exfac Flashcards
(160 cards)
1
Q
hva er fonetikk og fonologi?
A
fonetikk er læren om lydenes fysiske og fysiologiske egenskaper. fonologi er lydenes funksjoner.
2
Q
hva kalles den normale luftstrømmen fra lungene
A
polynomisk luftstrøm
3
Q
hva og hvordan produserer vi stemte og ustemte lyder
A
vi lager stemte og ustemte lyder via larynxstillingen. inni larynx (strupehodet) ligger stemmebåndene glottis. vi kan justere stillingen på stemmebåndene som produserer stemte og ustemte lyder
4
Q
hva påvirker volums posisjonen
A
velumsposisjonen produserer nasale eller orale lyder. senket velum produserer nasale lyder, mens hevet velum produserer orale lyder
5
Q
hva er eksempler på nedre artikulasjonssteder
A
underleppen og deler av tungen som tungespiss, tungeblad, tungerydd og tungerot
6
Q
hva er eksempler på øvre artikulasjonssteder
A
ulike steder i overmunnen som underleppe, overtenner, tannkrammen, harde gane, bløte gane og drøvelen
7
Q
hva er den fysiologiske definisjonen av konsonanten [p]
A
ustemt, bilabial, plosiv
8
Q
hva er den fysiologiske definisjonen av konsonanten [r]
A
stemt, alveoalr, vibrant
9
Q
hva er den fysiologiske definisjonen av konsonanten [t]
A
ustemt alveolar plosiv
10
Q
hva vil det så at innsnervigen har fullstendig lukke, og hva er eksempler
A
fullstendig lukke også kaldt lukkelyder kommer når det er fullstendig lukke som enten slipper luften ut etter den et hindre –> plosiver som [p] eller når det er fullstendig lukke med seklet velum som produserer nasale lyder som [m]
11
Q
hva er trang pasasje og hva er eksempler
A
sterk innsnevring som skaper trang passasje, eksempler er frikativer med hevet velum som produserer orale lyder. det skaper hørbar friksjon når de uttales, eksempler er [f], [s], [h]
12
Q
hva er fri passasje og gi eksempler
A
svak innsnevring som skaper fri passasje, eksempler er approksimanuer, eksempler er alle vokaler hvor det er ingen hørbar friksjon. velum er hevet som skaper orale lyder, som [v], [j]
13
Q
hva er forlengbare og momentane lyder
A
momentane lyder vil si lyder med ett slags mot gangen, eksmepl er flipp/flapp. forlenbare lyder er vibranter som artikuleres med nedre akrtiklulator som slår flere raske slag mot øvre
14
Q
hva er mediene og laterale lyder
A
mediane lyder kommer av luften passerer ut over midten av tugen. laterale lyder kommer av luften passerer langs en eller begge sider av tunget med hevet velum
15
Q
hva er en affrikat
A
kombinasjon av en plosiv og en frikativ som artikuleres på samme eller nesten samme artikulasjonssted
16
Q
hva er de tre kjennetegnene til vokaler
A
åpningsgrad, fremskutthet og lepperunding
17
Q
hva er kardinalvokaler
A
referanseramme for p beskrive vokaler, tar utgangspunkt i rommet i munnhulen som tugen kan bevege seg innenfor og angir ytterpunktene
18
Q
hva er de primære kardionalvokalene
A
1 (tungen opp og frem), 4 (tungen ned og frem), 5 (tungen ned og bak) og 8 (tungen opp og bak)
19
Q
hvilke vokaler er rundet og hvilke er urundet
A
vokalene 1 -5 er urundet sig 6 - 8 er rundet.
20
Q
hvilke artikulatorisk klassifisering har vokalen [i]
A
trang, fremre og urundet
21
Q
hvilke artikulatorisk klassifisering har vokalen [a]
A
åpen, bakre og urundet
22
Q
hvilke artikulatorisk klassifisering har vokalen [o]
A
halvtrang bakre og urundet
23
Q
hva er forskjellen på vokalkvalitet og vokalkvantitet
A
vokalkvalitet bestemmes av vokalenes artikulasjon: tunges posisjon og leppeformet. vokalkvantitet har med lenden å gjøre: lange og korte vokaler
24
Q
hva diftonger og kom med eksempler
A
diftonger er vokaler som består av to vokaler som kommer etter hverandre i en stavelse med flytende overgang. eksempler er [æi]
25
hva er diakritisk tegn?
tegn som legens til for å gi mer info om uttalen. eksempel er aspirasjon h og nasalisering
26
hva er stavelsen oppbygning
kjerne (ofte en vokal), opptakt (før kjernen, flere konsonanter = komplex opptakt), koda (etter kjernen), rim (kjerne + koda)
27
hva er sonorithetshirerkiet og sonoritetsprinsippet
sosoritesprinsippet sier at kjernen i en stavelse er den mest sonore lyden, jo lengre vekk en lyd står fra kjenne jo mindre sonor er den.
sonorhitethirerkiet rangeres fra mest til mist sonor, starter på åpne vokaler og slutter med plosiver
28
hva er stavelsesbærende konsonanter
enkle konsonanter kan stå som kjerne i en stavelse, eksempel er hvor n er stavelsebærende. marked i transkripsjon med [,]
29
hva er fontaks
reglene for hvordan lyder kan kombineres med hverandre i en stavelse
30
hva er den eneste obligatoriske delen i en stavelse
kjernen
31
hva vil stavelse med trykk si og hvordan artikuleres den
stavelse med trykk vil være mer fremtrende, den artikuleres med at vi presser mer luft ut av lungene. artikuleres med opphevet strek for primær trykk og nedsenket strek for sekurndærtrykk
32
hva har aksent å gøre med
aksent hart med tonebevegelsen å gjøre, jo raskere stemmebåndene vibrerer, jo høyere tone
33
hva brukes stavelsesbeveglser til
å skille mellom ulike ord, for eksempel løvet og løve
34
hva er tomen
tonem går over to stavelser og starter der hovedtrykket er. tonem 1 og tonem 2.
35
hva handler intonasjon om
handler om tonemer og tonegang, men gjelder også melodier som realiseres over hele ytringen
36
hva er assimilasjon og hvilke ulike typer har vi
assimilasjon handler om hvordan en språklyd påvirker en annen språklyd til å bli mer lik seg selv.
* progressiv assimilasjon, er lyd påvirker en etterfulgt lyd. * regressiv assimilasjon, lyd påvirker en tidligere lyd
* fullstendig assimilasjon, den påvirkende lyden blir helt lik lyden som påvirker
* delvis assimilasjon, den påvirkede lyden får en eller flere egenskaper fra lyden som påvirker
*kontakt assimilasjon, lydene står ved hverandre
* fjernassimilasjon, de står ikke ved hverandre
37
hva er elisjon
bortfall av lyder eller stvaleser
38
hva et ett fon
en språklyd
39
hva er ett fonem
gruppe foner som er betydningskillende
40
hva er ett allofon
lyder som er medlem av et fonem. allofonene av ett og samme fonem har ikke betydinngskillende funksjon i forhold til hverandre
41
hva vil fri variasjon si
allofoner med fri variasjon brukes om hverandre: samme språklige omgivelser uten å endre ordets betydning
42
hva er komplementær distribusjon
"utfyller hverandre", ulike språklige omgivelser. vi kan formulere allofinsike regler som sier hvordan fonemer realiseres og vi kan forutse når de ulike allofonene brukes
43
hva betyr distinktiv opposisjon
lyder som oppstår i de samme lydloge omgivelse og som er betydningskillende
44
hvordan kan vi vite om lyder står i distinktiv opposisjon
bruke minimale par
45
hva er minimale par
bare en lydlig forskjell og ulik betydning, eksempl er og
46
hva er ord og setningsledd
ord er mindre enheten som kan utgjøre et setningsledd
setningsledd er syntaktiske funksjoner som eksmeple subject, object - disse leddene må bestå av minst ett ledd
47
hva er forskjellen på lateralsk og grammatisk betydning
lateralsk betydning er spesifikk, selvstendig betydning mens grammatisk er mer generell og avhengig av den leksikalske betydning i omgivelsene
48
hva er ett leksem
familie av et ordsom står i et bøyningforhold til hverandre, når vi skriver eksemet, b ruker vi blokkbokstaver
49
hva er forskjellen på grammatiske trekk og grammatiske kategorier
grammatiske trekk er betydningelementer som skiller bøyningformer av et lekser fra hverandre
grammatiske kategorier er ett sett av grammatiske trekk som utelukker hverandre
50
hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien tall/ numerus
entall og flertall
51
hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien besmemthet
ubestemt og bestemt
52
hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien kasus
nominativ - fungerer som subjekt
akkusativ - funger som direkte objekt
dativ - fungerer som indirekte objekt
genitiv - assosiasjoner
53
hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien genus
hankjønn
hunkjønn
intetkjønn
felleskjønn
54
hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien grad
positiv
komparativ
superlativ
55
hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien
tid/tempus
fortid - preteritum
nåtid - presens
fremtid - futurum
56
hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien aspekt
perfektiv
imperfektiv
57
hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien modus
indikativ - utsagn
imperativ - bordende
optativ - ønske
konjunktiv
58
hvilke kramgatise trekk har den grammatiske kategorien person
1, 2, 3
59
hva vil produktivitet si
egenskpaende ved bøyningklassder, noen er mer produktive enn andre. det innebærer at: flere meldemmer enn andre bøyningklaasser. trekker seg til nye eksemer o gleksen fra andre bøyningklaasser, brukes dem til overgeneralisering
60
hva er en mord
mord er en minimal morfologisk enhet med både utrykk og beydning
61
hva er segmentering
finne ords mord ved å dele ord inn i sine mindre enheter som har både utrykk og betydning
62
hva er identifisere
sammenlikne med andre ord for å finne deler som har samme utrykk og betydning. må være en viss sammenheng mellom delene og helheten
63
hva er morfer med leksikalsk betydning
røtter
64
hva kalle morfer med grammatisk betydning
formativer
65
hva er affikser
formativer som kan skilles fra roten, finnes to typer:
prefikser som står förrän roten
suffikser som står etter roten
66
hva er modifikasjoner og hvordan transkiberes de
kan ikke skilles fra roten, innebærer en endringen av den. gi
67
hva er bøyningformativer
skiller medlemmer av samme lekser fra hverandre
68
hva er avledningformativer
lager nye eksemer
69
hva er sammensetningfromaåtiver
sette to ord sammen til ett nytt
70
hva er sammensetninger og hva deles de inn i
de deles inn i forledd og etterledd. ordklassen til sammensetninger bestemmes av etterleddet
71
hva er konversjon
substativet kan være avledet av verb, eksempel substantivet kast er avledet av verbet kaste, men også omvendt. verbet busser er avledet av substaivet buss
72
hva er ordklasser
gruppe eksemer som har en viss semantisk, morfologiske og eller syntaktiske fellestrekk som skiller dem fra andre leksemer
73
hva er semantiske kriterier og hva peker de på
peker på betydningområder som alt er karakteristisk for ordklassen å betegne:
substaiver betegner ting
adjektiver betegner egenskaper
verb betegner handlinger
74
hva er morfologiske kriterier
dreier seg om ord mulige bøyninger
adjektiver bøyes i tall, bsteuhet, genus og gard
verb bøyes i tid og modus
75
hva kan substantiv bøyes i
tall og bestemthet
76
hva kan verb bøyes i
tempus, modus
77
hva kan adjektiv bøyes i
tall, bestemthet, genus og grad
78
hva kan pronomen bøyes i
kaus og tall
79
hva kan determinativ bøyes i
tall og genus
80
hva er syntaks
læren om setningens struktur, hvilke deler består en senting av og hvilken form har delene og hvilke funksjoner har de
81
hva har form å gjøre med
en ordgrupper indre oppbygning
82
hva har funksjon å gjøre med
den rollen et ord eller en ordgrupper spiller med tanke på de syntaktiske omgivelsene
83
hvilke ulike teknikker har vi for å finne ut hvilke ordgruppe som hører sammen
erstatning og flytting
84
hva er strukturell tvetydighet
noen ganger kan en setning ha to eller flere syntaktiske analyser
85
hva er en frase
del av en setning som oppfører seg som en syntaktisk enhet. har obligatorisk kjerne, kan ha en eller flere utfyllingerog
86
hva er en nomenfrase
substantiv eller pronomen som kjerne. nomenfraser med subativer har utfylling før og etter kjernen, nomefraser med pronomen som kjerne har utfylling etter kjernen
87
hva er adjektivfraser
har adjektiv som kjerne og kan ha utfylling før og etter kjernen. detminativ kan også være en type adjektivfrase
88
hva er adverbfraser
har adverb som kjerne og kan ha utfylling både forran og etter kjernen. noen adjektivfraser kan fungere som adverbfraser
89
hva er preosisjonfrase
har en preposisjon som kjerne pg en etterstilt utfylling , ofte er kjernen og utfyllingen like viktig.
90
hva skjer i en preposisjondrase når utfyllingen utelukkes
preposisjonen som danner prepososjondrasen alene
91
hva starter en syntaktisk analyse av en helsetning med å finne
finitte verbal
92
hva stater en syntaktisk analyse av en frase med å finne
kjernen
93
hvor mange syntaktiske funksjoner har vi
9
94
hva valens
både hvor mange og hvilke setningsledd et verb er knyttet til
95
hva kalles ledd som kreves av verbet
valensbundede ledd
96
hva kalles ledd som ikke kreves av verbet
vaplensuavhengige ledd
97
hvilket verb i setningen har valens
det er hovedverbet som har vlanes, hovedverket er sist i setningen, er det infinitte vernet og har leksikalsk betydning
98
hva er nullverdige verb
verb som ikkje krever andre setningsledd
99
hva er enverdige ver
verb som bare krever ett ledd, for eksempel NYSE, GRÅTE, LE
100
hva er toverdig verb
verb som krever et ledd, for eksempel VÆRE, LIKE, KJENNE, FINNE
101
hva er treverdige verb
verb som trenger tre ledd, for stempel LEGGE, KALLE, MALE
102
hva handler transitivitet om
hvorvidt verbet tar objekt eller ikke
103
hva er forskjellen på intransitive, transitive verb op detransitive verb
transitive verb tar ett objekt mens intransitive verb ikke tar noe objekt. detransitive verb tar to objekter
104
hva er halvtransitve verb
kan opptre både med eller uten objekt
105
hva er kasutive verb
angir årsak, kan også bruke transitvit og intrasnsivt verb
106
hva er positivkonstruksjoner
verbets valens redusert med en. setningen objekt i aktiv har subjektet passiv. subjekt i aktiv kan fote gjengis i wt adverbial i passiv
107
hva er fremgangsmåten for syntakstisk tre
1. finne verbet
2. bestemme hovedverbet valens
3. finne setningsleddene som kreves av verbet
4. brukte erstatning og flytting for å finne restene SL
5. analysere setningleddende
108
hva er de 9 setningleddende
finitte verbal, infinitte verbal, subjekt, direkte objekt, indirekte objekt, subjektprediaktiø, objeoktprediaktiv, adverbial og subjunksjonal
109
hva er helsetninger
en setning som ikke selv har en syntaktisk funksjon i en annen setning
110
hvilke tre hovedtyper har helsætninger
- utsagnsetninger
- spørresetninger
- imperativsetninger
111
hvilke funksjon og fromelle trekk har utsagnssetninger
funskjon: meddele opplysninger om saksforhold
formelle trekk: FVL andre ledd i setningen
112
hvilke funksjon og fromelle trekk har spørresetninger
funksjon: stille sprmsålmved helsetningen innhold
fromelle trekk: uten og med spørreord
113
hva er også spørresetninger uten spørreord kaldt
ja/nei spørsmål
114
hva er spørresetninger med spøøleord også kaldt
hv-spørsmål
115
hva er den funksjonelle forskjellen på spørresetninger med og uten spørreord
spørresetninger uten spørreord har fusnkjon å stille spørmål ved hele helsetningen, mens med har som funksjon å stille spørsmål til et bestemt ledd i setningen
116
hva er funksjonen til imperativsetninger
oppfordre noen til å gjøre noe
117
hvilke typer setningstyper har vi?
- helsetninger
- oversetninger
- innføyde setninger
118
hvilke to typer innføyde setninger har vi
- leddsetning, fungerer som eget ledd i oversetningen
- utfyllingsetning, fungerer som utfylling til kjernen i en frase
119
hvilke to typer leddsetninger har vi
- nominaitvsetqninger og adverbialsetninger
120
hva er nominalsetninger
leddsetninger som kan ha (nesten) samme funksjoner som nominalfrase: SUBJ, SOBJ, SPIV, OPIV
121
hva er adverbialsetninger
leddsetninger som fungerer som ADVL i oversetningen
122
hva er nominalsetninger funksjon
SUBJ, DOBJ, SPIV, OPIV i oversetning
123
hvilke typer at-setninger har vi
innføyd spørresetning uten spørreord og innføyde spørresetning med spørreord
124
hva er at-setning
en vanlig utsagnssetning som vi skal danse kan innføyes i andre setninger som at-setninger
125
hva er infinitivkonstruksjoner
ligner på setninger, men har bare infinitt verbal, inneholder ett verb i infinitiv. kan ikke ha subjekt. innledes med sunjunjonalen å
126
hvile ulike infk skiller vi mellom
- nominale
- utfyllende
127
hva er nominale infinitivkonstruksjoner
samme syntaktiske fuksnjoner som nominale leddsetninger
128
hva er utfyllende infinitvkonstruksjoner
står som utfylling til kjernen i en frase
129
hva er rekursivitet
er at en struktur kan inneholde nok en forekomst av den samme strukturen
- adjektivfrase i en adjektivfrase
- setning kan inneholde n setning
- infk i en infk
130
hva er pragmatikk
stedet av hvordan kommunikasjonen påvirker bådebruken og tolkningen av språklige ytringer
131
hva er pragmatisk funksjon
ordre (imperativ)
spørsmål
132
hva er forskjellen på utrykk og betydning
utrykk er noe vi hører, noe vi ser, en bokstavrekka i skrift. mens betydning er noe abstrakt, noe vi hører eller ser utrykket
133
hva er synonomi
to ulike utrykk kan forbindes med den samme betydningen
134
hva er polysemi
det samme utrykket kan forbindes med froksjellige bedtyninger
135
hva kalles det når ett og samme utrykk to eller flere helt forskjellige betydninger
homonymi
136
hva er fullstendig homonymi
lik både skriftlig og lydlig
137
hva er homofoni
uttales likt, men skirves forksjelli god har ulik betdyning. eksmeple er vit og hvit
138
hva er homografi
skrives likt men uttales forskjellig og har ulik betdyning, eksempel er lyst og lyst (substantivet)
139
hva er polysemi
to eller flere froksjellige men beslektede betydning har samme utrykk, eksempel er is "frosset vann" og is "iskrem"
140
hva er synonymer
to eller flere utrykk sommar den samme betydningen . men selv om ord er synonymer og har så og si samme betydning kan de ikke byttes ut med hverandre
141
hva er eksempler på eufeminisme
insatt for "fange" og gå bort for "dø"
142
hva er antonymer
forhold som ofte ses i sammenheng med synomi. to froksjellige utrykk har motsatte betydninger innfor samme dimensjon eller felt.
eksempel: død / levende
143
hva er forskjellen mellom absolutt og relativ betydning
absolutt betydning er uavhengig av det som beskrives (død, kan ikke være litt død), ved absolutt betydning impliseres negasjonen av det ene ordet det andre.
relativ betydning justerer betydningen i forhold til målestokken for det som beskrives
144
hva er en metafor
bruken av et ord overføres fra ett område til et annet, ordets betydning git mening på degt nye område . metaforisk bruk av ord gir ofte opphav tik polysemi
145
hva består den semantiske trekanten av
tanke/betydning, utrykk/tegn og ting i verden/referanse
146
hva er referanse
det vi snakker om når vi bruker ett ord, ting i verden som ordene viser til. kan være konkret men også abstrakt
147
hva er forskjell på betydning og referanse
betydning er del av spårketm mens referanse er det vi snakker om. betydningen bestemmes av referansen
148
hvordan kan en frase ha referanse
beskrivende utfyllinger innsernver referansen til kjernen i en frase
når vi legger til adjektivfrasen smp sim utfylling i nomenfrasen hunder innserver vi referansen til kjernen i frasen
149
hva vil hyopnymi si om referaen til et ord
vil si at referansen til et ord inngår i (er en del av) referansen til et annet ord
150
hva er deiksis
spesial type referanse, noen ord skifter referanse avhengig av hvem som ytrer seg, tiden eller stedet for ytringen
151
hva er perosndeiksis
føre, andre eller tredje person. pronomen jeg og du er deiktiske. referansen skifter mellom ulike personer
152
hva er tidsdeiksis
noen adverbialer angir tidpunkter i forhold til åringsposisjonen nå og i dag referertil ytringtidspunktet
153
steddeiksis
kan utrykket av adverb, tar referansen ra stedet fra ytringen
154
hva er anaforisk referanse
utrykket har sin referanse til et annet sted (tidligere) i teksten eller samtalen
eksempel:
middag er ferdig. det gledet oss
155
hva er semantiske roller
viser hvilken betydning delaktern har i forbindelse med den hendelsen verbet viser til
deltaker en og deltaker to, en som gjør noe og en som blir gjort noe mot
156
hvilke semantiske roller har vi
agens som er den som utfører handlingen
patiens den som er påvirket av handlingen
157
hvordan kan subjekter ha rollen patiens i passivsetninger
i passiv kan agens ofte utelates, eller utrykket i en preposisjonfrase med preposisjonen "av" som analyseres som setnngledd ADVL
158
hva er forskjellen på benefaktiv og malefaktiv
benefaktiv er den hdenlingen er til nytte for og malefasktiv er den handlingen er til skade for
159
kan vi si at objekt i aktivsetningen blir subjektet i passivsetning
ofte, men ikke alltid
160
hva brukes passiv ofte til
når vi ikke kan eller viol fremheve agens (den som utfører handlingen)
