001 dommen om uførepensjon. Ble i det konkrete tilfellet vektlagt at området for voldsoffer erstatning har et betryggende forvaltningsapparat, og det ville også være uheldig om domstolen måtte ta stilling til vilkår som ikke først er vurdert i forvaltningen.

Question 45

Frøholm Rt. 2011 s. 304

Answer 45

Uttaler klart at det ikke finnes et generelt forholdsmessighetskrav til forvaltningsvedtak i norsk forvaltningsrett, men at det vil inngå forholdsmessighetsbetraktninger i vurderingen av om et forvaltningsvedtak er åpenbart urimelig.