Hjerneslag/Apopleksi Flashcards

(26 cards)

1
Q

Hvor mange hjerneslag er det i Norge årlig?

A

15 000

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hva er TIA?

A

Forbigående hjerneslagsymptomer - oftest på noen minutters varighet - alltid mindre enn 24 timer.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan behandles TIA i mottak?

A

Utredes som akutt hjerneslag med CT og evt MR, og får evt trombolyse dersom det ikke gir seg. Viktig med sekundærprofylakse.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hva er kriteriene for hjerneslag?

A
  1. Akutt symotomer
  2. Symptomer fra en bestemt del av hjernen

(Unntak til denne siste er en emboli i a. basilaris som kan gi globalt tap av hjernens funksjon - dette er en uvanlig form for hjerneslag)

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hva gjør du om du får en telefon på fastlegekontoret fra en pasient som mistenker et hjerneslag?

A

Disse pasientene skal på sykehus så fort som mulig, ring etter ambulanse etter å ha forhørt deg kort om symptomene (husk de to kriteriene).

Det er lav terskel for å ta imot mistenkte hjerneslagpas på sykehus.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hva er den vanligste grunnen til at pasienter ikke får trombolyse?

A

Kommer for sent til sykehus (grensen er 4,5 timer) - dette ofte fordi pasienten selv tror det er noe som går over, eller fordi pasienten venter med å ta kontakt med helsevesenet.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hva gjør man med en mistenkt hjerneslagpasient i akuttmottaket?

A

Gjør en rask undersøkelse/orientering om dette er hjerneslag:

når startet det? Plutselig start? Symptomer og funn som ved hjerneinfarkt?

Tilkaller trombolyseteam

CT

CT/MR angiografi

Raskest mulig fjerning av blodpropp!

CT/MR perfusjon

EKG

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvorfor gjør man CT angiografi?

A

For å se etter trombe og vurdere om vi skal gå inn med trombektomi - går inn med kateter og fjerner tromben

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvorfor gjør man cerebral CT/MR?

A

For å se etter om det er infarkt eller blødning. CT kan utelukke blødning. MR viser infarktet (som man ikke ser på CT).

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvorfor gjør man CT perfusjon?

A

For å se på penumbraen

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hva er behandling for akutt hjerneinfarkt?

A

I.v. trombolyse innen 4,5 t

I.a. trombolyse/mekanisk fjerning av trombe innen 6 timer

innleggelse i slagenhet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hva består trombolyse i?

A

Rekombinant tissue plasminogen aktivator - Alteplase/Actilyse

Gis som bolus, deretter infusjon over 1 time.

Kontraindikasjon: Marevan eller antikoagulasjonsbehandling!

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvilke årsaker har man til hjerneblødning?

A

Strukturell

Medikamentell (antikoagulasjon)

Amyloid angiopathi (endringer i karvegg til små kar)

HT (BT>160/100)

Systemisk sykdom

Ukjent

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva består akuttbehandling ved hjerneblødning i?

A

BT-senkning

Reversere evt blodfortynnende behandling; Konakion (virker etter noen timer) og koagulasjonsfaktorer til pas som står på antikoagulantia.

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er indikasjonene for kirurgisk behandling av hjerneblødning?

A

Cerebellar blødning > 3 cm med økende nevrologiske symptomer eller tegn til trykk mot hjernestamme eller hydrocephalus.

Lobære blødninger < 1 cm fra overflaten og forverring av symptomer

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Når vil man ikke operere ved hjerneblødning?

A

Hematomer som er dypt i parenchymet eller hos bevissthetsreduserte.

17
Q

Hvordan klassifiseres hjerneinfarkt anatomisk?

A
  1. Lakunært = hjerneinf sitter i hvit substans. Ass med småkarsykdom. Skal ha platehemmer.
  2. Subkortikalt og 3. Kortikale. Ass med storkarsykdom –> skal ha carotiskirurgi. Atrieflimmer -> skal ha antikoagulasjon.
18
Q

Hvordan klassifiseres hjerneinfarkt utifra utfall?

A

TACS = totalt anteriort cerebralt syndrom

PACS = partielt anteriort cerebralt syndrom

POCS = posteriort cerebralt syndrom

LACS = lakunært syndrom

19
Q

Hvilke utfall kan være ved TACS?

A

Hemiparese og hemisensibilitetsutfall

Hemianopsi, afasi, neglekt, apraksi

20
Q

Hvilke utfall kan være ved PACS?

A

En av følgende:

Motoriske / sensoriske utfall + hemianopsi (nedsatt/opphevet synsevne)

Motoriske / sensoriske utfall + afasi, neglekt

Afasi

21
Q

Hvilke utfall kan være ved POCS?

A

Bakre kretsløps-symptomer

22
Q

Hvilke utfall kan være ved LACS?

A

Kjennetegnes av kun motoriske eller kun sensoriske utfall,

eller en blanding av sensoriske og motoriske.

Ikke afasi.

23
Q

Hva kan kognitiv svikt bestå i?

A

Agnosi - evnen til å gjenkjenne stimuli/objekter. romoppfatning og kroppsoppfatning.

Neglekt - svikt i oppmerksomhetsfunksjon.

Afasi

Hukommelse

Apraksi

24
Q

Hva er Brocas afasi?

A

Ved Brocas afasi forstås andres tale ganske godt, og pasienten er klar over sine problemer og blir lettfrustrert.

Snakker i korte setninger som gir mening. Utelater små ord.

Produsert med stor anstrengelse.

Personer med B afasi har ofte hø.sidig svakhet eller lammelse fordi frontallappen også er viktig for motorikk.

25
Hva er Wernickes afasi?
Snakker i lange setninger som ikke gir mening. Legger til unødvendige og oppdiktede ord. Vanskelig å forstå hva personen prøver å si. Store problemer med å forstå andres tale. Er ofte uvitende om egen afasi. Ingen parese.
26
Ved gjennomgått hjerneinfarkt eller TIA er det viktig med forebyggende medisinsk behandling. Hva brukes til hvilke bakenforliggende årsaker til hjerneinfarkt?
Platehemmere (Albyl-E + Persantin): småkarsykdom og storkarsykdom. Antikoagulasjon (Marevan eller NOAK): kardioembolisk sykdom. Blodtrykkssenkende bekandling: til alle Lipidsenkende behandling: pas med arteriosklerose og stenoser.