Helt Ikke Stykkevis Og Delt: Kap 6 Angst Flashcards
Angst
Angst kan gi ekstra energi og stimulere til handling, men blir den for omfattende vil den virke invidaliserende.
Frykt eller realinvesteringer er vårt svar på trusler utenfor oss selv. Følelsen kommer når vi oppfattter noe som objektivt sett truer oss.
Angst oppfattes som en diffus, indre uro uten kjent årsak, det vil si at den ikke er rettet mot et bestemt ytre objekt. Rent fornuftsmessig er det ikke alltid noe å engste seg for. Angsten er noe individet er redd for i seg selv- og som truer trygghetsfølelsen. En vedvarende indre uro som kan føre til følelsen av hjelpeløshet.
Fysiologiske tegn ved angst:
- Økt adrenalin utskillelse i organismen.
- Økning av glukoseinnholdet i leveren.
- Tiltagende pulsfrekvens
- Tiltagende respirasjonsstyrke
- Tempraturforandringer
- Økt trang til vannlatning
- Menstruasjonsforstyrrelser
- Blodtrykksforandringer
Angst kan overføres mennesker imellom, er vi sammen med noen som er engstelige kan vi kjenne på denne følelsen selv etter kort tid.
Generelle kjennetegn ved angst
- Angst er en generell subjektiv, følelsesmessig opplevelse, som erfares som en ubehagelig bekymring og uro- eller en underlig forutanelse om noe truende.
- Angst er energi og kan ikke observeres direkte. Det som kan ses er virkningene av angsten.
- Angsten blir utløst kognitivt av en reel eller innbilt påvirkning, som enten har en indre eller ytre opprinnelse.
- Angsten utløser en umiddelbar fysiologisk reaksjon.
- Det er bevissthet om noe foruroligende.
- Angsten er adaptiv på den måten at den tjener som et varselsignal om en forestående trussel mot organismens overlevelse.
- Angsten opptrer i ulike grader.
- Det kan finnes disposisjon for angst i ulike familier.
Ulike grader av angst
- Mild angst
- Relateres som spenninger som oppleves i dagliglivet.
- Persepsjonsfeltet (oppfatningen og tolkning av sansestimuli) blir utvidet.
- Angsten vil motivere læring og stimulere modning og vekst.
- Blir mer årvåken og bevisst, ser, hører og forstår mer.
- Kan ofte kjenne igjen angst. - Moderat angst
- Persepsjonsfeltet innskrenkes noe og det blir selektiv uoppmerksomhet.
- Evnen til læring minskes.
- Vedkommende kan ledes tilbake til oppgaven med hjelp og gå tilbake til mild angst. - Sterk angst
- Persepsjonsfeltet er sterkt redusert
- Tendens til dissosiasjon, merker ikke hva som skjer utenfor det innskrenkede oppmerksometsfokuset.
- Ser, hører og forstår mindre enn tidligere.
- Kan være ute av stand til å forstå at det dreier seg om angst, klarer ikke å slå seg til ro.
- Hodepine, skjelvinger, kvalme og svimmelhet.
- Redsel og gru, opptatt av sitt ubehag og gjør det som mildnet angsten. - Panikk
- Oppfatter ikke noe annet enn sin angst.
- Persepsjonsfeltet er redusert til en detalj.
- Massive dissosiasjoner i forhold til selvet- og oppslittelsen av de integrerende egofunksjoner (bevissthet, hukommelse, personlig identitet og persepsjon av omgivelsene) oppleves som en enorm trussel mot overlevelsen.
- Rådvill og intenst selvoppslukt.
- Følelse av uvirkelighet, tankeflukt, forvirring og flukt.
- Lindrenede atferd brukes aktivt.
- Personen kan gå hvileløst, løpe eller flykte uten å vite hvorfor.
- Kan være vanskelig å snakke, noen har endeløs ordflom.
- På grunn av oppsplittingen av selvet kan det skje en hurtig reorganisering av selvet tilnærmet psykotisk retning.
Eksistensielt syn på angst
Angst er en reaksjon på frykt som oppstår når personen opplever en trussel mot noe verdifullt som han oppfatter som sentralt i tilværelsen.
Trusselen kan gjelde livet, relasjoner til betydningsfulle andre, å mislykkes med en oppgave.
Å bli konfrontert med død, meningsløshet eller isolasjon vil skape angst.
Ethvert valg vil i større eller mindre grad medføre opplevelse av angst.
Psykoanalytisk syn på angst
Freud så på angst som en emosjonell konflikt som fant sted mellom to av personlighetens instanser: ID (driftene) og super-ego (samvittighet, kulturelle antatte normer). Den tredje instansen, ego, tjener i denne sammenhengen som en kampplass mellom lyst og moral. Ego har meglerens funksjon. Angst blir et forebyggende varsel til ego om en påtrengende fare som truer.
Læringsteoretisk syn på angst
Angsten er et resultat av frustrasjon, det er noe som hindrer en i å oppnå et ønsket mål.
Kan se på angsten som tillært på grunn av et medfødt behov for å unngå smerte.
Kognitiv modell
Opptatt av å forstå hvorfor anfallene ikke går over, eller hvorfor tilstanden vedlikeholdes.
Den viktigste vedlikeholdene faktoren ved panikkanfall er at de kroppslige signalene mistolkes som tegn på noe alvorlig.
Tilpasningsmekasniker
Involvert personens fornuftsmessig evner i forsøket på å løse problemer og konflikter.
Besvimte og handlingsorienterte.
Eks. Angrep, tilbaketrekning, avledning, kompromiss.
Konflikten kan løses på en realistisk måte.
Forsvarsmekanismer
Tildekker angsten for å slippe å oppleve den bevisst.
Dette er ubevisste mekanismer og fører ofte til stivbente handlingsmønstre.
Kan bidra til å fortrenge virkeligheten, redusere arbeidskapasiteten og evne til å oppleve gode mellommenneskelige forhold.
Noen av de viktigste forsvarsmekanismene:
-Fortrengning: det en ikke vil vedkjenne seg utelukkes fra den bevisste opplevelsen, Det fortrengte kan ligge i underbevisstheten og dukke opp i drømmer og fantasier.
-Rasjonalisering: finner forklaringer som rettferdiggjør handlingen. Opprettholder selvaktelse.
-Projeksjon: tillegger andre tanker og følelser som vi selv har (uakseptable tanker og følelser). Moralisering blir ofte resultatet.
-Regresjon: faller tilbake til atferdsmønstre som var vanlig og virket behovstilfredsstillende på et tidligere utviklingsnivå.
-Benektning: benekter visse uheldige hendelser.
Holdning og handling; tre forutsetninger
- Pasienten må selv ville ha forandring.
- Følelsen av trygghet.
- Vær stille, hør etter og gi hele din oppmerksomhet.
Pasienten må læres opp til å leve med angsten og takle denne i livet.
En verdiavklaring kan være med på å hjelpe pasienten til å finne ut hva som er viktig og bestemme videre retning for arbeidet.
Korte og oppnåelige mål.
Hva som er viktig når man møter mennesker med sterk angst eller panikk
Trygghet og sikkerhet, angstreduksjon og undervisning.
Trygghet og sikkerthet
-Trengs kunnskap om pasientens forståelse av angsten og hvordan han forsøker å mestre den. Bør kartlegge:
Er pasienten klar over at angsten er tilstede?
Hvor sterk er angsten?
Er det spesielle ting som utløser angsten?
Hvordan oppleves den?
Hva prøver pasienten å gjøre for å lette ubehaget ved angsten?
Forsikre pasienten om at han er trygg.
Angstreduksjon:
