EU og nasjonal styring

Question 1

Hvilke fire styringsnivåer har vi?

Answer 1

Vi har fire styringsnivåer vi snakker om; lokalt → regionalt → nasjonalt → overnasjonalt.

Question 2

Hva er EU?

Answer 2

EU er en regional samarbeidsorganisasjon i Europa bestående av 28 medlemsland, med hovedsete i Brussel. I EU er det lite penger som står til disposisjon som man kan drive politikk gjennom. Dermed driver man politikk gjennom å vedta og iverksette lover.

Question 3

Historisk sett, hva startet EU som?

Answer 3

EU startet rett etter krigen, i 1951, som Den europeiske kull- og stålunionen. Ideen var å regulere produksjon av kull og stål i medlemslandene med sikte på kontroll over europeisk rustningsindustri – slik at det skulle bli vanskeligere å gå til krig med hverandre.

Question 4

Hva er Romatraktaten (EEC)?

Answer 4

1957: Traktat som etablerte Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) og Det europeiske atom-energifellesskap mellom landene Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Tyskland.

Question 5

Hva er Enhetsakten?

Answer 5

1987: Enhetsakten skapte beslutningsprosedyrer for å lette overgangen til det indre marked. Traktatens målsetning var å fjerne de gjenværende handelsbarrierer mellom medlemslandene, harmonisere regelverket og øke konkurranseevnen til europeiske land.

Question 6

Hva er Maastirch-traktaten?

Answer 6

Maastricht-traktaten trår i kraft i 1993. Traktaten omdannet EF til Den europeiske union (EU). Denne traktaten la også grunnlaget for den politiske og den økonomiske unionen (ØMU) med Den europeiske sentralbank og forarbeidet til en felles valuta.

Question 7

Hva er Lisboa-traktaten?

Answer 7

2009: lisboa-traktaten fastlegger en rekke endringer av de to “gamle” traktatene Maastricht-avtalen og Roma-traktaten, som i revidert utgave nå styrer unionen.

Question 8

Hva er Det europeiske råd (EU-toppmøter)?

Answer 8

Det europeiske råd består av stats- eller regjeringssjefene i medlemslandene, samt presidentene i Europakommisjonen og Europaparlamentet. Rådet ledes av EUs President Det europeiske råd fastlegger EUs generelle politiske retningslinjer og prioriteringer, som f.eks. i flyktningkrisen. Beslutningene fattes ved enstemmighet. Toppmøtet er viktig for å vise den politiske retningen til EU.

Question 9

Hva er Unionsrådet (Rådet)?

Answer 9

Ett av de to kamrene i det lovgivende organ. Rådet åpner opp for et større samarbeid innenfor en sektor, som i f.eks. miljøvern. Forberedelsesprosessen til Rådet skjer i arbeidsgrupper under Rådet. Rådssekretariatet passer på møteorden og at saker blir riktig håndtert i Rådet, og opptrer som et slags støtteorgan for Rådet. Rådet er den delen av EU som ligner mer på en tradisjonell internasjonal organisasjon.

Question 10

Hvordan er Unionsrådet (Rådet) bygd opp?

Answer 10

Rådet består av 28 regjeringsministre, én fra hvert medlemsland. Rådet er delt inn i ulike konstellasjoner, der hver konstellasjon arbeider med hvert sitt politikkområde, f.eks. jordbruk og fiskeri. Hver konstellasjon består av ministre med ansvar for det gitte politikkområdet, f.eks. jordbruks- og fiskeriministre.

Question 11

Hva er Europaparlamentet (Parlamentet)?

Answer 11

Ett av de to kamrene i det lovgivende organ. Representantene velges av Europas borgere hvert femte år. Her er det representanter valgt fra politiske parti som er grunnlaget for hva institusjonen gjør. Parlamentet vedtar lover, godkjenner EUs budsjetter og er kontrollinstans for Kommisjonen. Videre har det til oppgave å godkjenne nye medlemsland og traktater med tredjeland. Sakene forberedes i fagkomiteer, og alle typer plenumsvedtak fattes med simpelt flertall.

Question 12

Hva er Europakommisjonen (Kommisjonen)?

Answer 12

Kommisjonen har som oppgave å forberede saker (lov- og budsjettforslag) og stille forslag til Rådet og Parlamentet. Kommisjonen har initiativrett. Det er Kommisjonens hovedoppgave å overvåke at all EU-lovgivning overholdes av medlemslandene. De har også ansvar for at endelige vedtak blir iverksatt og etterlevd. Kommisjonen skal representere EU på internasjonal arena.

Question 13

Hvordan er Europakommisjonen (Kommisjonen) bygd opp?

Answer 13

Kommisjonen bestå av kommisjonspresidenten og 27 kommisærer. Dette er det nærmeste man kommer en regjering i EU. Kommisærene nomineres av kommisjonspresidenten i samråd med medlemslandene, som må godkjennes av Parlamentet. De handler som et kollegium med kommisjonspresidenten som leder. Kommisjonen leder forvaltningsorganet i Brussel.

Question 14

Hva mener vi med at Europakommisjonen (Kommisjonen) har et politisk og et administrativt nivå?

Answer 14

Politisk nivå; med kommisæren og hans/hennes kabinett. Kabinettene er flernasjonale. Administrativt nivå; et forvaltningsapparat som blir omtalt som generaldirektorat (DG), disse er organisert primært etter sektor og funksjon. F.eks. Generaldirektorat for landbruk. Det er totalt 33 generaldirektorat, i tillegg finnes det andre tjenester, f.eks. statistikk og oversettelse.

Question 15

I tillegg til Europakommisjonen (Kommisjonen) er det et kollegial forvaltningsapparat som er veldig viktig i hverdagsintegrasjonen. Gi et eksempel.

Answer 15

Under kommisjonene ligger det rundt 1000 ekspert- og rådgivningskomiteer som de opererer og konsulterer med i ulike saker. Disse ekspertkomiteene er primært satt sammen av nasjonal forvaltning. Her er et av de få stedene i EU hvor norsk forvaltning deltar.

Question 16

Hva er EU-domstolen?

Answer 16

Sikrer at EU-lovgivningen fortolkes og anvendes på samme måte i alle EU-landene, og at landene og EU-institusjoner overholder reglene. Domstolen består av en dommer fra hvert EU-land, samt 11 generaladvokater.

Question 17

Hva er EU-byråder?

Answer 17

EU-byrådene tilsvarer direktorat eller tilsyn. Byrådene ble først og fremst opprettet for å utføre informasjons- og analyseoppgaver, men har senere utviklet seg til byrå med faktisk beslutningsmyndighet og reguleringsmyndighet. Det finnes byråder for matvaresikkerhet, transport, osv.

Question 18

Hvordan fungerer EU-forvaltningen i praksis?

Answer 18

EU har ikke bygget opp egen forvaltning i medlemslandene. Det er nasjonal forvaltning som skal se til at EU-lovgivning blir iverksatt. Vi ser at det har kommet overnasjonal forvaltningskapasitet over tid, særlig pga. EU-byrådene.

Question 19

Hva er Norges forhold til EU?

Answer 19

Norge er det eneste landet som har sagt nei til EU to ganger. Derimot er Norge med i EØS. Det er også deltakelse i EUs programmer, innenfor bl.a. Schengen, Europol, asylsamarbeid (Dublin-avtalen), etc. Det er avtaler innen utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, og avtaler om programsamarbeid. Det er også avtaler innenfor fiskerisektoren og landbrukssektoren.

Question 20

Hva brukes EØS-midlene til?

Answer 20

EØS-midlene er det Norge betaler som en slags «inngangsbillett» til EØS-avtalen for å gi støtte til svakt utviklede områder i EU. Midlene er Norges bidrag til å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i Europa.

Question 21

Hva er EØS-avtalen?

Answer 21

EØS-avtalene er en folkerettslig avtale (1992) som gir adgang til indre marked og de fire friheter – fri flyt av varer, kapital, tjenester, og personer. Dette omfatter ikke landbruk- og fiskeripolitikk. Norges forpliktelser gjennom EØS-avtalen er å overta EUs regler på områdene som omfattes av avtalen. Man skal også tolke, håndheve og etterleve dem likt i andre EU-land – dette er et prinsipp om ensartethet.

Question 22

Hva betyr det at EØS-avtalen er en dynamisk avtale?

Answer 22

Dette er en dynamisk avtale, noe som betyr at avtalen utvikler seg med hvordan EU-samarbeidet utvikler seg. Altså endringer i EU fører til endringer i EØS.

Question 23

Hvordan har EU-samarbeidet utviklet seg fra 1992 til i dag?

Answer 23

I 1992 hadde man ca. 1900 innlemmede rettsregler fra EØS-avtalen, mens i 2010 var det mer enn 6000 rettsregler. Ca. 1/3 av norske lover er endret pga. EØS. EØS-avtalens omfang betyr at 3/4 av EU-samarbeidet også har blitt overtatt av Norge.

Question 24

Hvilke konsekvenser har Norge hatt gjennom et EU-samarbeid?

Answer 24

Primært er det lov- og forskriftsendringer som har preget norsk forvaltning i størst grad. Etter mange år i EØS-avtalen er nesten alle departementer berørt, med variasjon. Nesten alle nasjonale politikkområder en EU-dimensjon knyttet til seg. Dette har naturlig nok konsekvenser for forvaltningens arbeid. EU-regelverket legger flere føringer på innholdet i forvaltningsområdet enn for hvordan forvaltningen skal organiseres.

Question 25

Hvordan har regjeringen organisert EU-arbeid på det politiske nivå?

Answer 25

EU/EØS-saker legges til allerede eksisterende avdelinger i departementer og direktorater, dette er en integrert modell, altså sakene settes inn i en eksisterende struktur. Man har opprettet egne Europautvalg, som ser på EØS og Europa-relevante saker. Fra 2013 har vi fått egen Europaminister.

Question 26

Hvordan har forvaltningen organisert EU-arbeid på det administrative nivå?

Answer 26

Man har ulike komiteer, som går på tvers av departementsgrenser, med ulike spesialutvalg. Vi har også Koordineringsutvalget for EØS-saker med embedtsmenn fra departementene. Ikke minst har Norge en fast delegasjon i Brussel.

Question 27

Hva påvirker direktoratene og tilsynene sin tolkning av EU-regelverk?

Answer 27

Direktoratene og tilsynenes tolkning av regler påvirkes av ulke styringssignal; (1) fra overordnet departement, (2) Kommisjonen/ESA, eller (3) «søsterbyråder» og EU-byråder. Det er særlig tilsynene (mattilsynet, konkurransetilsynet, post- og teletilsynet, osv.) som virkelig anvender EU-regelverk i praksis

Question 28

Hvor deltar norsk forvaltning i EU?

Answer 28

Norsk forvaltning deltar i Kommisjonens ekspertgrupper og i noen iverksettingskomiteer (de som overvåker iverksetting). Norge får altså lov til å delta i forberedelses- og iverksettingsfasen. Det er også en del uformell påvirkning, spesielt via Norges delegasjon i Brussel, men også gjennom lobbyisme. Vi deltar IKKE i Rådet.

Question 29

Hva er noen konsekvenser ved den tilknytningen Norge har til EU i dag?

Answer 29

Innad i EU er det spørsmål om hvor demokratisk EU-systemet i realiteten er. Det kan også sies at Norge har det demokratisk underskudd i EU, da vi har en annen tilknytningsform enn fullt medlemskap. EUs påvirkning foregår i all hovedsak gjennom forvaltning, hvorav Norge ikke har noen påvikrningskraft. Vi utøver EU-politikk (f.eks. Europaministeren), men har ingenting vi skulle sagt i EU-sammenheng.