Exphil personer Flashcards

1
Q

Karl Popper

A

demarkasjonskriterium. falsifaksjonisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

David Humes

A

Induskjonsproblemet. Er/bør-problemet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Elliott Sobers

A

Overraskelsesprinsipp

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Deborah Maya

A

kritisk til slikt overraskelses prinsippet –> aktørsyn på bekreftelse. dersom ikke finnes noe nøytralt mål på hvor godt undersøkelse av-/bekrefter h uavhengig fra bakgrunnskunnskap → risikere undergrave vitenskapelige resultaters “objektivitet”

bekreftelse —> kontekstavhening.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Sandra Harding

A

motargument mot Deborah. Kan ikke fri seg fra bekgrunn. kan det å tro at man tolker resultater «nøytralt», være til hinder for vitenskapelig utviklingtet.
◦ det fort gjort at vi får noen rare resultater ved rene tilfeldigheter. Dersom vi ikke tar hensyn til base rate-sannsynlighetene, ender vi fort opp med tvilsomme konklusjoner.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Robert Merton

A

KUDOS-normer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Donna Haraway

A

situert kunnskap. standpunktepistemologi

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Vannevar Bush

A

forsvarer kritikk mot kudos-normene. * formulerte tanken som samfunnskontrakt mellom vitenskapelige og politiske aktører. opptil vitenskapelige aktører å avfjøre hva som er gode vitnesakpelige spørsmål → derfor apolitisk

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Helene Longino

A

naivt å tro at bestemte normer på individnivå kan eliminere slik innflytelse
* vitensk. upartiskhet og kunnskap som et kollektiv prosjekt → oppnås med mangfold av perspektiver med forskjellig erfaring.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Thomas Kuhn

A

paradigmer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Peter galison, Nancy Nersessian, Imre Lakatos

A

Kritikk av kuhn. paradigmer endres gradvis hele tida

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Latour og Woolgar

A

relativisme. tolkes å hevde vitenskapelige resultater utelukkende styres av sosiale prosesser og ikke noen virkelighet utenfor oss
◦ oppdaget ikke atomer, men oppfant

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Nancy Cartwrigth og John Dupre

A

imot hierarki av vitenskap. * skeptiske til tanken om at abstrakte idealiseringer reflekterer noen «dypere» virkelighet enn den kaotiske og uorganiserte virkeligheten vi faktisk opplever

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Harrington Carter

A

tolker darwins teori → mental utvikling starter allerede på det enkleste nivået av liv, encellede organismer. Deler den mentale siden ved oss med andre arter. Darwin mener at dyr også har et mentalt liv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Martha Nussbaum (+carter og midgley)

A

knytter alle organismers bevegelser sammen i et nettverk av målrettet atferd (noe som skal realiseres). vi og dyr er ikke mekanismer eller maskiner, men selektive organismer som tolker omgivelsene våre, strekker oss mot det vi ønsker og handler. Nussbaum dydsetiker

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

thomas hobbes

A

kompatibilisme

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

elisabeth von bohmen

A

von bohmens interaksjonsproblem: Hvordan kropp og sinn kan påvirke hverandre. monisistk teori. fysikalist. vi og dyr er ikke mekanismer eller maskiner, men selektive organismer som tolker omgivelsene våre, strekker oss mot det vi øsnekr og handler

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Patricia Churchland

A

identitetsteori. forklarer hvorfor unngår von bohmens interaksjonsproblem: sinn og kropp en ting. mye bevis på at alle mentale prosesser er prosesser i hjernen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

donna haraway.

A

utvidet sinn. funskjonalisme. kyborg

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Frank jackson

A

“det vanskelige bevisthetsproblemet”. tankeeksperimentet knyttet til “forklaringsgapet” mellom 1.- og 3.personsperspektivet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

john searle

A

det kinesiske rommet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

O´Reagan & Noe

A

den enaktivistiske tilnærmingen. bygget på susan hurleys grunnide

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

Susan hurley

A

hevder persepsjon og handling nært forbunet og avhengig av hverandre. Hun understreker det gjensidige forholdet mellom kropp og sinn, og hvordan de gjensidig påvirker hverandre i kognisjonen.

24
Q

edmund husseri

A

fenomenologi

25
Q

Maurice Merleau-Ponty

A
  • kroppen som et fysisk objekt og kroppen som opplevd fra vårt subjektive, erfaringsbaserte perspektiv.
  • kropp/sinn problemet → kropp/kropp problemet
25
Q

Iris Marion Young

A

“throwing like a girl”

25
Q

Martin heidegger

A

determinisme

26
Q

Jennifer McWeeny

A

feministisk tilnærming til fenomenologi

27
Q

karl marx

A

optimistisk determinist

28
Q

Karl jaspers

A

determinsime. kritikk av forbrukersamfunnet. for å utvikle oss som mennesker trenger gjøre verden til vår verden, må føle tilhlrighet til alle våre omgivelser ellers fremmdgjort fra verden, mennesker og oss selv

29
Q

Arnold Gehklen

A

hevder uten teknologi menneskearten ikke eksistert. Mennesker så dårlig tilpasset omgivelser. teknologi utvidet våre begrensede evner

30
Q

Bernard Stiegler

A

det vi tenker som menneskelig egentlig er resultat av teknologi. teknologimuliggjør kultur. ting går i arv, skaper fremtidig gen. gjennom tek.menneskearten drives ikke fremover av naturlig evolusjon, men teknologisk evolusjon.

31
Q

Sherry Turkle

A

sosiale mediers konsekvens på menneskelige relasjoner. Finner ut av negative effekter i ettertid men da vanskelig å fjerne
◦ argumenterer teknologier kommer med langsiktige sosiale, etiske og mellommenneskelige aspekter som også må tas med i beregningen når deres nytte og utbredelse skal vurderes. problematisk. skråplannsargument

32
Q

landon winner

A

rasistisk bro

33
Q

Alva Noe

A

ki ikke intelligent av seg selv. i bunn og grunn rask og kompleks regelstyrt informasjonsprosessering. kvalitativ forskjell

34
Q

David Hume

A

“humes lov/giljotin”

35
Q

Alasdair MacINtyer

A

er skillet mellom er og bør faktisk så strengt?
◦ viser at det er rimelig å si at normative evalueringer følger av enkelte beskrivende utsagn, nemlig i beskrivelsen av ting som har en funksjon.

36
Q

Bentham syn

A

lykkeutilitarist

37
Q

John stuart mill

A

utilitarisme. skaedprinsippet. ikke-innblanding

38
Q

Peter singer

A

«artssjåvinisme». kan drepe funksjonshemmeed foster. utilitarisme

39
Q

Kant

A

pliktetikk. kategorisk imperativ

40
Q

John Rawls, Onora O’Neill, Christine Korsgaard

A

inspirert av kant. o’neil –> ikke involvere personer i handling uten deres samtykke. Christine Korsgaard –> mener at dyr også har moralsk status

41
Q
  • Bernhard Williams, John McDowell
  • Rosalind Hurtshouse
A

dydsetiker

42
Q

sarah conly

A

Hard paternalisme alltid galt? stoppe noen som bil drepe seg selv

43
Q

Wollstonecraft, Kant

A

ikke dominans

44
Q

wollstonecraft

A

klassisk liberal feminisme

45
Q

frances kamm

A

Statusbasert rettighetsteori

46
Q

Thomas Nagel

A

for ytringsfrihet. mot sensurering

47
Q

Charles Taylor

A

kritisk mot politisk atomisme. holistisk liberalisme

48
Q

marta nussbaum

A

kritsk mot utilitarisme og nøytralitetsidealet. kapabilitetstilnærmingen: god stat → mulighet til å utøve de evnene og funksjonene som er typiske for mennesker. hva personer er i stand til å gjøre med det de har til å møe har nok eller rimelig andel instrumentelle goder.

49
Q

jason brennan

A

ekspertokrati

50
Q

Chladenius

A

hermenetuikk. Finnes ikke noe nøytralt ståsted vi kan tolke teksten ut fra - leseren må tolke ut fra eget ståsted.
avviser også forfatterens intensjon som retningslinje for tolkningen.
Vi møter enhver tekst med et sett forventninger som er formet av våre tidligere erfaringer og tolkninger - derfor aldri nøytral.

51
Q

Schleiermacher

A

grammatisk og psykologisk fortolkning (forsøker å vinne en forståelse av sjelstilstanden til den personen som utformet disse språklige uttrykkene
betrakter derimot bare språket som et transportmiddel for tanken
). mål –> finne opprinnelig mening

52
Q

Dilthey

A

hevder at den menneskelige virkelighet er av grunnleggende historisk karakter, dvs. at menneskets forståelse av seg selv og verden finner sted innenfor en horisont preget av en historisk gitt situasjon
at erkjennelsen må ha sitt utgangspunkt i den historiske erfaringen og historien er det sentrale i åndslivet
Den hermeneutiske sirkel dreier seg om samspillet mellom helhet og del, hvor helheten er bestemmende for hvordan man forstår de enkelte delene, og forståelsen av delene igjen påvirker forståelsen av helheten
Dilthey krever imidlertid en gjenopplevelse av en annens tankegang, og da må du trekke veksler på dine egne erfaringer. Indre liv ( opphavsmann) → Objektivert ånd (ytre tegn, uttrykk) → Indre liv (fortolker). Dilthey → forståelse som en gjenopplevelse av en annens tankegang

53
Q

Gadamer

A

fordommer. Tolkningsobjektet har ikke en gitt mening som det er opp til oss å finne frem til. Snarere får teksten mening gjennom fortolkningsprosessen. mellom objektet og leseren.