Fagsamtale Verdenssamfunnet Flashcards
(39 cards)
Kvifor er dei fleste rettigheitene frå FNs Verdenserklæring om menneskerettigheitene tatt inn i andre menneskerettskonvensjoner?
FNs verdenserklæring om menneskerettigheiter seier kva menneske i verden har rett til. Den er ikkje ein lov, men eit viktig grunnlag for mange lover og avtaler i verden.
Menneskerettskonvensjoner er internasjonale avtaler som stater inngår for å forplikte seg til å følge bestemte menneskerettigheter. Når en stat godkjenner en konvensjon, sier den seg enig i å beskytte og respektere disse rettighetene for sine innbyggere.
Dei fleste rettigheitene frå FNs verdenserklæring om menneskerettigheitene er tat inn i andre menneskerettskonversjonar for å gjere desse rettigheitene rettsleg bindande for landa. Verdenserklæringa frå 1948 var viktig for å fastsetje grunnleggjande menneskerettar, men ho var ikkje rettsleg forpliktande. Dette betyr at land ikkje kunne bli straffa eller halde ansvarlege dersom dei ikkje følgde erklæringa. For å sikre at land faktisk respekterer menneskerettane, blei dei fleste av desse rettigheitene tatt inn i internasjonale konvensjonar. Slike konvensjonar er bindande for dei landa som har skrive under på dei, og dermed kan land bli halde ansvarlege dersom dei bryt menneskerettane.
Kvifor kan det vere vanskeleg for urfolk å oppnå innflytelse gjennom det politiske systemet i landet dei bur i?
Dei er ein minioritet: Urfolk er ofte ei liten gruppe i landet, og dei er ikkje godt representerte i politiske organ som nasjonalforsamlingar. Det betyr at det er vanskeleg for deira interesser å bli høyrde.
Dei har ei anna kultur: Urfolk har ofte sine eigne tradisjonar, språk og levemåtar. Det politiske systemet er ofte laga for majoritetsbefolkninga sine behov, og det kan hende at lover og politiske beslutningar ikkje alltid passar med urfolkets livsstil og verdiar. (Fosen-saken i Norge, der det blei bygd vindmøller på eit område som er viktig for samisk reindrift)
Historisk urettferd: Urfolk har gjennom historia blitt behandla urettferdig, både på grunn av kolonisering og diskriminering. Dette har ført til at dei har lite makt og ressurser til å kjempe for sine rettar.
Kva slags rettigheiter skal FN-konvensjonen om urfolk sine rettigheiter ivareta?
Retten til å ta vare på sine eigne instutisjonar, kulturar og tradisjonar.
Retten til å bli undervist på sitt eige språk
Retten til å vere med og bestemme i saker som gjeld dei
Retten til land, vatn og andre naturressursar
Kva kritikk rettast mot menneskerettigheitene?
Vestleg fokus: Mange meiner at menneskerettigheitene er laga ut frå vestlege verdiar, og at dei kanskje ikkje passar for alle kulturar. Nokre hevdar at rettane er mest tilpassa europeiske og nordamerikanske samfunn, og ikkje tar høgd for andre kulturar.
Mangel på gjennomføring: Det blir ofte kritisert at menneskerettane ikkje alltid blir følgde i praksis. Mange land underskriv avtalar om menneskerettar, men bryt dei likevel, utan at dei får nokon straff.
Konflikt mellom rettar: Nokre rettar kan komme i konflikt med kvarandre. For eksempel kan ytringsfridom komme i konflikt med retten til å ikkje bli diskriminert. Det kan vere vanskeleg å finne ut kva som skal vere viktigast.
For mykje fokus på individuelle rettar: Menneskerettane legg stor vekt på individuelle rettar, men det blir ofte sagt at kollektive rettar (som for urfolk eller lokalsamfunn) ikkje blir like godt ivaretekne.
Manglande fokus på økonomiske og sosiale rettar: Menneskerettane fokuserer mykje på sivile og politiske rettar, som retten til ytringsfridom og rettferdig rettssak, men ikkje like mykje på økonomiske rettar som retten til arbeid, utdanning og helse.
Gi eksempel på ulike måtar trusfridommen brytast.
Reglar i landet:
Forbod mot religiøse symbol og plagg(hijab)
Stenging av moskear og andre gudshus
Trakassering av andre:
Folk i samfunnet kan diskriminere religionen din. Ytringsfridom gjer at folk kan snakke nedlatande om religionen din utan å få straff, men det vil gå i mot religionsfrihet.
Kvifor er ytringsfriheiten ein forutsetning for demokrati?
Den gir alle menneske rett til å seie sin meining, delta i debattar og kritisere myndigheitene. Utan ytringsfridom kan ikkje folket delta fritt i samfunnslivet eller påvirke politiske beslutningar, og da fungerer ikkje demokratiet.
Kva er sensur?
Sensur er når myndigheitene eller andre med makt stoppar, endrar eller forbyr informasjon eller meiningar før det blir publisert eller delt med andre. Det brukast ofte for å hindre kritikk, kontrollere folks tankar eller beskytte bestemte interesser.
Kva er blasfemi?
Blasfemi er å vise manglande respekt eller å krenke noko som blir sett på som hellig i ein religion. I nokon land er blasfemi straffbart, medan i andre land reknast det som ein del av ytringsfriheiten.
Eksempel koranbrenning i sverige: Det er lovlig fordi lander har sterk beskyttelse av ytringsfriheiten, men handlingen er likevel krenkande.
Kva ligg i begrepet scenenekt, og kva er kritikken mot det?
Scenenekt handlar om at enkelte meininger ikkje får komme i ordet i offentligheiten, som for eksempel i media eller på offentlige platformer. Dette betyr at deira stemmer blir ignorert eller undertrykt.
Scenenekt begrenser mangfoldet av meininger i samfunnet. Når visse synspunkt blir nekta å bli hørt, kan det føre til ein skjeiv offentlig debatt. Det kan svekke demokratiet, fordi det er viktig at alle, sjølv dei med kontroversielle eller upopulære meininger, får sjansen til å uttrykke seg.
Kvifor er det ein trussel mot demokratiet om vi kun tillet ytringar som ikkje krenkar nokon?
I eit demokrati er det viktig at alle har rett til å uttrykke meiningar, sjølv om dei kan vere upopulære eller kontroversielle. Dersom vi kun tillet ytringar som ikkje kan krenke nokon, kan vi ende opp med å øydelegge mangfoldet av tankar og synspunkter. Utan moglegheiten til å diskutere og utfordre idear, mister vi eit viktig verktøy for å utvikle samfunnet. I tillegg kan det skape et miljø der det blir vanskeleg å løyse reelle problem fordi vi ikkje gir plass til andre synspunkt.
Hvorfor blir noen konflikter mellom ulike land eller folkegrupper forsøkt løst gjennom krig eller trussel om krig?
Nokre konfliktar mellom land eller folkegrupper blir forsøkt løyste med krig eller trugsmål fordi det ikkje finst ei overordna makt i verda som kan tvinge dei til å løyse konfliktar på ein fredeleg måte. Når diplomati ikkje fungerer, brukar partane ofte militærmakt for å presse motstandaren og få gjennom eigne mål. Målet kan vere å få politisk makt, kontroll over ressursar, eller å vise styrke. I konflikten mellom India og Pakistan handlar det til dømes om kontroll over Kashmir og nasjonal stoltheit, medan i Kongo handlar det om kamp om naturressursar. Krig og trugsmål blir altså brukt fordi det kan vere eit verktøy for å oppnå makt, tryggleik eller vinning.
Hva er formålet bak en rekke internasjonale avtaler?
Formålet bak internasjonale avtaler er å skape ein felles ramme for å handtere konfliktar og utfordringar mellom land på ein fredleg måte. Sidan det ikkje finst ei global makt som kan tvinge land til å følge lovar eller regler, er internasjonale avtaler ein måte å sette reglar som alle partane forplikter seg til å følgje. Dei skal bidra til å sikre samarbeid og orden i internasjonale relasjonar, unngå krig, og fremje økonomisk og sosial utvikling. Avtalane kan gjelde tema som handel, miljøvern, menneskerettar eller våpenkontroll. Målet er å skapa stabilitet og tryggleik i verda gjennom gjensidig respekt og forpliktelsar.
Hvorfor vil mange land kvie seg for å bryte slike avtaler?
Mange land vil kvie seg for å bryte internasjonale avtaler fordi det kan få alvorlege konsekvensar både politisk og økonomisk. Når eit land bryt ein avtale, kan det føre til tap av tillit og samarbeid med andre land. Dette kan isolere landet på den internasjonale scenen og redusere deira evne til å påverke eller forhandle fram gode avtaler i framtida. Det kan også føre til sanksjonar, økonomiske straffetiltak, eller til og med militære reaksjonar. I tillegg kan brudd på avtaler skade landets omdømme og påverke forholdet til andre nasjonar og internasjonale organisasjonar. Samstundes kan land som bryt avtaler risikere å svekke sitt eige forsøk på å oppnå langsiktige mål som handel, politisk støtte eller tilgang til ressurser.
Hva er kjennetegnet på en stat, og hva avgjør om en stat er suveren?
Kjennetegnet på ein stat er at den har ein fast avgrensa geografi, ein befolkning som bur innanfor dette området, og ein styringsstruktur som har myndigheit til å lage og handheve lover. Ein stat har også ein sentral autoritet som kan organisere og styre dei ulike funksjonane som trengst for å oppretthalde samfunnsorden, som politi, forsvar, økonomi og utdanning.
Om ein stat er suveren, blir avgjort av dens evne til å utøve full kontroll over sitt eige territorium og sine innbyggjarar utan innblanding frå andre statar. Suverenitet inneber at staten har den øvste myndigheita til å bestemme sine eigne lover og politikk, og at ingen utanfor staten kan tvinge dei til å følgje reglar dei ikkje sjølve har valt.
Forklar hvordan økonomisk makt kan brukes både som straff og som belønning.
Som straff kan økonomisk makt utnyttast ved å påleggje land økonomiske sanksjonar eller handelshindringar. Dette kan innebere forbod mot eksport eller import, frysing av bankkontoar eller andre økonomiske tiltak som påverkar landets økonomi. Slike sanksjonar kan svekke eit lands økonomi og tvinge det til å endre politikk eller oppføre seg på ein bestemt måte. For eksempel kan land bruke økonomiske sanksjonar for å pressa eit land til å endre menneskerettigheitspolitikk eller slutte med militære aksjonar.
Som belønning kan økonomisk makt brukast ved å tilby økonomisk hjelp, investeringar eller tilgang til marknader. Land kan gi økonomisk støtte eller lette handelsrestriksjonar for å oppmuntre eit land til å følgje visse politiske eller økonomiske krav. Dette kan vere ein måte å styrke bånd mellom land eller belønne land som oppfører seg på ein ønskjeleg måte, for eksempel gjennom diplomatiske samarbeid eller ved å innføre reformer som gagnar internasjonalt fellesskap.
Dermed gir økonomisk makt statar eit verktøy for å påverke andre land både ved å straffe dei for uønska handlingar og belønne dei for å følgje ønskja retning.
Hvorfor er militær makt også en indirekte makt?
Militær makt er også ein indirekte makt fordi det ikkje nødvendigvis er behov for å bruke den i kamp for å påverke andre land eller grupper. Trusselen om militær makt kan vere like effektiv som sjølve bruken av den. Når ein stat har ein sterk militær styrke, kan den bruke denne makta til å skape frykt eller usikkerheit hos andre statar, som då kan velje å etterkomme krav eller unngå konflikt for å unngå militær eskalering.
I tillegg kan militær makt påverke internasjonale forhold på andre måtar. For eksempel kan ei stat bruke sitt militære potensial til å skape alliansar, sikre ressursar eller påverke politiske avgjersler utan å gå til krig. Militær makt kan også brukast til å vise styrke på den internasjonale scena, noko som kan gi staten større innverknad i diplomatiske og økonomiske forhandlingar.
Forklar hvordan trollfabrikker er en måte å utøve definisjonsmakt på.
Trollfabrikker, eller “troll farms”, er organisasjonar eller grupper som systematisk produserer og sprer desinformasjon og propaganda på nettet. De er ein måte å utøve definisjonsmakt på, fordi dei kan påverke korleis folk oppfattar fakta, situasjonar og hendingar.
Definisjonsmakt handlar om kven som får definere kva som er sant, rett eller viktig i samfunnet. Når trollfabrikkar spreier feilinformasjon, kan dei forme offentleg meiningsdanning og påverke kva folk trur på eller reagerer på. For eksempel kan dei skape falske nyheter, spreie rykter eller manipulere sosiale medieplattformer for å få folk til å endre meining eller handle på ein viss måte.
Ved å kontrollere informasjonen som når ut til folk, kan trollfabrikkar påverke politiske val, skape splid mellom folkegrupper, eller støtte spesifikke politiske agendaer. Dei kan få folk til å tru på usanne påstandar eller ignorere viktig informasjon, og på den måten endre korleis folk definerer og forstår viktige tema og hendelsar.
Hva avgjør om FN skal gripe inn i konflikter med militær makt?
Om FN skal gripe inn i konflikter med militær makt, er det fleire faktorar som spelar inn. Hovudkriteriet er FN-sikkerheitsrådets vedtak, der det er fleire krav som må oppfyllast før militær intervensjon kan skje.
Først og fremst må det vere ein alvorleg trussel mot internasjonal fred og sikkerheit, for eksempel når ein konflikt kan spreie seg til andre land, eller føre til stor humanitær katastrofe. Dette kan inkludere brudd på menneskerettar, etnisk rensing eller massedrap, som blir sett på som alvorlege truslar mot menneskeleg liv og rettar.
I tillegg må FN-medlemmene bli samde om tiltak. Dette skjer gjennom eit vedtak i Sikkerheitsrådet, der dei fem faste medlemslanda (USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina) har veto-rett. Om desse landa er samde, kan FN sette i gang militær intervensjon. Men ofte er det politiske uenigheter mellom dei faste medlemmene som kan hindre eit slikt vedtak, fordi enkelte av dei kan bruke vetorett for å stoppe ein intervensjon.
FN vil også berre gripe inn militært etter at alle diplomatiske og fredfulle løysningar er prøvd ut. Dette er ein del av FNs politikk om å løysa konfliktar gjennom dialog og forhandlingar før ein ty til militær makt.
Hva er Sikkerhetsrådet, og hvilke land er faste medlemmer?
Sikkerheitsrådet er eit av dei viktigaste organa i FN, og det har hovudansvaret for å oppretthalde internasjonal fred og sikkerheit. Rådet kan fatte avgjerder som inkluderer sanksjonar, fredsoperasjonar eller til og med militær intervensjon i konfliktar. Dei 15 medlemmene i Sikkerheitsrådet er delt opp i faste og ikkje-faste medlemmer.
Dei faste medlemmene av Sikkerheitsrådet er dei fem landa som har rett til å bruke veto på avgjerder som blir tatt i rådet. Desse landa er:
1. USA
2. Storbritannia
3. Frankrike
4. Russland
5. Kina
Disse fem landa har fått veto-rett fordi dei var dei ledande maktene etter andre verdskrigen, og denne maktstrukturen blei ein del av FN for å sikre at desse landa hadde stor innverknad på globale beslutningar.
I tillegg er det ti ikkje-faste medlemmar som blir valt av Generalforsamlinga for ein periode på to år. Dei ikkje-faste medlemmene representerer ulike regionar og land i verda, og har ikkje veto-rett. Dei blir valt for å sikre breiare representasjon i rådet.
Samla sett har Sikkerheitsrådet 15 medlemmar, men det er dei fem faste som har mest makt, spesielt gjennom veto-retten.
På hvilken måte kan vetoretten også være til hinder for FNs arbeid?
Vetoretten kan vere eit hinder for FNs arbeid fordi det gir dei fem faste medlemmene i Sikkerheitsrådet (USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina) rett til å blokkere beslutningar, sjølv om resten av medlemslanda støttar ein tiltak. Dette betyr at når det er djupe uenigheiter mellom dei faste medlemmene om korleis ein skal handtere ein konflikt eller krise, kan det føre til at FN ikkje får gjennomført viktige handlingar, som for eksempel militær intervensjon, sanksjonar eller fredsoperasjonar.
Ein tydeleg eksempel på dette er situasjonar der ei av dei faste medlemmene bruker vetoretten til å hindre FN i å gripe inn i konfliktar der dei har eigen politisk interesse, eller der dei har uenighet om kva som bør gjerast. Dette kan føre til ineffektivitet, handlingslammelse og manglande evne til å beskytte sivile og hindre eskalering av vold og konflikt.
Forklar forskjellen på krig, borgerkrig og terrorisme.
Krig er ein væpna konflikt mellom to eller fleire statar, eller mellom store grupper innanfor ein stat, som oftast handlar om politiske, territorielle eller økonomiske mål. Krigar er ofte offisielle og blir ført av statlege aktørar eller organiserte væpna grupper. Dei har tradisjonelt klare frontlinjer og føl ein viss regelverk, som Genéve-konvensjonane, som regulerer bruken av makt.
Borgerkrig er ein konflikt som skjer innanfor ein stat, der ulike grupper, ofte basert på etniske, religiøse eller politiske skilnader, kjemper om makta eller kontrollen over delar av landet. I ein borgerkrig kan det vere både statlege styrkar og opprørarar som er i kamp. Borgerkrigar er ofte langvarige og kan føre til store tap og ødeleggingar for det sivile samfunnet, fordi konfliktane ofte skjer i tett befolkde område.
Terrorisme er bruken av vold for å skape frykt og oppnå politiske mål, men i motsetning til krig og borgerkrig, er det ofte utført av ikkje-statlege aktørar, som terrorgrupper eller enkelte individ. Terroristgrupper brukar ofte uforutsigbare og usystematiske angrep, som bombeangrep eller skyting, for å ramme sivile og skape internasjonal oppmerksomheit rundt sine mål. Terrorisme er ofte rettet mot å undergrave den politiske autoriteten til ei regjering, tvinge fram endringar i politikk eller rette ei melding til befolkninga.
Hva blir regnet som grove brudd på menneskerettighetene?
Grove brudd på menneskerettighetene refererer til alvorlige og systematiske krenkingar av dei grunnleggjande rettane som menneske har, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, rase eller religion. Desse brudda kan føre til store lidelsar for dei som blir ramma, og dei blir ofte betraktet som kriminelle handlingar på internasjonalt nivå. Nokre av dei mest kjente og grove brudda inkluderer:
1. Folkemord – Dette er bevisst handling for å utrydde, heilt eller delvis, ei nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. Eksempel på dette er folkemordet i Rwanda på 1990-talet eller Holocaust under andre verdskrigen.
2. Tortur – Bevisst påføring av fysisk eller psykisk smerte på ein person for å straffe, skremme eller tvinge fram informasjon eller tilståing. Tortur blir forbode under internasjonale avtalar som FNs torturkonvensjon.
3. Slaveri og tvangsarbeid – Å tvinge menneske til å arbeide utan å gi dei rettferdige forhold eller betaling, og under trugsel om vold eller straff, vert rekna som grove brudd på menneskerettane.
4. Politisk forfølging og undertrykking – Dette skjer når regjeringar fengslar, trakasserer eller dreper politiske motstandarar eller personar som ytrar seg kritisk til makthavarane. Dette inneber òg undertrykking av ytringsfridom og rett til å delta i det politiske livet.
5. Diskriminering – Alvorleg og systematisk diskriminering basert på kjønn, rase, religion, seksuell orientering eller nasjonal bakgrunn. Når grupper blir systematisk nekta grunnleggjande rettar som utdanning, helse, arbeid eller beskyttelse frå vald, er dette eit brudd på menneskerettane.
6. Krigsforbrytelser – Handlingar som skjer under krig og bryt med internasjonale krigens lover, som å angripe sivile mål, bruke ulovlege våpen, eller drepe fangar. Krigsforbrytelser blir dømt av internasjonale domstolar som Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
Hva var det viktigste formålet til det som i dag er kjent som EU?
Det viktigste formålet med det som i dag er kjent som EU (Den europeiske union), var å fremme økonomisk samarbeid og stabilitet mellom europeiske land etter andre verdenskrig. EU startet som det europeiske kull- og stålunionen i 1951, med mål om å sikre økonomisk integrasjon mellom medlemslandene, og dermed hindre framtidige konflikter i Europa. Ved å samle ressursene, spesielt innen kull og stål, ønsket man å bygge et økonomisk fellesskap som ville gjøre det vanskelig for landene å gå til krig mot hverandre. Dette ble sett på som en måte å bygge varig fred i Europa på.
Over tid har EU utviklet seg til en politisk og økonomisk union med et bredt spekter av mål, inkludert fri handel, politisk samarbeid, økonomisk vekst, samt fremme av demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Et annet viktig formål har vært å styrke samarbeidet mellom europeiske land for å stå sterkere globalt og bidra til stabilitet i regionen.
Hva er et frihandelsområde?
Et frihandelsområde er et område der medlemslandene har blitt enige om å fjerne eller redusere tollsatser og handelsbarrierer for varer og tjenester som handles mellom dem. Målet med et frihandelsområde er å fremme handel og økonomisk samarbeid ved å gjøre det enklere og billigere for landene å handle med hverandre.
I et slikt område kan varer og tjenester som eksporteres fra ett medlemsland til et annet, ofte passere uten å måtte betale toll eller andre avgifter som normalt ville blitt pålagt ved internasjonal handel. Et eksempel på et frihandelsområde er EU, som har opprettet et felles marked der handel mellom medlemslandene skjer med færre hindringer.
Det er viktig å merke seg at et frihandelsområde ikke nødvendigvis innebærer full økonomisk integrasjon, som for eksempel felles valuta eller felles økonomisk politikk – det handler mer om å gjøre handelen lettere og mer effektiv.