energi

Question 1

Fortell i en setning hva energi er.

Answer 1

Energi er det som får ting til å skje.

Question 2

Hvordan kan du finne ut hvor mye energi det er i en matvare du finner i butikken?

Answer 2

Du kan finne ut hvor mye energi det er i en matvare du finner i butikken ved å se hvor mange kilojoule (kJ) eller kilokalorier (kcal) som er oppgitt på matvarens innpakning.

Question 3

Hva sier energiloven?

Answer 3

Energiloven sier at energi ikke kan oppstå eller forsvinne, den kan bare gå over i andre former.

Question 4

Vi kan bruke tre ulike enheter til å måle energi. Hvilke?

Answer 4

Vi kan bruke kalorier (cal), joule (J) og kilowattimer (kWh) til å måle energi.

Question 5

Nevn minst fem ulike former for energi.

Answer 5

Varmeenergi, kjemisk energi, elektrisk energi, solenergi og vindenergi.

Question 6

Hvilke to hovedformer for energi har vi?

Answer 6

Bevegelsesenergi (kinetisk energi) og stillingsenergi (potensiell energi).

Question 7

Hva er forskjellen på fornybar og ikke-fornybar energi?

Answer 7

Forskjellen er at fornybare energikilder ikke blir brukt opp (lys og varme fra sola, vann som renner osv.), mens ikke-fornybare energikilder kan bli brukt opp (olje, gass, kull osv.).

Question 8

Hvordan kan vi si at fossil energi egentlig kommer fra sola?

Answer 8

Vi kan si at fossil energi egentlig kommer fra sola fordi det kommer fra døde dyr og planter som har ligget under høyt trykk nedi bakken i millioner av år, dyra spiste planter eller andre planteetende dyr, og de ble lagd gjennom fotosyntese ved hjelp av sola.

Question 9

Kommer vannenergi egentlig fra sola?

Answer 9

Vannenergi kommer egentlig fra sola. Hvis vi ikke hadde hatt sola, kunne ikke vannet fordampet, blitt til skyer, det kunne ikke ha regnet og kommet nytt vann i fjellene som renner ned til kraftstasjonene.

Question 10

Er fossil energi det samme som ikke-fornybar energi?

Answer 10

Fossil energi er det samme som ikke-fornybar energi. Det er energikilder som stammer fra døde planter og dyr og som har ligget nedi bakken bakken under stort press i millioner av år.

Question 11

Gi tre eksempler på fossile energikilder.

Answer 11

Olje, gass og kull.

Question 12

Hvilken energikilde leverer det meste av energien vi bruker i Norge?

Answer 12

Vannenergi leverer det meste av energien vi bruker i Norge.
99 prosent.

Question 13

Hva er en energibærer?

Answer 13

En energibærer frakter eller lagrer energi til seinere bruk. F. eks. elektrisk strøm, varmt vann, olje og hydrogengass.

Question 14

Hva vil det si at en energibærer har høy kvalitet?

Answer 14

En energibærer med høy kvalitet kan enkelt overføres til andre, nyttige energiformer.

Question 15

Hvorfor er ikke varmt vann en energibærer med høy kvalitet?

Answer 15

Varmt vann er ikke en energibærer med høy kvalitet fordi det ikke kan brukes på flere måter.

Question 16

Hvilke miljø- og ressursproblemer er knyttet til produksjon av ikke-fornybar energi?

Answer 16

Problemer som at bruk av slike energikilder gir utslipp av gasser som påvirker og endrer klimaet og at det er risiko for ulykker og utslipp når man henter olje og gass fra havbunnen. Fiskeegg og -larver kan dø, koraller kan ta skade og fugler som får olje i fjærene, klarer ikke å holde seg varme og dør.

Question 17

Hvilke miljø- og ressursproblemer er knyttet til produksjon av fornybar energi?

Answer 17

Problemer som at når vi demmer opp vassdrag, vil det ødelegge plante- og dyrelivet og at vindparker ødelegger det naturlige miljøet.

Question 18

Hvilke konsekvenser kan det få for det lokale miljøet hvis man bygger et vannenergiverk?

Answer 18

Når vi demmer opp vassdrag, legger vi store områder under vann. Hele økosystemet blir endret når et område går fra å være tørt til å være fylt med vann. Det vil ødelegge plante- og dyrelivet som var der, og for bruken av området til friluftsliv.

Question 19

Forklar med dine egne ord hva energiøkonomisering (enøk) betyr.

Answer 19

Energiøkonomisering betyr å bruke energien som er tilgjengelig mest mulig effektivt.

Question 20

Hvilke måleenheter har vi for å måle energi i mat?

Answer 20

Vi har måleenhetene kalorier (cal) eller kilokalorier (kcal) og joule (J) eller kilojoule (kJ).

Question 21

Forsøk å sortere disse fire matvarene i stigende rekkefølge etter hvor mye energi de inneholder: a) salte peanøtter b) stekte kjøttkaker c) brus med sukker d) brunost. Deretter sjekker du med tabellen.

Answer 21

c) brus med sukker
b) stekte kjøttkaker
d) brunost
a) salte peanøtter

Question 22

Hva menes med at en gulrot på 100 gram inneholder 40 kilokalorier?

Answer 22

Det som menes er at denne mengden gulrot gir kroppen 40 kilokalorier energi.

Question 23

Hva er forskjellen på kalorier og kilokalorier?

Answer 23

Forskjellen er at kilokalorier er tusen kalorier.

Question 24

Hvor mye energi trenger en gjennomsnittlig person på din alder hver dag?

Answer 24

En gjennomsnittlig person på min alder trenger omtrent 2400 kilokalorier hver dag.

Question 25

På hvilken måte kan vi si at nesten all energi kommer fra sola?

Answer 25

Varmen fra sola får luft til å bevege seg (vind), bølger til å skvulpe, vann til å fordampe, og planter og trær til å vokse. Uten sola hadde det ikke vært liv på jorda.

Question 26

Hvilke energiformer kommer ikke fra sola?

Answer 26

Geotermisk energi kommer av varme fra jordas indre, tidevannsenergi skyldes at månen sirkler rundt planeten vår og trekker på vannet der den passerer, og kjerneenergi finnes naturlig i jordskorpa.

Question 27

Hva menes med energikvalitet?

Answer 27

En energibærer har høy kvalitet dersom den enkelt kan overføres til andre, nyttige energiformer, og lav kvalitet dersom den vanskelig kan overføres til nyttige energiformer.

Question 28

Gi tre eksempler på energibærere.

Answer 28

Olje, varmt vann og hydrogengas.

Question 29

Hvorfor har elektrisk strøm høy energikvalitet?

Answer 29

Strøm har høy energikvalitet fordi den enkelt kan overføres til andre, nyttige energiformer.

Question 30

Skriv en liste med minst tre forslag til hvordan en familie kan kutte ned på sitt eget energiforbruk.

Answer 30

Bytte til LED-lys som bruker mindre strøm Ikke starte oppvaskmaskinen før den er full Installere sparedusj Skru av lys og skru ned varme i rom som ikke er i bruk

Question 31

Hvilke større tiltak kan vi gjøre i Norge for å få ned energiforbruket i samfunnet?

Answer 31

Velge fornybare energikilder Bruke mindre energi Slutte å sløse med energien

Question 32

atmosfære

Answer 32

luftlaget rundt en klode.

Question 33

bevegelsesenergi

Answer 33

også kalt kinetisk energi. Energien en masse har fordi den er i bevegelse.

Question 34

bioenergi

Answer 34

energi skapt av fotosyntesen i planter og trær. Vi kan hente den ut når vi for eksempel brenner ved eller biodrivstoff.

Question 35

bølgeenergi

Answer 35

energi fra vannbølger. Bølgene skapes vanligvis av vindenergi.

Question 36

det grønne skiftet

Answer 36

at samfunnet endrer seg til å bli mer miljø- og klimavennlig.

Question 37

elektrokjemisk energi

Answer 37

energi hentet fra kjemiske reaksjoner der elektroner overføres fra ett stoff til et annet.

Question 38

energi

Answer 38

det som får ting til å skje. Evnen til å utføre et arbeid.

Question 39

energibærer

Answer 39

noe som kan holde på eller frakte energi fra ett sted til et annet, for eksempel elektrisk strøm, varmt vann, olje og hydrogengass.

Question 40

energikilde

Answer 40

tilgjengelig energi på jorda, som vi mennesker kan benytte oss av. Deles opp i ikke-fornybare energikilder, som kan brukes opp, og fornybare energikilder, som ikke kan brukes opp.

Question 41

energikvalitet

Answer 41

en energibærer har høy kvalitet dersom den enkelt kan overføres til andre, nyttige energiformer, og lav kvalitet dersom den vanskelig kan overføres til nyttige energiformer.

Question 42

energiloven

Answer 42

fysisk lov som lyder slik: energi kan ikke oppstå eller forsvinne, bare gå over i andre former.

Question 43

energioverføring

Answer 43

når energi går over fra en form til en annen.

Question 44

energiøkonomisering (enøk)

Answer 44

å spare energi eller å bruke den mest mulig effektivt.

Question 45

enøk

Answer 45

forkortelse for energiøkonomisering

Question 46

fornybar energi

Answer 46

begrep som brukes om energikilder som ikke tar slutt. Eksempler: vannenergi, vindenergi, solenergi.

Question 47

fossil energi

Answer 47

energi utvunnet fra døde dyr og planter som har ligget under stort press i millioner av år, for eksempel olje, kull og gass.

Question 48

geotermisk energi

Answer 48

energi hentet fra varmen i jordas indre.

Question 49

grunnstoff

Answer 49

rent stoff der alle atomene er like. Eksempel: grunnstoffet oksygen består av bare oksygenatomer.

Question 50

heliumatomer

Answer 50

atomer av grunnstoffet helium. Hvert atom består av to protoner og to nøytroner i kjernen og to elektroner i bane rundt.

Question 51

hydrogenatomer

Answer 51

atomer av grunnstoffet hydrogen. Hvert atom består av ett proton i kjernen og ett elektron i bane rundt.

Question 52

ikke-fornybar energi

Answer 52

begrep som brukes om energikilder som kan ta slutt. Eksempler: olje, gass og kjerneenergi.

Question 53

joule (J)

Answer 53

en av enhetene vi måler energi i, sammen med kalorier (cal) og kilowattimer (kWh).

Question 54

kalorier

Answer 54

en av enhetene vi måler energi i, sammen med joule og kilowattimer. Kalorier blir ofte forkortet cal, og kilokalorier blir forkortet kcal. Mange kaller feilaktig kcal for kalorier.

Question 55

kilowattimer (kWh)

Answer 55

en av enhetene vi måler energi i, sammen med joule og kalorier.

Question 56

kjemisk energi

Answer 56

energien i de kjemiske bindingene i et stoff. Energien kan frigjøres gjennom forbrenning eller andre kjemiske reaksjoner.

Question 57

kjerneenergi/kjernekraft

Answer 57

energien i atomkjernen, mellom protonene og nøytronene. Brukes også om energi som frigjøres ved omdanning av atomkjerner.

Question 58

klimagasser

Answer 58

gasser som påvirker klimaet på jorda. Det gjør de enten ved å reflektere eller spre stråling fra sola, eller absorbere stråling fra jorda.

Question 59

radioaktivitet

Answer 59

egenskap som enkelte stoffer har til å sende ut stråling fra atomkjernen.

Question 60

solenergi

Answer 60

energien i strålingen fra sola. Jorda mottar nok solenergi til å kunne dekke hele klodens energibehov, men vi klarer ikke å utnytte den godt nok.

Question 61

stillingsenergi

Answer 61

også kalt potensiell energi. Energien en gjenstand har fordi den er i en spesiell stilling (høyde, roterende, i spenn eller liknende).

Question 62

tidevannsenergi

Answer 62

energi hentet fra ulike havnivåer. Tidevannet skapes ved at månen trekker på vannet.

Question 63

vannenergi/vannkraft

Answer 63

energi hentet fra vann i bevegelse.

Question 64

vannfall

Answer 64

vann som faller eller renner i en foss eller i rør til et vannenergiverk.

Question 65

varmeenergi

Answer 65

også kalt termisk energi. Energi som overføres fra et sted med høyere temperatur til et sted med lavere temperatur.

Question 66

vindenergi/vindkraft

Answer 66

energi hentet fra luft i bevegelse.

Question 67

Forklar bilde s. 16 og 17

Answer 67

Varmen fra sola får luft til å bevege seg, bølger til å skvulpe, vann til å fordampe, og planter og trær til å vokse. Det meste av energien vi produserer på jorda, kommer opprinnelig fra sola.