Fagbegreper

Question 1

Allel

Answer 1

Alternative varianter av et gen

Question 2

Homozygot

Answer 2

To like alleler for et gen. Eks AA eller aa

Question 3

Hetrozygot

Answer 3

To ulike alleler for et gen. Eks Aa eller Bb

Question 4

Recessiv

Answer 4

En svak allel som trenger to for å komme til utrykk

Question 5

Dominant

Answer 5

Kommer til utrykk ved det 1 eller 2 sterke alleler

Question 6

Intermediær nedarving

Answer 6

Når avkommet arver en mellomting av foreldrenes egenskaper. Eks. En rød og hvit blomst får et rosa avkom.

Question 7

Kodominant

Answer 7

Når et avkom får dominante gener fra begge foreldrene og begge kommer til utrykk. Eks. En sau som sorte og hvite partier på kroppen.

Question 8

Fenotype

Answer 8

Egenskaper som kan observeres.

Question 9

Genotype

Answer 9

En oppskrift på hvordan genene skal utfolde seg.

Question 10

Nukelotid

Answer 10

Bygge steinen i en triplett. (Kodon)

Question 11

Aminosyre

Answer 11

Byggesteinene til protein.

Question 12

Aminosyre

Answer 12

Byggesteinene til proteiner.

Question 13

Eukariote celler

Answer 13

Encellede eller flercellede celler med cellekjerne.

Question 14

Cellekjernen

Answer 14

Der kromosomene/DNA lagres

Question 15

Prokaryote celler

Answer 15

Bakterier eller arker, celler uten cellekjerne.

Question 16

Blågrønnbakterier

Answer 16

Bakterier som bedriver fotosyntese

Question 17

Enzymer

Answer 17

En katylisator som øker farten på de kjemiske prossesene i en levende organisme

Question 18

Katalysator

Answer 18

Øker farten på de kjemiske prosessene en organisme uten å påvirke den kjemiske likevekten.

Question 19

Autotrof organisme

Answer 19

En organisme som kan leve utelukkende på uorganisk materiale. Eks. Planter.

Question 20

Hetrotrof organisme

Answer 20

En organisme som trenger organiske stoffer for å leve. Eks. Dyr.

Question 21

Mitokondrium

Answer 21

Cellens «Energiverk»

Question 22

Ribosom

Answer 22

Produserer proteiner

Question 23

Lysosom

Answer 23

Der celler bryter ned materiale den ikke har bruk for og gjenvinner ulike stoffer.

Question 24

Genetisk drift

Answer 24

Forandring i den genetiske sammensetningen i en populasjon som kommer fra tilfeldigheter.

Question 25

Kovalent binding

Answer 25

Ønsker å oppnå oktetregelen (8 elektroner i ytterste skall).

Question 26

Upolar kovalent binding

Answer 26

Elekektronene deles likt i mellom atomene i molekylet og har symetrisk ladningsfordeling. Eks. Karbondioksid.

Question 27

Polar kovalent binding

Answer 27

Et atom har mer elektronegativitet som trekker på de andre. Eks. Vann

Question 28

Ringart

Answer 28

En art som formerer seg rundt en geografisk barriere. Eks. Sildemåke og gråmåke

Question 29

Ringart

Answer 29

En art som formerer seg rundt en geografisk barriere. Eks. Sildemåke og gråmåke.

Question 30

Sympatisk artsdannelse

Answer 30

Splitting av en art til to innenfor samme geografiske området. Eks ved nisjedifferensering eller seksuell seleksjon.

Question 31

Allopatrisk artsdannelse

Answer 31

Splitting av en art som skjer som en følge av geografiske hindringer eller isolasjon fra hverandre.

Question 32

Flagelle

Answer 32

«Halen» til prokarioter

Question 33

Organelle

Answer 33

En spesialisert struktur i en celle og fungerer som «organer» f. Eks mitrokondrie eller Ribosomer

Question 34

Fordamping

Answer 34

Prosessen der vann fra innsjøer, elver og hav blir omdannet til vanndamp.

Question 35

Transpirasjon

Answer 35

Vann som blir tatt opp av planter fra jorden og slippes ut i atmosfæren av små porer i plantens blader (spalteåpninger).

Question 36

Relativ luftfuktighet

Answer 36

Fuktigheten i prosent, av det maksimale på den spesifikke temperaturen.

Question 37

Spesifikk luftfuktighet

Answer 37

Fuktigheten oppgitt i gram pr kilo(g/kg)

Question 38

Viskositet

Answer 38

Evnen til å renne (kommer fra fysikken).

Question 39

Fysisk forvitring

Answer 39

At ting brekker opp, eks. Trykkavlasting, frostsprengning, saltspregning.

Question 40

Mekanisk forvitring

Answer 40

Sliping, eks sand, is eller lignende som sliper på berggrunnen.

Question 41

Termisk forvitring

Answer 41

Temperatur, eks, varme opp et fjell og rask nedkjøling.

Question 42

Kjemisk forvitring

Answer 42

Eks luft som reagerer på jernet i fjellet og d ruster, som sprekker opp fjellet.

Question 43

Biologisk forvitring

Answer 43

Eks, et tre med røtter som setter røtter i mellom stein og sprekker opp.

Question 44

Transformasjon(Geologi)

Answer 44

Omdanning og utvikling av materiale som gir jordsmonnets dens karakteristiske egenskaper.

Question 45

Translokasjon

Answer 45

Generell flytting av materiale innad i jordsmonnet.

Question 46

Eluviasjon

Answer 46

Utvasking av mineraler og organiske stoffer fra et øvre jordlag.(eks. grå podsol)

Question 47

Illuviasjon

Answer 47

Akkumulering av mineraler i et dypere jordlag.

Question 48

Hva påvirker dannelsen av jordsmonnet?

Answer 48

Planter & dyr, klima, berggrunnen, tid, topografi og mennesket.

Question 49

Hva er klima?

Answer 49

Gjennomsnittlig vær i en lengre tidsperiode. +Vind, nedbør, lufttemperatur og luftfuktighet.

Question 50

Hva består karbohydrater av?

Answer 50

Monosakarider(en) Disakarider(to) Polysakarider(flere)

Question 51

Ulike polysakkarider

Answer 51

Stivelse Cellulose(plantens skjellet) Glykogen

Question 52

Fett

Answer 52

-Triglyserider -Mettede -Umettede

Question 53

Hvordan lagres Protein?

Answer 53

Som polypeptider (kjede med aminosyrer).

Question 54

Hva er proteinets primærstruktur?

Answer 54

Sekvensen av aminosyrene i aminosyrekjeden.

Question 55

Næringskjede

Answer 55

Næring går bortover

Question 56

Næringspyramide

Answer 56

Viser hvor mye næring som går oppover. Sier noe om næringsmengden.

Question 57

Næringsnett

Answer 57

Hva som spiser hva.

Question 58

Detrivore

Answer 58

Nedbrytere/ åtseletere

Question 59

Mikrofauna

Answer 59

Spiser bakterier. Eks, amøber, cilialer osv

Question 60

Mesofauna

Answer 60

Nematoder, spretthaler, midd osv

Question 61

Makrofauna

Answer 61

Meitemark, tusenbein, snegler osv.