Fagsamtale Verdenssamfunnet

Question 1

Kvifor er dei fleste rettigheitene frå FNs Verdenserklæring om menneskerettigheitene tatt inn i andre menneskerettskonvensjoner?

Answer 1

FNs verdenserklæring om menneskerettigheiter seier kva menneske i verden har rett til. Den er ikkje ein lov, men eit viktig grunnlag for mange lover og avtaler i verden.
Menneskerettskonvensjoner er internasjonale avtaler som stater inngår for å forplikte seg til å følge bestemte menneskerettigheter. Når en stat godkjenner en konvensjon, sier den seg enig i å beskytte og respektere disse rettighetene for sine innbyggere.
Dei fleste rettigheitene frå FNs verdenserklæring om menneskerettigheitene er tat inn i andre menneskerettskonversjonar for å gjere desse rettigheitene rettsleg bindande for landa. Verdenserklæringa frå 1948 var viktig for å fastsetje grunnleggjande menneskerettar, men ho var ikkje rettsleg forpliktande. Dette betyr at land ikkje kunne bli straffa eller halde ansvarlege dersom dei ikkje følgde erklæringa. For å sikre at land faktisk respekterer menneskerettane, blei dei fleste av desse rettigheitene tatt inn i internasjonale konvensjonar. Slike konvensjonar er bindande for dei landa som har skrive under på dei, og dermed kan land bli halde ansvarlege dersom dei bryt menneskerettane.

Question 2

Kvifor kan det vere vanskeleg for urfolk å oppnå innflytelse gjennom det politiske systemet i landet dei bur i?

Answer 2

Dei er ein minioritet: Urfolk er ofte ei liten gruppe i landet, og dei er ikkje godt representerte i politiske organ som nasjonalforsamlingar. Det betyr at det er vanskeleg for deira interesser å bli høyrde.

Dei har ei anna kultur: Urfolk har ofte sine eigne tradisjonar, språk og levemåtar. Det politiske systemet er ofte laga for majoritetsbefolkninga sine behov, og det kan hende at lover og politiske beslutningar ikkje alltid passar med urfolkets livsstil og verdiar. (Fosen-saken i Norge, der det blei bygd vindmøller på eit område som er viktig for samisk reindrift)

Historisk urettferd: Urfolk har gjennom historia blitt behandla urettferdig, både på grunn av kolonisering og diskriminering. Dette har ført til at dei har lite makt og ressurser til å kjempe for sine rettar.

Question 3

Kva slags rettigheiter skal FN-konvensjonen om urfolk sine rettigheiter ivareta?

Answer 3

Retten til å ta vare på sine eigne instutisjonar, kulturar og tradisjonar.
Retten til å bli undervist på sitt eige språk
Retten til å vere med og bestemme i saker som gjeld dei
Retten til land, vatn og andre naturressursar

Question 4

Kva kritikk rettast mot menneskerettigheitene?

Answer 4

Vestleg fokus: Mange meiner at menneskerettigheitene er laga ut frå vestlege verdiar, og at dei kanskje ikkje passar for alle kulturar. Nokre hevdar at rettane er mest tilpassa europeiske og nordamerikanske samfunn, og ikkje tar høgd for andre kulturar.

Mangel på gjennomføring: Det blir ofte kritisert at menneskerettane ikkje alltid blir følgde i praksis. Mange land underskriv avtalar om menneskerettar, men bryt dei likevel, utan at dei får nokon straff.

Konflikt mellom rettar: Nokre rettar kan komme i konflikt med kvarandre. For eksempel kan ytringsfridom komme i konflikt med retten til å ikkje bli diskriminert. Det kan vere vanskeleg å finne ut kva som skal vere viktigast.

For mykje fokus på individuelle rettar: Menneskerettane legg stor vekt på individuelle rettar, men det blir ofte sagt at kollektive rettar (som for urfolk eller lokalsamfunn) ikkje blir like godt ivaretekne.

Manglande fokus på økonomiske og sosiale rettar: Menneskerettane fokuserer mykje på sivile og politiske rettar, som retten til ytringsfridom og rettferdig rettssak, men ikkje like mykje på økonomiske rettar som retten til arbeid, utdanning og helse.

Question 5

Gi eksempel på ulike måtar trusfridommen brytast.

Answer 5

Reglar i landet:
Forbod mot religiøse symbol og plagg(hijab)
Stenging av moskear og andre gudshus

Trakassering av andre:
Folk i samfunnet kan diskriminere religionen din. Ytringsfridom gjer at folk kan snakke nedlatande om religionen din utan å få straff, men det vil gå i mot religionsfrihet.

Question 6

Kvifor er ytringsfriheiten ein forutsetning for demokrati?

Answer 6

Den gir alle menneske rett til å seie sin meining, delta i debattar og kritisere myndigheitene. Utan ytringsfridom kan ikkje folket delta fritt i samfunnslivet eller påvirke politiske beslutningar, og da fungerer ikkje demokratiet.

Question 7

Kva er sensur?

Answer 7

Sensur er når myndigheitene eller andre med makt stoppar, endrar eller forbyr informasjon eller meiningar før det blir publisert eller delt med andre. Det brukast ofte for å hindre kritikk, kontrollere folks tankar eller beskytte bestemte interesser.

Question 8

Kva er blasfemi?

Answer 8

Blasfemi er å vise manglande respekt eller å krenke noko som blir sett på som hellig i ein religion. I nokon land er blasfemi straffbart, medan i andre land reknast det som ein del av ytringsfriheiten.

Eksempel koranbrenning i sverige: Det er lovlig fordi lander har sterk beskyttelse av ytringsfriheiten, men handlingen er likevel krenkande.

Question 9

Kva ligg i begrepet scenenekt, og kva er kritikken mot det?

Answer 9

Scenenekt handlar om at enkelte meininger ikkje får komme i ordet i offentligheiten, som for eksempel i media eller på offentlige platformer. Dette betyr at deira stemmer blir ignorert eller undertrykt.

Scenenekt begrenser mangfoldet av meininger i samfunnet. Når visse synspunkt blir nekta å bli hørt, kan det føre til ein skjeiv offentlig debatt. Det kan svekke demokratiet, fordi det er viktig at alle, sjølv dei med kontroversielle eller upopulære meininger, får sjansen til å uttrykke seg.

Question 10

Kvifor er det ein trussel mot demokratiet om vi kun tillet ytringar som ikkje krenkar nokon?

Answer 10

I eit demokrati er det viktig at alle har rett til å uttrykke meiningar, sjølv om dei kan vere upopulære eller kontroversielle. Dersom vi kun tillet ytringar som ikkje kan krenke nokon, kan vi ende opp med å øydelegge mangfoldet av tankar og synspunkter. Utan moglegheiten til å diskutere og utfordre idear, mister vi eit viktig verktøy for å utvikle samfunnet. I tillegg kan det skape et miljø der det blir vanskeleg å løyse reelle problem fordi vi ikkje gir plass til andre synspunkt.

Question 11

Hvorfor blir noen konflikter mellom ulike land eller folkegrupper forsøkt løst gjennom krig eller trussel om krig?

Answer 11

Nokre konfliktar mellom land eller folkegrupper blir forsøkt løyste med krig eller trugsmål fordi det ikkje finst ei overordna makt i verda som kan tvinge dei til å løyse konfliktar på ein fredeleg måte. Når diplomati ikkje fungerer, brukar partane ofte militærmakt for å presse motstandaren og få gjennom eigne mål. Målet kan vere å få politisk makt, kontroll over ressursar, eller å vise styrke. I konflikten mellom India og Pakistan handlar det til dømes om kontroll over Kashmir og nasjonal stoltheit, medan i Kongo handlar det om kamp om naturressursar. Krig og trugsmål blir altså brukt fordi det kan vere eit verktøy for å oppnå makt, tryggleik eller vinning.

Question 12

Hva er formålet bak en rekke internasjonale avtaler?

Answer 12

Formålet bak internasjonale avtaler er å skape ein felles ramme for å handtere konfliktar og utfordringar mellom land på ein fredleg måte. Sidan det ikkje finst ei global makt som kan tvinge land til å følge lovar eller regler, er internasjonale avtaler ein måte å sette reglar som alle partane forplikter seg til å følgje. Dei skal bidra til å sikre samarbeid og orden i internasjonale relasjonar, unngå krig, og fremje økonomisk og sosial utvikling. Avtalane kan gjelde tema som handel, miljøvern, menneskerettar eller våpenkontroll. Målet er å skapa stabilitet og tryggleik i verda gjennom gjensidig respekt og forpliktelsar.

Question 13

Hvorfor vil mange land kvie seg for å bryte slike avtaler?

Answer 13

Mange land vil kvie seg for å bryte internasjonale avtaler fordi det kan få alvorlege konsekvensar både politisk og økonomisk. Når eit land bryt ein avtale, kan det føre til tap av tillit og samarbeid med andre land. Dette kan isolere landet på den internasjonale scenen og redusere deira evne til å påverke eller forhandle fram gode avtaler i framtida. Det kan også føre til sanksjonar, økonomiske straffetiltak, eller til og med militære reaksjonar. I tillegg kan brudd på avtaler skade landets omdømme og påverke forholdet til andre nasjonar og internasjonale organisasjonar. Samstundes kan land som bryt avtaler risikere å svekke sitt eige forsøk på å oppnå langsiktige mål som handel, politisk støtte eller tilgang til ressurser.

Question 14

Hva er kjennetegnet på en stat, og hva avgjør om en stat er suveren?

Answer 14

Kjennetegnet på ein stat er at den har ein fast avgrensa geografi, ein befolkning som bur innanfor dette området, og ein styringsstruktur som har myndigheit til å lage og handheve lover. Ein stat har også ein sentral autoritet som kan organisere og styre dei ulike funksjonane som trengst for å oppretthalde samfunnsorden, som politi, forsvar, økonomi og utdanning.

Om ein stat er suveren, blir avgjort av dens evne til å utøve full kontroll over sitt eige territorium og sine innbyggjarar utan innblanding frå andre statar. Suverenitet inneber at staten har den øvste myndigheita til å bestemme sine eigne lover og politikk, og at ingen utanfor staten kan tvinge dei til å følgje reglar dei ikkje sjølve har valt.

Question 15

Forklar hvordan økonomisk makt kan brukes både som straff og som belønning.

Answer 15

Som straff kan økonomisk makt utnyttast ved å påleggje land økonomiske sanksjonar eller handelshindringar. Dette kan innebere forbod mot eksport eller import, frysing av bankkontoar eller andre økonomiske tiltak som påverkar landets økonomi. Slike sanksjonar kan svekke eit lands økonomi og tvinge det til å endre politikk eller oppføre seg på ein bestemt måte. For eksempel kan land bruke økonomiske sanksjonar for å pressa eit land til å endre menneskerettigheitspolitikk eller slutte med militære aksjonar.

Som belønning kan økonomisk makt brukast ved å tilby økonomisk hjelp, investeringar eller tilgang til marknader. Land kan gi økonomisk støtte eller lette handelsrestriksjonar for å oppmuntre eit land til å følgje visse politiske eller økonomiske krav. Dette kan vere ein måte å styrke bånd mellom land eller belønne land som oppfører seg på ein ønskjeleg måte, for eksempel gjennom diplomatiske samarbeid eller ved å innføre reformer som gagnar internasjonalt fellesskap.

Dermed gir økonomisk makt statar eit verktøy for å påverke andre land både ved å straffe dei for uønska handlingar og belønne dei for å følgje ønskja retning.

Question 16

Hvorfor er militær makt også en indirekte makt?

Answer 16

Militær makt er også ein indirekte makt fordi det ikkje nødvendigvis er behov for å bruke den i kamp for å påverke andre land eller grupper. Trusselen om militær makt kan vere like effektiv som sjølve bruken av den. Når ein stat har ein sterk militær styrke, kan den bruke denne makta til å skape frykt eller usikkerheit hos andre statar, som då kan velje å etterkomme krav eller unngå konflikt for å unngå militær eskalering.

I tillegg kan militær makt påverke internasjonale forhold på andre måtar. For eksempel kan ei stat bruke sitt militære potensial til å skape alliansar, sikre ressursar eller påverke politiske avgjersler utan å gå til krig. Militær makt kan også brukast til å vise styrke på den internasjonale scena, noko som kan gi staten større innverknad i diplomatiske og økonomiske forhandlingar.

Question 17

Forklar hvordan trollfabrikker er en måte å utøve definisjonsmakt på.

Answer 17

Trollfabrikker, eller “troll farms”, er organisasjonar eller grupper som systematisk produserer og sprer desinformasjon og propaganda på nettet. De er ein måte å utøve definisjonsmakt på, fordi dei kan påverke korleis folk oppfattar fakta, situasjonar og hendingar.
Definisjonsmakt handlar om kven som får definere kva som er sant, rett eller viktig i samfunnet. Når trollfabrikkar spreier feilinformasjon, kan dei forme offentleg meiningsdanning og påverke kva folk trur på eller reagerer på. For eksempel kan dei skape falske nyheter, spreie rykter eller manipulere sosiale medieplattformer for å få folk til å endre meining eller handle på ein viss måte.

Ved å kontrollere informasjonen som når ut til folk, kan trollfabrikkar påverke politiske val, skape splid mellom folkegrupper, eller støtte spesifikke politiske agendaer. Dei kan få folk til å tru på usanne påstandar eller ignorere viktig informasjon, og på den måten endre korleis folk definerer og forstår viktige tema og hendelsar.

Question 18

Hva avgjør om FN skal gripe inn i konflikter med militær makt?

Answer 18

Om FN skal gripe inn i konflikter med militær makt, er det fleire faktorar som spelar inn. Hovudkriteriet er FN-sikkerheitsrådets vedtak, der det er fleire krav som må oppfyllast før militær intervensjon kan skje.

Først og fremst må det vere ein alvorleg trussel mot internasjonal fred og sikkerheit, for eksempel når ein konflikt kan spreie seg til andre land, eller føre til stor humanitær katastrofe. Dette kan inkludere brudd på menneskerettar, etnisk rensing eller massedrap, som blir sett på som alvorlege truslar mot menneskeleg liv og rettar.

I tillegg må FN-medlemmene bli samde om tiltak. Dette skjer gjennom eit vedtak i Sikkerheitsrådet, der dei fem faste medlemslanda (USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina) har veto-rett. Om desse landa er samde, kan FN sette i gang militær intervensjon. Men ofte er det politiske uenigheter mellom dei faste medlemmene som kan hindre eit slikt vedtak, fordi enkelte av dei kan bruke vetorett for å stoppe ein intervensjon.

FN vil også berre gripe inn militært etter at alle diplomatiske og fredfulle løysningar er prøvd ut. Dette er ein del av FNs politikk om å løysa konfliktar gjennom dialog og forhandlingar før ein ty til militær makt.

Question 19

Hva er Sikkerhetsrådet, og hvilke land er faste medlemmer?

Answer 19

Sikkerheitsrådet er eit av dei viktigaste organa i FN, og det har hovudansvaret for å oppretthalde internasjonal fred og sikkerheit. Rådet kan fatte avgjerder som inkluderer sanksjonar, fredsoperasjonar eller til og med militær intervensjon i konfliktar. Dei 15 medlemmene i Sikkerheitsrådet er delt opp i faste og ikkje-faste medlemmer.
Dei faste medlemmene av Sikkerheitsrådet er dei fem landa som har rett til å bruke veto på avgjerder som blir tatt i rådet. Desse landa er:
1. USA
2. Storbritannia
3. Frankrike
4. Russland
5. Kina
Disse fem landa har fått veto-rett fordi dei var dei ledande maktene etter andre verdskrigen, og denne maktstrukturen blei ein del av FN for å sikre at desse landa hadde stor innverknad på globale beslutningar.
I tillegg er det ti ikkje-faste medlemmar som blir valt av Generalforsamlinga for ein periode på to år. Dei ikkje-faste medlemmene representerer ulike regionar og land i verda, og har ikkje veto-rett. Dei blir valt for å sikre breiare representasjon i rådet.
Samla sett har Sikkerheitsrådet 15 medlemmar, men det er dei fem faste som har mest makt, spesielt gjennom veto-retten.

Question 20

På hvilken måte kan vetoretten også være til hinder for FNs arbeid?

Answer 20

Vetoretten kan vere eit hinder for FNs arbeid fordi det gir dei fem faste medlemmene i Sikkerheitsrådet (USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina) rett til å blokkere beslutningar, sjølv om resten av medlemslanda støttar ein tiltak. Dette betyr at når det er djupe uenigheiter mellom dei faste medlemmene om korleis ein skal handtere ein konflikt eller krise, kan det føre til at FN ikkje får gjennomført viktige handlingar, som for eksempel militær intervensjon, sanksjonar eller fredsoperasjonar.

Ein tydeleg eksempel på dette er situasjonar der ei av dei faste medlemmene bruker vetoretten til å hindre FN i å gripe inn i konfliktar der dei har eigen politisk interesse, eller der dei har uenighet om kva som bør gjerast. Dette kan føre til ineffektivitet, handlingslammelse og manglande evne til å beskytte sivile og hindre eskalering av vold og konflikt.

Question 21

Forklar forskjellen på krig, borgerkrig og terrorisme.

Answer 21

Krig er ein væpna konflikt mellom to eller fleire statar, eller mellom store grupper innanfor ein stat, som oftast handlar om politiske, territorielle eller økonomiske mål. Krigar er ofte offisielle og blir ført av statlege aktørar eller organiserte væpna grupper. Dei har tradisjonelt klare frontlinjer og føl ein viss regelverk, som Genéve-konvensjonane, som regulerer bruken av makt.

Borgerkrig er ein konflikt som skjer innanfor ein stat, der ulike grupper, ofte basert på etniske, religiøse eller politiske skilnader, kjemper om makta eller kontrollen over delar av landet. I ein borgerkrig kan det vere både statlege styrkar og opprørarar som er i kamp. Borgerkrigar er ofte langvarige og kan føre til store tap og ødeleggingar for det sivile samfunnet, fordi konfliktane ofte skjer i tett befolkde område.

Terrorisme er bruken av vold for å skape frykt og oppnå politiske mål, men i motsetning til krig og borgerkrig, er det ofte utført av ikkje-statlege aktørar, som terrorgrupper eller enkelte individ. Terroristgrupper brukar ofte uforutsigbare og usystematiske angrep, som bombeangrep eller skyting, for å ramme sivile og skape internasjonal oppmerksomheit rundt sine mål. Terrorisme er ofte rettet mot å undergrave den politiske autoriteten til ei regjering, tvinge fram endringar i politikk eller rette ei melding til befolkninga.

Question 22

Hva blir regnet som grove brudd på menneskerettighetene?

Answer 22

Grove brudd på menneskerettighetene refererer til alvorlige og systematiske krenkingar av dei grunnleggjande rettane som menneske har, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, rase eller religion. Desse brudda kan føre til store lidelsar for dei som blir ramma, og dei blir ofte betraktet som kriminelle handlingar på internasjonalt nivå. Nokre av dei mest kjente og grove brudda inkluderer:
1. Folkemord – Dette er bevisst handling for å utrydde, heilt eller delvis, ei nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. Eksempel på dette er folkemordet i Rwanda på 1990-talet eller Holocaust under andre verdskrigen.
2. Tortur – Bevisst påføring av fysisk eller psykisk smerte på ein person for å straffe, skremme eller tvinge fram informasjon eller tilståing. Tortur blir forbode under internasjonale avtalar som FNs torturkonvensjon.
3. Slaveri og tvangsarbeid – Å tvinge menneske til å arbeide utan å gi dei rettferdige forhold eller betaling, og under trugsel om vold eller straff, vert rekna som grove brudd på menneskerettane.
4. Politisk forfølging og undertrykking – Dette skjer når regjeringar fengslar, trakasserer eller dreper politiske motstandarar eller personar som ytrar seg kritisk til makthavarane. Dette inneber òg undertrykking av ytringsfridom og rett til å delta i det politiske livet.
5. Diskriminering – Alvorleg og systematisk diskriminering basert på kjønn, rase, religion, seksuell orientering eller nasjonal bakgrunn. Når grupper blir systematisk nekta grunnleggjande rettar som utdanning, helse, arbeid eller beskyttelse frå vald, er dette eit brudd på menneskerettane.
6. Krigsforbrytelser – Handlingar som skjer under krig og bryt med internasjonale krigens lover, som å angripe sivile mål, bruke ulovlege våpen, eller drepe fangar. Krigsforbrytelser blir dømt av internasjonale domstolar som Den internasjonale straffedomstolen (ICC).

Question 22

Hva var det viktigste formålet til det som i dag er kjent som EU?

Answer 22

Det viktigste formålet med det som i dag er kjent som EU (Den europeiske union), var å fremme økonomisk samarbeid og stabilitet mellom europeiske land etter andre verdenskrig. EU startet som det europeiske kull- og stålunionen i 1951, med mål om å sikre økonomisk integrasjon mellom medlemslandene, og dermed hindre framtidige konflikter i Europa. Ved å samle ressursene, spesielt innen kull og stål, ønsket man å bygge et økonomisk fellesskap som ville gjøre det vanskelig for landene å gå til krig mot hverandre. Dette ble sett på som en måte å bygge varig fred i Europa på.
Over tid har EU utviklet seg til en politisk og økonomisk union med et bredt spekter av mål, inkludert fri handel, politisk samarbeid, økonomisk vekst, samt fremme av demokrati, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Et annet viktig formål har vært å styrke samarbeidet mellom europeiske land for å stå sterkere globalt og bidra til stabilitet i regionen.

Question 23

Hva er et frihandelsområde?

Answer 23

Et frihandelsområde er et område der medlemslandene har blitt enige om å fjerne eller redusere tollsatser og handelsbarrierer for varer og tjenester som handles mellom dem. Målet med et frihandelsområde er å fremme handel og økonomisk samarbeid ved å gjøre det enklere og billigere for landene å handle med hverandre.

I et slikt område kan varer og tjenester som eksporteres fra ett medlemsland til et annet, ofte passere uten å måtte betale toll eller andre avgifter som normalt ville blitt pålagt ved internasjonal handel. Et eksempel på et frihandelsområde er EU, som har opprettet et felles marked der handel mellom medlemslandene skjer med færre hindringer.

Det er viktig å merke seg at et frihandelsområde ikke nødvendigvis innebærer full økonomisk integrasjon, som for eksempel felles valuta eller felles økonomisk politikk – det handler mer om å gjøre handelen lettere og mer effektiv.

Question 24

Hvilke likheter er det mellom islamistiske terrorister og den norske terroristen Anders Behring Breivik?

Answer 24

Både islamistiske terrorister og den norske terroristen Anders Behring Breivik deler enkelte likheter, til tross for de ideologiske forskjellene mellom dem. De viktigste likhetene handler om hvordan de bruker vold som et middel for å fremme sine politiske eller ideologiske mål: 1. Bruk av vold for politiske mål: Begge gruppene bruker terror som et middel for å oppnå politiske eller ideologiske mål. Islamistiske terrorister ønsker ofte å påtvinge samfunnet en streng tolkning av islam, mens Breivik ønsket å stoppe det han anså som islamisering og multikulturalisme i Europa. Begge mener at vold er et nødvendig verktøy for å fremme sine ideer og bekjempe det de ser på som en trussel. 2. Radikalisering: Både islamistiske terrorister og Breivik ble radikalisert gjennom påvirkning fra ekstreme ideologier. De ble påvirket av miljøer eller ideer som forsterket deres ekstremistiske synspunkter, og dette førte til handlinger som involverte vold mot uskyldige mennesker for å oppnå sitt mål. 3. Individuell motivasjon og handling: Selv om Breivik handlet alene og de fleste islamistiske terrorister er en del av større terrororganisasjoner, er det et likhetstrekk at de begge er drevet av en sterk overbevisning om at deres handlinger er rettferdige og nødvendige for å beskytte eller fremme det de ser som "sannheten". 4. Radikal ideologi: Begge er drevet av en radikal ideologi, selv om ideologiene er forskjellige. Islamister ser ofte på vestlige verdier som en trussel mot deres religiøse tro, mens Breivik mente at Europa stod overfor en kulturell krise på grunn av økt innvandring og multikulturalisme. Begge ideologiene er bygget på en forestilling om en eksistensiell trussel som rettferdiggjør ekstrem vold. 5. Søk etter oppmerksomhet og innflytelse: Terrorhandlingene utført av begge parter kan også ha et element av å søke global oppmerksomhet og prøver å påvirke opinionen, både i sine egne land og internasjonalt. Gjennom vold forsøkte de å fremtvinge endringer i politiske holdninger og samfunnsstrukturer.

Question 25

Kva kjenneteiknar ein suveren stat, og kva er meint med statssuverenitetsprinsippet?

Answer 25

Statssuverenitetsprinsippet handlar om at kvar enkelt stat har rett til å styre seg sjølv utan innblanding frå andre statar. Dette er eit grunnleggjande prinsipp i internasjonal lov og er nedfelt i FN-pakta. Det skal verne om sjølvstyret og likestillinga mellom statar, slik at ingen stat skal kunne diktere kva andre statar gjer innanfor sine eigne grenser. Samtidig kan det oppstå konfliktar når verdssamfunnet meiner at det er nødvendig å gripe inn, for eksempel dersom ein stat begår alvorlege brot på menneskerettane eller skadar eigen befolkning.

Question 26

Kva verkemiddel har FN til å hindre krig og trygge freden?

Answer 26

FN har fleire verkemiddel for å hindre krig og trygge freden, og arbeidet deira skjer ofte i fleire steg. Det første steget er diplomati, der FN forsøker å mekle mellom partar i ein konflikt for å hindre at det utviklar seg til krig. Dette kan skje gjennom samtalar, forhandlingar og mekling, der målet er å finne ein fredelig løysing på konflikten. Dersom diplomatiet ikkje er nok, kan FN sende inn fredsbevarande styrkar. Desse styrkane består av soldatar frå medlemslanda og har som oppgåve å overvake våpenkvilar og skape ro og tryggleik i konfliktområde. Dei skal vere nøytrale og har ikkje lov til å gå til åtak, berre forsvare seg sjølve og beskytte sivile. Vidare kan FN vedta sanksjonar mot land som trugar internasjonal fred og tryggleik. Sanksjonane kan vere økonomiske, som forbod mot handel, eller diplomatiske, som å nekte politisk kontakt. Tanken er å leggje press på styresmaktene utan å bruke vald. Dersom ikkje sanksjonar eller fredsbevaring fungerer, kan FN som siste utveg godkjenne bruk av militær makt. Dette skjer svært sjeldan, og berre når det er heilt naudsynt for å hindre store brot på menneskerettane eller for å stanse krigshandlingar. Når krigen er over, jobbar FN med fredsbygging. Då handlar det om å hjelpe landet tilbake til ein stabil og trygg situasjon, gjennom støtte til demokratiske prosessar, utdanning, rettsvesen og økonomisk utvikling. Målet er å hindre at konflikten blussar opp igjen. Alt dette blir koordinert og godkjent gjennom FNs tryggingsråd (sikkerheitsrådet), som har hovudansvaret for å oppretthalde fred og tryggleik i verda. Tryggingsrådet har makt til å ta bindande avgjerder og bestemme om FN skal setje i verk tiltaka som nemnde over.

Question 26

Kva er dei viktigaste formene for makt i verdenssamfunnet?

Answer 26

Militær makt refererer til en stats evne til å bruke eller true med bruk av militær styrke. Dette kan inkludere alt fra konvensjonelle styrker til atomvåpen. Stater med sterk militær kapasitet kan bruke denne makten til å beskytte sine interesser eller som et pressmiddel i diplomatiske forhandlinger. For eksempel har USA brukt sin militære makt i ulike internasjonale konflikter for å fremme sine politiske mål. Økonomisk makt handler om en stats eller organisasjons kontroll over økonomiske ressurser, som naturressurser, kapital og produksjonsmidler. Land med stor økonomisk makt kan påvirke global handel, sette økonomiske sanksjoner og forme internasjonale økonomiske institusjoner. Eksempler på dette inkluderer G7-landene, som har betydelig innflytelse på verdensøkonomien gjennom sine økonomiske beslutninger. Ideologisk makt innebærer evnen til å påvirke andres tanker, verdier og normer. Dette kan skje gjennom kultur, medier, utdanning og religion. Stater og organisasjoner bruker ideologisk makt for å fremme sine verdier og overbevise andre til å støtte deres synspunkter. For eksempel har USA brukt sin kulturindustri til å spre demokratiske verdier og kapitalistiske ideer globalt.

Question 27

Kva ligg i FNs prinsipp om ansvar for å beskytte?

Answer 27

FNs prinsipp om ansvar for å beskytte handlar om at det internasjonale samfunnet har eit ansvar for å gripe inn dersom ein stat ikkje klarer – eller ikkje vil – beskytte si eiga befolkning mot alvorlege overgrep som folkemord, krigsforbrytingar, etnisk rensing eller brot på menneskerettane. Vanlegvis har kvar stat suverenitet, altså rett til å styre seg sjølv utan innblanding utanfrå, men dette prinsippet slår fast at statssuverenitet ikkje gir frikort til å krenke folket sitt. Dersom ein stat ikkje tar vare på innbyggjarane sine, kan FN gripe inn, i første omgang gjennom diplomati og forhandlingar. Dersom det ikkje fører fram, kan FN vedta tiltak som sanksjonar, og i siste instans kan tryggingsrådet godkjenne bruk av militær makt. Målet er alltid å beskytte sivile og hindre store humanitære katastrofar.

Question 28

På kva måtar har EU vakse og utvikla seg sidan etableringa i 1951?

Answer 28

EU blei starta med eit klart mål om å knytte tette band mellom landa for å sikre fred og hindre krig i Europa etter den andre verdskrigen. Den første fasen av utviklinga var altså ein økonomisk integrasjon, der seks europeiske land (Tyskland, Frankrike, Italia, Belgia, Nederland og Luxembourg) i 1951 starta eit samarbeid for å fjerne toll på varer og utvikle eit felles marknad, med mål om å skape eit frihandelsområde. Dette skulle fremje økonomisk vekst og stabilitet, og samtidig redusere risikoen for krig ved å gjere landa gjensidig avhengige av kvarandre. Etter kvart som samarbeidet utvikla seg, byrja EU å utvide til nye områder, og fleire land blei med. Dette førte til at det økonomiske samarbeidet vart utvida, og EU fekk etter kvart ansvar for andre viktige område som jordbrukspolitikk og politisamarbeid. Jordbrukspolitikken vart til dømes ein viktig del av EU sin felles politikk, og har hatt stor påverknad på matproduksjon og landbruk i medlemslanda. I tillegg til det økonomiske samarbeidet, har EU også styrka sitt utanriks- og sikkerheitspolitiske samarbeid. Dette har vore eit viktig steg for å handtere globale utfordringar og styrke EUs posisjon i verda. Blant anna har EU etablert ein felles utanrikspolitikk, og det er også oppretta ein EU-hær som kan brukast i situasjonar der militær inngripen er nødvendig for å oppretthalde fred og tryggleik.

Question 29

Kva er FNs klimakonvensjon?

Answer 29

FNs klimakonvensjon (UNFCCC) er ein internasjonal avtale som blei oppretta i 1992 for å takle klimaendringar. Målet er å stabilisere klimagassutslipp og hindre farlege endringar i klimaet. Land som har underteikna konvensjonen forpliktar seg til å samarbeide om å redusere utslepp, overvåke klimaendringar og tilpasse seg konsekvensane. Konvensjonen har ført til fleire viktige avtalar, som Kyoto-protokollen og Paris-avtalen, som gir meir konkrete mål for klimainnsats.

Question 29

Kva er meint med globalisering?

Answer 29

Globalisering betyr at verda blir meir samanvevd, der land, økonomiar og folk vert knytt saman gjennom handel, teknologi og kommunikasjon. Dette gjer at vi får lettare tilgang til varer, tenester og informasjon frå andre land. Det kan føre til både økonomisk vekst og kulturelt mangfald, men kan også skape utfordringar som ulikskap og miljøproblem.

Question 30

Kva er dei viktigaste vedtaka i Paris-avtalen?

Answer 30

Begrense temperaturauken: Målet er å halde den globale temperaturauken godt under 2 grader Celsius over førindustrielt nivå, og helst under 1,5 grader Celsius. Nasjonale bidrag: Landa forplikta seg til å lage sine eigne nasjonale planar for å redusere klimagassutslipp, kjent som «Nationally Determined Contributions» (NDCs). Desse skal reviderast og forbetrast kvart femte år. Finansiering: Rike land lova å bidra med økonomisk støtte til utviklingsland for å hjelpe dei med å redusere utslepp og tilpasse seg klimaendringane. Målet er å samle 100 milliardar dollar i året frå 2020. Transparens og overvaking: Det er lagt til rette for at landa skal rapportere om framgangen sin på ein transparent måte, slik at alle kan sjekke korleis dei ligg an med å nå måla sine. Langsiktig mål: Målet er å oppnå netto nullutslipp av klimagassar i løpet av andre halvdel av dette århundret, for å sikre at klimaet ikkje blir skadeligt påverka på lang sikt.

Question 31

Kva ligg i omgrepet menneskerettar, og kva vil det seie at dei er universelle?

Answer 31

Menneskerettar handlar om dei grunnleggande rettane og friheitene som alle menneske har, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, etnisitet, religion eller andre faktorar. Dei handlar om å sikre menneskeverd, likestilling og beskyttelse mot overgrep. Dette kan inkludere rettar som ytringsfridom, rett til utdanning, rett til liv, rett til helse, og vern mot tortur og diskriminering. At menneskerettane er universelle betyr at dei gjeld for alle menneske over heile verda, utan unntak.

Question 32

Kva er FN-konvensjonen om sivile og politiske rettar og FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettar?

Answer 32

Begge disse konvensjonene ble vedtatt av FN og har som mål å beskytte ulike rettigheter for individer på tvers av nasjoner. Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR): Denne konvensjonen handler om å beskytte individer mot overgrep fra myndighetene i sitt eget land. Den sikrer grunnleggende rettigheter som: o Ytringsfrihet: Retten til å uttrykke sine meninger uten frykt for represalier. o Religionsfrihet: Retten til å velge, utøve og endre religion. o Privatliv: Beskyttelse mot urimelig innblanding i privatlivet. o Rett til rettferdig rettssak og rettstryggleik: Alle skal ha tilgang til rettferdige rettsprosesser. o Rett til å delta i politiske prosesser: Det inkluderer retten til å stemme og delta i politiske valg. Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR): Denne konvensjonen fokuserer på rettigheter som gir mennesker grunnleggende velferd og sosial trygghet, og sikrer at alle kan nyte et anstendig liv. Den omfatter blant annet: o Retten til arbeid: Alle har rett til å arbeide og velge sitt yrke. o Retten til utdanning: Alle har rett til utdanning på ulike nivåer. o Retten til sosial trygghet: Inkluderer blant annet tilgang til helsevesen og velferd. o Retten til en tilstrekkelig levestandard: Dette inkluderer tilgang til mat, bolig, klær og nødvendige tjenester for et anstendig liv.

Question 33

Kva er den europeiske menneskerettsdomstolen?

Answer 33

Domstolen sin viktigaste oppgåve er å sikre at medlemslanda i Europarådet overhelder menneskerettane som er fastsette i den europeiske menneskerettskonvensjonen. Om nokon føler at dei sine menneskerettar har blitt brotne av eit land som er med i Europarådet, kan dei klage til EMD etter å ha brukt alle nasjonale rettsapparat. EMD kan då dømme om landet har brote konvensjonen og påleggje landet å rette opp i dette.

Question 34

Forklar omgrepa ytringsfridom og informasjonsfridom.

Answer 34

Ytringsfridom refererer til retten til å uttrykke eigne meiningar, tankar og idear utan å bli hindra eller straffa av staten. Dette kan inkludere alt frå å tale offentleg, skrive artiklar, eller uttrykke seg på sosiale medier. Det er ein grunnleggande rett som kjem fram i både internasjonale avtalar som FN si menneskerettserklæring og i nasjonale lovverk. I ei demokratisk samfunn er det viktig at folk kan uttrykke sine synspunkt utan frykt for represaliar, og ytringsfridomen er ein viktig del av eit ope og fritt samfunn. Informasjonsfridom, på den andre sida, handlar om retten til å få tilgang til informasjon og offentlege dokument, særleg frå staten eller offentlege institusjonar. Dette betyr at folk har rett til å få informasjon om det som skjer i samfunnet og beslutningane som blir tekne på offentleg nivå. Informasjonsfridom er viktig for å kunne delta i samfunnsdebatten og ta informerte avgjersler. Det kan også inkludere retten til å få informasjon om myndigheiter si verksemd og statsfinansar.

Question 35

Kvifor er ytringsfridom ein viktig menneskerett?

Answer 35

Fridom til å uttrykke idear og meiningsskilnader: Ytringsfridom gjer det mogleg for folk å uttrykke sine tankar, idear og meiningar utan frykt for straff. Det er essensielt for å kunne delta i samfunnsdebatten, og for at nye idear og kritikk av eksisterande styresett skal kunne kome fram. Styrking av demokratiet: Eit fungerande demokrati er avhengig av at folk kan uttrykke sine meiningar fritt og at ein kan diskutere og debattere ulike synspunkt. Ytringsfridom gir innbyggjarane rett til å kritisere politiske leiarar og offentlege institusjonar, noko som held makta i sjakk og hindrar misbruk av makt. Menneskeleg utvikling og sjølvuttrykk: Ytringsfridom er også viktig for individet si personlege utvikling. Det gir folk moglegheit til å utforske og dele sine tankar og følelser, og er dermed ein del av den grunnleggjande fridommen til å leve eit sjølvbestemt liv. Mangfald og openheit: Når folk kan uttrykke ulike synspunkt, fører det til mangfald i idear og kultur, noko som berikar samfunnet. Det skaper rom for toleranse og forståing, og gir ein arena for å lære frå kvarandre. Verne om rettane til minoritetar: Ytringsfridom sikrar at også minoritetar og marginaliserte grupper får moglegheit til å uttrykke seg og kjempe for sine rettar. Dette er viktig for å hindre at majoriteten får for mykje makt og at minoritetar blir undertrykt.

Question 36

Kva ligg i omgrepa ytringsansvar og scenenekt?

Answer 36

Ytringsansvar: Ytringsansvar handlar om ansvaret ein har når ein nyttar ytringsfridomen sin. Det inneber at folk ikkje berre har rett til å ytre seg fritt, men at dei også har ansvar for kva dei seier, skriv eller deler. Dette ansvaret kjem frå at ytringar kan påverke andre personar, grupper og samfunnet på ulike måtar. Ytringsansvar kan innebere å unngå å spreie falsk informasjon, føre til hat, diskriminering, eller skade på andre sitt rykte (ærekrenking). Det er altså eit ansvar for at ytringane ikkje påfører skade eller bryt med lovar som beskytter andre rettar, som til dømes retten til privatliv eller rettsvern. Scenenekt: Scenenekt handlar om at ein vert nekta tilgang til å uttrykke seg på offentlege plattformer eller arenaer.