GERIATRI

Question 1

Hva er lys?

Answer 1

Lys er elektromagnetiske bølger mellom 700nm og 400 nm

Question 2

Hva er patofysiologien bak syn?

Answer 2

Lyset går gjennom øyets optiske deler (hornhinne, linse og glasslegeme) og danner et bilde på netthinnen. Sanseceller på netthinnen omdanner bildet til nervesignalet. Singnalene sendes til hjernens synssenter, der bildet blir tolket, gjenkjent og assosiert med tidligere erfaringer.

Question 3

Hvordan lages et skarpt bilde?

Answer 3

For å lage et skarpt bilde av noe som er nær oss, må linsen ha en annen krumming enn når vi ser på noe som er langt borte.
Linsens evne til å krumme seg avtar med alderen.
I godt lys er det lettere å lage er skarpt bilde på netthinnen.

Question 4

Hva skjer med linsen i økende alder?

Answer 4

Med økende alder blir linsen mer og mer uklar og vil dermed også absorbere lys, og det samme gjelder for glasslegemet som lyset må passere på vei til netthinnen.
Dermed trenger 60-åringer dobbelt så mye lys som 20-åringer.
Kontrastfølsomhet blir også redusert.

Question 5

Vanlige årsaker til synshemming blant eldre

Answer 5

• Grå stær (katarakt) - Ularhet i linsen
• Grønn stær (glaukom) - Trykk
• Forkalkning på netthinnen (aldersbetinget makuladegenerasjon)
• Diabetes kan føre til blindhet (diabetes retionoparti) - Netthinneforandringer
• Hjerneslag kan gi vanskeligheter med å oppfatte det en ser
• En og samme person kan ha flere ulike øyesykdommer på én gang

Question 6

Hva er katarakt?

Answer 6

Ved gråstær dannes uklarhet i linsen som gir fordunkling, slik at lyset dårlig slipper igjennom

• Det hindrer skarpsyn
• En er svært utsatt for blending i motlys
• En trenger bedre lys for å se

Question 7

Hvordan kan katarakt behandles?

Answer 7

Kan opereres ved at linsen tas ut, og ny linse settes inn

- Den nye linsen kan settes inn med korreksjon slik at lesebriller ikke blir nødvendig

Question 8

Hva er glaukom?

Answer 8

• Ved grønnstær øker trykket i øyevæsken, slik at sanseceller på netthinnen ødelegges
• Sykdommen kommer vanligvis snikende, fordi synet reduseres fra ytterkantene, og er vanskelig og oppdage.
  Sykdommen kan være arvelig.

Question 9

Hva er symptomer på glaukom?

Answer 9

• Lysømfintlighet
• Hodepine
• Slitne øyne etter for eksempel mye tv-titting

Question 10

Hvordan diagnostiseres glaukom?

Answer 10

Oppdages vanligvis ved trykkmåling hos øyelege eller optiker

Question 11

Hvordan behandles glaukom?

Answer 11

• Øyedråper
• Tabletter
• Laserbehandling
• Operasjon
  Evt kombinasjon av dette for å stoppe prosessen.
  Tapt syn kan ikke helbredes.

Question 12

Hva er aldersbetinget makuladegenerasjon (AMD)

Answer 12

AMD blir ofte kalt “forkalkninger på netthinnen”.
- Sykdommen rammer særlig tappene i makulaområdet. Rammer det sentrale synsfeltet som er viktig for å se skarpt. Fargesynet kan bli svekket og rette linjer kan bli krokete.

Normalt styrer vi blikket automatisk mot det vi ønsker å se, men personer med makuladegenerasjon må lære seg til aktivt å styre synet dit skarpheten er viktig. Slik viljestyring av synet er slitsomt.

Question 13

Forekomst av aldersbetinget makuladegenerasjon (AMD)

Answer 13

AMD er øyesykdommen som rammer flest eldre, og hyppigheten øker med økende alder.
10% av alle over 70 år har redusert lesesyn pga AMD.

Question 14

Hva er diabetisk retinopati?

Answer 14

Netthinneforandringer på grunn av diabetes er en hyppig årsak til svaksynthet og blindhet.

Blodårene i retina (netthinnen) blir skjøre og lekker. Noe som kan gi økt trykk i øyet og netthinneløsning.

Question 15

Symptomer på diabetisk retinopati

Answer 15

Synsnedsettelsen kan gi utslag som flekkvis synsutfall, sløret syn og nedsatt kontrastsyn.

Question 16

Risikofaktorer for diabetisk retinopati

Answer 16

• Høyt blodtrykk
• Dårlig regulert blodglukosenivå
• Stort alkoholforbruk
• Røyking

Question 17

Behandling av diabetisk retinopati

Answer 17

Det er mulig å gi effektiv behandling av øyekomplikasjonene ved hjelp av laserbehandling, men over tid kan en ikke unngå at synet blir dårligere

Question 18

Hvorfor kan en person med gjennomgått hjerneslag få problemer med synet?

Answer 18

En person som får hjerneslag kan få problemer med synet fordi synsbarken i hjernen skades og dør.
- Da har synsproblemene ikke noe med sykdommer i øyet å gjøre

Question 19

Hva er lyd?

Answer 19

Lyd er trykkbølger som sprer seg i luft eller vann.

Har frekvens mellom 20 og 20 000 Hertz (Hz)

Question 20

I hvilket frekvensområde hører vi lyd best?

Answer 20

Vi hører best lyd som ligger i frekvensområdet 1000-4000 Hz.

I en vanlig samtale ligger det meste av lyden mellom 200 - 5000 Hz.

Question 21

Hvordan er patofysiologien i oppfattning av lyd?

Answer 21

Svigningene i lufta treffer trommehinnen, forplanter seg gjennom kjeden av ørebein og setter i gang svigninger i væsken i det indre øret. Svigningene i ørevæsken skal stimulere sanseceller i sneglehuset, som overfører informasjonen, til hørselsnervene.
Nervesignalene skal sorteres i hjernen - hva er støy og hva er mening?
Lydsignalene skal gjenkjennes, tolkes og assosieres med tidligere erfaringer.

Question 22

Klassifisering av hørselstap

Answer 22

Nedsatt hørsel angis gjerne som differansen mellom det som er definert som normal hørsel, og personens faktiske hørsel (MHL)

• Mild hørselstap - MHL = 20-40 dBHL
• Moderat - MHL = 35-70 dBHL
• Alvorlig - MHL 71-95 dBHL
• Svært nedsatt - MHL > 95 dBHL

Question 23

I hvilken alvorlighets grad for hørselstap er det nødvendig med hørselsapparat?

Answer 23

Høreapparat er mest aktuelt for personer med moderat til alvorlig hørselstap

Question 24

Forekomst av hørselstap i i-land

Answer 24

I industrialiserte land har i gjennomsnitt en 60-åring et hørselstap på 30dB ved 4000 Hz

Question 25

Hvorfor reduseres hørselen i de eldre år?

Answer 25

Når hørselen reduseres i eldre år, er det fordi sanseceller i sneglehuset dør ut, slik at lyden ikke blir registrert Mennesker som har vært utsatt for smell- og støyskader, har meineres sykdom eller tinitus fra yngre år, risikerer å få aldersrelatert hørselstap i tillegg.

Question 26

Hva innebærer døvhet

Answer 26

Døvhet innebærer at en ikke kan nyttiggjøre seg informasjon ved hjelp av hørselen - Kommunikasjon med andre svekkes - Isoleres dermed gjerne fra andre - Vanskeligere å lære seg nye kommunikasjonsmåter som eldre enn yngre

Question 27

Hva innebærer aldersbetinget nedsatt hørsel

Answer 27

Ved aldersbetinget nedsatt hørsel høres enkelte frekvenser tilnærmet normalt (som bass i musikk og stemmer med dypt toneleie), men andre frekvenser høres ikke, feks gresshopperens gnisselyder Den aldersbetingende hørselen starter tidlig, det er få over 30 år som kan høre høyfrekvente lyder like godt som en tenåring

Question 28

Hvilke språklyder er lettest og vanskeligst å oppfatte?

Answer 28

Språklydene som hører til vokalene er lettest å oppfatte, A har en dypere frekvens enn i Lyder som s, skj, kj og f er vanskeligere å oppfatte p, t, h og k er nesten uten lyd S og f har så høy frekvens at mange eldre ikke kan høre dem

Question 29

Hvordan identifiserer vi retningen lyden kommer fra?

Answer 29

Tidsforskjellen for når lyden treffer det ene øret til det treffer den andre øret, gir hjernen signaler om retningen. Etter hvert som hørselstapet øker, blir evnen til å oppdage, identifisere og lokalisere lyd nedsatt.

Question 30

Hvordan kan nedsatt hørsel ha innvirkning på livskvalitet?

Answer 30

- Nedsatt hørsel vanskeliggjør kommunikasjonen med andre mennesker. - Det skaper utfordringer både for hørselshemmede og samtalepartner. - Kan føre til isolasjon - Det kan redusere personens livskvalitet og øker faren for depresjon - Det har også blitt stilt spørsmål ved om den reduserte intellektuelle stimuleringen kan ha sammenheng med utviklingen av demens - Nedsatt hørsel kan føre til dårlig balanse, fordi balansenervene ligger i øret - Kan bli mer sliten og redusert konsentrasjon fordi du må konsentrere deg mer om å høre

Question 31

Hvordan kan nedsatt hørsel føre til dårlig balanse?

Answer 31

Sanseorganene i det indre øret gir nødvendig informasjon til nervesystemet. Disse organene er følsomme for tyngdekraften og rotasjon av hodet.

Question 32

Hvilke typer for høreapparat har vi?

Answer 32

- Kroppsapparat (samtaleforsterker) - Ørehenger - Alt-i-øret-apparat - Kanalapparat (CI) Noen apparater regulerer lydstyrken automatisk, andre han manuell volumkontroll. Noen apparater har ett eller flere støyfilter som ikke forsterker alle frekvenser like mye

Question 33

Høreapparat i forhold til normal hørsel

Answer 33

Et høreapparat kan aldri gi normal hørsel. Hørselsceller som er satt ut av drift, kan ikke formidle lyd. Vanligvis er det vanskelig å venne seg til et høreapparat, mange gir opp.

Question 34

Hvorfor piper høreapparatet i øret=

Answer 34

Hvis er høreapparat piper når det er satt på, er proppen som settes i øret enten satt feil, eller så passen den ikke godt nok i øret.

Question 35

Hva er et kokleaimplantat (CI) for sterkt hørselshemmede

Answer 35

CI er et høreapparat som opereres inn i det indre øret (sneglehuset) hos personer som har veldig dårlig hørsel, eller som er døve.

Question 36

Hvordan fungerer CI?

Answer 36

Apparatet omdanner lyd til elektriske impulser Dersom hørselsnervefiber er i orden, kan hjernen lese av og gjenkjenne lydmønsteret. Dette gir døve muligheten til å oppfatte, og tolke lyd og tale CI har både en utvendig og en innvedig del. - Utvendig sitter en taleprosessor som ligner et vanlig høreapparat - Den har mikrofon som fanger opp lyd - I taleprosessen analyseres lydene og splittes opp i ulike frekvensområder. Deretter sendes signalene som radiosignaler via en senderspole inn til den innvendige delen. - Den innvendige delen, implantatet, består av en elektronikkdel med en elektrode som er lagt inn i sneglehuset Langs denne elektroden sitter det elektrodepunker som stimulerer hørselsnerver i hvert sitt frekvensområde. - En mørk lyd vil gi elektrisk stimulering på elektrodepunkter lengst inne i sneglehuset. Mens en lys lyd vil stimulere de ytterste elektrodepunktene i sneglehuset. - Dette ligner hvordan et normalt øre fungerer.

Question 37

Målet for sykepleierens arbeid mot underernæring er tredelt, hvordan?

Answer 37

- Å identifisere ernæringsmessig risiko - Å fremme ernæringstilstanden og forebygge underernæring hos risikopasienter - Å bedre ernæringstilstanden hos feilernærte og underernærte pasienter

Question 38

Hva fremmer optimal ernæringsstatus?

Answer 38

- fremmer vekst - Utvikling - Bidrar til å opprettholde god helse og daglige aktiviteter - Beskytter kroppen mot sykdom og skader Å opprettholde god ernæringsstatus hos eldre er derfor et viktig og forebyggende arbeid.

Question 39

Når er kroppsvekten høyest?

Answer 39

Statistisk sett er kroppsvekten høyest i 50-70 års alderen for deretter å avta

Question 40

Hvordan endrer kroppsmassesammensetningen seg etter hvert som vi blir eldre?

Answer 40

Andelen av væske og muskulatur reduseres, mens det relative fettinnholdet øker. Kroppens basalstoffskifte og aktivitetsnivå gjør at kroppens energibehov avtar med alderen.

Question 41

Hvordan endrer kaloribehovet seg med alderen?

Answer 41

- Kaloribehovet er 20-30% mindre enn hos unge voksne - Det er først og fremst behovet for fett og karbohydrater som blir mindre. - Gjennomsnittlig daglig energibehov hos eldre er 25kcal/kg, og bør ikke underligge 24kcal/kg

Question 42

Hvordan endrer behovet for vitaminer og mineraler seg?

Answer 42

Vitamin- og mineralbehovet (i voksen alder) er stabilt livet gjennom - Dermed er det en særlig utfordring å få dekket næringsbehovet til eldre mennesker som spiser lite

Question 43

Hvor mange liter vann skal eldre drikke?

Answer 43

- Friske spreke og aktive eldre anbefales å drikke ca 1,5 liter væske daglig - For mange svekkede eldre er dette inntaket urealistisk - 0,7-0,8l regnes som absolutt nedre grense

Question 44

Hva er ernæringsstatus

Answer 44

Ernæringsstatus er resultatet av tilførsel, forbruket og tapet av næringsstoffer Ernæringsstatus uttrykker i hvilken grad det fysiologiske behovet for næringsstoffer oppfylles; det er et mål på om det er samsvar mellom behov og inntak av næringsstoffer

Question 45

Når bør beboere i sykehjem/instutisjon vurderes for ernæringsmessig risiko?

Answer 45

I følge retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring skal alle beboere i sykehjem/instutisjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse eller ved vedtak om tjenester og deretter månedlig eller etter annet faglig begrunnet individuelt opplegg.

Question 46

Hva er KMI?

Answer 46

KMI = Vekt (målt i kg)/ høyde2 (målt i meter) Kroppsmasseindeks - Er en av de viktigste indikatorene til å kartlegge ernæringsmessig risiko

Question 47

Hvorfor bør eldre ha noe høyere KMI enn yngre?

Answer 47

- Eldre mennesker bør h noe høyere KMI enn yngre fordi de har prosentvis høyere andel fettvev på kroppen

Question 48

Hva er MNA?

Answer 48

= Mini Nutrition Assessment Er et verktøy som systematisk kan kartlegge årsaksforhold ved underernæring hos eldre pasienter i primærhelsetjenesten og i sykehus

Question 49

Hvilket tverrfaglig team kontakter vi ved ernæringsmessig risko utredning?

Answer 49

- Legen er en viktig samarbeidspartner når sykdom og medisinsk behandling virker inn på ernæringstilstand - Ernæringsfysiologer har spesiell kompetanse til å kartlegge ernæringsstatus og vurdere enkeltpasienters ernæringsbehov - Logoped kan konsulteres når det dreier seg om tygge- og svelgeproblemer - Tannlege og tannpleier ved munn- og tannproblmer - Ergoterapeut og fysio kan kontaktes i forbindelse med lammelser og andre motoriske vanskeligheter

Question 50

Når og hvordan oppstår underernæring?

Answer 50

Underernæring opptrer når næringsinntaket er mindre enn behovet, enten fordi behovet øker, eller fordi inntaket reduseres. Underernæring hos eldre skyldes gjerne en kombinasjon av lavt kalori- og proteininntak. Resultatet blir tap av både fett og muskelvev.

Question 51

Hvilke risikofaktorer har vi for underernæring?

Answer 51

- Redusert smaks- og luktesans - Ensomhet - Depresjon - Demens - Tannproblemer - Svelgeproblemer - Alvorlig somatisk sykdom - Stort medisinforbruk - Sår og diare

Question 52

Hvilke komplikasjoner kan redusert muskelmasse gi?

Answer 52

Redusert muskelmasse og generell svekkelse, gir nedsatt immunforsvar og økt infeksjonsfare. Også lavere toleranse for operativ behandling, med økt komplikasjonsfare og forsinket sårheling postoperativt. - Tretthet og redusert fysisk yteevne, inaktivitet - Smerte - Klarer ikke gjennomføre de samme dagligdagse aktivitetene som tidligere

Question 53

Hvordan karakteriseres feilernæring

Answer 53

Feilernæring er en tilstand som karakteriseres av spesifikk mangel på ett eller flere næringsstoffer. Hos eldre som spiser lite og ensidig, og som har lavt aktivitetsnivå, dekkes kaloribehovet men ikke behovet for vitaminer og mineraler.

Question 54

Når oppstår risiko for vitamin B12 - mangel?

Answer 54

Ved nedsatt mengde magesyre og redusert tarmfunksjon

Question 55

Når oppstår folinsyremangel?

Answer 55

Ved ensidig kost og alkoholisme

Question 56

Når oppstår Tiamin- og vitamin D-mangel

Answer 56

Ved redusert nyrefunksjon og mangelfull soleksponering

Question 57

Når oppstår jernmangel

Answer 57

Ved endsidig kost eller sykdomsrelatert blødning i mage-tarm-kanalen

Question 58

Hvilke faktorer kan medvirke redusert matlyst for eldre?

Answer 58

- Svakere luktesans og færre smaksløker gir dårlige smakssans med årene - Evnen til å smake søtt er en smaksløk som beholdes lenge - Redusert syn - Viktig med mat som frister - Miljøet rund måltidet må være bra - Den sosiale og kulturelle betydningen ved måltidet blir gjerne viktigere jo eldre vi blir - Mange får nedsatt evne til å spise - Aldersforandringer i munn og mage-tarm-kanalen kan virke uheldig på matinntaket - Spyttproduksjonen reduseres med årene, og mange eldre drikker lite - Munntørrhet, dårlig tannstatus og nedsatt tyggeevne på grunn av svakere muskulatur er viktige årsaker til spiseproblemer hos eldre

Question 59

Hva er dysfagi

Answer 59

Problemer med å svelge

Question 60

Når oppstår som regel dysfagi?

Answer 60

Dysfagi ses først og fremst ved nevrologiske sykdommer og skyldes skade i musklene og nervene som styrer spisingen. Svelgpareser kan gi dysfagi

Question 61

Hva er neglekt?

Answer 61

Halvsidig oppmerksomhetssvikt. | Kan hende at pasienten kun oppfatter mat på den ene siden av tallerkenen

Question 62

Hva er oral apraksi?

Answer 62

Nedsatt evne til å bevege munnen på kommando

Question 63

Hva er agnosi?

Answer 63

Svekket evne til å tolke sanseinntrykk som luft, smak og berøring

Question 64

Hva er apraksi?

Answer 64

Nedsatt evne til å utføre praktiske handlinger

Question 65

Hvorfor er dehydrering vanlig fenomen blandt eldre?

Answer 65

- Kroppens væskeinnhold reduseres med årene - Tørsterefleksen svekkes også med alderen, noe som fører til at mange eldre drikker mindre enn hva de har behov for - Nedsatt nyrefunksjon kan redusere evnen til å konsentrere urinen og gi økt væsketap via nyrene - Sykdommer som får deg til å glemme å drikke - Generell funksjonssvikt - Akutt sykdom - Svelgeproblemer - Problemer med sentralnervesystemet - Legemidler - Diuretika (økt utskillelse av urin) - Immobilitet - Nedsatt syn - Varme gir fordamping, svette og man kan få diaré, det kan føre til væsketap

Question 66

Hva kan dehydrering forårsake?

Answer 66

Dehydrering kan forårsake - Tretthet, slapp - Forvirring - Obstipasjon (Fordi mer vann trekkes ut av tarmene, slik at avføring blir liggende og blir hard og knollede) - Fall - Bidra til å redusere opptaket og forsinke utskillelsen av legemidler - Elastisiteten blir dårligere, får tugor (stående hudfolder)

Question 67

Hvordan vurdere dehydrering?

Answer 67

Ved mistanke om dehydrering skal man observere pasientens væskeinntak og gjerne også kartlegge diuresen og veie pasienten.

Question 68

Hva skjer med huden ved dehydrering?

Answer 68

Huden blir mindre elastisk på grunn av nedsatt turgor (nedsatt væskefylde i cellene), som viser seg som stående hudfolder på områder der huden er løst bundet

Question 69

Hva er turgor?

Answer 69

Nedsatt væskefylde i cellebe

Question 70

Hvordan ser en frisk munn ut?

Answer 70

- Har blekrosa og fuktige slimhinner - Tungens overflate er lett ru - Tannkjøttet er stramt, og overflaten er ruglete som på en appelsin - Tennene er faste og uten store hull (kvaiteter)

Question 71

Hva er de viktigste forandringene som skjer i munnen ved økende alder?

Answer 71

- Misfargede og sprø tenner - Tilbaketrukket tannkjøtt - Svekkede slimhinner - Redusert spyttsekresjon - Nedsatt muskelstyrke, som kan gi dårlig tygge- og svelgefunksjon

Question 72

Hva er de vanligst forekommende sykdomstilstandene i munnhulen?

Answer 72

- Slimhinneforandringer (stomatitt) - Tannråte (Karies) - Tannkjøttbetennelse og tannløsningssykdom - Munntørrhet - Tanntap - Munnhulekreft

Question 73

Hvordan kan bakterier fra munnhulen gi systemiske sykdommer?

Answer 73

Bakterier fra munnhulen kan trekkes ned via luftveiene eller spres via blodbanen. Da kan de i neste omgang gi opphav til systemiske sykdommer som pneumoni, endokarditt, sepsis og aterosklerose

Question 74

Nevn eksempler på systemiske sykdommer som kan forårsakes av munnhulebakterier

Answer 74

- Pneumoni - Endokarditt - Sepsis - Aterosklerose

Question 75

Hvorfor er spyttet vårt viktig?

Answer 75

Spyttet er vårt viktigste middel til å fukte å rense tenner og slimhinner. Uten spytt blir det å snakke, svelge, tygge og smake svært vanskelig. Tannproteser fester seg dårligere og kan løsne. Ekstrem munntørrhet kombinert med dårlig munnhygiene kan ødelegge et tannsett i løpet av få måneder. Plagene ser ut til å øke med alder, og er noe vanligere hos kvinner enn hos menn.

Question 76

Hva er de to vanlige årsaker til munntørrhet?

Answer 76

To vanligste - Kronisk sykdom (sjögrens syndrom, diabetes mellitus, revmatoid) - Bruk av legemidler (trisykliske antidepressiver, antihypertensiva, diuretika, antihistaminer) Andre årsaker - Kjemoterapi - Strålebhandling - Dehydrering - Stress

Question 77

Tegn på en munnhuleinfeksjon

Answer 77

- Råhet - Rødhet - Hevelser - Fistler - Puss - Hvitlig belegg på slimhinnene (trøske) - Løse eller skadde tenner

Question 78

Hvordan ser et betent tannkjøtt ut?

Answer 78

Er oppsvulmet (ødematøst) og blør lett ved berøring Dersom ikke munnstell hjelper kan betennelsen skylde en underliggende sykdom

Question 79

Hva er målet med munn- og tannstell

Answer 79

Målet med munnstellet er å hindre uttørking av slimhinner, forebygge infeksjoner og belegg på tenner og tunge, og motvirke tørre sprukne lepper og munnviker. Det anbefales og pusse tenner to ganger daglig.

Question 80

Hva er klorheksidin?

Answer 80

Klorheksidin er et nyttig hjelpemiddel dersom det er vanskelig å bruke tannbørste og tannkrem på vanslig måte. Produktet finnes som corsodyl skyllevæske og corsodyl gel. En kan skylle munnen eller dyppe tannbørsten i skyllevæsken, må ikke svelges

Question 81

Når anbefales spesielt munnstell?

Answer 81

Spesielt munnstell anbefales for svært slappe, syke eller bevisstløse pasienter. De puster gjerne med åpen munn, og størknet spytt og slim (ekspektorat), kan lett danne tynne skorper som kan være vanskelig å fjerne. Munnstell på slike pasienten bør ligge på siden for å unngå aspirasjon til luftveiene

Question 82

3 forutsetninger som må være tilstede for å kunne ha kontroll over urinlatingen

Answer 82

- En må kjenne trangen til urinlating - En må kunne holde denne trangen tilbake til en har funnet et egnet sted - Og deretter sette urinlatingen igang

Question 83

Hvilke aldersforandringer kan føre til at blæra må tømmes oftere enn før?

Answer 83

- Endrer i hjernens miksjonssenter (senter for urinlating) - Det skilles ut mindre ADH (antidiuretisk hormon) - Blæreveggens strukturer og elastisitet reduseres - Blærekapasieteten minker fra rundt 500 til 250ml

Question 84

Hvilke aldersforandringer kan føre til dårligere blæretømming og redidualurin?

Answer 84

- Blæremuskelkontraksjonen går betydelig ned med alder - Urinstrålen blir dårligere under urinlating - Nedsatt østregennivå hos kvinner etter overgangsalderen kan gi tørre slimhinner i urinrøret og føre til at lukkefunksjonen fungerer dårligere - Hos menn kan prostatahyperplasi føre til at urinrøret blir avklemt og avløpet hemmet.

Question 85

Hvilke aldersbetingede endringer kan føre til økt fare for obstipasjon?

Answer 85

- Den peristaltistiske aktiviteten i tykktarmen avtar, dermed suges det opp mer væske fra tarminnholder, og avføringen blir fastere. - Tykktarmen produserer mindre mukus, og tarmen smøres dermed dårligere - Nedsatt mobilitet og muskelsyrke påvirker både peristaltikken og magemusklenes press på tykktarmen - Mange eldre får også divertikler (utposninger) i tykktarmen, noe som gjør det vanskelig å få tømt tarmen tilstrekkelig.

Question 86

Hvilke innvirkninger kan nevrologiske lidelser ha på tømming i do?

Answer 86

Nevrologiske lidelser som hjerneslag og demens kan virke inn på den sentrale styringen av eliminasjon og medføre obstipasjon, urinretensjon og inkontinens

Question 87

Hva er residulaurin?

Answer 87

Resturin, det volumet som er igjen i blæra umiddelbart etter tømming

Question 88

Hvordan skjer urinlatingen?

Answer 88

Urinlatingen skjer ved at urinrørets muskulatur slappes av, samtidig som muskulaturen i blæra trekkes sammen så urinen kan renne fritt og blæra tømmes helt. Dersom blæra bare tømmes delvis, vil den inneholde resturin etter miksjon.

Question 89

Mulige årsaker til resturin

Answer 89

- Avløpshinder - Svekkelse eller lammelse av blæremuskelen - Bivirkning av legemidler (opiodider og antikolinergika) - Dårlige miksjonsvaner

Question 90

Når behandles resturin?

Answer 90

Behandlingsindikasjon for resturin foreligger når tilstanden er komplisert med residiverende urinveisinfeksjoner, nedsatt nyrefunksjon eller ved at den funksjonelle kapasiteten blir redusert.

Question 91

Hva kan resturin forårsake?

Answer 91

Urin som ligger for lenge i blæra øker risiko for UVI

Question 92

Hva er urinretensjon?

Answer 92

Resturin må skilles fra urinretensjon. Ved urinretensjon har pasienten store problemer med å late urin, og det kan samle seg flere liter i blæra. Diagnosen urinretensjon defineres som resturin over 500ml. Urinretensjon kan ha et kronisk preg eller oppstå akutt.

Question 93

Urinveisinfeksjon kan deles i to typer, hvilke?

Answer 93

Asymptomatisk bakterieuri og symptomatisk bakterieuri

Question 94

Hva er asymptomatisk bakterieuri

Answer 94

En tilstand av uvi som ikke gir symptomer, men der urinen kan være illeluktende.

Question 95

Hvem er spesielt utsatt for å få asymptomatisk bakterieuri

Answer 95

Pasienter som har inkontinens eller som bruker kateter

Question 96

Hvordan behandles asymptomatisk bakterieuri?

Answer 96

Behandles sjelden

Question 97

Hva er symptomatisk bakterieuri?

Answer 97

En tilstand av uvi som gir symptomer som smerter ved urinlating, hyppig urinlatingstrgang og hastverk for å nå toalettet ("urgency"). Gamle personer kan i tillegg få symptomer som generell funksjonssvikt, forvirring, falltendens og svimmelhet.

Question 98

Hvorfor er eldre kvinner gjerne mer utsatt for å få uvi?

Answer 98

Hos gamle kvinner kan uvi ha sammenheng med nedsatt ørstrogenproduksjon og atrofi av slimhinnene, og med at bakterier koloniseres i vagina og nedre urinveier.

Question 99

Hvilke ulike former for urininkontinens har vi?

Answer 99

- Stressinkontinens - Hastverkinkontinens - Blandingsinkontinens - Funksjonell inkontinens

Question 100

Hva er stressinkontinens?

Answer 100

De som har lekkasje ved fysisk aktivitet, stillingsendring eller hosting, nysing og latter.

Question 101

Hva er hastverkinkontinens

Answer 101

Urinlatingstrang på kort varsel og har problemer med å rekke fram til toalettet før blæra tømmer seg fullstending. Kan skyldes overaktiv blære

Question 102

Hva er blandingsinkontinens?

Answer 102

Innslag av både hastverks- og stressinkontinens

Question 103

Hva er funksjonell inkontinens?

Answer 103

Oppstår lekkasje på grunn av faktorer som ikke har direkte sammenheng med de fysiologiske urinlatingsmekanismene

Question 104

Hvilke komplikasjoner kan oppstå av urininkontinens?

Answer 104

- Hudirritasjoner - Trykksår - Være en indirekte årsak til fall og brudd hos gamle - Påvirker selvrespekt og integritet - Kan føre til angst, depresjon og nedsatt livskvalitet

Question 105

Hva er målet ved utredning og vurdering av urininkontinens hos gamle?

Answer 105

Å undersøke og fastslå hva som er årsaken til plagene, hvordan de påvirker pasienten i hverdagen, samt å identifisere faktorer som kan forbedre plagene

Question 106

Hva gir drikke- og miksjonsliste oss info om?

Answer 106

- Antall urinlatinger per døgn - Fordelinger av disse gjennom døgnet - Urinmengde ved hver urinlating - Den gjennomsnittlige mengden - Total urinmengde per døgn - Drikkemengde per døgn, fordelingen av væskeinntaket - Blærekapasitet

Question 107

Hvorfor brukes bleieveiingstest?

Answer 107

Bleieveiingstest kan brukes for å få et objektivt og kvantativt mål på omfanget av lekkasjen. Bleieveiingstest kan være nyttig ved sammenligning av lekkasje før og etter behandling for å se nytteverdien av behandlingen.

Question 108

Hvorfor er resturinmåling viktig?

Answer 108

Er viktig for å vurdere blæras tømningsevne. Residualurin kan avdekkes enten ved bruk av blærescanner eller ved kateteriseing innen 10 til 15 minutter etter spontan urinlating.

Question 109

Hvordan virker koffein inn på blæra?

Answer 109

Koffein har en direkte virkning på blæreslimhinnen og kan føre til sterk og hyppig urinlatingstrang.

Question 110

Viktige tiltak i behandling av urininkontinens

Answer 110

Regulering av væskeinntak, vektkontroll, regulering av tarmfunksjon og røykeslutt

Question 111

Hvorfor er det å hindre lekkasje ved å minske væskeinntaket et dårlig alternativ for eldre?

Answer 111

Fordi produksjonen av ADH gjerne er nedsatt er dette en lite virksom strategi som dessuten kan virke dehydrerende.

Question 112

Hva er avføringsinkontinens?

Answer 112

Ved avføringsinkontinens tømmes tarmen mer eller mindre ukontrollert. Hos noen er problmene begrenset til å gjelde tarmgasser eller tyntflytende avføring. I de mest alvorlige tilfellene kjenner ikke pasienten avføringstrang og har ingen kontroll over defekasjonen. Avføringsprosessen er delvis refleksiv og delvis underlagt viljen.

Question 113

Hvordan fungerer avførings prosessen?

Answer 113

Når rektumapullen fylles, sendes det signaler til defekasjonssenteret i ryggmargen, og en opplever avføringstrang. Hos kontinente mennesker hindrer muskeltonus i analringmusklen og muskulaturen i perineum at avføringen kommer ut av anus før en bestemmer seg for det. Defekasjonen skjer så ved at en viljestyrt slappet av i disse musklene.

Question 114

Hvilke sykdomer i hjernen kan forstyrre avføringsrelfeksen?

Answer 114

- Demens og parkinsons, feks

Question 115

Hva er typiske tegn på avføringsinkontinens?

Answer 115

- Lukt - Spor av avføring i klær og inkontinensutstyr - At det fortsatt siver avføring etter tarmtømmingen

Question 116

Hvordan behandles avføringsinkontinens?

Answer 116

- Behandles i noen tilfeller kirurgisk - Noen har nytte av bekkenbunnsmuskulatur trening - Noen trenger stomi - Det vil være en fordel å regulere avføringens konsistens, slik at den ikke blir for løs - Faste toalettvaner er viktig - Stikkpiller eller miniklyster - Det er mulig å oppnå en viss kontroll ved at nede del av tykktarmen jevnlig skylles tom

Question 117

Hjelpemidler ved inkontinens

Answer 117

- Uridom - Kateter - Trueinnlegg - Bleier - Stomi Inkontinens utstyr finnes på blå resept.

Question 118

Symptomer på obstipasjon

Answer 118

- Redusert allmennstilstand - Kvalme - Oppkast - Dårlig matlyst - vekttap - Smerter i magen eller i endetarm - Oppblåst mage - Obstipasjonsdiaré - Akutt funksjonssvikt - Delirium - Urinretensjon - Trykkfølelse mot mellomgulvet og en følelse av å være kortpustet

Question 119

Obstipasjon kan deles i 3 typer, hvilke?

Answer 119

- Primær obstipasjon - Sekundær obstipasjon - Iatrogen obsipasjon

Question 120

Årsaker til primær obstipasjon

Answer 120

- Inaktivitet, sengeleie, redusert mobilitet, institusjonalisering - lite væskeinntak, som fører til dehydrering - Lite matinntak, eller ugunstig kosthold med for lite fiber - Sårhet rundt endetarmen, fissurer og hemoroider som kan gjøre tømmingen ubehagelig og før til at en holder seg

Question 121

Årsaker til sekundær obstipasjon

Answer 121

- Nevrologiske sykdommer som dmenes, hjerneslag, multippel sklerose og parkinsonisme - Endrokrine og metabolske sykdommer som diabetes, hypokalemi, hypothyreose og hyperkalsemi - Kreft i tarmen - Psykiske lidelser som depresjon og anoreksi

Question 122

Årsaker til iatrogen obstipasjon

Answer 122

- Antibioktika, analgetika (særlig opioider), psykofarmaka, diuretika, antikolinergika - Misbruk av avføringsmidler

Question 123

Tiltak ved obstipasjon

Answer 123

Tiltakene rettes mot identifiserte årsaker og utløsende faktorer - Fiberrik kost - Rikelig med drikke - Mosjon - Faste toalettvaner - Stikkpiller eller miniklyster - Medikamentell behandling - Godt miljø rundt

Question 124

Ulike aspekter ved den kognitive svikten som kan føre til vanskeligheter i forbindelse med toalettbesøk

Answer 124

- Svekket hukommelse (pasienten husker ikke hvor toalettet er) - Apraksi - handlingssvikt (problemer med den praktiske gjennomføringen av tolaettbesøket) - Afasi - språkvansker (pasienten kan ikke be om hjelp? - Agnosi - Mistolking av synsinntrykk (pasienten tror at papirkurven er WC) - Frontal dysfunksjon (urinlating foregår uten hensyn til sosiale normer) - Apati og depresjon forekommer ofte hos personer med demens og kan også påvirke viljen til å opprettholde kontinens

Question 125

Hva skjer med hjerte- og lungefunksjonen ved økende alder?

Answer 125

Ved økende alder går maksimal oksygentransport reduseres, - Det skyldes redusert maksimal hjertefrekvens og slagvolum, og redusert oksygenutveksling i det perifere sirkulasjonssystemet.

Question 126

Hva skjer med muskelstyrken ved økende alder?

Answer 126

Redusert muskelstyrke og overvekt av langsomme muskelfibre er generelle trekk ved aldring. Mange eldre kvinner har lavere muskelstyrke enn eldre menn, og de mister derfor lettere evnen til å utføre daliglivsfunksjoner når muskelstyrken går ytterligere ned, for eksempel etter en periode med lav aktivitet. Selv om muskelmasse og muskelstyrke ofte reduseres med økende alder, er vi like påvirkelige for trening for å øke muskelmasse og styrke gjennom hele livet.

Question 127

Hva betyr sarkopeni?

Answer 127

= Tap av muskelmasse Defineres ofte i dag som et syndrom karakterisert ved progressiv og generell tap av muskelmasse og muskelstyrke, noe som gir risiko for nedsatt fysisk funksjon, nedsatt livskvalitet og død. Betegnes som et syndrom med mange og sammensatte årsaker og skilles fra naturlig aldring.

Question 128

Risikofaktorer for sarkopeni?

Answer 128

- Høy alder kombinert med inaktivitet - Dårlig ernæring - Nevrodegenerative og endokrinologiske sykdommer

Question 129

Hva er den største årsaken til nedsatt bevegelighet hos eldre?

Answer 129

Manglende eller ensidig bruk av kroppen. Ledd som ikke beveges stivner. Kontrakturer er som regel ikke-reversible, og i tillegg gir de smerter og fare for utvikling av trykksår.

Question 130

Hva betyr leddkontraktur

Answer 130

Innskrenking av bevegeligheten i et ledd på grunn av forandringer i selve leddet eller omkringliggende, sener, muskler og nerver

Question 131

Hva er synets betydning ved bevegelse?

Answer 131

Synet bruker vi, sammen med tidligere erfaring, for å orientere oss og for å kunne avdekke forhold i omgivelsene som kan skape ubalanse, for eksempel en ujevnhet i underlaget. Synet svekkes av aldringsprosessen og av sykdommer som karakt og makuladegenerasjon.

Question 132

Hva er vastibulærsystemet?

Answer 132

Vastibulærsansen er likevektssansen, forteller oss om hodets og kroppens posisjon i forhold til tyngdekraften Vastibulærsystemet ligger tett inntil hørselssenteret i det indre øret, og enkelte sykdommer som påvirker hørselen, for eksempel menieres sykdom, kan også påvirke balansen. Kan tape opptil 40% av flimmerhår og nerveceller fram til 70-årsalderen uten at det trenger å gå utover daglig fungering. Dysfunksjon i vestibulærsystemet har ulike årsaker, men en eller annen form for svimmelhet er ofte ett symptom.

Question 133

Hvilke konsekvenser kan det å være sengeliggende gi?

Answer 133

- 10% svekket utholdenhet i løpet av en uke - 3-4% svekket muskelstyrke på noen dager - Tapet av muskelmasse er størst i antityngdekraftmusklene, altså i de musklene som holder oss oppreist - Kan gi økt blodtrykk - Nedsatt maksimalt oksygenopptak - Metabolismen vil påvirkes med følger som feks redusert glukosetoleranse og økt kalsiumutskillelse i urin - Videre kan inaktivitet gi tap av beinmasse og beintetthet - Kan gi dårlig appetitt - Mangelen på bevegelse kan gi langsommere fordøyelse, noe som også kan føre til obstipasjon - Fysisk inaktivitet kan også ha psykiske og sosiale konsekvenser

Question 134

Negative men reversible funksjonelle konsekvenser av inaktivitet (fysiske forhold)

Answer 134

- Nedsatt aerob kapasitet - Nedsatt lungeventilasjon - Redusert muskelstyrke og utholdenhet - Leddstivhet og nedsatt bevegelighet - Nedsatt appetitt - Langsommere fordøyelse - Obstipasjon - Inkontinens for urin og avføring - Trykksår - Økt fallfare - Økt frakturfare

Question 135

Negative men reversible funksjonelle konsekvenser av inaktivitet (psykologisk og sosial fungering)

Answer 135

- Sosial isolering - Økt følelse av hjelpeløshet - Liten tillit til egne ferdigheter - Nedsatt tiltakslyst - Depresjon

Question 136

Hva er Timed Up and Go-testen (TUG)

Answer 136

Er utviklet som et mål på gangfunksjon og funksjonell balanse Personen sitter på en stol og har en strek bortfor seg og skal gå bort til streken - Personer som brukes mer enn 20 sekunder på å gjennomføre testen, antas å ha delvis behov for assistanse i dagliglivets gjøremål - Score på over 15 sekunder regnes som økt risiko for fremtidige fall

Question 137

Hva Brathels ADL-funksjon?

Answer 137

Er et kartleggingsverktøy som sier noe om grad av selvhjulpenhet eller behov for assistanse i daglige gjøremål Spør om aktiviteter som spising, dusjing, påkledning, tarmkontroll og blærekontroll, toalettbesøk, forflyting

Question 138

Hva er Fall Efficacy Scale International (FES-1)?

Answer 138

FES-1 er et redskap som kartlegger frykten for å falle i 16 ulike innendørs og utendørs dagliglivssituasjoner - Frykt for å falle er en indikator på økt falltendens

Question 139

Hva er SF-36?

Answer 139

Er et ikke-diagnosespesifikt mål på helserelatert livskvalitet, som undersøker fire dimensjoner ved fysisk helse og fire dimensjoner ved mental helse

Question 140

Hvilke kartleggingsverktøy har vi for å kartlegge ADL-funksjon

Answer 140

- Timed Up and Go-testen (TUG) - Short Physical Performance Battery (SPPB) - Fall Efficacy Scale International (FES-1) - SF-36 - Brathels ADL-funksjon

Question 141

Hva er nasjonale anbefalinger på aktivitetsnivå blandt eldre

Answer 141

Nasjonale anbefalinger sier at eldre bør være fysisk aktive i minimum 150 minutter hver uke på moderat intensitet eller høyere, eller ha minimum 75 minutter med aktivitet på høy intensitet, eller en kombinasjon av disse

Question 142

Eksempler på tiltak som kan utføres av alle som er i kontakt med pasienten som er sengeliggende, for å gi aktivitet

Answer 142

- Variere hodehøyde - Hjelpe pasienten til å løfte armene opp over hodet - Rette opp sammensunket stilling - Hyppig stillingsendring - Bevege de store leddene gjennom hele bevegelsesbanen - Bevege anklene for å stimulere blodsirkulasjonen - Hjelpe pasienten til å sitte på sengekanten med god støtte for beina Det finnes ingen dokumentasjon på at fysisk aktivitet kan ha uheldige virkninger på sykdomsprosesser

Question 143

Forekomst av fall blandt eldre

Answer 143

Omtrent 35% av alle over 65 år faller minst en gang per år. For 80-åringer er forekomsten bortimot 50%

Question 144

Hva kan være konsekvenser av fall?

Answer 144

- Skader, frakturer - Frykt for å falle igjen - Inaktivitet, med påfølgende funksjonssvikt - Sosial isolasjon - Nedsatt livskvalitet - Innleggelse i sykehjem - I værste fall død

Question 145

Tiltak etter fall, ved forebygging for nye

Answer 145

- Tverrfaglig tilnærming, avdekker risikofaktorer og gjør noe med dem - Øvelser med fokus på muskelstyrke og balanse - Tai Chi-gruppeøvelsesprogram for personer med moderat funksjonssvikt - Fjerning av fallfeller i hjemmemiljøet for personer med en tidligere fallhistorie eller med et synsproblem - Operasjon for grå stær - Bruk av pacemaker for personer med sinus caroticus-syndrom - Tilpasning av sko og såler, og ankeløvelser for personer med fotproblemer - Vitamin D, hos de med lavt vitamin-D nivå - Trening, som fokuserer på individuelle risikofaktorer - Gjennomgang og justering av medikamenter utført av farmasøyt - Hjelpemidler; rullator, prekestol, støtdemper rundt hoften osv

Question 146

Ved gjentatte fall utredes pasienten grundig. Utredningen omfatter... (?)

Answer 146

- Anamnese som omfatter omstendigheter ved fallet, aktivitet før fallet, ledsagende symptomer, konsekvenser av fallet, bruk av medikamenter og alkohol - Funkjonsvurdering med vekt på ADL, mental funksjon, muskelstyrke, balanse, forflytningsevne og gangfunksjon - Undersøkelse av syn og hørsel - Kartlegging av sosial situasjon og sosialt nettverk - Kroppslig undersøkelse, inkludert nevrologisk undersøkelse og måling av BT - Kartlegging av ernæringsstatus - Kartlegging av fotplager og sjekk av skotøy - Supplerende medisinske undersøkelser, som blodprøver, urinprøve, computertomografi og 24 timers EKG

Question 147

Å være trett, slapp og uopplagt kan ha ulike årsaker blant eldre, hvilke?

Answer 147

- Aldersforandringer - Banale plager - Kroniske sykdommer - Senfølger etter sykdom eller skade - Akutt sykdom - Dårlig ernæring - Inaktivitet Det er viktig å skille mellom tretthet som skyldes aldersforandringer eller banale plager, og tretthet som er et symptom på en behandlingstrengende sykdom

Question 148

Beskriv tretthet (fatigue)

Answer 148

Beskrives best som det å ha økt trettbarhet, orke lite eller mangel på energi

Question 149

Tretthet kan deles i 3 typer, hvilke?

Answer 149

- Akutt tretthet - Subakutt tretthet - Kronisk tretthet

Question 150

Hvordan utvikler tretthet seg med alder?

Answer 150

Det hører til normal aldring å bli lettere sliten og få nedsatt arbeidskapasitet. Generelt er tretthet vanligere jo mer alvorlig sykdom pasienten har, og jo eldre pasienten er.

Question 151

Når oppstår akutt tretthet?

Answer 151

Skyldes alltid sykdom. At trettheten er akutt bil si at den har utviklet seg i løpet av to uker. Det skjer særlig ved sykdommer som gir redusert forsyning av oksygenrikt og næringsrikt blod til muskler og hjerne - Hjertesvikt - Lungesykdommer der oksygenering av blodet i lungekretsløpet reduseres - Ved anemi er hemoglobininnholdet i blodet og blodets evne til oksygentransport nedsatt - Sykdommer som gir lavt blodtrykk, vil også gi dårligere blodforsyning til musklene og dermed redusert muskelkraft og økt trettbarhet - Infeksjonssykdommer fører til økt tretthet ved at immunologisk aktive substanser som cytokiner aktiveres

Question 152

Når oppstår subakutt tretthet?

Answer 152

Har utviklet seg over lengre tid enn to uker, men har ikke vart i mer en tre måneder. Skyldes som regel ny oppståtte sykdommer eller forverring av kroniske sykdommer. - Depresjon - Anemi - Kreft - Hypothyreose

Question 153

Når oppstår kronisk tretthet?

Answer 153

Tretthet som har utviklet seg langsomt (over 3 måneder) - Aldersforandringer - Søvnforstyrrelser som gir økt tretthet om dagen - Depresjon - Kronisk somatiske sykdommer - Legemiddelbivirkninger - Rusmidler

Question 154

Kroniske somatiske sykdommer som kan gi kronisk tretthet

Answer 154

- Hjertesvikt - Nyresvikt - Leversvikt - KOLS med respirasjonssvikt - Anemi - Kreft - Hypotyreose - Nevrologiske sykdommer (demens, parkinsons, hjerneslag, ms, osv)

Question 155

Legemiddelbivirkninger som kan gi kronisk tretthet

Answer 155

- Elektrolyttforstyrrelser av diuretika, ACE-hemmere og antidepressiver - Beroligende og sederende midler - Midler med antikolinerg effekt - Midler som senker blodtrykket

Question 156

Akutte somatiske sykdommer som kan ha tretthet som viktig symptom

Answer 156

- Hjerteinfarkt (særlig hos kvinner) - Annen akutt (eventuelt forverring av) hjertesvikt (arytmier) - Akutt respirasjonssvikt (forårsaket av feks forverring av kols, pneumoni, lungeemboli) - Hjerneslag - Anemi - infeksjoner (feks pneumoni, uvi, meningitt, encefalitt) - Skader (subduralt hematom, innkilt hoftebrudd)

Question 157

Uheldige konsekvenser av tretthet

Answer 157

- Muskelsvinn (atrofi) - Svekketmuskelstyrke - Med svakere muskler blir det tyngre å bevege seg, og aktiviteten blir ytterligere redusert - Tretthet og svakere muskler gir økt risiko for fall - Fall kan gi skader som gir smerte, ubehag og nedsatt funksjon - Tretthet fører også ofte til redusert næringsinntak - Dehydrering og ernæringssvikt vil virke forsterkende på tilstanden og føre til enda mindre aktivitet og til økende tretthet - Følelsen av å ikke orke noe som helst og få svekket funksjonsevne har også en negativ psykisk virkning - Inaktivitet - Sosial isolasjon, depresjon, som forverrer tretthet

Question 158

Eksempler på spørsmål du kan stille ved innhenting av data i forhold til tretthet

Answer 158

- Blir du fortere sliten nå enn for tre måneder siden? - Føler du deg slapp og uopplagt? - Er det noe du ikke greier å gjøre nå som du gjorde for tre måneder siden?, å vaske klær?, å lage middag?, å handle? - Føler du deg trett om dagen? - Sover du mer om dagen nå enn for tre måneder siden? - Sover du godt om natten? Og føler du deg uthvilt om morgenen? - Har du merket noen andre kroppslige plager? - Er du nedfor og trist?

Question 159

Hvordan defineres søvnproblemer?

Answer 159

Søvnproblemer eg en subjektiv følelse, som er vanskelig å måle objektivt. Dermed er det vanskelig å gi en eksakt definisjon på insomni. Med søvnproblemer forstår vi en utilstrekkelig eller inadekvat søvn som gjør at man ikke føler seg uthvilt om dagen Forskningsformål beskriver søvnproblemer når ett av følgende kriterier er oppnådd: - Innsovningstiden er mer enn 30 min - Søvnen forstyrres med mer enn tre oppvåkninger per natt, eller oppvåkningene totalt er merr en 30 min varighet - For tidlig morgenoppvåkning (totalt søvntid < 6 timer)

Question 160

Søvnproblemer kan deles inn i tre typer, hvilke?

Answer 160

- Innsovningsproblemer - Mange oppvåkninger - For tidlig oppvåkning (< 6 timer søv per natt)

Question 161

Hvilke aldersforandringer ser vi ved søvnmønsteret?

Answer 161

Det er trolig sviktende funksjon i døgnrytmesenteret i hypothalamus i hjernen - Gamle mennesker blir generelt tidligere trette om kvelden enn yngre, og de våkner tidligere om morgenen - Ved høy alder er også den dype søvnen sterkt redusert, mens REM-søvnen er lite affisert

Question 162

Spesielle lidelser som gir søvnforstyrrelser

Answer 162

- Nattlige krampetrekninger i arm eller bein - Urolige bein (restless legs) - Søvnapné - Søvnforstyrrelser med atferdsmessige og psykiske symptomer med demes (APSD) er å regne for en spesiell søvnforstyrrelse med demenssykdommene - Somatisk sykdom - Psykiske plager - Miljø - Levevaner

Question 163

Hva er restless legs for en søvnforstyrrelse?

Answer 163

Etter at personen har sovet en stund, begynner en murring i beina som vekker vedkommende

Question 164

Hva er søvapné

Answer 164

- Kortvarig opphør av respirasjonen, minst 10-15 sekunder - Slik pustestopp opptrer under søvn og gjør at den sovende våkner av åndenød, men merker som regel ikke åndenøden bare oppvåkningen - Personer med søvnapné snorker mer enn andre - Overvektige og røyere er mest utsatt, men vanlig hos mennesker med demens og etter hjerneslag

Question 165

Hva er god søvnhygiene

Answer 165

- Sørg for regelmessig mosjon og aktivitet på dagtid - Unngå mye søv om dagen - Unngå opphold i senga bortsett fra å sove - hold en fast døgnrytme, stå opp til omtrent samme tid hver dag - Få minst en halvtime dagslys daglig, helst om morgenen - Unngå sterkt lys ved toalettbesøk og lignende om natten - Prøv å fjerne ytre årsaker som kan forstyrre søvnen - Prøv å fjerne årsaker som skyldes livsvaner, unngå stress i timene før leggetid, unngå kaffe og te om kvelden, unngå store måltider om kvelden med også sult

Question 166

Hva er iskemisk hjertesykdom?

Answer 166

Er en fellesbetegnelse på sykdommer i hjertets arterier som fører til oksygenmangel (iskemi) i hjertemuskulaturen. Tilstanden kan være kronisk eller akutt.

Question 167

Hva er akutt koronarsykdom?

Answer 167

En fellesbetegnelse på akutt eller ustabil angina pectoris og hjerteinfarkt

Question 168

Hva er patofysiologien bak angina pectoris?

Answer 168

Ved angina pectoris er det forsnevringer i koronararteriene som delvis hindrer blodtilførselen til selve hjertemuskulaturen. I hvilke vil det ofte ikke merkes, men når oksygenbehovet øker, som ved stress eller fysisk anstrengelse, får pasienten smerter sentralt i brystet.

Question 169

Hvordan behandles angina pectoris?

Answer 169

Behandlingen er legemidler, perkutan kroronar intervensjon (PCI) eller bypassoperasjon

Question 170

Hvordan utføres PCI?

Answer 170

Et kateter føres inn via en arterie i håndleddet eller lysken til koronararteriene, som blokkes opp ved hjelp av en ballong, og det legges så inn en stent for å holde karveggen oppe. Behandlingen gjøres i lokalbedøvelse og pasienten kan reise hjem samme dag eller dagen etter. Metoden er dermed godt egnet for eldre

Question 171

Hvordan utføres bypassoperasjon?

Answer 171

Brystkassen åpnes slik at det blir mulig å erstatte én eller flere trange koronararterier med andre arterier fra brystmuskelen eller med vener fra leggen. Det er en stor operasjon, som krever bruk av hjerte- og lungemaskin, og mange eldre har for dårlig allmenntilstand til at denne metoden er egnet

Question 172

Hvordan diagnostiseres et hjerteinfarkt?

Answer 172

- EKG (skiller mellom ST- hevning og ikke) - Blodprøver (troponin) - Symptomer - Ekkografi (for å se etter områder i hjertet som ikke beveges normalt)

Question 173

Hvordan oppleves angina smerter?

Answer 173

Smertene oppleves gjerne som klemmende smerter sentralt i brystet, og de kan stråle ut mot hals og venstre arm. Smertene kan komme ved fysisk anstrengelse, ved emosjonelt stress, ved kulde eller ett større måltid. De lindres innen 10 min dersom aktiviteten avsluttes eller ved inntak av glyseroltrinitrat. Andre pasienter kan også/istede få symptomer som tungpust, magesmerter, utmattelse, forvirring (delirium) eller dårlig matlyst

Question 174

Hvilke forebyggende faktorer kan forhindre videre sykdomsutvikling av iskemisk hjertesykdom?

Answer 174

- Røykeslutt - Fysisk aktivitet - Sunt kosthold - Forebyggende legemidler for mennesker som har hatt eller har iskemisk hjertesykdom

Question 175

Hva er risikofaktorer for iskemisk hjertesykdom?

Answer 175

- Høyt kolesterol - Høyt blodtrykk - Overvekt

Question 176

Hva er hjertesvikt?

Answer 176

Ved hjertesvikt har hjertet nedsatt pumpeevne, slik at det ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov for oksygen og utskilling av karbondioksid. Hjertesvikten kan skyldes svekket pumpekraft i ventrikkels kontraksjonsfase (systolen) og mangelfull blodfylling av ventriklene i hjertets hvilefase (diastolen)

Question 177

Hva skjer ved systolisk hjertesvikt?

Answer 177

Blodvolumet som pumpes ut til hovedkretsløpet reduseres hver minutt. Ikke prioriterte organer som nyrene, mage-tarm-kanalen og skjelettmuskulaturen får nedsatt blodtilførsel, pasienten blir trett, mangler energi og får redusert fysisk yteevne.

Question 178

Hvordan kan hjertesvikt gi lungeødem?

Answer 178

Ved alvorlig hjertesvikt (både systoslisk og diastolisk) stiger trykket i venstre ventrikkel, og det forplanter seg bakover vira venstre forkammer over til lungekretsløpet, der blodet hoper seg opp. Ved slim lungestuvning vil det sive væske ut i lungevevet og alveolene, og utvekslingen av oksygen og karbondioksid mellom alveolelufta og blodet reduseres. Det fører til at pasienten bli tungpustet både i hvile og ved anstrengelse. I alvorlige tilfeller kan pasienten få akutt lungeødem

Question 179

Hvordan gir hjertesvikt ødemer i kroppen?

Answer 179

Sviktende høyre ventrikkel er vanlig følge av svikt i venstre ventrikkel, men kan også skyldes lungesykdom. Når høyre ventrikkel ikke klarer å pumpe unna blodet som kommer inn fra venesiden, vil det venøse trykket øke og gi ødem i kroppens perifere deler, og de deler av kroppen som ligger lavest. Det kan vil vise seg som ødemer.

Question 180

Hva er de vanligste årsakene til kronisk hjertesvikt?

Answer 180

- Iskemisk hjertesykdom - Høyt blodtrykk - Klaffefeil - Arytmier

Question 181

Hvilke endringer kan vi se i hjertet med økende alder?

Answer 181

- Aorta og arteriene blir mindre elastiske etter hver som aterosklerose og kalkavleiringer tiltar med årene - Blodtrykket stiger - Hjertekamrene blir stive, slik at blodfyllingen i ventriklene reduseres i diastolen, evnen til å øke hjertefrekvensen blir dårligere - Ventriklene får tykkere vegger og blir mindre elastiske, dermed vil hjertet slutte å tømme seg fullstendig i systolen - Pumpefunksjonen reduseres, fordi tallet på muskelceller og kapillærtettheten i hjertet responderer dårligere enn før på nevrohormonell stimulering - Hjertets klaffer og ledningssystem påvirkes, noe som kan bidra til utvikling av hjertesvikt - Reservekapasiteten reduseres, det vil si hjertets evne til å øke sitt arbeid ved økt behov

Question 182

Hva er de vanligste symptomene på hjertesvikt?

Answer 182

- Tung pust ved anstrengelse (dyspné) - Redusert fysisk yteevne - Økt tretthet - Halvsvenestuvning - Perifere ødemer (som gjerne øker utover dagen)

Question 183

Hva kan arteriell svikt være en konsekvens av?

Answer 183

- Aterosklerotiske forandringer - Høyt blodtrykk - Røyking - Diabetes Mellitus

Question 184

Hva skjer ved arteriell svikt?

Answer 184

Oksygentilførselen til vevet blir dårlig og det oppstår en iskemisk tilstand. Til å begynne med opplever pasienten tilstanden som nummenhet, prikking eller stikking. Senere kommer smerter som skyldes opphopning av sure metabolske produkter i vevet. Resultatet kan bli vevsdød (nekrose), og pasienten får da store smerter.

Question 185

Hva skjer ved venøs svikt?

Answer 185

Den venøse tilbakestrømmingen blir dårligere, og det danner seg ødem i føtter, ankler og legger. Venøs svikt oppleves som tyngdefornemmelse og smerter i beina skyldes at økt trykk over tid utvider venene og gjør at veneklaffene svikter.

Question 186

Hvilke konsekvenser kan vi få av venøs svikt?

Answer 186

- Ødemer i føtter, ankeler og legger - Alvorlig venøs svikt kan gi leggsår - En annen fryktet og livstuende tilstand er lungeemboli, det dannes tromber i veneveggen som løsner og føres med blodet til lungekretsløpet

Question 187

Hvilke konsekvenser kan vi få av alvorlig arteriell svikt?

Answer 187

Kan føre til gangren (koldbrann). Ved tørt gangren blir vevet svart, men huden bevares hel. Ved vått gangren dannes det væskende sår som lett blir infiserte og gir stor fare for sepsis, og da en amputasjon nødvendig.

Question 188

Hva er viktig å huske med når det gjelder kravet til oksygen og arteriell svikt?

Answer 188

Ved arteriell svikt produseres det lite varme og pasienten fryser lett på føttene. Her er prinsippet isolasjon - en må forsøke å utnytte den lille varmen som vevet produserer, men være forsiktig med å påføre varme utenfra. Da øker nemlig kravet til oksygen, og smertene og vevsskaden blir værre.

Question 189

Hvilken vei skal bena ligge ved arteriell og venøs svikt?

Answer 189

Den arterielle blodtilførselen kan bedres ved at en las pasienten sitte med bena ned. Ved venøs svikt gjør en det motsatte. Og ved svikt i begge system, bør pasienten ligge horisontalt, eller slik han selv føler seg mest komfortabel

Question 190

Hvorfor eg fysisk aktivitet bra ved arteriell svikt?

Answer 190

Ved moderat arteriell svikt kan gange bidra til at det kollatereale kretsløpet utvikler seg. - Det dannes nye årer som kompenserer for at de opprinnelige arteriene ikke lenger fungerer. - Pasienten bør derfor oppmuntres til aktivitet opp mot smertegrensen - smerte fungerer som et tegn på manglende blodsirkulasjon, og for å unngå vevsskade skal ikke pasienten presse seg utover denne grensen

Question 191

Hvorfor er fysisk aktivitet bra ved venøs svikt?

Answer 191

Ved gange aktiveres muskel-vene-pumpa som bidrar til å bedre den venøse tilbakestrømmingen.

Question 192

Hvorfor er fotstell viktig ved nedsatt perifer sirkulasjon?

Answer 192

- Er viktig for å holde huden ren og intakt. - Små rifter kan lett utvikles til sår som vanskelig gror. - Neglene kan være fortykket som følge av oksygenmangel, og de bør dermed klippes ekstra varsomt. - Dårlig sirkulert vev er mer utsatt for trykksår

Question 193

Definer smerte

Answer 193

Den internasjonale foreningen for smerteforskning har definert smerte som "en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med akutt eller potensiell vevsskade" Smerte en en subjektiv opplevelse

Question 194

Når oppstår akutt smerte?

Answer 194

Akutt smerte har nylig oppstått og er sannsynligvis av begrenset varighet Oppstår når vev blir skadet i forbindelse med sykdom, skader eller kirurgi

Question 195

Hva skjer patofysiologisk når akutt smerte oppstår?

Answer 195

Vevsskaden aktiverer smertereseptorer (nocireseptorer), og en impuls blir ført langs nervebaner til ryggmargen og vider opp til hjernen Akutt smerte fungerer som en beskyttelsesmekanisme og varsler om at kroppen er utsatt for fare

Question 196

Akutt smerte kan utløse en autonom respons, hva skjer da?

Answer 196

- Rask respirasjon - Økt hjertefrekvens - Økt blodtrykk - Økt temperatur - Kvalme

Question 197

Når oppstår langvarig smerte?

Answer 197

Langvarig smerte vedvarer utover den tilhelingstiden som er vanlig etter en skade, somregel utover 3 måneder - Eks kroniske ryggsmerter og bibromylagi - Disse smertene blir vanligvis utløst av en skade eller sykdom

Question 198

Hvilke aldersforandringer har betydning for smerteopplevelsen?

Answer 198

Det er funnet redusert respons på stimuli fra indre organer som for eksempel hjerte og tarm som normalt er smertefulle

Question 199

Hvilke konsekvenser kan komme av smerte?

Answer 199

- Smerte hos eldre som ikke blir oppdaget, eller som ikke blir behandlet effektivt, kan ha alvorlige helsemessige konsekvenser og medføre redusert livskvalitet - Kan medføre økt fare for inaktivitet, forsinket mobilisering og sengeleiekomplikasjoner - Kan føre til at den gamle ikke greier å utføre nødvendige daglige gjøremål, og medføre tap av selvstendighet - Kan virke på den gamles kognitive og emosjonelle tilstand - Smerte gir økt risiko for konsentrasjonsvansker, delirium, depresjon og søvnforstyrrelser - Høy smerteintensitet henger sammen med nedsatt funksjonsnivå, og nedsatt fysisk aktivitet kan igjen føre til økt smerte. = ond sirkel

Question 200

Smertekartlegging

Answer 200

Smerte må kartlegges og dokumenteres regelmessig på lik linje med andre vitalia - Det er viktig å avklare lokalisasjon - Spesifikke beskrivelser av smertens kvalitet - Varighet - Smerteintensitet

Question 201

Hvordan beskrives smerter i muskler og skjelett?

Answer 201

Verkende, gangende, dunkende

Question 202

hvordan beskrives smerter i indre organer?

Answer 202

Krampelignende, klemmende, stikkende, borende

Question 203

Hvordan beskrives nevropatiske smerter?

Answer 203

Brennende, sviende eller nummenhet

Question 204

Hvilke Hjelpemidler har vi ved kartlegging av smerteintensitet?

Answer 204

- Numerisk skala, eks 0-10 - Verbal skala, adjektiver som beskriver økende grad av smerte - Ansiktsskala

Question 205

Hvordan kartlegge smerte hos gamle med demens som mangler språk

Answer 205

- Med manglende språkevne blir det nødvendig å observere atferd som tegn på smerte - CNPI - Doloplus-2 - MOBID-2

Question 206

Hva er CNPI

Answer 206

Er skjema som er konstruert for å kartlegge smerte ellet operasjon. Kravene til å avdekke smerte er dermed lave

Question 207

Hva er Doloplus-2

Answer 207

Et fransk skjema som er utviklet for å kartlegge kroniske smertes hos gamle som ikke kan selvrapportere smerter

Question 208

Hva er MOBID-2?

Answer 208

Et observasjonsbasert smertekarteggingsverktøy som er basert på smertekartlegging under mobilisering av pasienten. En kartlegger om pasienten gir uttrykk for smerte under mobilisering, hvor intense smerter en tror pasienten har, hvor pasienten har smerter, og pasientens totale smerteintensitet.

Question 209

Hvorfor brukers prøvemedisinering?

Answer 209

Hvis en er i tvil om en pasient med alvorlig demes uten evne til å uttrykke smerte, kan en prøvemedisinere pasienten med smertestillende medikamenter. Hvis pasienten endrer atferd, kan det antas at smerte var grunnen til pasientens avvikende atferd i utgangspunktet

Question 210

Hvilken dose starter man med i medisinering av smerte?

Answer 210

Som en generell regel innledes smertebehandling med den laveste dosen som kan forventes å gi ønsket virkning. Deretter finjusteres dosen mens en følger nøye med på både virkning og bivirkninger, inntil ønsket effekt er oppnådd.

Question 211

Hvorfor bør en unngå å gi intramuskulære injeksjoner av analgetika til gamle?

Answer 211

Redusert muskelmasse og redusert opptak av legemidler kan medføre forsinket og/eller forlenget effekt av injeksjonen, med fare for overdosering med gjentatte injeksjoner

Question 212

Hva er maksimal døgndose av paracetamol?

Answer 212

Det daglige inntaket må ikke overskride 4 gram per døgn, inkludert paracetamol i kombinasjonspreparater. Døgndose på 4 gram må ikke gis sammenhengende lenger enn i to uker.

Question 213

Hva er forskjellen på paracetamol og NSAIDs

Answer 213

NSAIDs har betennelsesdempende egenskaper, det har ikke paracetamol. Paracetamol har lite bivirkninger, NSAIDs har alvorlige særlig hos eldre

Question 214

Hvilke to typer NSAIDs har vi?

Answer 214

COX-1-hemmere - Ibuprofen, naproksen, diklofenak COX-2-hemmere - Calekosib, eterikoksib

Question 215

Når brukes opioider?

Answer 215

Brukes til smertebehandling ved moderate til sterke smertes hos gamle Opioider gir smertelindring, angstdemping og hostedemping, men kan virke sløvende og representerer en viss tilvenningsfare

Question 216

Hva er vanlige bivirkninger ved opioider?

Answer 216

- Kvalme - oppkast - Obstipasjon/ileus - Akutt forvirring (delirium) - Respirasjonshemming - Kløe - Urinretensjon - Hypotensjon - Sedasjon (en avslappet tilstand preget av ro ellerlett søvn)

Question 217

Hvilke ikke-medikamentelle tiltak har vi for smertebehandling?

Answer 217

- Pasient undervisning - Kognitiv atferdsterapi - Massasje - Musikkterapi - Fysisk aktivitet og trening - Tekniske hjelpemidler - Akupunktur

Question 218

Definer kognitiv svikt

Answer 218

Kognitiv sikt er en overordnet betegnelse på mental svikt og betyr at personen har problemer med tankeprosessen

Question 219

Når oppstår kognitiv svikt

Answer 219

- Kan være medfødt - Parkinsons - Multippel sklerose - Akutt skade - Etter en skade

Question 220

Når foreligger mild kognitiv svikt?

Answer 220

Mild kognitiv svikt foreligger når forandringene er litt mer uttalt enn forventet ved aldring, men likevel ikke fyller kriteriene for demens. Det kan gi seg utslag i et opplevd eller påvist hukommelsesproblem og kan ha mange ulike årsaker Tilstanden er ikke en egen sykdom, men navn på et symptombilde som finnes ved flere ulike sykdommer

Question 221

Hva kan være årsaker til mild kognitiv svikt?

Answer 221

- Mild kognitiv svikt kan være en forløper for en demens utvikling - Kan skyldes nevrologsike-, somatiske-, og psykiske tilstander - Stress, delirium, depresjon og alvorlig somatisk sykdom - Også etter hjerneskade, ved hyper og hypotherose, og ved bruk av enkelte legemidler

Question 222

Definer demens

Answer 222

Demens er en paraplybetegnelse på sykdommer som rammer flere av hjernens funksjoner

Question 223

Hvordan ser demens ut ifølge ICD-10-kriterier

Answer 223

1. A - Svekket hukommelse, især for nyere data B - Svekkelse av andre kognitive funksjoner (for eksempel abstraksjon, dømmekraft, tenking og planlegging) Den kognitive svikten må influere på dagliglivets funksjoner Mild - påvirker daglige aktiviter Moderat - Kan ikke klare seg uten hjelp fra andre Alvorlig - Nødvendig med kontinuerlig pleie og overvåkning 2 - Bevart bevissthet tilstrekkelig til å bedømme punkt 1 3 - Svekket emosjonell kontroll, motivasjon eller sosial atferd med en eller flere av følgende (a) - Emosjonell labilitet (b) - Irritabilitet (c) - Apati (d) - Unyansert sosial atfed 4 - Varighet: 6 mpneder eller mer

Question 224

Hvordan er forekomsten for demens

Answer 224

- Omtrent 71 000 personer i Norge har en demenssykdom | - Risikoen for demens øker med stigende alder

Question 225

Det er vanlig å dele demenssykdommene inn i tre hovedgrupper, hvilke?

Answer 225

- Primærdegenerative sykdommer - Vaskulær demens - Sekundære demenssykdommer

Question 226

Hvilke typer for demens er primærdegenerative?

Answer 226

- Alzheimer sykdom (debuterer i parietal- og tinninglappen) - Frontotemporal (panne- og tinninglappen skades) - Lewylegemedemens og parkinsos sykdom med demens (skader i hjernens hvite substans)

Question 227

Hva har primærdegenerative demenssykdommer til felles?

Answer 227

Har til felles at hjerneceller skades og dør i et unormalt stort omfang Per idag er det ikke mulig å behandle eller stoppe primærdegenerative demenssykdommer

Question 228

Egenskaper ved Alzheimers sykdom

Answer 228

- Ca 60% av personer med demens, har alzheimers - Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt, særlig i starten - er trolig et protein i hjernen (betaamyloid) som klumper seg sammen og danner plakk, som skader nerveceller og fører til at de dør - Mange blir passive, urolige eller irritable, mens andre blir engstelige og urolige

Question 229

Egenskaper ved fronotemporal demens

Answer 229

- Særlig frontallappen er affisert - Opptrer gjerne i 50-70 års alderen - De mest klassiske symptomene er at personen endrer atferd og personlighet - Noen får en uhemmet sosial atferd på grunn av svekket selvinnsikt, andre blir passive og kan virke deprimerte

Question 230

Egenskaper ved demens ved lewylegemer

Answer 230

- Sykdommen har fått navnet sitt av de små samlingene av proteiner i hjernen - Kan forårsake synshallusinasjoner og kjennetegnes ved at personene kan få problemer med avstandsbedømming og å oppfatte ting tredimensjonalt - Typiske trekk er at sykdomstilstanden kan variere kraftig fra dag til dag

Question 231

Felles for hovedgruppen vaskulær demens

Answer 231

De vanligste årsakene til vaskulær demens er store hjerneinfarkter, mange små hjerneinfakrter (multiinfarkt demens) og sykdom i arterioler dypt i hjernevevet (små kardemens). Denne formen for demens kan debutere plutselig, og brått forverre seg, oftest i forbindelse med nye hjerneslag eller blødninger Mange personer har både Alzheimers sykdom og vaskulær demes samtidig

Question 232

Hva kan være årsaker til sekundære demenssykdommer?

Answer 232

En rekke sykdommer, skader eller tilstander kan føre til demensutvikling. Feks - Normaltrykks hydrocephalus - ubehandlet alvorlig vitamin B12 mangel - Aids - Rusmisbruk - hjerneskader - Svulster - Encefalitt

Question 233

Hva er delirium?

Answer 233

Delirium er en forstyrrelse av hjernens funksjon og kan kalles en akutt hjernesvikt Tilstanden er en mental forstyrrelse som er karakterisert av forstyrrelse i bevissthet, orientering, hukommelse, tanker, evne til oppfatting og atferd. Delirium er en vanlig tilstand, men blir ofte oversett eller feildiagnostisert som demens.

Question 234

Hva er skiller demens og delirium

Answer 234

Delirium ligner demens, men er annerledes ved at oppmerksomheten er svekket. Den oppstår akutt, oftest i forbindelse med sykdom eller skade, den har svingende forløp og er reversibel i de fleste tilfeller.

Question 235

Hvilke symptomer er vanlige ved delirium?

Answer 235

- Sviktende oppmerksomhet og konsentrasjon - Kognitive funksjoner som innprentingsevne og korttidshukommelse reduseres - Desorientering for tid, sted og situasjon - Feiltolking av sanseinntrykk - Psykiastiske symptomer som hallusinasjoner og pranoide forstillinger - Kan gi agitert (utagerende) atferd - Søvnproblemer Symptomene kommer som regel brått og kan variere gjennom døgn og dager avhengig av endringer i pasientens medisinke tilstand og stressbelastning

Question 236

Vi deler delirium i to typer, hvilke?

Answer 236

Hyperaktivt og hypoaktivt delirium

Question 237

Hva er typiske trekk ved hyperaktvt delirium?

Answer 237

- Pasienten er psykomotorisk urolig, ofte vandrende, drar ut katetre og venekanyler og har paranoide hallusinasjoner - Kan også føre til at pasienten ender i en utmattet tilstand, noe som kan være svært uheldig når tilstanden oppstår i forbindelse med akutt alvorlig sykdom som hjerteinfarkt eller hjerneslag

Question 238

Hva er typiske trekk ved hypoaktivt delirium?

Answer 238

Er den vanligste formen, men blir ofte ikke erkjent. - Pasienten ligger penkt i senga, de krever ingenting og skaper ikke bryderi i avdeling Det dominerende symptomet er svekket oppmerksomhet og bevissthet, samt nedsatt psykomotorisk aktivitet - Kliniske erfaringer viser at disse pasientene ofte får en generell stivhet i kroppen (rigiditet) og manglende bevegelser (akinesi)

Question 239

Hvordan kan delirium skilles fra demens, depresjon og akutt reaktiv psykose?

Answer 239

- Demenssykdommene utvikler seg langsomt, har et kronisk forløp, og det sentrale trekket er et gradvis svinn av hjerneceller - Delirium er derimot et symptomkompleks og ikke egentlig en sykdom, patofysiologien er mer uklar - Det viktigste som skiller delirium fra akutte psykoser, er at delirium har en organisk årsak, det vil si at sykdommer, organiske forstyrrelser eller toksisk og farmakologisk påvirkning ligger bak

Question 240

Hvordan beskriver pasienten det å ha delirium

Answer 240

Mange forteller om en drømmeliknende tilstand, ofte med skremmende innhold som skaper angst og behov for flukt. Det beskrives også følelser som å stå utenfor seg selv og ikke ha kontroll over sin egen kropp. pasienter med hypoaktivt delirium opplevde like mye stress og ubehag som de som hadde hyperaktivt delirium

Question 241

Metoder for påvisning av delirium

Answer 241

- Diagnosen er rent klinisk og kan stilles med bakgrunn i sykehistorie, klinisk undersøkelse og klinisk observasjon - Det finnes ingen enkelt diagnostisk test for delirium - Billeddiagnostikk, blodprøver og andre supplerende undersøkelser har kun betydning når en skal finne årsaksforholdene ikke for selve diagnosen - CAM (confusion assesment method) - skal være et hjelpemiddel for ikke-psykiatere å påvise delirium hos høyrisikopasienter

Question 242

Risikofaktorer for utvikling av delirium

Answer 242

- Jo mer sårbar pasienten er desto mindre skal til for at han får delirium - Den viktigste predisponerende faktoren er kognitiv svikt - Høy alder - Sansesvikt (særlig redusert syn) - Stort alkoholforbruk - Svikt i dagliglivets funksjoner (ADL-svikt) - Mann>dame - Utløsende faktorer er de hendelsene eller forholdene som får delirium til å oppstå - Hoftebrudd er velkjent utløsende årsak til delirium - Legemidler kan også virke utløsende

Question 243

Hvilke legemidler kan utløse delirium?

Answer 243

- En rekke legemdidler kan utløse delirium - Polyfarmasi generelt utgjør derfor en risiko for delirium - Alle legemidler og substanser som virker dempene på hjernen , kan gi delirium - Særlig gjelder set sovemidler av alle slag, beroligene midler og narkosemidler

Question 244

Forebyggende tiltak mot delirium

Answer 244

- Sørg for tilstrekkelig ro, hvilke og skjerming - Enkel, repetert og konsistent informasjon er viktig - Personer som pasienten kjenner kan bidra til realitetsorientering og til å dempe angst. - Sørg for tidsgivere i miljøet (lett synlig klokke, riktig lys-mørke-rytme) - Sørg for at pasienten har regelmessig urinlating og avføring, unngå permanent blærekateter - Korriger sansesvikt best mulig - Best mulig mobilisering - Pass på at pasienten får i seg nok væske og næring - Pass på at pasienten har tilstrekkelig oksygenering og perfusjon. Kontroller vitalia og oksygenmetning - Bidra, i samarbeid med legen, til å unngå uheldige legemidler og polyfarmasi - Bidra til god smertebehandling, i samarbeid med legen

Question 245

Behandlingen av delirium består av følgende.. (?)

Answer 245

- Påvise sannsynlige utløsende årsaker og behandle disse - Gi optimal medisinsk behandling av smerter og ubehag, og korrigere feber, elektrolyttforstyrrelser, anemi, hypoksi og andre metabolske parametre som er unormale - Sørge for tilfredsstillende eliminasjon - Tiltak som bedrer pasientens funksjon og normaliserer døgnrytmen - Sørge for at pasienten får dekket sitt søvnbehov - Skape trygget og god kommunikasjon, samt redusere stress - Medikamentell behandling vurderes ved uro og aktivitet der pasienten står i fare for å skade seg selv elle andre, eller i høy grad forstyrrer andre

Question 246

Når nyttes medikamentell behandling ved delirium?

Answer 246

Skal kun nyttes ved hyperaktivt delirium der pasienten står i fare for å skade seg selv eller medpasienter, eller er i stor sjenanse for avdelingen

Question 247

Forekomst av hjeneslag

Answer 247

Hvert år rammes omkring 15 000 av hjerneslag i Norge, og 20% dør i løpet av de 30 første dagene Forekomsten øker med alderen Kjønnsfordelingen er relativt jevn i aldersgruppen 65 og 75 år. Blant de eldste (80+) er kvinner klart flertall

Question 248

Hva er hjerneslag?

Answer 248

Hjerneslag er en ervervet, lokal hjerneskade grunnet oksygenmangel og celledød som følge av redusert blodtilstrømming til et område av hjernen. Det er som regel en konsekvens av en underliggende kronisk kardiovaskulær sykdom, som fører trombose- og/eller embolidannelse som tilslutt tilstopper et av hjernens blodkar, eller til at et blodkar sprekker og medfører hjerneblødning.

Question 249

Hva er årsaken bak et hjernelsag?

Answer 249

Skyldes hjerneskade grunnet oksygenmangel og celledød som følge av redusert blodtilstømming til et område av hjernen - Omkring 85% av hjerneslagene er forårsaket av hjerneinfarkt som følge av trombose eller embli - Ca 15% skyldes hjerneblødning

Question 250

Når prognosen hjerneslag skal stilles er det 3 viktige faktorer som spiller inn, hvilke er dette?

Answer 250

- Type hjerneslag (intracerebal blødning og subaraknoidalblødning har vesentlig høyere dødelighet enn trombose og/eller emobli) - Skadens plassering (hjerneinfarkt i fremre kretsløp har høyere dødelighet) - Alder (personer over 80 år har dobbelt så høy dødelighet, antagelig pga av komorbiditet og økt hyppighet av hjerneinfarkt i fremre kretsløp)

Question 251

Hva betyr komorbiditet?

Answer 251

Samtlige sykdommer (samsykelighet), forkomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person

Question 252

Har blødning eller trombose og/eller emboli høyest dødelighet?

Answer 252

Intracerebral blødning og subaraknoidalblødning har vesentlig høyere dødelighet enn trombose og/eller emboli

Question 253

Hvorfor har personer over 80 år antageligvis dobbelt så høy dødelighet av hjerneinfarkt som yngre?

Answer 253

Antagelig på grunn av komorbiditet og økt hyppighet av hjerneinfarkt i fremre kretsløp. Hjerneinfarkt i fremre kretsløp har høyere dødelighet

Question 254

Karakteristiske symptomer

Answer 254

Hjerneslag fører til motorisk og eventuelt også kognitiv funksjonsnedsettelse - Halvsidig lammelse med slappe pareser (facialis og/eller arm) - Eventuelt afasi - Uklar tale (dysartri) - Svelgparese - Urininkontinens - Balanseproblemer - Neglekt - Apraksi - Rom- og retningsforstyrrelser - Anosognosi - Emosjonelle symptomer; som depresjon, angst og generell tretthet

Question 255

Hva er neglekt?

Answer 255

Manglende oppmerksomhet for den lamme siden tross normal funksjon

Question 256

Hva er apraksi?

Answer 256

Forstyrrelse i evnen til å utføre viljestyrte målrettede bevegelser tross normal muskelfunksjon

Question 257

Hva er anosognosi?

Answer 257

Nedsatt forståelse av og bevissthet om symptomet, for eksempel at pasienten ikke oppfatter den lammede kroppshalvdelen som sin egen

Question 258

Hvilke symptomer pasienten har, avhenger av hvor i hjernen skaden oppstår. Utfra dette er det vanlig å dele slagene inn i tre grupper hvilke?

Answer 258

- Kortikale slag - Slag i bakre kretsløp - Subkortikale eller lakunære slag

Question 259

Hvilke del av hjernen rammer kortikale slag?

Answer 259

Kortikale slag rammer hjernens grå substans

Question 260

Hvilke symptomer ser vi ved kortikale slag

Answer 260

- Fører til motoriske og/eller sensoriske utfall i motsatt kroppshalvdel - Videre ser en kognitive utfall, slik som halvsidig synsfelleutfall og svikt i høyre kognitive funksjoner, som afasi og romretningsproblemer

Question 261

Hvilke symptomer ser vi dersom hjerneslaget rammer det bakre kretsløpet?

Answer 261

- Fører til halvsidig synsfeltutfall - Symptomer fra lillehjernen - Eventuelt nevorlogiske utfall fra begge sider av hkoppen

Question 262

Hvilke del av hjernen rammer subkortikale eller lakunære hjerneslag?

Answer 262

Rammer hjernens hvite substans

Question 263

Hvilke symptomer ser vi ved subkortikale og lakunære hjerneslag?

Answer 263

Fører til rent motoriske og rent sensoriske symptomer - Senmotoriske symptomer - Ataktisk hemiparese

Question 264

hva betyr ataksi?

Answer 264

Forstyrrelser av muskelsamarbeidet i sammensatte bevegelser. Bevegelsene blir usikre, ristende eller for voldsomme. Pasienten klarer for eksempel ikke å putte mat i munnen, og gangen blir utsø.

Question 265

Nevn noen grunner til at det kan være vanskeligere for eldre å gjennomgå et hjerneslag enn yngre

Answer 265

- Eldre er mer utsatt for alvorligere og større hjerneslag enn yngre - Eldre lider ofte av andre sykdommer som kan påvirke muligheten for gjenopptrening og prognosen med tanke på sykelighet og død som følge av hjerneslaget - Har gjerne ikke samme tilgang til et sosialt nettverk og støttesystemer - Blir stående mer alene i en vanskelig og krevende gjennopptreningsprosess

Question 266

Hvilke behandlingsprinsipper har vi for hjerneslag?

Answer 266

Moderne slagbehandling understreker akutt håndtering, utredning og behandling, spesialisert rehabilitering, samt sekundærprofylaktiske tiltak. - Sikre gjenåpning av den okkluderte arterien ved trombolysebehandling der dette er mulig - Behandle de nevrologiske følgene av cerebral iskemi ved å forebygge at celler i hjerneslagets randsone dør - Optimalisering av blodtrykk og blodsirkulasjon - opprettholde god ventilering og forebygge aspirasjon, metabolske forstyrrelser (som hypertermi og hyperglykemi) og andre komplikasjoner - Generell stabilisering av kritisk dårlige pasienter - Diagnostisering og behandling av underliggende sykdomsprosesser - Tidlig rehabilitering Generelt skal alle pasienter ved mistanke om hjerneslag til sykehus

Question 267

Hva er de viktigste akuttmedisinske behandlingsprinsippene ved hjerneslag?

Answer 267

Består i å sikre gjenåpning av den okkluderte arterien ved trombolysebehandling der dette er mulig, og behandle de nevrologiske følgene av cerebral iskemi ved å forebygge at celler i hjerneslagets randsone dør

Question 268

Hva må man gjøre for å redde så mange hjerneceller som mulig i randsonen av infarktet?

Answer 268

Det er avgjørende å optimalisere blodtrykket og blodsirkulasjonen til hjernen, å opprettholde god ventilering og å forebygge aspirasjon, metabolske forstyrrelser (som hypertermi og hyperglykemi) og andre komplikasjoner.

Question 269

Hvorfor er det avgjørende å optimalisere blodtrykket og blodsirkulasjonen til hjernen, å opprettholde god ventilering og å forebygge aspirasjon, metabolske forstyrrelser (som hypertermi og hyperglykemi) og andre komplikasjoner

Answer 269

For å redde så mange hjerneceller som mulig i randsonen

Question 270

Hvorfor er det viktig med diagnostisering av underliggende sykdommer og behandling av hjerneslag?

Answer 270

For å forebygge nye hjerneslag

Question 271

Hvordan ville du startet tidlig rehabilitering av hjerneslag?

Answer 271

Den må omfatte nøye kartlegging av motoriske, sensoriske og kognitive utfall, samt et systemisk gjenopptreningsopplegg for å fremme gjenvinning av nevrologisk og motorisk funksjon og mestring av gjenværende funksjonsnedsettelser

Question 272

Nevn et viktig hjelpemiddel som er viktig for å identifisere pasienter som har et mulig hjerneslag

Answer 272

FAST, som beskriver symptomer på hjerneslag Typisk for hjerneslag er at symptomene kommer meget raskt. 90% av alle pasienter med slag har ett eller flere FAST-symptomer (fjes, arm, språk, tale)

Question 273

Hvordan ser FAST -kriteriene ut?

Answer 273

F - Fjes - Lammelse i fjes A - arm - lammelse i arm S - Språk - språkforstyrrelse, finner ikke ord T - Taleforstyrrelse, utydelig tale Ved slike symptomer må det ringes 113 umiddelbart

Question 274

Hvilke kroppslige endringer kan opptre som følge av hjerneslag?

Answer 274

- Kroppen kan oppleves tung og sen i bevegelsene og uforutsigbar når det gjelder krefter og styrke - Den kan oppleves som en motspiller som en vanskelig kan "vinne over" på tross av iherdig vedvarende innsats - Kroppen er ikke lenger et redskap til å virkeliggjøre ens mål, men en hvidring som kan tvinge personen til å måtte oppi vedsatte og meningsfulle mål og verdier - Til tross for betydelig økt kunnskap om funksjonsendringer og effektive opptreningsprogrammer for slagrammede vet vi idag lite om hvordan vi konkret skal hjelpe pasienter med å leve med og/eller redusere de mer skjulte og udefinerbare kroppslige plagene som kan ha vesentlig innvirkning på pasientens livskvalitet

Question 275

Noen vanlige konsekvenser etter gjennomgått slag

Answer 275

- Innvirkning på pasientens og pårørendes livssituasjon og livskvalitet - Angst og depresjon - Kroppslige endringer som følge av slaget - Endret livsførsel - Eksistensielle konsekvenser - Innvirkning på familien

Question 276

Hvilket kartleggingsverktøy er vanlig ved utredning av hjerneslag?

Answer 276

NIHSS. | Dette skjema fylles ut i løpet av de første dagene etter innleggelsen i et samarbeid med leger og sykepleiere.

Question 277

Hva er det kartleggingsverktøyet NIHSS går ut på?

Answer 277

Brukes til utredning av hjerneslag. Er 7 punkter hvor man skårer over pasientens funksjon og noterer merknader/presiseringer. - Kraft i arm - Kraft i ben - Koordinasjon - Hudfølelse - Språk/afasi - Tale/dysatri - Neglekt

Question 278

I akuttfasen etter hjerneslag består en vesentlig del av sykepleien i overvåkning av pasientens tilstand og en første vurdering av hvilke utfall og funksjonsnedsettelser sykdommen har ført til. Nevn noen punkter som da er viktig å gjøre?

Answer 278

- Overvåking av pasientens tilstand - Administrering av forordnet legemiddel- og væskebehandling - Vurdering av svelgparese - Vurdering av evne til å gjennomføre ADL-funksjoner - Forebygging av komplikasjoner - Vurdering og ivaretakelse av behover for eliminasjon - Forebyggende og helsefremmende stell - Ivaretakelse av pasientens energi

Question 279

Hvilke komplikasjoner er viktige å passe på i akuttfasen etter gjennomgått slag?

Answer 279

- Utvikling av sekundære komplikasjoner kan få alvorlige følger for pasientens helse og funksjon på lang sikt - Den slagrammede er utsatt for å utvikle dyp venetrombose i det affiserte benet - Lungebetennelse og uvi på grunn av sengeleie og nedsatt mobilitet Forebyggende tiltak, som å snu pasienten, er dermed avgjørende

Question 280

Hvordan kan man ivareta pasientens energi etter gjennomgått hjerneslag?

Answer 280

- Balanse mellom aktivitet å hvilke er viktig, men ofte oversett aspekt i rehabiliteringen etter hjerneslag - Gjennopptrening av tapte funksjoner er tungt og krevende fysisk og mentalt. Hjerneskaden i seg selv kan også føre til tretthet og utmattelse - Ivaretakelse av behover for ernæring er også viktig for å sørge for at pasienten har energi og krefter til å gjennomføre treningen som kreves

Question 281

Hvordan ser patofysiologien til parkinson ut?

Answer 281

Det foregår en kontinuerlig prosess i hjernen der hjerneceller, hovedsakelig i basalgangliene, dør og ikke lenger kan utføre oppgaven sin. Cellene i dette området produserer nevrotransmittoren dopamin, som er viktig for blandt annet gjennomføring av bevegelser. Når cellene dør vil nivået av dopamin synke.

Question 282

Hvordan gjøres utredning av parkinsons?

Answer 282

Det finnes ingen blodprøve, røntgenundersøkelse eller liknende som kan gi svaret på om pasientens symptomer representerer parkinsons - Diagnosen er klinisk og støtter seg på anamnese og klinisk undersøkelse - Utredning gjøres vanligvis hos fastlege og nevrolog

Question 283

Symptomer ved parkinsons

Answer 283

- Rigiditet - Akinesi - Tremor i hvile - Depresjon - Kognitiv svikt med hukommelsesproblemer, problemer med å planlegge og løse oppgaver, personlighetsendringer og konsentrasjonsproblemer - Problemer knyttet til søvn - Smerteproblmer - Urolige, prikkende, stikkende bein, ofte fulgt av leggkramper - Svelgeproblemer - Taleproblemer - Sikling - Obstipasjon

Question 284

Hva er rigiditet?

Answer 284

Økt motstand i musklene og fører til stive bevegelser Stiv muskulatur til stemmebånd og svelg kan i tillegg gi svak, hes og monoton stemme, samt svelgeproblemer

Question 285

Hva er akinesi?

Answer 285

Gir langsomme bevegelser, og i tillegg er det ofte vanskelig å innlede eller avslutte en bevegelse

Question 286

Hva er tremor?

Answer 286

Skjelving. | Typisk ved parkinsons er at den er mest uttalt i hvilke og bedres ved aktive bevegelser

Question 287

Hva er typiske varselssymptomer på depresjon?

Answer 287

- Lavt stemningsleie - Mindre interesse for eller glede av aktiviteter - Lite energi - Konsentrasjonsproblemer - Dårlig matlyst - Søvnproblemer - Følelse av håpløshet eller verdifullhet

Question 288

Hva er sannsynligvis årsaken til at pasienter med parkinsons er utsatt for depresjon?

Answer 288

Sannsynligvis en kombinasjon av reaksjon på å ha en kronisk progressiv sykdom, og kjemiske prosesser i hjernen knyttet til den degenerative prosessen.

Question 289

Hvorfor er pasienter med parkinsons utsatt for obstipasjon?

Answer 289

Årsaken er nok sammensatt; - Affeksjon av muskulaturen i tarmveggen - Redusert peristaltikk - Redusert mosjon - Redusert væskeinntak - For lite fiber i kosten

Question 290

Hvilke to legemidler er vanligst ved parkinsons behandling?

Answer 290

- Levodopa | - Dopaminagonister

Question 291

Hvordan virker levodopa, kort fortalt

Answer 291

Omdannes til dopamin i hjernen, og gir ofte rask og god symptomlindring

Question 292

Hvordan kan parkinsons opereres kirurgisk?

Answer 292

Kan operere inn tynne stimueringselektroder til et område i hjernen rett over substantina nigra, kalt nucleus subthalamicus - Høyfrekvens elektrisk strøm til dette området demper pasientens motoriske symptomer

Question 293

Hva er diabetes?

Answer 293

Diabetes er en kronsik sykdom som skyldes mangel på insulin og/eller nedsatt virkning av insulin

Question 294

Hva er diabetes type 1?

Answer 294

Er en autoimmun sykdom der de insulinproduserende betacellene i pankreas ødelegges av kroppens eget immunforsvar

Question 295

Hva er diabetes type 2?

Answer 295

Kjennetegnet ved nedsatt insulinfølsomhet (insulinresistens) kombinert med redusert insulin sekresjon.

Question 296

Hva fører insulinresistens til?

Answer 296

Fører til at den biologiske virkningen av insulin reduseres, og kroppens evne til å omsette glukose (glukosetoleranse) nedsettes. Dette skjer dels ved at det tas opp mindre glukose enn normalt i muskler og fettvev ved frigjøring av insulin, og dels ved at insulinets hemmende virkning på glukoseproduksjonen i leveren nedsettes

Question 297

Diagnosekriterier for diabetes

Answer 297

- Internasjonalt anbefales det at HbA1 >6,5% brukes som det primære kriteriet for diabetes - For de aller eldste bør det overveies om diagnosen har praktisk betydning for pasienten

Question 298

Symptomer for diabetes type 2

Answer 298

- Har generelt diffuse symptomer (noe som i enda høyere grad gjelder for eldre) - Økt tørste (polydispi), kan bli mindre framtredende fordi tørstefornemmelsen vanligvis avtar med alderen - Vekttap blir også et mindre typisk symptom hos gamle fordi dette kan ha mange andre vanlige årsaker, feks bivirkninger av legemidler, nedsatt aktivitet og redusert appetitt Blant gamle er det mer vanlig med symptomer som - Forvirring - urininkontinens - UVI - Kløe nedentil, gjentatte soppinfeksjoner og hudutslett

Question 299

Hva er hovedmålene i behandlingen av diabetes type 2?

Answer 299

- Å bidra til at personer med diabetes får et best og lengst mulig liv, der fysiske, psykiske og sosiale plager av sykdommen reduseres til et minimum - Å kunne håndtere kompleksiteten og bidra til å opprettholde livskvaliteten hos eldre mennesker - Å forebygge akutte komplikasjoner og senkomplikasjoner

Question 300

Det er flere delmål som kan settes for å nå hovedmålene i behandlingen av diabetes, hvilke er dette?

Answer 300

- Å utarbeide en helhetlig, individuell plan for den enkelte eldre med diabetes - Å motivere og undervise slik at personer med diabetes tar ansvar for sin egen helse - Å gjenkjenne forverring tidlig for å fremme pasientsikkerhet, inngå sykehusinnleggelser eller institusjonalisering og vedlikeholde livskvaliteten - Å gi opplæring og veiledning til familie/omsorgspersoner - Å unngå, evt redusere overvekt - Å sikre best mulig metabolsk kontroll - Å redusere risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom (høyt blodtrykk, røyking, fysisk inaktivitet, hyperlipidemi) - Å bruke en offensiv risikoidentifisering og minimering, som omfatter planlegging ved viktige livsoverganger for eldre mennesker. For eksempel når gamle med diabetes flyttet til alders- og sykehjem, når hjemmesykepleie overtar diabetesbehandlingen, eller ved sykehusinnleggelser og ved omsorg ved livets slutt

Question 301

Hva kan diabetes behandlingen bestå av?

Answer 301

- Livsstilsendring med særlig fokus på kost og fysisk aktivitet - Perorale antidiabetika - Insulinbehandling Evt kombinasjon av disse

Question 302

Hva er den viktigste laboratorieprøven for vurdering av metabolsk kontroll (blodglukoseregulering) over tid?

Answer 302

HbA1c | - Behandlingsmålet for ikke-fastende blodglukose er 4,5-10 mmol/L

Question 303

Hva er behandlingsmålet for ikke-fastende blodglukose?

Answer 303

4,5-10 mmol/L

Question 304

Hva er første behandlingsvalg ved diabetes type 2?

Answer 304

Fysisk aktivitet og vekt reduksjon, reduserer blodglukosenivået og øker insulinfølsomheten

Question 305

Når brukes perorale antidiabetika?

Answer 305

Brukes når behandlingsmålet ikke nås eller ikke opprettholdes med kostbehandling, vektreduksjon og fysisk aktivitet alene

Question 306

Nevn noen forskjellige legemiddelgrupper av perorale antidiabetika

Answer 306

- Metformin - Sulfonylurea - Akarbose - Tiazolidindioner

Question 307

Hvordan virker metformin?

Answer 307

Hemmer blodglukoseproduksjonen i leveren i tillegg til at det øker insulinfølsomheten i muskler og dermed bidrar til økt glukoseopptak

Question 308

Hvordan virker sulfonyurea?

Answer 308

Stimulerer betacellene i pankreas til økt insulinproduksjon.

Question 309

Hvordan virker akarbose?

Answer 309

hemmer spaltingen av vanlig sukker og stivelse i tarmen og forsinker opptaket av glukose

Question 310

Hvordan virker tiazolidindioner?

Answer 310

Øker følsomheten for insulin og dermed glukoseopptaker i cellene

Question 311

Hvorfor kalles diabetes type to for en progredierende sykdom?

Answer 311

Årsaken synes å være at insulinfrigjøringen fra betacellene reduseres med sykdommens varighet

Question 312

Hvem er særlig utsatt for å få diabetiske senkomplikasjoner?

Answer 312

- Det er en klar sammenheng mellom manglende metabolsk kontroll og utvikling av diabetiske senkomplikasjoner - Risikoen øker dessuten når pasienten har hatt sykdommen over lengre tid (kjent eller ukjent) - Normale aldersforandringer som for eksempel aterosklerose og redusert nyrefunksjon virker også negativt inn

Question 313

Senkomplikasjoner av diabetes kan deles i tre hovedgrupper, hvilke?

Answer 313

- Mikrovaksulære komplikasjoner - Makrovaskulære komplikasjoner - Den diabetiske fot

Question 314

Hva omfatter mikrovaskulære komplikasjoner?

Answer 314

Har blant annet sammenheng med at høyt blodglukosenivå over mange år kan skade små kapillærer og gi redusert blodtilførsel til celler og vev Kan forårsake sykdom i øyne, nyrer og nerver. - Diabetisk øyesykdom - Nefropati - Nevropati

Question 315

Hva omfatter makrovaskulære komplikasjoner?

Answer 315

Komplikasjoner i forhold til hjerte- og karsykdommer

Question 316

Hva skyldes den diabetiske fot ?

Answer 316

Skyldes ofte en kombinasjon av mikro- og makrovaskulære komplikasjoner. - Nevropati medfører sensibilitetstap i føtter og legger. - Og nedsatt blodsirkulasjon, eller sirkulasjonssvikt er en viktig faktor Diabetiske fotsår medfører en økt risiko for overdødelighet.

Question 317

Hvordan ser statistikken over dødssted ut?

Answer 317

- 15% dør hjemme - 32% dør i sykehus - 45% dør i sykehjem - 8% dør andre steder

Question 318

Hva betyr palliativ fase?

Answer 318

Livets sluttfase, beskrives som en prosess som starter når det erkjennes at sykdommen er uhelbredelig, og avsluttes når pasienten dør. I enkelte rammedokumenter beskrives pallativ fase som forventet levetid kortere enn 9-12 måneder, men personen er ikke nødvendigvis døende i så lang tid

Question 319

Hva er hovedmålene i palliativ pleie?

Answer 319

- Symptomlindring | - Optimalisering av livskvalitet

Question 320

Hva er et godt verktøy for å få oversikt over symptomer belastning i palliativ fase?

Answer 320

Edmonton symptom assessment system (ESAS), er et nyttig kartleggingsskjema for å få en oversikt over symptomer som smerte, døsighet, tung pust, kvalme og forstoppelse

Question 321

Hva er ESAS?

Answer 321

Edmonton symptom assessment system. Et nyttig kartleggingsskjema for å få en oversikt over symptomer som smerte, døsighet, tung pust, kvalme og forstoppelse

Question 322

Hva er tegn på at en person er døende?

Answer 322

- Mister interesse for omgivelsene - hviler og sover mer enn vanlig i løpet av dagen - Funksjonssvkkelse (lav skår, <50 på karnofsky og høy skår, 3-4 på ECOG - Orienteringsevnen svekkes, og personen sløres eller kan bli forvirret - Inntak av mat og drikke reduseres

Question 323

Hvilke sykepleietilnærminger kan være gode ved palliativ behandling?

Answer 323

- Det gis i denne fasen mulighet til å utføre langsomme, og kanskje langvarige sykepleietiltak - Stell og pleie er i denne situasjonen et viktig kjerneområde i utøvelsen av sykepleie og blandt sykepleierens selvstendig funksjoner - Andre selvstedige funksjoner er ikke-medikamentell symptomlindring, administering av legemidler, informasjonsformidling, støtte i den ukjente situasjonen og undervisning og veiledning til pårørende - Sykepleie med ivaretakelse av personenes grunnleggende behov, tilgjengelighet og nærvær er viktig

Question 324

Hvorfor er det viktig med kontinuitet i sykepleien ved palliativ fase?

Answer 324

- Stor fordel for den som trenger hjelp, og for pårørende som følger opp - Det er slitsomt å fortelle hver eneste nye sykepleier hva som er viktig for personen i pallativ fase, og hvordan de ønsker stellet utført - Like viktig er det for pårørende å ha kjente å forholde seg til - For sykepleietjenesten er kontinuitet i pleie og omsorg nødvendig for å sikre kvalitet i behandling, pleie og omsorg over tid

Question 325

Ikke-medikamentelle tiltak i palliativ fase

Answer 325

- Oppfølging av pasienten ut fra kunnskap om dennes livserfaring - Musikk - Samtaler med familiemedlemmer - Fysisk nærvær - Å sitte ved sengekanten - Holde i armen eller under hånden - Småprate med andre i rommet - Hvis pasienten kan svelge, kan et smakfullt drops eller isbit være lindrende for en som ikke orker å spise

Question 326

Hvordan er det med væsketilførrsel av dårlige pasienter i palliativ fase?

Answer 326

Væsketilførsel av dårlige pasienter kan gjør tilstanden enda verre og er ikke alltid et godt tiltak

Question 327

Hva er det best brukte oppfølgings- og dokumentasjonssystemet for å kvalitetssikre ivaretakelse av den døende pasient?

Answer 327

Liverpool Care Pathway (LCP)

Question 328

Hva er LCP?

Answer 328

Det mest brukte oppfølgings- og dokumentasjonssystemet for å kvalitetssikre ivaretakelse av den døende pasienten Først når pasienten er erklært døende har LCP sin anvendelse Skjemaet er ment å erstatte øvrig dokumentasjon, noe som er kritisert siden ikke alle har integrert LCP i sine dokumentasjonssystemer

Question 329

Hva dokumenteres i LCP?

Answer 329

- Vitalia - Symptomer; smerte, uro/forvirring, surkling i luftveiene, kvalme og oppkast, obstipasjon og dyspne - Urinlatingsbesvær og tarmfunksjon, med mengde urin og avføring - Innsikt i egen situasjon vurderes - Åndelig omsorg tilbyd - Sykepleierens tiltak nedtegnes; munnstell, legemidler osv - Det skal også dokumenteres at pårørende er ivaretatt

Question 330

Hvordan foregår stell av døde

Answer 330

- Det er alltid to som steller - Venter alltid et par timer etter at personen er erklært død - Stellet består av varsom vasking, negleklipp og hårstell, samt bytte laken og putetrekk - Følg gjeldene rutiner for arbeidsstedet med hensyn til spesielle rutiner som tamponering og merking - Rydd og luft rommet godt etter stellet

Question 331

Hva er syning?

Answer 331

Å se den døde etter dødsfallet

Question 332

Hvilke yrkesetiske retningslinjer har vi?

Answer 332

1) Sykepleieren og profesjonen 2) Sykepleieren og pasienten 3) Sykepleieren og pårørende 4) Sykepleieren og medarbeiderne 5) Sykepleieren og arbeidsstedet 6) Sykepleieren og samfunnet PPP - MAS

Question 333

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og profesjonen?

Answer 333

Sykepleieren har et faglig, etisk og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger i utøvelse av sykepleie, og sette seg inn i det lovverk som regulerer tjenesten

Question 334

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og pasienten

Answer 334

Sykepleieren ivaretar den enkelte pasientens verdighet og integritet, herunder retten til helhetlig sykepleie, retten til å være medbestemmende og retten til ikke å bli krenket.

Question 335

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og pårørende?

Answer 335

Sykepleieren viser respekt og omtanke for pårørende

Question 336

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og medarbeiderne

Answer 336

Sykepleieren viser respekt for kollegers og andres arbeid, og er til støtte i vanskelige situasjoner. Dette er ikke til hinder for å ta opp faglige, etiske eller kollegiale normer

Question 337

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og arbeidsstidet

Answer 337

Sykepleieren setter seg inn i arbeidsstedets visjon, verdier, mål og retningslinjer, og er lojal mot disse så langt de er i samsvar med sykepleiens grunnlag

Question 338

Hva innebærer den yrkesetiske retningslinjen sykepleieren og samfunnet

Answer 338

Sykepleieren deltar aktivt i den offentlige debatt, og bidrar til at faglige og etiske normer legges til grunn for sosial- og helsepolitiske beslutninger

Question 339

Hva bygger Virginia Hendersons sykepleie teori på?

Answer 339

Hennes sykepleieteori bygger på grunnleggende universelle behov. Teorien er i stor grad inspirert av psykoligske teorier som Marslows behovsteori og Eriksons utviklingsstadier.

Question 340

Virginia Henderson har 14 menneskelige behov som hun baserer sykepleieteorien sin på, hvilke er dette?

Answer 340

Å hjelpe pasienten 1. Til å puste normalt 2. Til å spise og drikke tilstrekkelig 3. Til å fjerne kroppens avfallsstoffer 4. Med å opprettholde riktig kroppsstilling når han sitter, ligger, går og står, og ved med stifte stilling 5. Til hvile og søvn 6. Med valg av klær og med av- og påkledning 7. Å opprettholde normal kroppstemperatur 8. Å holde kroppen ren og velstelt og å beskytte hud og slimhinner 9. Å unngå farer fra omgivelsene og å unngå å skade andre 10. Å få kontakt med andre og med å gi uttrykk for sine behov of følelser 11. Så han kan praktisere sin religion og handle slik han mener det er rett 12. Til meningsfull og skapende sysselsetting 13. Med underholdning og fritidssysler 14. Å lære, oppdage og tilfredsstille sin nysgjerrighet på en slik måte at det fremmes normal utvikling og helse

Question 341

Hva representerer Hendersons 14 punkter?

Answer 341

Det Henderson mente var fudamentale behov for et hver menneske, friskt eller sykt, og at sykepleierens oppgave skulle være å hjelpe pasienten til å kunne utføre disse grunnleggende oppgavene.

Question 342

Hvordan ser Kari Martinsen på sykepleie?

Answer 342

Hun ser på sykepleie først og fremst som pleie av syke og teorien hennes blir omtalt som omsorgsteori. Hun mener at omsorg er et mål i seg selv og ikke er underordna mål som helse og egenomsorg. Hun tar avstand fra det målet om at mennesket skal gjenvinne sin funksjon og selvstendighet, istede vektlegger hun en menneskeoppfatning som bygger på relasjonen mellom menneske, der det menneskelige fellesskapet har en sentral plass. Hun mener at omsorg er det mest naturlige og grunnleggende ved menneskets eksistens.

Question 343

Martinsen beskriver omsorg ved tre aspekt, hvilke er dette?

Answer 343

- Rasjonelt begrep - Moralske side - Praktisk begrep

Question 344

Hvordan beskriver Martinsen omsorg som et rasjonelt begrep?

Answer 344

Omsorg som et rasjonelt begrep omfatter et nært og åpent forhold mellom to mennesker. Forholdet skal basere seg på gjensidighet, fellesskap og solidaritet

Question 345

Hvordan beskriver Martinsen omsorgens moralske side?

Answer 345

omsorgens moralske side handler om at man må lære seg hvordan ansvaret for den svake skal praktiseres, håntering av makt. Prinsippet om solidaritet for den svake må alltid ligge til rette når det handler om håndtering av makt.

Question 346

Hvordan beskriver Martinsen omsorg som et praktisk begrep?

Answer 346

Martinsen så omsorg som et praktisk begrep som henger tett sammen med prinsippet om ansvaret for den svake. Martinsen la vekt på at omsorg i sykepleie er i hovedsak knyttet til pasienter som er syke og pleietrengende, og dermed er det viktig at sykepleierene utøver omsorgen på en måte som gjør at pasientene opplever anerkjennelse og ikke umyndiggjøring. Det er også viktig å tenke at handlingene skal utføres på grunnlag av den sykes situasjon, uten å ha noen forventninger om å få noe tilbake

Question 347

Hva har Dorothea Orems sykepleieteori hovedfokus på?

Answer 347

Pasienten hjelpes/støttes til egenomsorg

Question 348

Hvordan fungerer kvantitativ forskningsmetode?

Answer 348

Et kvantitativt forskningsopplegg er ofte forskning i bredden. Forskningsopplegg hvor vi samler inn informasjon som lar seg tallfeste Her bruker en gjerne mange informanter, men de får relativt få spørsmål og begrensede svaralternativer. Informasjonen blir ofte samlet inn via et spørreskjema som forskeren analyserer ved hjelp av statistiske analyseteknikker

Question 349

Eksempel på retninger/perspektiv i kvalitativ metode

Answer 349

- Fenomenologi - Hermeneutikk - Grounded theory

Question 350

Hva er kvalitativ forskningsmetode?

Answer 350

Ved et kvalitativt forskningsopplegg går forskeren i dybden på et smalt felt. Datamaterialet blir gjerne samlet inn ved hjelp av intervjuet, observasjon, eller det består av dokumenter som hun analyserer. Det som er felles for disse fremgangsmåtene, er at forskeren forsøker å finne ut hvordan

Question 351

Hva er reminisens?

Answer 351

Reminisens defineres som minnelse, oftest ubevisst etterklang av opplevelse eller inntrykk. I helsesektoren brukes det ofte som et ord for en teknikk. Ved å bruke denne teknikken arbeider man bevisst med pasientens minner.

Question 352

Hva er aktivhet?

Answer 352

Aktivhet beskriver den tilstanden man er i når man er fysisk rolig, og i sitt indre opplever ny bevissthet og ny forståelse. Utenfra kan det virke som man ikke er aktiv, men det er i aller høyeste grad aktivitet. Hele ens selv er i aktivert i en slik situasjon, men det synes ikke nødvendigvis for andre at man er i aktivhet. Et eksempel på aktivhet er når man er ute i naturen, sitter i ro og tar innover seg inntrykk der.

Question 353

Beskriv helse

Answer 353

- Helse som fysiologisk funksjon - Psykisk/mental helse - Helse som fravær av sykdom - Helse som evne til å mestre påkjenninger - Helse som evne til å realisere sine mål - Helse som livskvalitet

Question 354

Hvem var Florence Nightingale?

Answer 354

Hun var den som fant ut at det var lurt med håndhygiene, og hun har vært med å legge grunnlag for dagens sykepleie.

Question 355

Hva innebærer åndelig omsorg?

Answer 355

Handler om å møte pasienten der den er, med de behov som framkommer i situasjonen. Åndelig omsorg handler om relasjonen mellom sykepleier og pasient, hvor pasienten er i sentrum Kan beskrives som fremming av indre kraft, livslyst, mening, håp, allmennmenneskelig, oppmerksomhet og lytting Alle har et livssyn og inne i det synet på livet ligger et åndelig behov

Question 356

Hvordan sykepleieren kan bidra til ivaretakelse av pasientens åndelige behov

Answer 356

1. Å være tilstede: gjennom oppmerksomhet, nervær, sensitivitet, aktiv lytting, empati, sårbarhet, engasjement, tilstedeværelse 2. Samtale med pasienten: sykepleier gjennomfører datasamling, samt samtale om den åndelige/eksistensielle/religiøse forhold, tilbyr støtte, bønn eller lesing av hellig tekst 3. Handling: Gjennom å legge til rette i tid & rom, rett mat, berøring, samarbeide med familien, tilkalle åndelig veileder ved behov

Question 357

Hvordan kartlegge hørselstap?

Answer 357

- Hørselstest | - Intervju med pasient og pårørende hvor man stiller spørsmål og observerer

Question 358

Tiltak ved hørselstap

Answer 358

- Hjelpemiddel; hørselsapparat, hodetelefoner med lydforsterker - Tilrettelegging av miljø og samtaler; ikke dekk munn, stå nærme, snakk med normal rolig stemme (ikke skrike), personen bør kunne lese på munn) - Trygghet (kan være en usikker situasjon) - Smertelindring (fordi smerte kan avlede konsentrasjon)

Question 359

Hvordan kartlegge syn?

Answer 359

- Synstest - Spørsmål og samtale med pasient og pårørende - Lesetest - Hjelpemiddel; briller, linser

Question 360

Tiltak ved synstap?

Answer 360

- Hjelpemiddel; briller, linser - Forstørret skrift - Godt lys - Spesial telefon

Question 361

Teorien til Orem om å "støtte individet til egenomsorg" består av tre deler, hvilke?

Answer 361

- Egenomsorg - Egenomsorgssvikt - Sykepleiesystem

Question 362

Hvordan definerer Orem egenomsorg?

Answer 362

Utførelse av aktiviteter som individer tar initiatv til og utfører på egne vegne for å opprettholde liv, helse og velvære

Question 363

Orem har 3 punkter som skal gi en målrettet handlingsprosess som skal hjelpe til egenomsorg, hva består disse av?

Answer 363

1. Vurdere 2. Planlegge 3. Gjennomføring

Question 364

Orem har delt summen av de totale egenomsorgsaktivitetene i 3 deler, hvilke?

Answer 364

a) Universielle egenomsorgskrav b) Utvikling av egenomsorg kravene c) Egenomsorgskrav som er forbundet med helseavvik

Question 365

Når oppstår egenomsorgssvikt?

Answer 365

Når kravene blir større enn evnen til å gjennomføre egenomsorg, den enkelte vil da trenge hjelp av feks en sykepleier