Dyrevelferdsloven

Question 1

1. Hva innebærer det at et dyr har egenverdi?

Answer 1

Man ivaretar dyret for dyrets egen skyld, uten en bakenforliggende årsak. Eks: mat, sport, salgsverdi osv

Question 2

2. Gi to eks på at dyr ikke behandles med respekt

Answer 2

• Seksuelle handlinger med dyr, nylig blitt forbudt
  
  • Kostymer?
    Ignoring av deres forsøk på kommunikasjon?
• Jaging av produksjonsdyr med støm
• Oppbinding av kyr ved kalving

Question 3

3. Hva kan regnes som nødvendig påkjenning og belastning for et dyr? gi eks

Answer 3

• Kastrasjon hest
• Blodprøvetakning
• Transport til slakteri
• Medisinsk behandling
• Smerte og ubehag ved kastrering av hangris for å unngå usmak på kjøtet…
• Å ta kalv frå mor i mjølkeproduksjonen

Question 4

4. Hvem har hjelpeplikt for dyr? Gjelder denne hjelpeplikten i enhver anledning?

Answer 4

• Alle har hjelpeplikt som påtreffer dyret eller hører om det.
  
  • Ja, hvis man mangler kompetanse må man kontakte noen som har denne eller få tak i denne. Eks politi, viltnemnda, Mattilsyn, eier, veterinær eller Ruth
    Dette er ikke nødhjelpsplikten som veterinærer har.

Question 5

5. I hvilke tilfeller kan enhver avlive et dyr?

Answer 5

Dersom det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som påtreffer dyret avlive dette med det samme. Dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives i henhold til denne bestemmelsen dersom det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.

Question 6

6. Når inntrer varslingsplikten til Mattilsynet for alle og enhver?

Answer 6

§ 5.Varsling
Enhver som har grunn til å tro at dyr blir utsatt for mishandling eller alvorlig svikt vedrørende miljø, tilsyn og stell, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet. Varslingsplikten gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning.

Enhver som får kjennskap til at et større antall ville eller forvillede dyr er utsatt for sykdom, skade eller annen lidelse utenom det normale, skal snarest mulig varsle Mattilsynet eller politiet.

Question 7

7. Nevn 5 eks på operative inngrep/fjerning av kroppsdeler på dyr som er forbudt

Answer 7

• Halekupering (hund, gris, sau)
  
  • Ørekupering
  • Klippe stemmebånd
  • Kastrering (unntak: hest, katt)
    ○ Storfe, Sau: Hanndyr over 6 mnd får ikke gå på beite
  • Avhorning: dyrevelferd
    ○ Kje: 4 uker
    Storfe: 6 uker

Question 8

8. Hvorfor er det aldersgrense for avhorning av storfe og kje?

Answer 8

Pga anatomiske forandringer, endrer seg fra hornanlegg fra horn

Question 9

9. Hvorfor er det tillatt å kastrere hingster, griser og katter?

Answer 9

Hingst: dyrevelferd - flokk, fare for folk

Griser: smak på kjøtt

Katt: villkattpopulasjon

Question 10

10. I hvilke tilfeller er det tillatt å kastrere hund?

Answer 10

Medisinsk grunn

Question 11

11. Hvilken begrunnelse gjør det aktuelt å kastrere storfe og småfe?

Answer 11

Medisinsk grunn, beite.

Question 12

12. Er det alltid krav om bedøving før avliving?

Answer 12

Ja, i utgongspunktet. Dette gjeld ikkje dersom avlivingsmetoden gjer umiddelbart medvitstap.
Ved nød skal ein etter beste evne forsøke å etterleve desse prinsippa, men her er det rom for å fråvike kravet.

§ 12.Avliving
Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvings- eller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt.

Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer. Krav om bedøving før avliving gjelder ikke hvis dyret avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap. Etter at avliving er utført, skal det påses at dyret er dødt.

Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med første og andre ledd.

Avliving av dyr skal ikke skje som et selvstendig underholdnings- eller konkurranseelement.

Question 13

13. Hvilke 4 særskilte handlinger er forbudt å gjøre mot dyr?

Answer 13

Vold:
* Slag
* Røsking
* Vanskeligere å bevise
* Psykisk vold er ikke tillatt

Seksuelle handlinger
* Unntak for tapping ved avlsmessige grunner

Levende agn:
* Mark er ikke innunder dyrevelferdsloven

Hjelpeløs tilstand

Question 14

14. Hvorfor er det gjort regelendring i forhold til hold av eksotiske dyr?

Answer 14

Positivliste: kan tilpasse seg, ikke utrydningstruet, ikke farlig
Nødhjelpsplikt, ikke plikt til å melde alt man ser som er ulovlig, men er lov å melde

Unntak for disse?

Question 15

15. Hva er viktig ved dyrs levemiljø i forhold til dyrevelferden?

Answer 15

grunnleggender behov (mat og vann++)
Artstypisk utfoldning

Question 16

16. Hvilke generelle krav stilles til tilholdsrom for dyr?

Answer 16

• Plass
• Lyd
• Lys
• Underlag

§ 15.Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger
Bygninger, gjerder og andre mindre innretninger skal utføres eller oppføres og holdes ved like slik at dyr ikke utsettes for fare for unødige påkjenninger og belastninger. Det skal ikke brukes piggtråd i gjerde for å regulere dyrs ferdsel.

§ 23.Dyrs levemiljø
Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

Dyr skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom utenom normal beiteperiode.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om krav til dyrs levemiljø, herunder om egnet og trygt tilholdsrom, tiltak for å forebygge, oppdage og bekjempe brann og om unntak fra krav om tilholdsrom

Question 17

17. Hva innebærer «godt tilsyn og stell»? Hva skal dyreholder sørge for? Hvorfor er tamhet viktig?

Answer 17

• Fôr og vann
  
  • Ikke utsettes for fare
  • Behandle ved sykdom
  • Kan ikke avlive mot eiers vilje
    ○ Mattilsynet som fatter vedtak om avliving
    Påkjørt katt: prøv å få tak i eier, kan avlive hvis ikke får fatt i, må dokumenterss
• Passe på at dyra har dei grunnleggande behova dekka
• Eigar skal syte for tilstrekkeleg helsehjelp
• Tamhet er viktig i eit dyrehold for at dyret skal sleppe stress og frykt i det daglege.

Question 18

18. Gi 2 eks på at avl er av betydning for dyrevelferden

Answer 18

Ekstremt eksteriør i hundeavl
Arvelige sykdommer

Question 19

19. Hvilke 2 hovedhensyn ligger bak forbudet mot doping av hest?

Answer 19

Skal ikke skjule skader
Rettferdig konkurranse

Question 20

20. Hva må du som veterinær passe på ved behandling av konkurransehest?

Answer 20

Veterinær setter karenstid som skal være innafor, kan settes lenger

Question 21

21. Hva er en stevneveterinærs oppgave?

Answer 21

• Stevneveterinær skal være ansatt i matilsynet dersom det er pengespill
  ○ Friske før løp
  ○ Ikke starte sykemeldte hester
  ○ Nødhjelp
  ○ Dopingprøver
  Stanse løp, eks glatt

Question 22

22. Når er det tillatt å bruke elektrisk strøm ved trening av hund?

Answer 22

Forskrift om bruk av elektrisk strøm ved trening av hund:

§ 3.Forbud
Det er forbudt å bruke utstyr på hund som medfører at hunden kan utsettes for elektrisk strøm. Unntak gjelder for nødvendig aversjonstrening av hund mot jaging av beitedyr, tamrein og klovvilt når treningen utføres av personer som tilfredsstiller kompetansekravene i denne forskrift.

I forskriften menes med aversjonstrening trening som påfører hund ubehag for å hindre eller avlære en adferd.

Question 23

23. Hvilke former for fremvisning av dyr er forbudt?

Answer 23

Alt som med viten påfører dyret unødvendig liding er ulovleg. T.d. tyrefekting, falkonering og dyrekamper/kamp mellom dyr og menneske

§ 26.Trening, fremvisning, underholdning og konkurranser
Den som trener dyr og den som bruker dyr til fremvisning, underholdning og konkurranser samt arrangør for slike aktiviteter, skal påse at dyr:

a. er i stand til å gjennomføre aktiviteten uten å bli utmattet eller skadet,
b. ikke utsettes for eller er påvirket av midler eller behandling som kan gjøre aktiviteten dyrevelferdsmessig uforsvarlig,
c. ikke med hensikt påføres frykt, skade eller unødige påkjenninger og belastninger, og
d. ikke trenes til eller brukes i kamper mot andre dyr eller mot mennesker.

Question 24

24. Når kreves tillatelse fra Mattilsynet for å fremvise dyr?

Answer 24

Hvem må melde fra til Mattilsynet?
Dere må melde fra hvis dere skal vise frem dyr for publikum i:

• dyreparker (inkludert dyrehager, kommersielle akvarier og besøksgårder)
• oppvisninger
• julekrybber
• messer og stands
• utstillinger, stevner, konkurranser markeder og andre dyreansamlinger

Kven må søke MT?
Sirkus må søke Mattilsynet om å vise frem dyr før hver sesong. Dette gjelder uansett dyreart. De gir normalt bare gitt tillatelse til å vise frem dyr av domestiserte arter.

I tillegg må det søkast for dyr som ikkje er nemnt i Veileder til forskrift om dyrevelferd ved fremvisning av dyr.

Question 25

25. Kan Mattilsynet ta seg inn i dyrerom uten eiers tilstedeværelse eller tillatelse?

Answer 25

Nei, må ha politiet Nødrettsbestemmelse: noe som ellers er straffbart blir godkjent pga nødsituasjon Dyreholder er pliktig å slippe Mattilsynet inn, kun hvis dyreeier fysisk hindrer folk.

Question 26

26. Hva er et forvaltningsvedtak?

Answer 26

Ulike forvaltningsorganer har hjemmel gjennom lovgivningen til å fatte vedtak i en lang rekke spørsmål som kan være av betydning for borgerne. Slike forvaltningsvedtak kan gå ut på for eksempel om byggetillatelse eller lignende tillatelser blir gitt eller ikke, eller avgjørelse av hvem som har krav på støtteordninger fra det offentlige (blant annet trygd). I veterinær betydning er vedtak dei bestemmingane MT gjer når dei utøver regelverket. Td. kan dei fatte vedtak om å gje autorisasjon til nyutdanna student, eller dei kan fatte vedtak om at griseprodusent må bruke sjukebinge. Alle vedtak skal fattast med heimel i regelverk.

Question 27

27. Gi tre eks på enkeltvedtak som Mattilsynet fatte overfor en dyreeier

Answer 27

Avlive dyret Ta dyret til veterinær Klippe pelsen

Question 28

28. Gi to eks på nødvendige tiltak som Mattilsynet selv kan iverksette i et dyrehold

Answer 28

* Ta dyr i forvaring * Gje fôring eller brønne dyra * Hastevedtak * Båndlegge

Question 29

30. Hva slags funksjon har dyrevernnemndene?

Answer 29

- Lekmannsutval som skal bidra i dyrevernssaker. - Skal helst ha kjennskap til dyr og dyrehold - Betalt verv oppnemnt av kommunestyret

Question 30

31. Hvilke vilkår må være oppfylt for at Mattilsynet skal kunne ilegge forbud mot aktivitet omfattet at dyrevelferdsloven?

Answer 30

§ 33.Forbud mot aktiviteter omfattet av loven Den som unnlater å etterkomme vesentlige pålegg eller grovt eller gjentatte ganger overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan av Mattilsynet ilegges nødvendige forbud mot aktiviteter omfattet av denne loven. Forbudet kan gjelde alle eller noen arter, en eller flere aktiviteter, for en viss periode eller inntil videre. Domstolen kan i forbindelse med straffesak fastsette forbud som nevnt i første ledd

Question 31

32. Hva er forskjellen mellom en dom med «fradømming av rett til å holde dyr» og Mattilsynets forbud mot aktivitet?

Answer 31

- Forvaltningsvedtak er gjort av lovforvaltar og kan gjerast om - Framdømming er ein dom gjort i straffesak av ein domstol og kan ikkje gjerast omStraff kan ikke gjøres om uten anking av sak i domstol Vedtak er at det kan gjøres om

Question 32

33. Gi to eks der det er aktuelt/relevant for Mattilsynet å gi overtredelsesgebyr

Answer 32

Fastbindig av bein på dyr under transport. Bruk av straumhalsband i trening av hund over tid. § 34.Overtredelsesgebyr Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan ilegges et overtredelsesgebyr av tilsynsmyndigheten. Gebyret skal stå i forhold til overtredelsens alvorlighetsgrad. Det kan videre tas hensyn til fortjeneste som den ansvarlige har hatt ved overtredelsen og tilsynsmyndighetens kostnader i tilknytning til kontrolltiltak og behandling av saken. Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg

Question 33

34. Gi to eks der det er aktuelt/relevant for Mattilsynet å ilegge tvangsmulkt

Answer 33

Egner seg for varig endring og som er lett å dokumentere at blir gjort. Eks satt inn flere drikkenipler.

Question 34

35. Hvem kan ilegge straff for brudd på dyrevelferdsloven? Hva slags straff? Hvilke vilkår må være oppfylt for å kunne straffe?

Answer 34

Høyesterett definerte straff som «et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som et onde» i Norsk Retstidende 1977 s. 1207. Det er kun domstol og politi som kan straffe etter dyrevelferdslova, og dette skjer i ei straffesak når ein forsetteleg eller grovt uaktsomt har overtrådt lova sine bestemmelsar. MT kan ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, dette er forvaltningsvedtak, men om dei ynskje å anmelde forholda til retten kjem det i konflikt med forbod om dobbeltstraff dersom dei først har ilagt desse penge-konsekvensane. Må opp som en sak for domstolen og dømmes der for at det skal bli straff. Forbud mot aktivitet er ikke en straff og kan gis til de som ikke er strafferettslig tilregnlig (psykisk syk). § 37.Straff Forsettlig eller grovt uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller vedtak gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, såfremt forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse. Grov overtredelse straffes med fengsel inntil 3 år. Ved vurdering av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist skyld. Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder ikke for overtredelse av §§ 4, 5 og 6.