Drill spørsmål ferskvanns eksamen Flashcards

(32 cards)

1
Q

Hva mener vi med littoralsonen?

A

Litoral sonen er delen av vannet som er nærmest land. Kjennetegnes av mye lys, vegetasjon og levesteder for mindre fisk og yngel.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva kjennetegner profundalsonen?

A

De frie vannmassene som ligger under pelagisk sone og eufotisk sone, altså sonen i de frie vannmassene med tilknytning til bunnen uten sollys.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hva mener vi med sprangsjiktet?

A

Der vannet hurtig endrer temperatur. Nærmere synonym med termoklinen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvorfor oppstår sprangsjiktet?

A

Sprangsjiktet skjer pga av at vannet i overflaten varmes opp av solen så langt solstrålene går nedover, deretter vil det da bli en forskjell mellom det oppvarmede vannet som er lettest og det kjølige vannet nedenfor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Beskriv forventet forskjell i oksygen konsentrasjonen i en eutrof- og en oligotrofisk innsjø, gjennom året.

A

-Mengden oksygen i eutrofe sjøer minsker i vinterhalvåret på grunn av mengden organisk materiale som råtner og forbruker oksygenet i bunnet av vannet og fører til død blant fisk. En til grunn for dette er at det ikke skjer en til omveltning av vannmassene når vinden ikke har mulighet til å fordele oksygenet i vannet.

-I oligotrofe sjøer er oksygen nivået høyt på grunn av lav produksjon av organisk materiale. Fosfor er begrensende materiale i disse sjøene.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva forårsaker reduksjon av metningsprosenten til oksygen i dypere partier i innsjøer?

A

Det er ikke oksygen produksjon i de dypere delene av innsjøen i tillegg til at de ofte er for dype til å få oksygen ifra den “meromitiske” høst og vårblandingen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva mener vi med en innsjø som er dimiktisk og meromiktisk?

A

I en dimitrisk sjø vil hele vannmassen i innsjøen blande seg under vår og høst blandingen mens i en meromitisk vil den nedre delen av vannsøylen ikke fornyes.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Forklar hva vi mener med oligotrofiske, mesotrofiske og eutrofiske innsjøer.

A

Oligotrofiske sjøer er de sjøene med mist næringsinnhold, ofte med påvekstalger som primærprodusent. Kjennetegnes ofte på mangel av fosfor.

Mesotrofiske sjøer er sjøer med medium nærings grunnlag, fortsatt fosfor som begrensende faktor, men har betydelig mer som fører til mer plante og fytoplankton produksjon.

Eutrofe sjøer er sjøer med høy produksjons evne, men har et lavt nivå med oksygen som ofte kan føre til fiskedød. Den har da en stor bestand med både ulike vannplanter og fytoplankton.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilken betydning har termoklinen på fytoplankton produksjonen?

A

Termoklinen påvirker produksjonen med at over termoklinen er det ofte varm med et høyt inntak av lys mens under termoklinen er det ofte kjøligere som gjør livsløpet til fytoplanktonet langsommere i tillegg til at det pleier å være mindre lys der det er dypere.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hva er en dystrof innsjø?

A

En dysotrof innsjø er en innsjø med lav primærproduksjon satt i sammenheng med et overskudd av organisk materiale (hummus) som farger sjøen til en brunaktig farge.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er ofte den begrensende faktor for produksjonen i norske innsjøer?

A

Den begrenesde fakoren for produksjon i norske sjøer er fosfor.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke typer bergarter er gunstig for vannkvaliteten?

A

Kalk er ofte gusting for vannkvaliteten siden den basifiserer det sure vannet.Dette er da bergarter som kalkstein, marmor, dolmonit og taverin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva forårsaker eutrofiering?

A

Eutrofiering forårsakes ofte av forurensing fra landbruket og menneskelige aktiviteter som setter inn ekstra mengder med forsfor inn i økosystemet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hvor foregår primærproduksjonen i en innsjø?

A

Primær produksjonen i en innsjø foregår som regel enten i littoralsonen hvor det vokser planter og annet organisk materiale eller i pelagialen hvor man finner fytoplankton. Kort sagt der lyset når igjennom.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er begrensende for planteproduksjon i en innsjø?

A

Ofte er begrensende faktor for vekst av planter i ulike innsjøer mengden av fosfor som er tilgjengelig.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hvilke typer primærprodusenter har vi i en innsjø?

A

Vi har som regel primer produksjon enten i form av planter, fytoplankton eller påvekstalger i en innsjø.

17
Q

Hva er fytoplankton?

A

Fytoplankton er små planter som lever i de litoral og pelagiske områder av vannet som får tak i sollys. Disse kan også regnes som byggesteinene av livet i havet () slik som planter på land.

18
Q

Hva er påvekstalger?

A

Det er en blanding imellom sopp, bakterier og alger som vokser på steiner og andre objekter som er i vannet.

19
Q

Hva er ofte den begrensende faktor for primærproduksjon i norske innsjøer?

20
Q

Hvorfor ser vi en økende tendens til uønsket algevekst om sommeren?

A

Siden hvis de ikke har begrensende faktor som fosfor kan algene vokse til sitt fulle potensiale på grunn av ekstra sol og varme innstråling. Dette fører til hyppig formering.

21
Q

Hvorfor dominerer ofte siv og sumpplanter i næringsrike innsjøer?

A

Fordi emergente planter er mer konkurranse dyktige pga at de kan ta til seg solen direkte og er da ikke hemmet av den begrensede synligheten i eutrofe innsjøer.

22
Q

Hvorfor er planteproduksjonen viktig for fisk i en innsjø?

A

Planter i norske innsjøer gir godt habitat og funger som gjemmesteder for små krepsdyr og fisk i norske innsjøer. I andre land har du også gress karpe som eter vannplanter som igjen blir spist av rovfisk og derav blir en direkte del av økosystemet.

23
Q

Gi eksempler på konsumenter i en innsjø

A

Zooplankton, ulike krepsdyr, innsekter, fisker, pattedyr osv.

24
Q

Beskriv livssyklusen til en hoppekreps

A

Egg, namplius stadiet, coppipodiet stadet deretter voksen.

Namplius har få lemmer for å svømme og spise, copepodid stadiet ser ut som voksne, men kan ikke reprodusere og voksne kan reprodusere

25
Beskriv livssyklusen til en vannloppe
Den vil kopiere seg selv når ting går bra men når ting går dårlig vil den formere seg kjønnet og lage egg som går i dvale og vente på gunstige forhold for å klekke igjen.
26
Hvilke andre typer krepsdyr har vi i ferskvann i Norge?
Tanglopper(marflo), kreps, skjoldkreps, gråsugge og pungreke
27
Hvorfor er marflo og skjoldkreps så viktig for ørret i norske høyfjellsjøer?
Fordi det er den eneste måten fisk i høyfjells områder kan få inn substansiell næring.
28
Hvor mange fiskearter har vi i Norge?
34 arter med fisk finnes i norske ferskvanns områder i Norge, flere hundre om man tar med saltvannsarter.
29
Hvor mange er innført?
11 arter er fremmede ifølge NINA
30
Hvilke familier tilhører de norske artene?
Niøyefamilen, loddefamilen, torskefamilien, stingsildfamilien, karpefamilien, gjeddefamilien, abborfamilien, ulikefamilien, ålefamilien og laksefamilien.
31
Forklar utbredelsen til fiskeartene
Det er to ulike innvandringsveier inn i norge, den østlige ruten fra Sverge og Østersjøen og den vestlige fra nordsjøen og oppover norske havet. Anadromisk fisk som røye, ørret og stingsild var de første fra vest når isen trakk seg oppover og koloniserte områdene som lå vest i Norge. De østlige innvandrerne kom fra Sverge med elvedalene som gikk oppover mot østnorge men ble stanset av geografiske barrierer i form av høye fjellområder. Andre faktorer som spiller en rolle er mennesket. Ørreten på grunn av sin økologi er blitt en favoritt hos mennesket. Den svømmer nemlig oppover i elver når den skal gyte noe som gjør den lett å fange. Derav er ørreten blitt spredt av nordmenn i Norge i mer enn 8000 år.
32
Hvilke arter er særlig blitt spredt i Norge?
Ørreten er som nevnt en art som er blitt spredt til de flest fiskevannene rundt omkring i Norge. Dette stammer dra hovedsakelig ifra matauke. Andre norske arter er gjedde for rekreasjon, ørekyte som agn eller røye i vannmagasiner. Noen fremmedarter som er særlig spredt er bekkerøye for å tåle områder med sur nedbør bedre enn ørreten, særig i sør øst Norge. Pukkellaksen, originalt sluppet ut av russerne for matauk og seinere spredt seg til hele Nord-Norge og derifra til resterende Norge i varierende grad.