Første verdenskrig #3 Flashcards
(20 cards)
Maktbalansen forstyrres
Etter Napoleonskrigene ville stormaktene forhindre nye konflikter. De inngikk en avtale for å sikre maktbalansen i Europa. Hensikten var å skape en maktbalanse der ingen nasjon skulle være så sterk som den dominerte Europa. Balansen ble forstyrret når Tyskland og Italia ble samlet til sterkere nasjoner. Tyskland med sterk nasjonalfølelse og militær opprusting ble en trussel. Andre land følte seg truet og begynte å forbedre militærstyrker for å beskytte seg , dette førte til spenninger mellom landene.
Militær opprustning
Konkurransen mellom de store landene, sammen med industriens evne til å produsere våpen i store mengder, førte til et våpenkappløp som varte i flere tiår før krigen. Mange land var bekymret for Tysklands voksende makt, noe som skapte spenninger i Europa. Alle de store landene styrket militæret sitt, men Tyskland var særlig ivrig og bygde en stor og moderne hær som ble sterkere enn de andre.
Flåtekappløpet
Tyskland bygde en stor flåte for å sikre sine militære og økonomiske interesser. Storbritannia så dette som en trussel mot sin sjømaktsposisjon, noe som førte til et flåtekappløp. Stormaktene rustet opp for å matche hverandre, noe som skapte økende rivalisering. Dette påvirket maktbalansen og internasjonale avtaler, og bidro til spenninger som slutt førte til et bredere militært kappløp
Kolonikappløpet i Afrika (Imperialisme)
Siden 1870 konkurrerte erupiske stormakter om kolonier i Afrika for å sikre ressurser og styrke seg selv. Imperialismen lot dem utvide territoriene uten direkte krig. Stormakter som Storbritannia og Frankrike prøvde å holde Tyskland ute, mens andre kjempet om landområdene for å hindre rivaler i å få et overtak. Dette kappløpet økte spenningene og bidro til rivalisering mellom landene.
Kriger på Balkan
I 1912 dannet Serbia, Hellas, Montenegro og Bulgaria en allianse og angrep det osmanske riket, og vant. De osmanske områdene på Balkan ble nesten helt tapt. I 1912 angrep Bugaria sine tidligere allierte over uenighet om landfordeling og tapte. Serbia ble den som førte til økt rivalisering, spesielt mellom Serbia og Østerriket Ungarn. (Krigen svekket Det osmanske riket og økte spenningen på Balkan, noe som bidro til utbruddet av første verdenskrig).
Skuddene i Sarajevo
Den 28. juni 1914 ble Østerrike-Ungarns tronfølger, Franz Ferdinand og hans kone skutt og drept i Sarajevo av Gavrilo Princip. Som var en bosnisk-serbisk nasjonalist. Han hadde kontakt med den serbiske terroristorganisasjonen Den svarte hånd, som førte til en krise mellom Østerrike-Ungarn og Serbia. Østerrike-Ungarn mente at Serbia sto bak og ga dem strenge krav. Serbia godtok ikke alle, så Østerrike-Ungarman erklærte krig. Det skulle være starten av første verdenskrig.
Alliansesystemet aktiviteres
Etter skuddene i Sarajevo ble alliansesystemet aktivert og skapte en kjederaksjon. Østerrike-Ungarn erklært krig mot Serbia 28.juli 1914. Russland mobiliserte for å støtte Serbia, noe som fikk Tyskland til å kreve at de stoppet. Da Russland nektet, erklærte Tyskland alliert med Østerriket-Ungarn krig mot Russland 1.august. To dager senere også mot Frankrike. Tyskland invaderte Belgia, og Storbritannia som hadde garantert Belgias nøytralitet. Svarte med å erklære krig 4.august. Dermed ble hele Europa dratt inn i krigen.
Schlieffenplanen
Schlieffenplanen var Tysklands militærstrategi under første verdenskrig, utviklet av generalen von Alfred i 1905. Den var basert på forventningen om at Russland ville bruke lengre tid på å mobilisere sine styrker enn Frankrike. Planen var laget for å unngå en tofrontskrig, der Tyskland måtte kjempe både mot Frankrike i vest og Russland i øst. Tyskerne planla å angripe Frankrike først, gjennom Belgia, og vinne raskt før Russland rakk å mobilisere. Målet var å bruke alle styrkene mot Russland etter å ha beseiret Frankrike. Planen mislyktes da Frankrike sto imot invasjonen, og Russland mobiliserte raskere enn ventet.
Slaget ved Verdun
Slaget ved Verdun var et av de lengste og blodigste slagene i første verdenskrig. Det varte fra februar til desember 1916, og var en kamp mellom Frankrike og Tyskland på vestfronten. Tyskland angrep byen Verdun for å tvinge Frankrike til å bruke mange soldater og ressurser. Målet var å “blø Frankrike hvitt” – altså svekke landet så mye at det måtte gi opp. Verdun hadde stor symbolsk verdi for Frankrike, og de nektet å overgi byen. Under ledelse av general Pétain forsvarte de byen med sterk motstand. Slaget ble en stillingskrig preget av gjørme, artilleri og dårlige forhold for soldatene. Begge sider hadde enorme tap – over 700 000 døde eller savnede. Frankrike holdt byen, men det ble ingen klar seier. Slaget ved Verdun ble et symbol på både fransk mot og på hvor brutal og meningsløs krigen var. Det viser hvor fastlåst og hard første verdenskrig var, spesielt på vestfronten.
Uinnskrenket Ubåtkrig
Uinnskrenket ubåtkrig var en strategi Tyskland brukte under første verdenskrig. Tyske ubåter angrep alle skip, både fiendtlige og nøytrale, uten advarsel – særlig rundt Storbritannia. Målet var å hindre forsyninger og tvinge britene ut av krigen. Tyskland startet denne taktikken i 1915, men stoppet den midlertidig. I 1917 begynte de igjen. Dette fikk store konsekvenser, spesielt for nøytrale land som USA. Da tyskerne senket passasjerskipet Lusitania i 1915, og mange amerikanere døde, ble forholdet til USA dårligere. Den uinnskrenkede ubåtkrigen var en viktig grunn til at USA ble med i krigen på de alliertes side i 1917, noe som påvirket både utviklingen og utfallet av krigen.
Revolusjonen i Russland
Revolusjonen i Russland i 1917 besto av to viktige hendelser: februarrevolusjonen og oktoberrevolusjonen. I februar ble tsar Nikolaj II tvunget til å gå av som leder etter store protester og streiker. Folk var misfornøyde fordi de hadde dårlige levekår, lite mat og landet var i krig. Et midlertidig styre tok over, men det klarte ikke å løse problemene folk slet med. I oktober samme år tok bolsjevikene, ledet av Vladimir Lenin, makten gjennom et statskupp. De ønsket å lage et kommunistisk styre og avslutte krigen. En av de første tingene de gjorde, var å inngå en fredsavtale med Tyskland i 1918. Det førte til at Russland trakk seg ut av første verdenskrig. Dette hadde stor betydning for krigen, fordi Tyskland da kunne flytte soldater fra østfronten til vestfronten. Revolusjonen førte til at Sovjetunionen ble opprettet, og det kommunistiske styret varte helt til 1991. Revolusjonen hadde stor betydning både for første verdenskrig og for verdenshistorien.
USA blir med i krigen
USA ble med i første verdenskrig i april 1917. Første prøvde landet å være nøytralt, men flere hendelser endret det. En viktig grunn var at Tyskland begynte med uinnskrenket ubåtkrig igjen, der amerikanske handelsskip ble senket uten forvarsel. I tillegg ble det avslørt et hemmelig tysk telegram, kalt Zimmermann-telegrammet. Der Tyskland prøvde å få Mexico til å gå til krig mot USA. Dette gjorde mange amerikanere sinte, og opinionen snudde. President Woodrow Wilson ba kongressen om å erklære krig mot Tyskland. USA valgte å støtte Storbritannia og Frankrike. De sendte friske soldater, våpen, store økonomiske ressurser og moderne utstyr. Dette hjalp de allierte og var med å svekke Tyskland og avslutte krigen raskere. Etter krigen fikk USA også mer makt i fredsforhandlingene, blant annet gjennom Wilsons forslag om å lage Folkeforbundet, for å sikre langtidsfred.
Versaillestrakten
Etter første verdenskrig ble Versaillestraktaten skrevet under av Tyskland og de seirende landene. I avtalen fikk Tyskland skylden for at krigen startet. De måtte betale store krigserstatninger, gi fra seg flere landområder, og kutte ned militæret sitt. Dette gjorde at mange i Tyskland ble sinte og skuffet, og det førte til politisk uro og ekstremisme. Denne misnøyen ble senere utnyttet av Hitler og nazistene.
Hvilken konsekvenser fikk Tyskland?
- Krigsskyld: Tyskland måtte ta hele skylda for å ha startet krigen.
- Krigserstatninger: Tyskland ble tvunget til å betale masse penger til særlig Frankrike og Storbritannia. Dette førte til økonomisk krise og hyperinflasjon på 1920-tallet, noe som gjorde livet vanskelig for folk flest.
- Tap av landområder: Tyskland måtte gi fra seg flere områder. Alsace-Lorraine gikk tilbake til Frankrike, Vest-Preussen og Posen ble gitt til Polen, og Saarområdet ble styrt av Folkeforbundet i 15 år. Rhinland ble demilitarisert, som betyr at Tyskland ikke fikk ha soldater der. Tyskland mistet også alle koloniene sine, som ble delt mellom Storbritannia og Frankrike.
- Militære begrensninger: Den tyske hæren fikk maks 100 000 soldater. Det ble forbudt med verneplikt, og de fikk ikke ha flyvåpen, ubåter eller tunge våpen som tanks og artilleri. Marinen måtte også bli mye mindre.
- Politisk ydmykelse: Tyskland fikk ikke være med og bestemme noe i forhandlingene. De fikk bare beskjed om hva avtalen var. Mange tyskere syntes dette var urettferdig og kalte det en “diktat”, som betyr en påtvunget fred.
Den russiske Revelusjonen & Kommunismens fremvekst
Den Russiske revolusjonen i 1917 styrte tsaren, og bolsjeviken, ledet av Lenin, tok makten og innførte et kommunistisk styre. Dette inspirerte revolusjonære globalt, samtidig som det økte frykten for kommunisme i vestlige land. Sovjetunionen ble en stormakt og en viktig aktør i verdenspolitikken.
Folkeforbundet & Forutsetningene for 2.Verdenskrig
Folkeforbundet ble opprettet for å sikre varig fred og hindre kriger, men det var svakt, spesielt fordi USA ikke ble medlem. Organisasjonen klarte ikke å stoppe aggressiv politikk på 1930-tallet, som bidro til at andre verdenskrig brøt ut. Folkeforbundet ble derfor ansett som mislykket.
Imperiers fall – Ny stormaktene & Nye Grenser i Europa
Første verdenskrig førte til at gamle imperier som det osmanske riket og Østerrike ble oppløst. Nye land som Polen, Tsjekkoslovakia og Jugoslavia ble dannet, og Europas grenser endret seg. Samtidig vokste USA frem som en viktig økonomisk og politisk supermakt i verden.
Økt Nasjonalisme & Begynnelsen På Avkoloniseringen
Allerede før andre verdenskrig begynte mange folk og land i Asia og Afrika å kjempe for selvstendighet. De hadde vært under kolonistyre eller del av imperier. Dette førte til at frigjøringsbevegelser vokste fram, selv om den egentlige avkoloniseringen først skjedde etter krigen.
Samfunnsmessige endringer
Kvinnene hadde tatt over mange jobber i industrien og helsevesenet under krigen, og dette førte til økt kamp for kvinners rettigheter og stemmerett i flere land. Teknologisk utvikling skjøt fart, med nye våpen, fly, biler og kommunikasjon. samtidig fikk helse og psykisk helse større oppmerksomhet, blant annet som følge av erfaringene med “granatsjokk” (det vi i dag kaller PTSD)
USA Som Global Supermakt
Etter krigen sto USA økonomisk sterkt, med lite ødeleggelser på eget territorium. Landet fikk økt innflytelse i verdenspolitikken og ble en viktig aktør i både økonomi, diplomati og militærmakt. Dette markerte starten på USAs rolle som en global supermakt.
