Forelesning 5 - George Simmel

Question 1

Simmels ambivalens

Answer 1

(tvetydelighetens tenker)
- Simmels tenkning er nært knyttet til å få fram ulike problem, viser fram paradokser, ambivalenser
- Han er ingen tenker som kommer med klare løsninger og eller konklusjoner

Question 2

Mikrososiologisk

Answer 2

Utgangspunkt for en teori om sosiale vesenvirkninger/samhandlinger
- Tusenvis av momentane eller vedvarende, bevisste eller ubevisste, forbigående eller konsekvensrike relasjoner og forhold som utspilles mellom personer og mellom personer i ulike institusjoner. Alle disse sosiale vekselvirkningene skaper hele tiden tilknytninger mellom oss

Question 3

Innhold og form

Answer 3

• Samfunnsmessiggjørelse – betyr at han betrakter samfunnet som en begivenhet – noe som alltid skjer – der individer inngår i vekselvirkninger med bestemte interesser og mål (sult, kjærlighet, økonomi)
• INNHOLD
• Når innholdet realiserers (en sosialt hendelse) så framtrer det med en bestemt form. Når mange personer samhandler vil noen ganger slike fore eller utvikles til stabile mønstre
• Form er hans institusjonsbegrep

Question 4

5 Objektiverings-tendenser

Answer 4

1. Utvikling av tekologi og maskiner frikobler produksjon fra de begrensinger som ligger i det enkelte menneskets kropp og evner
2. Stadig mer spesialisering og arbeidsdeling
3. Økende betydning og verdsetting av vitenskapelig kunnskap og ekspertise
4. Den enorme utvikling av pengemediet som gjør at transaksjon frikobler av sosiale relasjoner og personlige nettverk
5. Nye billige massemedier for sikulasjon av tekst og informasjon

Question 5

Kulturformer i samfunnet

Answer 5

• Det moderne samfunnet: kulturen er høyproduktiv det skapes ytre, objektive og selvstendige kulturformer – fabrikker, industrielle systemer, vitenskapelig ekspertise, markeder, penger og kredittsystemer, bygninger, veier, statlige strukturer, forvaltningssystemet, rettssystemet osv i raskt tempo

Question 6

Moderne samfunnets differensieringsprosess

Answer 6

• Det moderne samfunnet: kulturen er høyproduktiv det skapes ytre, objektive og selvstendige kulturformer – fabrikker, industrielle systemer, vitenskapelig ekspertise, markeder, penger og kredittsystemer, bygninger, veier, statlige strukturer, forvaltningssystemet, rettssystemet osv i raskt tempo
• Økonomi og materiell produktivitet er ett aspekt ved denne kulturens produktivitet. Ingen førmoderne kulturer har noen gang klart med slik hastighet å lage objektiverte materielle strukturer, sosiale strukturer, institusjoner, kultur og kunst

Question 7

Kulturens paradoks eller modernitetens tragedie?

Answer 7

• Vi kan bare realisere oss selv indirekte via de objektiverte og delvis fremmedgjorte formene. Og veksten i disse objektive formene er kolossal. Subjektet mister seg sekv, blir fremmedgjort

Question 8

Penger og det moderne samfunnet

Answer 8

• Pengene gir frihet. Pengene kan gjøre den enkelte fri fragamle bånd, og vi kan møte nye folk gjennom pengenes sammenbindenede karakter. Dessuten kan penger gi den enkelte en selvstendighet og frihet
• Men på den andre siden skaper pengene fremmedgjøring
• Arbeideren blir redusert til en isolert spesialfunksjon som ikke har noe forhold til totalproduktet (marx sitt begrep om fremmegjøring)
• Den moderne pengeøkonomien utløser stadig strøm av nye varer som blir et eget univers av ting med objektiv økonomisk verdi løsrevet fra enkeltindividets behov og ønsker. Kombinasjonen av tingenes anonyme pengeverdi, mengde og bevegeligheter gjør det etter hvert umulig å identifisere seg på noen inderlig måte med dette materielle universet – umulig å kjenne seg igjen i disse ytre formene. I siste instans trues også privatlivssfæren av denne varlogikken
• Penger blir et symbol og det fremste eksempelet på at vår kultur gjør midler om til mål. Pengene blir midler til å realiserer mer penger

Question 9

Pengenes dobbelthet

Answer 9

• Alltid denne ambivalensen/tvetydeligheten hos Simmel: pengemediet generer/skaper på den ene siden depersonalisering – anonymitet og fremmedgjøring.

På den andre siden muliggjør penger friget og etablering av nye relasjoner og sosiale intergrasjon mellom fremmede i et komplekst moderne samfunn

Question 10

Det døgnåpne mennesket

Answer 10

• Alt har blitt varer på et marked – fra vann til vennskap. Søvnene passer ikke inn i dette.
• Tidligere: den som sover synder ikke, Nå: Den som sover kan verken produsere eller konsumere. Nesten noe sabotasjeaktig å sove
• Nå mulighet for mange til å alltid jobbe og være online. Og flere og flere muligheter til å shoppe (nettet) og også søndagsåpne butikker ( kan ikke nekte familier den valgfriheten)
• Skille arbeid -fritid i oppløsning, folk sover mindre og dårligere.
• Søvnen blir instrumentalisert – bare nødvendig for å lade batteriene (språket endres: power nap, til og med PC-en går inn i korte sleep modes)
• Nyfødt-avdelingen på sykehuset i Tlnsberg slo alarm fordi kontakten mellom mødre og barn de første timene etter fødselen var truet av tiden som gikk med tik å legge ut bilder av den nyfødt på facebook. (eks. hente fra Arne Johan Vetlesen i Morgenbladet

Question 11

Sosialbilitet

Answer 11

• Mennesket tilfredsstiller et natur behov gjennom samhandling
• Sosialbilitet innebærer en slags upersonlig frihet
• Det er noe demokratisk over det: Alle må se på hverandre som likeverdig
• Positiv overfladiskhet

Question 12

Kulturens paradoks/modernitetens tragedie

Answer 12

• Det indre subjektive sjelslivet kan bare realisere seg selv fult ut gjennom noe som er utenfor: objektive former (institusjoner) som eksisterer uavhengig av det inderlige individuelle sjelslivet. Man alle disse ytre objektiverte formene som vi skaper, de utvikler seg selv og får sin egen autonome logikk som er fremmed fra det de var tenkt(økonomi, byråkrati, rettsvesen osv) og det betyr at vi fremmedgjøres når vi frigjøres)
• I teknologien: filmen end of the world av Win Wenders. Vi skaper produkter for å frigjøre oss, men produktene overtar kontrollen over oss. Franskensteinmyten og Narsissusmyten
• I skolen: disiplinering eller frigjøring? Skolen skal være et sted for kunnskapstilegnelse, utvikling av sosiale fellesskap – frigjøre potensial i den enkelte. Men det kan betraktes som en disiplinerende institusjon
• I rettssalen: forskjellen mellom å være en abstrakt rettsperson, lik alle andre individer, og å yte det rettferdighet som abstrakt rettsperson, lik alle andre individer, og å yte rettferdighet som konkrat person, forskjellig fra alle andre

Question 13

Det tragiske med det moderne samfunnet

Answer 13

• Bare i det moderne samfunnet: indivdet frgjøres til å bli personer med vitalitet og skaperevne av kulturelle produkt
• Senere virker disse produktene hemmende for utviklingen av nettopp denne personligheten. De nedbrytende kreftene er skapt av at mennesket realiserer det mest kreative ved seg selv
• Økende fremmedgjøring er derfor prisen som må betales for det økte mangfolder og rik objektiv kultur. Vi blir til slutt passive bærere og utøverer av det som finnes i de objektive formene (institusjonene) i skolen, teknologien, økonomien, byråkratiet. Og samtidig er denne tvangern og underordningen et utilsiktet resultat av den subjektive vilje og utfoldelse. Subjektiviteten innskrenkes og underordnes sine egne produkter som følge av subjektivitetens eksternialisering i objektive former