Exhpil Etikk kap 5. Flashcards
(33 cards)
Hva er etisk teori?
-en systematisk refleksjon over hva som gir handlingene moralsk verdi
- inneholder målestokker og grunnprinsipper til utgangspunkt for kritikk av normer, verdier og forventninger
- handler om å gjøre det mulig for oss å avgjøre om noe er riktig eller ikke
hva er allmennmoral?
-de normer og verdier som regulerer vårt sosiale dagligliv
- Normativ etikk
Hva er teologisk etikk?
- ser moralsk verdi gjennom formålet
-undergrupper i teologisk etikk er utilitarisme og dydsetikk - normativ etikk
Hva er utilitaristisk etikk?
- ser moralsk verdi gjennom konsekvensene - skal velge alternativet som gir mest lykke til de som berøres
- dersom mengden gode konsekvenser overskrider de dårlige, er handlingen moralsk god
- Veie mellom negative og positive konsekvenser når vi velger handlingsalternativet
- kan skille mellom mange handlingskonsekvenser, og langsiktige og kortsiktige konsekvenser
- samfunnets/felleskapets lykke står i sentrum
Hva er deontologisk etikk?
- ser handlingens moralske verdi gjennom plikt, noe som må eller skal gjøres
- om handlingen er i overstemmelse med grunnleggende plikter
- uaktuelt å nekte individer bestemte rettigheter
- Immanuel Kant forsvarer deontologisk etikk
- visse handlinger er gode i seg selv, uavhengig av konsekvenser
Hva mente Jeremy Bentham?
- Det viktigste er konsekvensene av handlingen
- utilitarismens grunnlegger
- Mennesket styres av to prinsipper: glede og smerte
- Den moralske målestokken er lykke
- han betrakter lykke analogt med nytelse
- Alles glede og smerte er likeverdig
- En handling skal bringe størst mulig lykke til flest mulig mennesker
-Inneholder både konsekvensialistisk og et hedonistisk prinsipp - målestokk for rett og galt er lyst og smerte
Hva er Lyst og Ulystkalkylen til Jeremy Bentham?
-målestokk for rett og galt er lyst og smerte
- Lyst og ulystkalkye - summerer lyst eller ulyst ved å vekte de ulike handlingsalternativene mot de syv dimensjonene i tabellen:
- 1. Intensitet: hvor sterk er følelsen?
- 2. varighet: hvor lenge varer følelsen?
- 3. sikkerhet: hvor sikkert er resultatet?
- 4. Nærhet: når inntreffer resultatet?
- 5. fruktbarhet: Fruktbart hvis glede fører til mer glede
- 6. renhet: rent hvis lyst ikke også medfører smerte
- 7. omfang: hvor mange opplever følelsen?
- Lyst og ulystkalkyen - et forsøk på å utarbeide en metode for å foreta upartiske moralske vurderinger
-
Hva mente John Stuart Mill?
- Videreutvikler utilitarismen
- Handlinger skal vurderes i lys av hvor mye lykke de produserer
- Mener vi må skille kvalitativt mellom ulike lystfølelser - skille mellom «høyere» og «lavere» gleder/lykkefølelser
- Kjernepunkt i Mills utilitarisme er at lover og sosiale ordninger skal bringe den enkeltes lykke så mye som mulig i harmoni med felleskapets interesser
- Skiller mellom nivåer av lykke
- hvor stort lystoverskudd handlingen gir
- skal ta andre menneskers velferd med i betraktning i moralske vurderinger
- skal bringe den enkeltes lykke så mye som mulig i harmoni med fellesskapets interesser
- Handlingsutilitarisme
Hva mente Immanuel Kant?
- Forsvarer deontologisk etikk
-Trenger ikke å vite konsekvensene, men prinsippene - det er motivet som teller
- det er moralsk forskjell å utøve ut fra plikt eller av ønske om belønning
-Det kategoriske imperativ- fremstiller en handling som nødvendig i seg selv - bare kategoriske imperativ kan gi opphav til moralske normer - Fornuft er felles for alle mennesker
- Det er motivet som teller
- Viljen er bare god når viljen utelukkende er motivert av plikten til å følge det kategoriske imperativet
- Kant avviser formålsetikk - lykke kan ikke være et kriterium for moralsk handling
- Fornuften innser hva som er riktig
- pliktetikk
- morallov innebygd i alle menneskers fornuft - kalles det kategoriske imperativet
Hva er det kategoriske imperativ?
- Moralloven, bestemmer den formale strukturen handlingsreglene våre må ha for å kunne betraktes som gyldige
-fremstiller en handling som nødvendig i seg selv - bare kategoriske imperativ kan gi opphav til moralske normer - Kategorisk imperativ kan formuleres på to forskjellige måter: universaliseringsprinsippet og humanitetsprinsippet
- Moralloven: Det kategoriske imperativ: Påbud som gjelder alle, alltid - et apriori prinsipp som skal forme handlingsreglene våre
- eksisterer som en del av vår fornuft - men kan selv velge å velge fornuften eller ikke
- en vilje er bare god når viljen utelukkende er motivert av plikt til å følge det kategoriske imperativ
Hva er det hypotetiske imperativ?
«Dersom jeg vil stå opp tidlig i morgen bør jeg gå å legge meg tidlig i kveld» - Fremstiller en handling som nødvendig for å nå bestemte formål
Forklar normer og verdier
- Verdier: livskvalitet og identitet. Verdier kan være i konflikt med hverandre og konkurrere om prioritet
- Normer: universelle handlingsregler som enten er gyldige eller ugyldige. Kan enten følges eller ikke, og normer kan ikke stå i opposisjon til hverandre.
- en norm er gyldig i kraft av at diskusjonspartene er enige, normer skal begrunnes i rasjonell konsensus, som er et resultat av at deltakerne har overbevist hverandre gjennom rasjonell argumentasjon
Hvem var Jurgen Habermas?
Utviklet diskursetikk
Moralske lover skal testes og diskuteres over samtale med andre – da utvikler man et
moralsk kompass.
- Bygger videre på kants kategoriske imperativ, men vektlegger at problemløsing skal
foregå gjennom praktisk diskurs.
- Normer skal begrunnes i rasjonell konsensus.
Hvem var Carol Gillian?
-mener deontologisk etikk favoriserer en mannlig måte å vurdere moralsk på
- Jenter i større grad vurderer moralske problemer i lys av relasjoner mellom mennesker
(sosiale forskjeller)
- Omsorgsetikk og rettferighetsetikk - Gilligan trekker et skille mellom disse to
- Omsorgsetikken hviler på den oppfatningen at moralske vurderinger må være en respons på andre enkeltpersoners behov og forutsetninger
Skillet mellom normativ og deskriptiv etikk:
- normativ: hvordan vi bør handle og tenke, fremstiller kriterier som gjør en handling moralsk riktig eller god
- Deskriptiv: beskrivende,hvordan vi faktisk tenker og handler
Hva handler Aristoteles sin dydsetikk om?
- hvilke karakteregneskaper mennesket bør utvikle for at det skal kunne elve et godt og lykkelig liv
Hva er etisk egoisme?
- alle bør søke å realisere sine egne individuelle interesser
Hva er det konsekvensialistiske og det hedonistiske prinsippet i utilitarismen til Bentham?
- hedonistisk: gode konsekvenser skal gi nytelse for de som berøres av den
- konsekvensialistisk: alle menneskelige handlinger er styrt av lyst og smerte
Hva er skillet mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme?
- Bentham og mill: handlingsutilitarisme
- handlingene står i fokus, situasjonjorientert etikk
- regelutilitarisme: en handling er riktig dersom den faller inn under en regel som vil ha like gode og bedre konsekvenser enn alternative regler (hvis den blir fulgt av alle)
- regelen ligger til grunn
Hva mente Onara O´Neill om utilitarismen?
- ikke en god nok normativ teori
- inneholder ikke prinsipper som gjør oss i stand til å vurdere selve handlingers moralske kvalitet
- utilitarismen hjelper oss ikke med hensyn til å vurdere om det ene alternativet er moralsk bedre en det andre
- summen av lykke skal ikke avgjøre handlingens moralske verdi
- prinsipper som veier opp for menneskeverdet alltid veier tyngre enn konsekvensene
Singers grunnprinsipp:
- dersom vi står i makt til å forhindre at noe galt skjer, uten at vi ofrer noe av tilsvarende betydning, skal vi gjøre det
- å unnlate å hjelpe andre er å drepe
forklar Kants erkjennelsesteori
- han mener det finnes aprioriske transcendentale forutsetninger for erfaring
- erfaringer er formet gjennom anskuelsesformene rom og tid
- gjennom sanseerfaringene formes virkeligheten gjennom rom og tid
- gjennom handlinger kan vi velge om vi vil la dem formes av det kategoriske imperativet
Hva er hypotetiske og kategoriske imperativ?
- Hypotetisk imperativ: fremstiller en handling for å nå bestemte mål - kan ikke begrunne den moralske kvaliteten i handlingen
- kategorisk: fremstiller handling som nødvendig i seg selv: universialiseringsprinsipept og humanitetsprinsippet
-Universialiseringsprinsippet: det som du vil skal gjelde for deg, skal også gjelde for alle andre
Upartiske og universelle handlinger
- Kommer fra universialiseringstesten
- Begge er grunnleggende prinsipper i deontologisk etikk
- et falsk løfte
- idet man gir et løfte, har man allerede akseptert en forpliktelse om å holde løftet
