Brainscape's Knowledge GenomeTM

Browse over 1 million classes created by top students, professors, publishers, and experts.


See full index

PrøveØve > Geofag prøve uke 44 > Flashcards

Geofag prøve uke 44 Flashcards

1
Q

Kjemiske inndelingen av jorden

A

skorpe, mantel og kjerne

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Fysisk inndeling av jorden

A

Litosfære: jordskorpen + den øverste faste delen av mantelen
Astenosfære: den øverste plastiske delen av mantelen
Mesosfæren: den faste dypere delen av mantelen
Den ytre delen av kjernen: flytende
Den indre delen av kjernen: fast

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Plastisk

A

At en bergart er plastisk betyr at den oppfører seg som et fast materiale under plutselige påkjenninger (f. eks. jordskjelv), samtidig som den kan strømme i mantelstrømmer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Platetektonikk

A

Teorien om at jorden er delt inn i litosfæreplater som beveger seg i forhold til hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Palegeografi

A

Geografiske forhold tidligere i jordhistorien

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Den tertiære landhevingen

A

Da atlanterhavet åpnet seg i tertiær ble Norge hevet og stilt på skrå, og vi fikk de høydeforskjellene vi ser i dag (vastlandet høyere enn østlandet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Osloriften

A

Osloriften er en forsenkning (graben) fra permperioden. Den viser at det da var bevegelser i jordskorpa som truet med å dele “landet” i to

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hva er relativ alder og hvodan kan vi bestemme den?

A

Forteller om en bergart er yngre eller eldre en en annen, og i hvilken rekkefølge ting har hendt. For å bestemme relativ kan vi studere hvordan bergarter ligger i forhold til hverandre, og ved å finne fossiler som er typiske for bestemte perioder i jordhistorien (ledefossiler)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hva er absolutt alder og hvodan kan vi bestemme den?

A

Forteller hvor gammel en bergart er eller hvor lenge siden en hendelse fant sted i antal år. Vi kan bestemme absolutt alder vha. at radioaktive grunnstoffer har en bestemt halveringstid. Den mest kjente metoden er karbon-14-metoden, som brukes til å bestemme alderen av dødt organisk materiale. 14C-isotopet har halveringstiden 5730 år. Vi kan også datere askelag fra vulkanutbrudd.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvor skjer de fleste jordskjelvene?

A

De fleste jordskjelvene skjer langs plategrensene. De fleste og kraftigste jordskjelvene finner vi rundt Stillehavet, i “The Ring of Fire”.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er en forkastning?

A

En forkastning er et brudd i jordskorpa. Et jordskjelv skyldes en forkastning.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva er jordskjelvets fokus/sentrum?

A

der jordskjelvet startet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hva er jordskjelvets episenter?

A

punktet på jordoverflaten som ligger rett over fokus

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Vi deler jordskjelv inn i fire grupper; grunne, middels dype, dype og de dypeste. Hvor dypt forekommer de ulike typene?

A

grunne: 2-30 km nede i jordskorpa (vanlig i spredningssoner)
middels dype: 30-300 km nede i jordskorpa
dype: mer 300 km under jordoverflaten
dypeste: nesten 700 km nede i dypet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Dype jordskjelv forekommer bare….

A

… i kollisjonssoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva er et megaskjelv?

A

er megaskjelv oppstår når hele platen beveger seg = de kraftigste jordskjelvene

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
17
Q

Hva er Wadati-Benioff-sonen?

A

Når en havbunnsplate dukker ned i mantelen, kan det oppstå dyptliggende jordskjelv (ned til ca. 700 km). Denne sonen med jordskjelv i den synkende havbunnsplaten kalles Wadati-Benioff-sonen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
18
Q

Hva er San Andreas-forkastningen?

A

Ved San Andreas-forkastningen beveger to plater seg langsmed hverandre (transform). Stillehavsplaten beveger seg nordvest i forhold til Den nordamerikanske platen.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
19
Q

Hvorfor forekommer det også jordskjelv inne på litosfæreplatene?

A

Kontinentplatene består av harde og kompakte bergarter, som gjør at jordskjelvene kan nå langt.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
20
Q

Hva er subduksjon?

A

En subduksjonssone er et grenseområde i litosfæren der to litosfæreplater kolliderer med hverandre hvorpå den ene platen tvinges ned under den andre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
21
Q

Hva er rifting?

A

Spredning mellom to kontinenter gir rifting

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
22
Q

Transform

A

plater som beveger seg langs med hverandre.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
23
Q

divergens

A

plater som beveger seg fra hverandre

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
24
Q

konvergerende

A

plater som kolliderer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
25
Q

kosekvenser av havbunnsspredning

A

vulkanisme, midthavsrygg, svake jordskjelv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
26
Q

konsekvenser av rifting

A

vulkanisme, svake jordskjelv, smale avlange daler på tvers av riftingen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
27
Q

konsekvenser av kollisjon mellom havbunn og havbunn

A

vulkanske øyer og -øybuer, dyphavsgrøfter, kraftig vulkanisme, sterke jordskjelv

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
28
Q

konsekvenser av kollisjon mellom havbunn og kontinent

A

vulkanisme på kontinent (vulkansk fjellkjede), vulkanske øyer, vulkanske øybuer, dyphavsgrop, voldsom vulkanisme og kraftigste jordskjelvene (ofte langt inne på kontinentet)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
29
Q

konsekvenser av kollisjon mellom kontinent og kontinent

A

fjellkjeder, ingen vulkanisme, kraftige jordskjelv

30
Q

konsekvenser av transform bevegelse

A

ingen landformer. transform bevegelse mellom havbunn og havbunn gir svake jordskjelv. transform bevegelse mellom kontinent og kontinent gir sterke jordskjelv

31
Q

I neogen gjorde kontinentaldrift at Norge…

A

… ble ført nordover, og at norskehavet ble åpnet

32
Q

the law of superposition

A

det yngste ligger normalt over det eldste

33
Q

hva er seismologi?

A

læren om jordskjelv

34
Q

Hva er P- og S-bølger?

A

P- og S-bølger er bølger som brer seg ut i alle retninger gjennom jordas indre. P-bølger (=den første) er langsbølger som forplanter seg raskere enn S-bølgene (=den andre). S-bølgende er tversbølger som beveger seg med 60% av farten til P-bølgene. Det er altså P-bølgende som kommer først fram til seismografen.

35
Q

Hva er en seismograf?

A

En seismograf registrere bevegelsene i jordskorpa og tegner dem i et seismogram.

36
Q

Hvorfor dør mange av jordskjelv?

A

Mange mennesker mister livet i jordskjelv. Folk dør ikke av selve skjelvet, men av følgende:

  • bygninger raser sammen
  • brudd på elektrisitets- og gassforsyning kan føre til *branner
  • skred på havbunnen → tsunami
  • fjell-, jord- og leirskred
  • dambrudd i vannmagasiner
37
Q

Hvilken betydning har det av hvilken grunn en bygning står på når det kommer et jordskjelv?

A

Det har stor betydning hva slags grunn bygningene står på. Der det er løsmasser i undergrunnen blir ofte skadene større enn der bygningene står på fast fjell. Grunnen er at bølgefrekvensene er mindre i løsmassene enn i fast fjell. De lave bølgefrekvensene setter lettere store bygninger i bevegelse, og da øker faren for at de skal rase sammen.

38
Q

Hvordan kan vi varsle jordskjelv?

A

Kjennskap til soner med seismisk aktivitet, og hvor ofte jordskjelvene kommer, er avgjørende betydning for langtidsvarsler. Langtidsvarsler kan brukes i planlegging når det gjelder lokalisering av bygninger, bosetting og infrastruktur.
Korttidsvarsling av jordskjelv vil si varsler om at et jordskjelv er nært forestående. Slike varsler er nærmest umulig.

39
Q

Hvor ligger de fleste synlige vulkanene på jordoverflaten?

A

I kollisjonssoner

40
Q

hvor strømmer det ut mest lava?

A

på havbunnen langs spredningssonene, særlig på midthavsryggene

41
Q

Hva er “black smokers”?

A

er revner og skorsteinslignende formasjoner på havbunnen som spyr ut store mengder varmt vann - vann som har sirkulert gjennom den øvre delen av jordskorpen

42
Q

hva er viskøs lava

A

kommer av seigtflytende magma som ofte inneholder mye gass (mye gass fører til eksplosjonsartede utbrudd). Vulkanutbrudd med viskøs lava er vanligst i kollisjonssoner mellom havbunn og kontinent. tyktflytende

43
Q

hva er mafisk lava

A

kommer fta mafisk magma som dannes under spredningssonene og hot-spotene. har mye lavere innhold av silisium enn viskøs lava. har høy tetthet og er tyntflytende

44
Q

felisk magma

A

dannes i kollisjonssoner mellom havbunn og kontinent. har lav tetthet og er tyktflytende

45
Q

skjoldvulkan

A
  • spredningssone + hot-spot
  • bygd opp av lag på lag av basalt
  • slake sider, kan dekke stort arealer
46
Q

stratovulkan/kjeglevulkan

A
  • kollisjonssone m/ havbunn og kontinent
  • vekslende lag av pyroklastiske strømmer (løsmasser slynget ut fra krateret under et utbrudd) og lava med stor viskositet
47
Q

kaldera

A

tyktflytende lava blir som en propp som kan føre til så stort trykk at hele vulkanen eksploderer. de kraftigste og mest eksplosjonsartede utbruddene kan tømme magmakammeret → vulkanen kollapser og det dannes en innsynkning = kaldera (betyr gryte)

48
Q

pyroklastiske strømmer

A

løsmasser slynget ut fra krateret under et utbrudd

49
Q

Antall vulkaner på jordoverflaten

A

Vi regner med at det er 500-600 aktive vulkaner på jordoverflaten.

50
Q

Hva er en pyroklastisk strøm?

A

En pyroklastisk strøm er kraftig, varm og giftig strøm som dreper alt i sin vei. De pyroklastiske strømmene består av en glohet blanding av aske, støv og gass, og er umulig å løpe fra.

51
Q

Skader som et vulkanutbrdd kan føre til er….

A
  • ødeleggelse av bebyggelse og natur.
  • tap av menneske- og dyreliv.
  • branner.
  • skred: mindre jordskjelv følger ofte med et utbrudd.
  • flommer: om vulkanen er dekket av snø og is.
  • vulkanske bomber: stein som slynges ut av krateråpningen.
  • tsunami: vulkanutbrudd på havbunnen kan sette havvannet i bevegelse.
  • jordskjelv: mindre jordskjelv følger ofte med et utbrudd
  • klimaet : støv- og gass-skyer redusere solinnstrålingen til jordoverflaten
  • Askenedfall: tykke lag
52
Q

Aktiv vulkan

A

med aktiv vulkan mener vi vulkaner som har hatt utbrudd de siste tre-fire hundre årene.

53
Q

sovendevulkan

A

Sovende vulkaner har ikke hatt utbrudd på mange hundre eller tusener av år, men platebevegelsene tilsier at de fortsatt kan få utbrudd.

54
Q

død vulkan

A

Døde vulkaner er vulkaner der det ikke er noe som tyder på at de vil våkne til live igjen

55
Q

hvordan kan vi varsle vulkanutbrudd?

A

Det er mulig å varsle noen vulkanutbrudd. Dette er tegn som kan komme:

  • kan komme svermer av mindre jordskjelv når magmaen trenger opp og jordskorpa slår sprekker (magma fyller opp magmakammeret)
  • varmere grunnvann
  • vulkanen kan “vokse” litt
56
Q

tsunami oppstår som en følge av..

A

…jordskjelv, vulkanutbrudd eller skred på havbunnen. For at det skal oppstå en tsunami som følge av jordskjelv, må forkastningen i jordskorpa nå helt opp til havbunnen (heving/senking av havbunnen). Særlig når en vulkan eksploderer og kollapser på havbunnen kan det oppstå tsunami.

57
Q

Er det mulig å varsle tsunami?

A

det er mulig å varsle en tsunami fordi tsunamier er en følge av jordskjelv og vulkanutbrudd, og tsunamier brer seg gjennom vann med en fart på opp til 800 km/h (langt i fra like raskt som et jordskjelv)

58
Q

geologiske kretsløpet

A

geologiske kretsløpet går ut på at ingen bergarter varer evig. Platetektonikk fører til at etter mange millioner av år vil bergartene gå ned i mantelen og bli omdannet (ikke alle fullfører kretsløpet)(kan bli veldig varmt i kollisjon).

59
Q

Magmatiske bergarter

A

dannes når magma (steinsmelte) størkner. Magmatiske bergarter dannes ofte i vulkanske områder langs plategrensene.

60
Q

Sedimentære bergarter

A

Erosjonsprosesser har slitt ned landoverflaten, transportert og avsatt løsmasser (leire, sand og grus). Herdet løsmasser blir til sedimentære bergarter

61
Q

Matamorfe bregarter

A

Der to plater kolliderer, blir bergartene mellom dem presset sammen. Bergartene i kollisjonen blir omdannet til metamorfe bergarter

62
Q

Magma

A

magma er steinsmelte som dannes når bergarter smelter - skjer dypt nede i jordskorpen eller øverst i mantelen.

63
Q

Lava

A

Når magma kommer opp i dagen kaller vi den lava

64
Q

Hvordan påvirkes smeltepunktet til en bergart?

A

smeltepunket til en bergart påvirkes av mineralinnholdet, trykket bergarten er utsatt for og vanninnholdet i bergarten.
Høyere trykk = økt smeltepunkt
Økt innhold av flyktige stoffer (gasse og vann) = lavere smeltepunkt

65
Q

Delvis smelting av en bergart

A

De fleste bergarter består av flere mineraler med ulike smeltepunkt. Noen av mineralene vil altså smelte før andre. Det skjer altså en delvis smelting av bergarten.

66
Q

Mantelstrømmer (konveksjonsstrømmer)

A

Oppstår som en følge av temperaturforskjeller i mantelen.

67
Q

Magmakammere

A

Magma på vei opp gjennom jordskorpen smelter ut store hulrom som kalles magmakammere. Fra magmakammerne strømmer det magma opp til vulkanene

68
Q

Hot-spot

A

et sted der det strømmer magma opp gjennom en søylestrøm helt nede fra mantelen (ofte inne på litosfæreplatene). På slike steder har det ofte vært vulkansk aktivitet over en lang tidsperiode, fordi varmepunktene er relativt konstante og ikke flytter på seg. Forskere er ikke sikre på hvordan de oppstår.

69
Q

Intrusiver

A

er magma som størkner nede i jordskorpen (dypbergarter og gangbergarter)

70
Q

ekstrusiver

A

lava som størkner på jordoverflaten (dagbergarter)

PrøveØve (3 decks)

Brainscape helps you reach your goals faster, through stronger study habits.
© 2024 Bold Learning Solutions. Terms and Conditions