Geografi Kap 4 og 5 Flashcards
(10 cards)
Påstand 1: «det er snillere klima i Spania enn Norge»
Klimaet i Spania er mildere enn i Norge.
I Spania er det varmere, med flere dager med sol og mildere vintre. Dette skyldes ofte høytrykk, som gir stabilt og tørt vær med mye sol. Mange liker dette fordi det gjør hverdagen mer behagelig, særlig for dem som ikke trives med kulde og snø. Samtidig kan Spania ha utfordringer som hetebølger og tørke, spesielt om sommeren, når høytrykk dominerer over lengre tid og fører til lite nedbør.
Norge har et mer stabilt klima med tydelige årstider. Vinteren kan være lang og kald, særlig i innlandet og i nord. Dette skyldes ofte lavtrykk, som bringer ustabilt vær, mye nedbør og vind. Kystområdene har derimot mildere vintre på grunn av Golfstrømmen, som fører med seg varme fra sør.
Om klimaet i Spania er bedre enn i Norge, avhenger av hva man liker best. Noen foretrekker varme og solrike dager med høytrykk, mens andre setter pris på frisk luft, snø og kjøligere temperaturer, selv om det ofte betyr mer lavtrykk og nedbør.
Påstand 2: «høytrykk betyr at det er finere vær»
Mange forbinder høytrykk med fint vær, men det er ikke alltid tilfelle. Høytrykk betyr at luft synker nedover i atmosfæren, noe som vanligvis gir tørt og klart vær. Likevel kan effekten av høytrykk variere avhengig av årstid og sted.
For eksempel, i sommermånedene kan høytrykk føre til ekstrem varme i land som India og Australia. I mai 2023 opplevde India en kraftig hetebølge med temperaturer over 45°C fordi et stabilt høytrykk lå over landet i flere uker, noe som hindret skyer og nedbør. Tilsvarende skjer i Australia om sommeren, hvor høytrykk kan skape tørre og hete forhold, som øker faren for skogbranner.
Om vinteren kan høytrykk derimot føre til streng kulde, spesielt i land som Russland og Canada. Når luften synker i et høytrykk, holder den på kulden nær bakken, noe som kan gi svært lave temperaturer. I januar 2021 opplevde Sibir temperaturer ned mot -50°C.
Høytrykk gir altså ofte pent vær, men det kan også bety enten ekstrem varme eller streng kulde, avhengig av årstid og geografisk område.
Påstand 3: «Klimaet på jorda bestemmes av vind»
Vind er en viktig del av klimasystemet fordi den forflytter varme og fuktighet, men det er solinnstrålingen som gir den primære energien som varmer jorda. Solen varmer opp jordoverflaten, og denne energien fordeles gjennom atmosfæren. Når jorden varmes opp, oppstår temperaturforskjeller som fører til at luften beveger seg altså vind. drivhuseffekten er også viktig. Drivhusgasser som CO₂, vanndamp og metan fanger noe av varmen som jorden sender ut. Dette gjør at temperaturen holdes på et nivå som gjør livet mulig. I tillegg er havstrømmer viktig for klimaet. Et godt eksempel er Golfstrømmen, som fører varmt vann fra tropene til kysten av Norge. Geografiske faktorer er også viktige. Breddegrad, høyde over havet og topografi bestemmer hvor mye solenergi et område får, og hvordan denne energien lagres eller reflekteres.
Påstand 4: «Det er like mye nedbør i Bergen som i Oslo»
Denne påstanden stemmer ikke det er mer nedbør i Bergen enn i Oslo. Bergen ligger helt ved kysten og utsettes direkte for fuktig luft fra Atlanterhavet. Når denne fuktige lufta møter fjellene rundt Bergen, blir den tvunget til å stige. Når lufta stiger, kjøles den ned, og fuktigheten kondenserer til regn. Dette kalles orografisk nedbør. Dermed får Bergen mye regn – ofte over 2000 mm i året
Oslo ligger i innlandet, der luften har allerede mistet mye av fuktigheten når den har passert fjellene. Dette kalles regnskygge, fordi fjellene “skygger” for nedbøren. Som resultat blir nedbørsmengden i Oslo lavere. Selv om både Bergen og Oslo ligger på omtrent samme breddegrad, gjør topografien og plasseringen at Bergen får mye mer regn enn Oslo.
Påstand 5: «Norge vil ikke være beboelig om Golfstrømmen kollapser»
Påstanden “Norge vil ikke være beboelig om Golfstrømmen kollapser” høres dramatisk ut, men det er ikke helt riktig. Golfstrømmen er en havstrøm som transporterer varmt vann fra tropene opp til Nord-Europa, noe som gir Norge et mye mildere klima enn andre områder på samme breddegrad, som for eksempel Sibir eller Alaska.
Dersom Golfstrømmen svekkes eller kollapser, vil temperaturen i Norge synke, særlig om vinteren. Historiske eksempler viser at lignende endringer har skjedd før. Under Den lille istiden (ca. 1500 – 1800 tallet) var Golfstrømmen svakere, noe som kan ha ført til kaldere vintre i Europa.
Likevel betyr ikke dette at Norge blir ubeboelig. Land som Canada og Russland har allerede langt kaldere klima enn Norge, men folk bor der likevel. Dersom Golfstrømmen kollapser helt, kan Norge få et klima mer likt Alaska, med mye snø og is om vinteren. Dette vil være utfordrende, men ikke umulig å tilpasse seg. Moderne teknologi, infrastruktur og tilpasninger i jordbruk og bosetting kan hjelpe folk å fortsette å bo her.
Konsekvensene vil likevel være store. En svakere Golfstrøm kan gi mer ekstremvær, som kraftigere stormer og mer nedbør på Vestlandet, samtidig som områder i Sør-Norge kan få lengre og kaldere vintre. I tillegg kan matproduksjon bli vanskeligere, og økosystemer vil endre seg. Selv om Norge ville blitt et kaldere og mer krevende sted å bo uten Golfstrømmen, ville det fortsatt være beboelig.
Påstand 6: «Drivhuseffekten skyldes menneskelige utslipp av klimagasser»
Drivhuseffekten skjer når klimagasser som CO2, metan og lystgass slippes ut i atmosfæren. Disse gassene kommer fra menneskelige aktiviteter som å brenne fossile brensler (som olje, kull og gass) og avskoging
Normalt fanger disse gassene varme fra solen og holder jorden varm nok for liv. Dette er en naturlig prosess. Men når vi slipper ut mer klimagasser, spesielt de som nevnt, blir drivhuseffekten sterkere. Det betyr at mer varme blir fanget på jorden, og temperaturen øker.
Denne økte drivhuseffekten fører til globale klimaendringer. For eksempel smelter isbreene, havet stiger, og vi får mer ekstremvær som tørke, stormer og flom.Hvis vi ikke gjør nok for å stoppe utslippene, vil konsekvensene av klimaendringene bli enda mer alvorlige i fremtiden.
Påstand 7: «det er for sent å stoppe klimaendringene»
Det er ikke helt riktig, fordi selv om vi allerede ser noen endringer, kan vi fortsatt hindre de verste konsekvensene. Temperaturen har økt, og vi opplever mer ekstremvær, issmelting og høyere havnivå. Men forskning viser at vi fortsatt kan bremse oppvarmingen hvis vi kutter utslippene drastisk.
For eksempel har Danmark og Tyskland investert i fornybar energi og redusert utslippene mye. I Brasil har tiltak mot avskoging i Amazonas vist at vi kan bremse ødeleggelsen med riktige valg. Teknologiske løsninger, som karbonfangst og energieffektive bygninger, kan også hjelpe. Vi kan fortsatt kan gjøre noe for å påvirke fremtiden, og at det ikke er for sent å handle.
Påstand 8: «Klimaendringer vil ha størst innvirkning i utviklingsland»
Klimaendringer rammer hele verden, men de påvirker fattige land mest. Dette er fordi disse landene ofte har lite penger og dårlige systemer for å håndtere ekstremvær, tørke og stigende havnivå. Mange av dem ligger i varme områder der temperaturøkningen gjør situasjonen enda verre.
For eksempel opplever Somalia og Sudan lengre tørkeperioder, noe som fører til matmangel og konflikt om vann og jord. I Asia blir land som Bangladesh ofte rammet av flom og kraftige stormer, og mange mister hjemmene sine fordi havet stiger. Siden disse landene mangler gode varslingssystemer og penger til å bygge opp igjen etter naturkatastrofer, blir skadene mer alvorlige enn i rike land.
Men klimaendringer skaper også problemer i rike land. USA og Australia opplever store skogbranner, mens Europa får flere hetebølger og flommer. Forskjellen er at rike land har bedre muligheter til å beskytte seg. De har for eksempel bedre flomvern, varslingssystemer og penger til å bygge byer som tåler klimaendringer.
Dette viser at selv om klimaendringer påvirker hele verden, er fattige land mest utsatt fordi de har færre ressurser til å beskytte seg og håndtere skadene.
Påstand 9: «det blir ikke nødvendigvis mer ekstremvær i fremtiden»
Det er ikke sant fordi forskning viser at klimaendringer øker sannsynligheten for ekstremvær. Når temperaturen stiger, blir hetebølger vanligere og kraftigere, slik vi har sett i Sør-Europa og India de siste årene. I tillegg blir stormer og orkaner sterkere fordi varmere hav gir mer energi til tropiske sykloner. For eksempel var orkanen Katrina i 2005 en av de dødeligste og mest ødeleggende stormene i USAs historie. De førte til at mange døde. Forskere mener at stigende havtemperaturer kan ha gjort stormen kraftigere og økt nedbørsmengdene.
Påstand 10: «det er ikke sikkert at klimaendringene har noe med mennesker å gjøre»
Påstanden “Det er ikke sikkert at klimaendringene har noe med mennesker å gjøre” er feil, fordi forskere over hele verden er enige om at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til dagens klimaendringer. Gjennom historien har klimaet på jorda endret seg naturlig, men de raske temperaturøkningene vi ser nå, skyldes først og fremst utslipp av klimagasser fra fossile brensler som olje, kull og gass. Etter den industrielle revolusjonen har CO₂-nivåene i atmosfæren økt dramatisk, og dette fører til at mer varme blir fanget på jorda. Konsekvensene er allerede synlige. For eksempel smelter isbreene i Arktis raskere enn før, noe som bidrar til at havnivået stiger og truer kystbyer som Jakarta og Miami. I tillegg blir ekstremvær som hetebølger og orkaner kraftigere, slik vi så med orkanen Katrina i 2005. Selv om noen naturlige faktorer også påvirker klimaet, viser forskning tydelig at dagens raske oppvarming ikke kan forklares uten menneskeskapte utslipp.
