EU/EØS Flashcards
(25 cards)
Hva er EU samarbeidet? EUs opprinnelse
Andre verdenskrig var slutt. 6 land (Tyskland, Frankrike, italia, belgia, nederland og Luxembourg) gikk sammen for å integrerer økonomiene sine tettere. Ikke bare for å skape økonomisk vekst i en tid det var behov for det etter krigen, men og fordi at tettere økonomisk integrering kunne forebygge nye kriger.
begynte med traktatten om det europeiske kull og stålfellesskap. Så lagde de romatraktaten, som fikk mange av de reglene vi bruker i dag, de fire friheter. dette var starten på et stadig mer forpliktende samarbeid, og det kom flere stater til etter hvert. tidlig på 90-tallet ble Norge med i EUs indre marked gjennom EØS avtalen.
Hva er en forordning?
Sekundærlovgivning.
I EU TEUV art. 288 (2)
- Forordning får direkte virkning me en gang den trer i kraft, jf. TEUV art. 288 (2).
i EØS
- Forordning skal ‘‘som sådan’’ gjøres til del av norsk rett, jf. EØS-avtalen art. 7 (a). Den må følgelig gjennomføres slik den står, ord for ord, uten å gjøre noen tilpasninger av innholdet og skrive den inn som en integrert del av nasjonal rett.
Hva er et direktiv?
Sekundærlovgivning.
i EU TEUV art. 288 (3)
- Direktiv får direkte virkning i vertikale tilfeller dersom det kan utledes en klar rettighet eller plikt fra direktivet
I EØS
- Direktiv, myndighetene bestemmer formen og midler for gjennomføring, jf. art. 7 (b) representerer med en forpliktelse for medlemsstatene til å gi regelverk av et særskilt innhold, men der de har frihet til å selv velge gjennomføringsmåte.
- eks. forbrukerkjøpsloven ii Norge bygger på EU-direktiver om forbrukervern.
Hva er ikke en del av EØS-avtalen?
landbrukssektoren og fiskerisektoren. så er det noen direktiver som også faller utenfor, herunder direktiv for olje- og gassaktiviteter og EUs havstrategidirektiv.
Hva gjelder i tilfeller med motstrid i EU-retten?
EU-domstolen krever at EU-retten i konflikttilfeller må gis forrang framfor enhver nasjonal regel, for eksempel lov, forskrift og forfatning, Costa sak 6/64
Hvordan blir en EU-rettsakt til norsk rett?
- EØS-komiteen avgjør om en EU-rettsakt er relevant for EØS-avtalen.
- Starter med at lovgivningen lages i EU
- Sendes til EØS-komiteen hvor det vurderes om rettsakten er relevant og skal tas inn i EØS-avtalen
- Sendes så fra EØS-komiteen til EFTA-statene
- Norge har så en frist på seg til å gjennomføre rettsakten
- som regel er fristen den samme fristen EU-statene har, sikrer homogenitet.
Institusjoner i EU
Det europeiske råd
- Sitter på toppen i EU-samarbeidet. Stats og regjeringssjefer møtes. Var først et opprettet politisk forum på 1970 tallet. I 2009 ble det et eget organ i EU. De er premissgivere for de store linjene i EU samarbeidet.
Rådet
- Øverste organ for lovgivning og budsjett
EU-komisjonen
- Viktigste utredningsapparat i EU, utarbeider lovutkast.
- Er og det organet som påser at EU-statene ettelever EU-retten, tilsvarende ESA påser norge island liechtenstein.
Europaparlamentet
- Det eneste overnasjonale folkevalgte parlamentet i verden. Spiller en viktig rolle i lovgivningsarbeidet, har myndighet til å godkjenne EU sitt budsjett og utnevne og kaste kommisjonen i form av kommisjonens sine politiske ledere
EU-domstolen
- Viktig rettsskapende virksomhet.
- lager ulike prinsipper som sikrer EU-rettens gjennomslagskraft, tolker EU-lovgivning. Formålsrettet tolkningsstil. EU-land plikter å spørre EU-domstolen om tolkningsuttalelser
institusjoner i EØS
EØS-rådet
- øverste organ i EØS. består av medlemmer av rådet kommisjonen og et regjeringsmedlem fra EØS-statene
EØS-komiiteen
- treffer vedtak om innlemmelse av EUs rettsakter
ESA
- Kontroll og overvåkningsorgan. Håndhever at EØS-statene etterlever EØS-retten. Har og myndighet ovenfor næringsaktører i konkurranseretten.
EFTA-domstolen
- Avgjør saker som ESA bringer inn for dem. Samt saker som private rettssubjekter i konkurranse og statsstøtte saker bringer inn.
- spiller viktig rolle ved rådgivende uttalelser om tolkningen av EØS-retten.
- Norske domstoler plikter ikke å spørre, og er blitt kritisert for å stille for få spørsmål.
Hvordan blir EU-retten til?
- Kommisjonen starter lovgivningsprosess ved å sende forslag til om lovgivning til rådet og EU-parlamentet.
- Rådet og parlamentet gjennomfører første lesning. Hvis de er enige i forslaget vil det kunne bli endelig vedtatt,
- hvis nei må det vedtas forslag til endringer som gjør at det går til andre lesning i rådet og parlamentet.
- hvis etter annen runde ikke er full enighet vil det bli iverksatt forliksprosedyre hvor representantene fra kommisjonen, rådet og parlamentet møtes å fremforhandler forslag som går til tredje runde.
- hvis de enda ikke er enige vil det ikke bli noe av den lovgivningen og man må starte på nytt.
Hva kjennetegner EU-rettslig metode?
EU-retten er en egen kategori
- kan ikke påvirkes av EU-medlemssatenes egne tolkninger
Flerspråklig ordlyd
- Må finne essensen fra alle 24 språkversjoner
Formålsorientert tolkning
- Fortalen er meget relevant. Formålsbetraktninger. Kan gjøre så metoden virker mer politisk.
- eks. homogenitetsprinsippet. Kommer til uttrykk i EØS-avtalens fortale, avsnitt 15, samt også i formålsbestemmelsen i artikkel 1 nr. 1 og i artikkel 6.
Europeiske og internasjonal menneskerettigheter
- EU-domtolentolker EU-rettens bestemmelser i samsvar me menneskrettighetene. Menneskerettene er følgelig en faktor som teller inn i tolkningen.
Er EU-domstolen prejudikatslære?
I prinsippet ikke bundet av tidligere presis, følger likevel ofte til tidligere avgjørelser (forutberegnelighet)
hensynet til forutberegnelighet mot hensynet til en dynamisk utvikling av retten.
eks. kursendring, se keck
EFTA-domstolen prejudikat?
HR ikke forpliktet til å følge avgjørelsene.
- skal imiiderltid legge stor verk på det EFTA mener, jf. Holship.
- Må foreligge ‘‘særlige grunner’’, Dette er ofte at HR mener EFTA tar feil i et materielt spørsmål.
STX saken:
Spørsmålet var om norske myndigheter kunne pålegge arbeidsgivere fra andre EØS-stater å betale sine arbeidstakere tillegg i lønn tilkomst, losji og utenbystillegg etc.
- EFTA sa nei fordi høyere lønn for utenlandske ikke er en forel, da prisen for å leie de inn vil nære seg prisen for norske arbeidere. svekker friheten til å yte tjenester.
- HR uenig, utfører selvstendig tolkning og fastslo at tillegget motvirker sosial dumping og fravek EFTA sin rådgivende uttalelse.
- HR fant at EFTA-domstolens uttalese ikke var forenelig med etablert praksis fra EU-domstolen og fravek EFTA på noen pinkter.
Fosen-linje saken:
eneste saken hvor norsk rett i to instanser har bedt EFTA om rådgivende uttalelse. Først i LR så i HR.
- At HR ber om ny uttalelse kan vise at mente den første var feil og at de ga EFTA mulighet til å rette opp i dette.
- Uttalelsen fra LR ble altså ikke ukritisk lagt til grunn noe som er i tråd med uttalelsene i finanger I om selvstendig tolkning.
Hva er EUs indre marked?
EUs indre marked ble etablert i 1986 og innebærer en rett til fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer, også kjent som de fire friheter (Trondal, 2021).
Generelt diskrimineringsforbud
EØS-avtalen art. 4. Omfattar direkte diskriminering og indirekte diskriminering.
Hva er forskjellen på direkte/rettslig diskriminering og indirekte/faktisk diskriminering?
- Direkte/rettslig: nasjonale regler som uttrykkelig forskjelllsbehandler basert på nasjonalitet
- Indirekte/faktisk: opprinnelsesnøytrale regler som har en forskjellsbehandlende virkning
- Eks. indirekte, rusbrussaken E-9/00
- Øl, hovedsakelig norskprodusert, med alkoprosent på 4.7 kunne selges i butikk, men rusbrus hovedsakelig importert kunne bare selges på polet. EFTA konkluderte med at det var indirekte diskriminerende.
Hva er EØS’ hovedbestemmelser om fri bevegelighet for varer?
Forbudene mot handelshindrende avgifter (økonomiske restriksjoner)
- Art. 10 absolutt forbud mot toll og eksport- og importavgifter med tilsvarende virkning.
- Art. 14 og 15. Forbud mot diskriminerende interne avgifter
Forbudene mot kvantitative restriksjoner (faktiske restriksjoner)
- Art. 11 og 12. Forbud mot kvantitative restriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning på eksport/import.
- Art. 13 EØS og den ulovfestede læren om allmenne hensyn: unntak for restriksjoner som imøtekommer et allment formål.
- Art. 16 Spesialregel om statlige varehandelsmonopoler.
hva er formålet med art. 10?
Bestemmelsens hensikt er klar i lys av formålet med det indre marked. Når en vare er plassert i det hindre marked, skal den underlegges fri sirkulasjon, og toll er pr. Definisjon en handelsrestriksjon som må forbys.
har ingen unntak
forutsetter grenseoverskridende element
- rent interne avgifter faller i utgangspunkt utenfor bestemmelsen
art. 14
forbuedet mot diskriminerende interne avgifter
Første ledd
- Kommer til anvendelse på «tilsvarende» innenlandske varer.
- Eks. Har du alkoholavgift skal avgiftsnivået være det samme på produktene vi lager i Norge som på produktene vi importerer.
- ifølge EU-domstolen er det avgjørende om varene har ensartede egenskaper og tjener samme behov hos forbrukerne. Whisky og frukutlikør er ikke tilsvarende grunnet et betydelig høyere alkoholinnhold.
Annet ledd
- forbyr generelt interne avgifter som beskytter innenlandske varer. ytre grense for art. 14
- vurderingstema om det foreligger indirekte/potensiell konkurranse mellom de aktuelle produkter.
- eks. alkoholavgift i Uk som var liten på øl men høy på vin. Produktene er ikke tilsvarende i art. 14 (1) forstand, men i konkurranse med hverandre sett fra et forbrukerperspektiv, brudd på 14 (2).
Grenseoverskridende element
Krav når en skal påberope seg rettigheter i EØS-avtalens hoveddel, men ikke sekundærrett.
Ikke alltid så praktisk viktig når en skal klage til ESA i den konkrete situasjon fordi ESA vil se for seg at reglene vil bli brukt i situyasjner der rettssubjekt fra en annen EØS-stat påberoper seg dem.
Dassonville
Alle offentlige tiltak som direkte eller indirekte, aktuelt eller potensielt kan hindre samhandelen er restriksjoner med tilsvarende virkning.
○ Svært vidt restriksjonsforbud
Hvilke handlinger omfattes av art. 11
Bindende beslutninger - typisk lover, forskrifter, vedtak Buy Irish EUD sak 249/81
Ikke-bindende beslutninger - typisk en statlig finansiert reklamekampanje Buy irish sak 249/81
Den norske stat oppfordret til å kjøpe irske produkter - ikke lov
hva er forbudt etter art 11?
kvalitative importrestriksjoner, altså kvoter eller totalforbud mot bestemte produkter
alle tiltak med tilsvarende virkning.
- dvs. Dassonville, alle tiltak som direkte elle indirekte, øyeblikkelig eller potensielt kan hindre samhandelen.
Cassis dijon
Saken gjaldt en tysk lov som krevde at likører som skulle markedsføres i Tyskland, måtte inneholde minst 25% alkohol, mens den aktuelle franske likøren ikke oppfylte dette kravet til alkoholinnhold.
Konsekvensen: domstolen innførte i praksis prinsippet om gjensidig godkjenning. Altså hvis et produkt ble lovlig markedsført i et land, er det ingen grunn til å forby det i et annet land.
Keck-avgjørelsen
begrenser rekkevidden av Dassonville. Nasjonale bestemmelser om salg av varer regnes ikke som tilsvarende virkning så fremt bestemmelsene påvirker salg v importerte varer likt som nasjonale varer.
