Fordøyelsessykdommer

Question 1

Hva er Peritonitt og hvilke symptomer gir det?

Hvilke parametre vil være forhøyet?

Answer 1

Er en inflammasjon i peritoneum.

Gir symptomer som kraftige magesmerter (fører til at pas ligger helt stille), feber, nedsatt AT, kvalme/oppkast, slipp- og perkusjonsøm, hypertensjon

CRP og Leukocytter vi være forhøyet, mens pH er lav.

Question 2

Hva er behandlingen ved Peritonitt?

Answer 2

Avhenger av årsaken til peritonitten. Iv in, AB og evt kirurgi

Question 3

Hva kan være årsaken til Peritonitt?

Answer 3

Kan være sterilt eller infeksiøst. Lekkasje fra tarminnhold, som ved perforert galleblære eller appendix, Ulcus ventriculi og alvorlig pankreatitt.

Question 4

Hva er gastroøsofagus refluks?

Answer 4

Dysfunksjonell lukkemuskel.
Kan skapes av livsstil (sterk mat, alkohol, røyking) og mellomgulvsbrokk og andre årsaker som graviditet.

Symptomer er halsbrann, brystbrann og sure oppstøt.

Question 5

Hvordan diagnostiserer man gastroøsofagus refluks?

Answer 5

Gastroskopi, nesten alltid med biopsi og 24-timers pH måling i øsofagus.

Question 6

Hva er medikamentell behandling ved gastroøsofagus refluks?

Answer 6

Antacida og histamin H2O-blokkere. Sterkere medikamenter eller kirurgi kan være aktuelt for pasienter uten effekt på medikamentene.

Question 7

Hva er komplikasjonen til langvarig betennelse i øsofagus?

Answer 7

Baretts øsofagus, Langvarig betennelse pga refluks fører til endring av epitelt - dette øker risikoen for kreft.

Question 8

Hva er øsofagitt?

Answer 8

Inflammasjon i spiserøret, kan komme av sure oppstøt, Candida og eosinofil øsofagitt.

Question 9

Hva er årsaken til øsofagus varicer?

Answer 9

Leversykdom (leverchirrose) som fører til økt trykk i portakretsløpet som gir åreknuter i spiserøret.

Question 10

Hvorfor er øsofagus varicer farlig?

Answer 10

Kan medføre voldsom og potensiell dødelig blødning (hematemese). 1 L kan føre til at pas blør i hjel.
Ved stor blødning vil pasientes BT falle og man kan komme i sirkulatorisk sjokk.

Question 11

Hva er behandlingen av øsofagusvaricer?

Answer 11

Profylaktisk med ligering/sklerosering.
Knyter tau rundt varicer for å fjerne dem.

Ved akutt blødning: Sengetaken sonde evt medikamentell beh med octreotid.

Question 12

Gjør rede for øsofagus cancer

Answer 12

Forekomst: ca 200 nye tilfeller i Norge hvert år

Årsak: Livsstil (røyking/alkohol) og langvarig refluks

Symptomer: økende dysfagi og B-symptomer. Nattesvette, vektnedgang og nedsatt AT.

Diagnostikk: Gastroskopi/endoskopi, bekreftes med biopsi. Ct av thorax og abdomen (er opr gjennomførbart)

Behandling: Kirurgi og/eller strålebehandling i komb med cellegift.

Prognose: dårlig prognose. 5 års overlevelse er 10-20%. Sprer seg ofte til hjertet og lunger.

Question 13

Nevn eksempler på skader i øsofagus.

Answer 13

Fremmedlegemer - barn
Etseskader - ulykker/barn/selvpåført
Perforasjon - legepåført, kirurgi, gastroskopi
Mallory - Weiss syndrom - blødende rifter gir voldsom blodig oppkast.

Question 14

Hva er den vanligste årsaken til Ulcus?

Answer 14

Bakterien helicobacter pylori. Kan komme av langtidsbruk av NSAIDS.

Question 15

Hva er symptomer på Ulcus?

Answer 15

Magesmerter, kvalme, oppkast, vekttap og anemi (blødende magesår - litt hele tiden)

Question 16

Hvordan er diagnostisering av Ulcus og hva er behandlingen?

Answer 16

Gastroskopi, pusteprøve, serologi.

Behandling er seponere NSAIDS, dersom det er påvist h.b starter man med en trippelkur - 2 typ AB + PPI. Taes pusteprøve før og etter.

Question 17

Hva er forskjellen på de ulike typene Ulcus?

Answer 17

Ulcus ventriculi - i magesekken
Ulcus duodenum - i duodenum
Ulcus perforatum - såret perforert ut til peritonealhulen
Ulcus penetrans - hull direkte til naboorgan.

Question 18

Hva er malignitet i ventrikkelen?

Answer 18

Adenokardinom som utgår fra slimhinnen. en type cancer. Ca 500/ år i Norge. Symptomer som ved Ulcus. Diagnostikk er gastroskopi og radiologi.

Behandling: kirurgi + stråling og/eller cellegift

Question 19

Hva er symptomer på funksjonelle plager?

Answer 19

Funksjonell dyspepsi (ubehag i øvre mane ved måltid), irritabel tarm, diare, flatulens og rumling.

Question 20

Nevn ulike immunologiske sykdommer i fordøyelseskanalen

Answer 20

Ulcerøs kolitt, crohns sykdom og cøliaki.

Question 21

Hva er ulcerøs kolitt og hva er mulige årsaker?

Answer 21

Det er en betennelse i tykktarmen, en autoimmun sykdom som skyldes et hyperaktivt immunforsvar som reagerer på tykktarmen. Rammer kun colon.

Flere årsaksforhold, men ofte assosiert med andre autoimmune tilstander som PSC, artritter, hudforandringer og uveitt.

Question 22

Forklar symptomer, diagnostikk og behandling av Ulcerøs kolitt.

Answer 22

Symptomer er magesmerter, langvarig blodig/slimete diare og anemi hos yngre personer.

Diagnostikk er FeCal test og så koloskopi med biopsier.

Behandling er Immunmodulerende (suppositorier eller 5-ASA eller glukokortikoider). Ved systemisk tilstand gies IV, glukokortikoider ved eksaserbasjoner og evt cellegift og TNF-a-hemmere.
Ved alvorlig tilstand kan kirurgi være aktuelt - fjerner hele colon.

Question 23

Hva kan være en komplikasjon til ulcerøs kolitt?

Answer 23

Toksisk megacolon.

Question 24

Gjør rede for Crohns sykdom

Answer 24

Autoimmun sykdom som kan ramme hele GI traktus.

Årsak: Sammensatt, genetikk og røyking spiller en rolle

Symptomer: magesmerter, diare, konstitusjonelle Sympt - vektnedgang, feber, slapp og generell nedsatt AT.

Diagnostikk: skopier med biopsi, FeCal test og radiologi

Behandling: Immunmodulerende og glukokortikoider (kan ikke brukes over lengre tid)

Prognose: mange blir operert, vanligste komplikasjon er transportalternativ affeksjon.

Question 25

Hva er symptomer på cøliaki?

Answer 25

Luftplager og diare, malabsorpsjon av bl.ant jern, VitB12 og VitD. Mange har slapphetsfølelse og generell utmattelse.

Question 26

Symptomer på appendicitt

Answer 26

Magesmerter som ofte vandrer fra sentralt til nedre høyre kvadrat, feber, høy CRP og leukocytter.

Question 27

Behandling av appendicitt

Answer 27

Kirurgi - ofte kikhullsoperasjon. | Ved perforasjon velges akutt op eller innleggelse med AB for så å operere når infeksjonen har fått ned.

Question 28

Hva er gastroenteritt?

Answer 28

``` Magesjau - infeksjon i tarmkanalen - akutt diaretilstand. Kan ha mange ulike årsaker som: Toksinmediert (matforgiftning) Virus Bakterier eller protozoner. ```

Question 29

Hva er årsaken til pseudomembranøs kolitt? Og hvordan blir man kvitt det?

Answer 29

Årsaken er overvekst av bakterien clostridium difficile - kommer av bruk av AB. Er toksinproduserende (finner toksiner i avføring) Man blir ofte kvitt det når man slutter på AB, men ved alvorlige tilfeller kan man bruke en annen type AB. Evt fecestransplantasjon.

Question 30

Forklar colorektal cancer

Answer 30

Cancer som utgår fra slimhinnen, ofte fra polypper. Ca 4000 er hvert år diagnostisert med dette. Genetikk spiller stor rolle.

Question 31

Hva er divertikler?

Answer 31

Utposninger av slimhinnen gjennom defekter i tarmveggen. Forekomst er økende med alder. Diagnostiseres ved koloskopi og radiologi. Behandling er antibiotika og kirurgi.

Question 32

Forklar ileus.

Answer 32

Stopp i passasjen av tarminnhold gjennom tarmene til endetarmen. Finnes to forskjellige typer: mekanisk og paralytisk. Mekanisk er fysisk blokkering av tarmen (tumor, striktur, fremmedlegemer) Paralyttisk er lammelse av tarmen (infeksjon, traume, blødning)

Question 33

Hva er behandling av øsofagitt?

Answer 33

Prototonpumpehemmere H2-agonister Antacida.

Question 34

Hva er cøliaki?

Answer 34

Atrofi av tarmtotter. Kronisk betennelse i tynntarmslimhinne. Ca 2% av befolkningen rammes.

Question 35

Hvordan diagnostiseres cøliaki?

Answer 35

Serologi og gastroskopi med biopsi er nødvendig for sikker diagnose.

Question 36

Hvor mange får akutt appendicitt?

Answer 36

Ca 10-12% får akutt appendicitt. Er oftest unge voksne.

Question 37

Hva er carcinoid?

Answer 37

Neuroendokrin tumor - En tumor som produserer hormoner. Symptomer: Flushing, diabetes og diare.

Question 38

Gjør rede for obstipasjon

Answer 38

Forekomst: økende med alder. Svært vanlig (15% i befolk) Årsak: Inaktivitet, kosthold, medisiner, annen sykdom. Diagnose: Klinisk u, god anamnese, sjelden røntgen. Behandling: Livsstilsendring (aktivitet), væskekorreksjo, laxantia og mekanisk hjelp.