Eksamen Flashcards
(16 cards)
Beskriv også de strukturene som har betydning for bakteriens patogenitet.
Flageller, fimbrier(sexphile), plasmid(ekstra kromosomalt DNA) og kapelen.
Beskriv kort forskjellen mellom prokaryote og eukaryote celler.
I prokaryote celler ligger DNA tråden fritt i cytoplasma. I eukaryote celler er DNA tråden arrangert i en kjerne omgitt av en kjernemembran.
Forklar kort forskjellen mellom en infeksjon og en infeksjonssykdom.
Infeksjon=Mikroorganismer som etablerar seg i vår organsime og formeirer seg der, dette trenger ikkje å føre til sjukdom.
Infeksjonssykdom=Sjukdom som er forårsaka av mikroorgansimer
(bakterier, virus, sopp eller parasitter). Symptom framkalla av infeksjonen.
Hva menes med bakteriesporer?
Kvilestadium. Under vanskelige forhold kan bakteriar kapsle seg inn og når forholda blir bra igjen, kan dei bli bakteriar igjen. Svært motstandsdyktige.
Forklar forskjellen i oppbygning mellom grampositive og gramnegative bakterier.
Fargetest med peptidoklykan: Grampositive=Blå, Gramnegative=Rød
Forskjellen i fargeegenskapene skyldes den ulike oppbygningen av celleveggen og er assosiert med en rekke biologiske egenskaper.
Ved å kombinere gramfarging og mikroskopi, kan bakterier deles inn i fire grupper. Hva heter gruppene og hvordan ser de ut i mikroskop?
Grampositiv – Rund
Grampositiv – Avlang
Gramnegativ – Rund
Gramnegativ – Avlang
Forklar hva som menes med normalflora. Gi eksempler på normalflorabakterier.
Menneskers ytre og indre overflater er til ei kvar tid dekka av mikroorganismer som er ønskelige. Denne floraen blir kalla normalfloraen. Den blir etablert få timar etter fødselen og held seg forholdsvis konstant gjennom heile livet. Del av immunsystemet.
Huda: Diffteroider Temporære – Vaskast vekk
Tarm: E. Coli Stasjonære – Kan ikkje vasast vekk
Forklar hva som menes med en opportunistinfeksjon.
Hos pasienter med svekket infeksjonsforsvar/immunsystem kan ellers apatogene mikroorganismer framkalle alvorlige infeksjonar. Mirkoorganismane drar fordel av situasjonen. Utnyttar muligheten.
Forklar hva det vil si at en bakterie er apatogen. Gi også eksempler på bakterier som til vanlig er apatogene en plass i kroppen og patogene en annen plass.
En apatogen bakterie er en bakterie som vanligvis ikkje er sjukdomsframkallande.
E. Coli
Mikroorganismer sprer seg i menneskekroppen på forskjellige måter. Forklare følgende spredningsmåter:
a. Overflatespredning
b. Direkte spredning
c. Lymfogen spredning
d. Hematogen spredning
a - Kan skje på hud og slimhinner.
b - Kan skje når bakteriar har trengt gjennom hud slimhinner eller indre flater.
c - Spredning via lymfesystemet
d - Spredning via blodet
Forklar forskjellen mellom eksotoksiner og endotoksiner. Gi eksempler på bakterier som produserer eksotoksiner og bakterier som produserer endotoksiner.
Eksotoksiner utskillast av levande bakteriar. Kan omdannast til toksid. Gode antigener som gjer at kroppen produserar antistoff. Frå grampositive bakteriar.
Endotoksine utskillast når bakterien dør. Kan ikkje omdannast til toksid og er derfor svært giftig. Frå gramnegative bakteriar.
Forklar hva som menes med transduksjon, transformasjon og konjugasjon.
Transformasjon: NBGener overførastNB fra ei bakteriecelle til ei anna i form av fritt DNA i oppløysning.
Transduksjon: Bakterie-DNA blir transportert frå ei givercelle til ei mottakercelle ved hjelp av et virus som infiserer bakterier(bakteriofager).
Konjugasjon:Krever direkte kontakt mellom to celler av forskjellig kjønn(givercelle og reseptorcelle).Sexphili danner broer mellom to celler der arvestoffet kan overførast.
Forklar hvorfor infeksjonssykdommene fortsatt er et stort helseproblem 200 år etter oppdagelsen av koppevaksinen og over et halvt århundre etter oppdagelsen av penicillinet.
- Antibiotika ressisens.
- Nye sjukdommar
- Aukande fattigdom, migrasjon
- Befolkningsvekst, urbanisering, aukande handel
- Klima og økologiske endringar
Gjør rede for smittekjeden (gi en kort forklaring, gjerne med eksempler på hvert ledd i kjeden).
Smittestoff – Mirkoorganismer(bakterier, birus, sopp, parasitter)
Smittekilde(UTGANG) – Menneske/dyr som skiller ut mikroorganismer. Kroniske og friske.
Smitteveier/Smittemåte- Kontakt, dråpe,luft, fekal.oral, Insekt, inokulasjon, mat.
Smittemotaker(INNGANG) – Menneske/dyr, som er mottakelige for smitte.
Utgangsport frå smittekilde – puss,sekret, avføring urin sæd, blod, vevsvæske.
Inngangsport hos smittemottaker -Inhalasjon, magetarm, slimhinner, såår, inokulsjon, blod.
Hvorfor kan friske, smitteførende personer være et større problem når det gjelder faren for å overføre smitte, enn de som er syke?
Pga. Ein ser ikkje at dei er sjukdomsbererar og kan derfor ikkje beskytte seg mot dei.
Dei veit heller ikkje at dei er sjuke og kan smitte andre.
Forklar hvorfor det er større fare for smitte når smittestoffene finnes i smittekildens nese og svelg, enn når de finnes i blodet.
Pga. Dråper frå nese og svelg kan lett komme i kontakt med omverda. Blodet held seg i blodbanene med mindre ein har sår etc.
