Forvaltningsrett Flashcards
(45 cards)
Viktigste lover:
Forvaltningsloven, lov av 10. februar 1967
Offentleglova, lov av 19. mai 2006 nr. 16
Maktfordelingsprinsippet:
- Stortinget lager lovene, jf. grunnloven § 49
- Domstolen dømmer, jf. grunnloven § 88
- Regjeringen er øverste leder for den utøvende makt, jf. grunnloven § 3
Hva er den utøvende makt
Den utøvende makt = forvaltningen = offentlig virksomhet
Eksempel: Skole, politistasjonen, trafikkstasjonen, lånekassen, sykehus, legevakt, etc.
Hvem leder forvaltningen
Formelt utgangspunkt at kongen leder forvaltningen. Idag er det kongens råd, det vil si statsministeren med regjering, som leder den utøvende myndigheten.
Hvem står øverst i forvaltningshierarkiet
- Regjeringen har Kulturdepartementet under seg som ett av 16 departementer (medregnet Statsministerens kontor). Under Kulturdepartementet ligger, i sin tur, en rekke forvaltningsorganer. Blant disse er Språkrådet, Riksteatret og Medietilsynet.
Forvaltningens tre ansikter:
- Myndighetsutøvelse
- Tjenestevirksomhet
- Næringsvirksomhet
Hva er myndighetsutøvelse
Myndighetsutøvelse = offentlige myndigheter bruker makt.
Når myndighetene griper inn i våre liv, må de ha hjemmel eller kompetanse til å gjøre dette. Vi skiller mellom tre typer kompetanse:
* Personell kompetanse
* Materiell kompetanse
* Prosessuell kompetanse
Myndighetsutøvelse: personell komepetanse
Personell kompetanse
Foreksempel hvis du skal ha pass, er det politiet som har personell kompetanse til å utstede pass, jf passloven § 2.
Myndighetsutøvelse: materiell komepetanse
Materiell kompetanse
Her er spørsmålet hva myndigheten har kompetanse til å gjøre. Det følger av passloven § 2 at politiet kan utstede pass.
Myndighetsutøvelse: prosesuell kompetanse
Her er spørsmålet hvordan myndigheten kan gå frem når de bruker kompetansen de har fått. Foreksempel du skal ha pass, så har du krav på norsk pass ved å godtgjøre din identitet og norske statsborgerskap.
Tjenestevirksomhet
Tjenester og service til borgere. Eksempelvis:
- Skolegang
- Eldreomsorg
- Nav
- Fjernsynsprogrammer fra NRK
Næringsvirksomhet
Selskaper eid av det offentlige, tilbyr produkter og tjenester mot betaling. Eksempelvis:
- Vy
- Vinmonopolet
- Posten
- Avinor
Hva er et forvaltningsorgan?
Som forvaltningsorgan regnes ethvert organ for stat eller kommune, jf. forvaltningsloven § 1, andre setning. Eksempler er offentlige skoler, NAV, politiet og sykehus. Private bedrifter kan av og til regnes som forvaltningsorgan når de treffer vedtak. Et eksempel er private videregående skoler som setter standpunktkarakter og drives i henhold til privatskoleloven. Et annet eksempel er bilverksteder som godkjenner biler i henhold til regler om EU-kontroll.
Hva er forvaltningsvirksomhet?
Forvaltningsvirksomhet er alt som forvaltningsorganer driver med, jf. forvaltningsloven § 1. Hva som er forvaltningsorganer framgår i svaret på spørsmål 2. Forvaltningsvirksomheten kan være myndighetsutøvelse, tjeneste- eller næringsvirksomhet.
Hvordan er forvaltningen organisert med overordnede og underordnede forvaltningsorganer?
Forvaltningen er organisert etter en pyramidemodell. På toppen er regjeringen. Under regjeringen er det departementer, og under dem igjen en rekke ulike organer som direktorater, nemnder, råd og utvalg.
Hva er et vedtak?
Et vedtak er en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet, og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer, jf. forvaltningsloven § 2(1)a. Et vedtak kan være enten enkeltvedtak eller forskrift, se svarene på spørsmålene 5 og 6.
Tre vilkår for et vedtak
- Avgjørelsen må gjelde utøving av offentlig myndighet. Foreksempel: politiet gir pass, utdanningskontoret gir skoleplasser
- Avgjørelsen må gjelde private personer. Foreksempel en enkeltperson får pass, eller en skoleplass.
- Avgjørelsen må gjelde rettigheter eller plikter. Foreksempel får man skoleplass = rett til en utdanning, samt flere plikter innad.
Hva er et enkeltvedtak?
Enkeltvedtak er et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer, jf. § 2(1)b.
Det må være truffet under utøving av offentlig myndighet. Det vil si at et forvaltningsorgan bruker sin makt til å bestemme over andre. Kommunen eller staten må derfor ikke være part i en avtale som like gjerne kunne vært inngått av private parter, for eksempel i forbindelse med kjøp og salg av varer eller tjenester. Dette kan utledes av § 2(3). Myndighetsutøvelse foreligger når kommunen eller staten bruker sin makt til å forby, påby eller tillate noe.
Avgjørelsen må også være bestemmende for en eller flere bestemte personers rettigheter eller plikter. Det vil si at den stifter, opphever eller begrenser en rett eller plikt for en eller flere bestemte personer. Typiske eksempler er enkeltvedtak om hva du skal betale i skatt, om du skal få tillatelse til å bygge et hus, pålegg om å rive et uthus og mye, mye annet. Viktige eksempler er avgjørelser som gjelder tilsetting, oppsigelse, suspensjon, avskjed eller forflytting av offentlig tjenestemann, se § 2(2).
Spørsmålet om en avgjørelse er bestemmende for rett og plikt skaper av og til tvil når grensen skal trekkes mot administrative avgjørelser.
Hva er en forskrift?
Forskrift er vedtak som retter seg mot en ubestemt krets av personer, jf. § 2(1)c. Et ordensreglement på en skole er en forskrift fordi den gjelder alle som til enhver tid er elever ved skolen.
Hva er forskjellen mellom et vedtak og en forskrift?
Forskjellen mellom et enkeltvedtak og en forskrift ligger i hvem som er omfattet av vedtaket. Hvis vedtaket retter seg mot en eller flere konkrete, navngitte («bestemte») personer, har vi å gjøre med et enkeltvedtak. Hvis vedtaket er rettet mot allmennheten, det vil si mot et «ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer», er vedtaket en forskrift.
Hva menes med inhabilitet?
Å være inhabil som offentlig tjenestemann betyr at han eller hun er i en posisjon som er egnet til tap av den nødvendige tillit folk flest har til at tjenestemannen er upartisk i sin saksbehandling. Eksempler på forhold som skaper inhabilitet er at tjenestemannen har egeninteresser i sakens utfall, for eksempel fordi han eller hans ektefelle, barn og andre er part i saken.
Hva er formålet med regler om inhabilitet?
Reglene om inhabilitet har flere formål. De skal hindre at tjenestemenn tar partiske avgjørelser, for eksempel fordi de har en eller annen egeninteresse i sakens utfall.
For det andre skal de hindre at publikum mister tillit til at forvaltningen tar upartiske avgjørelser. Det er ikke nok at forvaltningen faktisk tar upartiske avgjørelser. Det er også viktig for at forvaltningen skal fungere godt og effektivt, og at folk har tillit til den.
Reglene om inhabilitet skal også beskytte tjenestemennene mot at de blir presset til å ta avgjørelser når de har egeninteresser i utfallet. Det er lettere å trekke seg fra behandlingen av en sak når det finnes regler som gir rett og plikt til det.
Et fjerde formål med reglene er å trekke opp praktiske grenser mellom inhabilitet og habilitet slik at forvaltningen ikke blir handlingslammet. Reglene må utformes slik at ikke svært mange tjenestemenn til enhver tid er inhabile.
Hva menes med inhabilitet etter § 6(1)?
Inhabilitet etter § 6(1) kalles automatisk inhabilitet. En tjenestemann som er i en av de situasjonene som er listet opp i bokstavene a – e er automatisk inhabil. Det kreves normalt ingen nærmere skjønnsmessig vurdering for å avgjøre spørsmålet om slik inhabilitet.
1. Bokstav a bestemmer at tjenestemannen selv ikke må være part i saken. Ingen kan avgjøre sin egen sak.
2. Bokstav b bestemmer at tjenestemannen ikke må være i slekt med en part i oppstigende (far og mor osv.), nedstigende linje (barn, barnebarn osv.) eller med søsken. Tjenestemannen må heller ikke være i svogerskap med noen av disse slektningene. Det vil si at han eller hun ikke må være gift med slektninger som nevnt. Han eller hun må for eksempel ikke være gift med en person som er broren til en part i saken.
3. Bokstav c bestemmer at tjenestemannen er inhabil hvis hans eller hennes nåværende eller tidligere ektefelle er part i saken. Bestemmelsen gjelder også når tjenestemannens nåværende «forlovede» er part i saken, men tidligere forlovede rammes ikke av bestemmelsen. Hva skal egentlig til for å være forlovet? Det er åpenbart at forlovelsesregelen er vanskelig å praktisere fordi det ikke finnes klare kriterier for å slå fast om noen er forlovet. Bestemmelsen rammer også når tjenestemannen er (men ikke har vært) fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part.
4. Bokstav d bestemmer at tjenestemannen ikke må være verge for en som er part i saken. Dersom tjenestemannens barn er part i saken, vil han bli inhabil som far eller mor etter bokstav b. Bestemmelsen om verge får derfor stort sett bare selvstendig betydning når tjenestemannen er verge for andre enn sine barn, for eksempel for en umyndiggjort bror.
5. Bokstav e bestemmer at tjenestemannen ikke må være leder eller ha ledende stilling, eller styremedlemskap i ulike former for organisasjoner som er part i saken. Bestemmelsen nevner blant annet foreninger. Tjenestemannen kan derfor ikke behandle søknader fra et lokalt idrettslag der han sitter i styret. Bestemmelsen gjelder også når tjenestemannen er leder eller har ledende stilling i selskaper, for eksempel et aksjeselskap. Her er det imidlertid unntak for offentlig eide selskaper. Tjenestemannen er derfor ikke inhabil dersom et statlig eller kommunalt selskap er part i saken.
For å avgjøre om § 6(1) kan komme til anvendelse, er det viktig å avgjøre hvem som er part i saken. Om partsbegrepet, se § 2(1)e.
Hva menes med inhabilitet etter § 6(2)?
Inhabilitet etter § 6(2) foreligger når andre særegne forhold enn de som er nevnt i første ledd er egnet til å svekke tilliten til at tjenestemannen tar upartiske avgjørelser. Bestemmelsen kan for eksempel fange opp tilfeller der tjenestemannen er samboer med en part i saken. Den tjenestemann som lever i et ekteskapsliknende samboerforhold bør ikke behandles annerledes enn en som er gift med en part i saken.
Kravet til særegne forhold betyr at forholdene må være uvanlige. Forhold som mange personer er i, fører ikke til inhabilitet. Det er for eksempel ikke et særegent forhold at en tjenestemann som har bil, er med på å utrede eller avgjøre spørsmålet om bilfrie soner i byen.
Ved avgjørelsen av om et forhold er særegent kan det legges vekt på om avgjørelsen er til særlig fordel, tap eller ulempe for tjenestemannen selv eller noen som tjenestemannen har nær personlig tilknytning til. Naboforhold er ofte et tema når noen søker om tillatelse til et tiltak. Hvis tjenestemannen er naboen til en som søker om å få bygge bensinstasjon, kan han være så sterkt berørt at han får status som part. Da vil han være inhabil etter § 6(1)a. Hvis han er mye berørt uten å være part, kan ulempene for tjenestemannen bli så store og tapet hans så stort at han blir inhabil etter § 6(2).