Historie - Opplysningstiden Flashcards
(43 cards)
Maktfordelingsprinsippet
Ideen om at makten i en stat bør deles mellom forskjellige grener (for eksempel lovgivende, utøvende, dømmende) for å hindre maktmisbruk.
Borgerrettigheter
Grunnleggende rettigheter og friheter som skal beskyttes for alle borgere, som ytringsfrihet og retten til rettferdig rettssak, religionsfrihet, eiendomsrett osv.
Folkesuverenitet
Prinsippet om at makten i en stat kommer fra folket og deres vilje. Vises i form av frie valg.
Liberalisme
Politisk ideologi som vektlegger individuell frihet, rettsstatsprinsipper og markedsøkonomi.
Eneveldig monarki - Opplysningsidé
Styresystem der en konge eller dronning har nesten all makt.
Konstitusjonelt monarki
En monark er statsoverhode, men makten er begrenset av en grunnlov.
Grunnlov
Et lands fundamentale lov som bestemmer hvordan landet skal styres.
Syvårskrigen - Amerika
Global konflikt fra 1756 til 1763, som satte Storbritannia opp mot Frankrike og ledet til store territoriale endringer.
Den amerikanske uavhengighetskrigen
Konflikten mellom de 13 britiske koloniene i Nord-Amerika og Storbritannia som førte til at koloniene ble uavhengige.
“no taxation without representation”
Kolonistenes krav om at de ikke skulle skattlegges uten representasjon i Parlamentet.
George Washington
Den første presidenten i USA og en ledende general under den amerikanske uavhengighetskrigen.
Uavhengighetserklæringen 4. juli 1776
Dokumentet hvor de 13 koloniene erklærte sin uavhengighet fra Storbritannia.
Grunnloven 1787 - Amerika
Rammedokumentet for den amerikanske regjeringen som etablerte USAs føderale system. (maktfordelingsprinsippet)
“Bill of rights” 1791
De første ti tilleggene til den amerikanske grunnloven som beskytter individets rettigheter (borgerrettigheter)
Føderasjon
En union av stater med en sentral regjering. I USA er det delt mellom President (utøvende makt), Kongressen (lovgivende makt) og Høyesterett (dømmende makt).
Eneveldig monarki - Frankrike
Styresystem i Frankrike før revolusjonen hvor kongen hadde all makt.
Urettferdig standssamfunn
Samfunnsstruktur i Frankrike delt i tre stender, hvor første og andre stand hadde spesielle privilegier på bekostning av tredjestanden - de betalte for eksempel ikke skatt
Stenderforsamlingen - Frankrike
Samling av representanter fra de tre stendene for å diskutere skatt og reform. Frankrike var tom for penger etter krigene mot England i Amerika
Nasjonalforsamlingen - Frankrike
Ny lovgivende forsamling etablert av tredjestanden da de brøt ut fra stenderforsamlingen.
Stormingen av Bastillen
Hendelse i 1789 hvor Paris-borgere tok over et fengsel, et symbol på kongelig tyranni.
Avskaffingen av standsprivilegiene
Alle stenders spesielle rettigheter ble avskaffet, og alle borgere ble erklært like for loven.
Grunnloven - Frankrike
Dokument som definerte de nye lovene og strukturen i post-revolusjonær Frankrike.
“Erklæringen om menneskenes og borgernes rettigheter”
Dokument som fastsatte borgerrettigheter og friheter i revolusjonens Frankrike.
Nasjonalkonventet
Ny regjeringsform etter kongens fall, dominert av jakobinerne, en gjeng radikale revolusjonister