Drypp fra Yalom Flashcards
Det å være et meningssøkende vesen …
… kastet inn i et univers uten mening.
Angsten er psykopatologiens drivstoff.
Terapeuten får langt større gjennomslagskraft hvis han først og fremst ser på mennesket som et redd, lidende vesen fremfor å betrakte det som et driftsstyrt vesen.
Otto Rank
Alt streber etter …
… å forbli i sin egen væren.
sa Spinoza.
Det handler om at vi kommer til verden alene og forlater den alene. (Det tragikomiske i at) vi er meningssøkende og klamrende vesener kastet inn i et univers uten mening og hvor alle skal dø. Du kan ikke noe for at du kom hit men du har det fulle og hele ansvaret for ditt liv. Det er ingen ytre struktur og ingen fast grunn under dine føtter.
Ensomheten. Meningsløsheten. Dødeligheten. Friheten.
Mitt resymé.
Hvert enkelt menneske opplever de menneskelige vilkårenes belastninger på en høyst individuell måte.
Vi er alle potensielle pasienter fordi …
… menneskelig lidelse er allmenngyldig.
Ofte er det bare ytre omstendigheter som medvirker til at ett menneske, og ikke ett annet, får betegnelsen pasient heftet ved seg.
Forskjellen på det normale og det sykelige er kvantitativ, ikke kvalitativ.
Noen mener at det er enklest å la eksistensielle spørsmål ligge, siden vi bare kan forholde oss til livets brutale eksistensielle kjensgjerninger på to måter -
med angstfylt sanndruelighet eller fornektelse - og ingen av dem er særlig forlokkende. Cervantes lot sin udødelige Don si «Hva foretrekker du, den klokes galskap eller tåpens forstand?»
Å se eksistensens grunnleggende vilkår i øynene er smertefullt,
men til sjuende og sist veien til helbredelse.
Den eksistensielle terapis grunnprinsipper er av en slik karakter at empiriske forskningsmetoder er uanvendelige eller uhensiktsmessige.
Mening.
Stakkars den forskeren som forsøker å måle de viktige faktorene, som livslyst, sjenerøsitet, autonomi, spontanitet, humor, mot, evne til å bry seg om en annen.
Resultatets nøyaktighet er direkte proporsjonal med de undersøkte variablenes banalitet.
Den rette metoden til å forstå et annet menneskes indre verden er den «fenomenologiske», å gå direkte til selve fenomenene… En må så langt det er mulig sette sitt eget perspektiv på verden «i parentes» og gå inn i den andres erfaringsverden. Det er det som menes med empati, nærvær, autentisk lytting, ikke-dømmende aksept eller en innstilling preget av «disiplinert naivitet».
Terapeuten må prøve å forstå pasientens subjektive verden i stedet for å fokusere på hvilke måter pasienten har vist avvik fra «normene» på.
Det minner meg om mannen som begynte å lete etter en nøkkel midt på natten - ikke i det mørke smuget der han mistet den, men under en gatelykt der lyset var bedre.
Det er områder der vår viten nødvendigvis må forbli intuitiv.
