Huntingtons sykdom og gentest Flashcards

1
Q

Hvilken etiologi har Huntingtons sykdom?

A

Autosomalt dominant nevrodegenerativ lidelse med full penetrans:
- Dvs. at 50% av barn av pasienter får sykdommen
- Sønner og døtre like disponert
- Sykdommen hopper ikke over generasjoner

Lokalisert til kromosom 4p16.3 (1993)

Økt antall CAG-repetisjoner (cytosin, adenosin, guanin) på genet som koder for proteinet huntingtin

Paternelt arvet sykdom gir ofte økende antall CAG-repetisjoner fra en generasjon til neste (antesipasjon)

Debut > 50 mer enn dobbelt så vanlig ved maternelt arvet sykdom som ved paternelt overført sykdom

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
2
Q

Hvordan er forholdet mellom CAG og HD?

A

CAG koder for aminosyren glutamin

6-26 CAG repetisjoner; normalt

Over 39 CAG-repetisjoner vil gi HD:
- Forutsatt at pasienten lever lenge nok

36-39 CAG-repetisjoner; inkomplett penetrans:
- Økt risiko, oftest sen debut
- Pasienten lever ikke alltid lenge nok til å få klinisk sykdom

29-35 CAG-repetisjoner:
- Gir ikke sykdom
- Intermediær allel som er ustabilt
- Antall CAG-repetisjon er kan øke til neste generasjon, og sykdom kan dermed oppstå uten at det har vært HD i familien tidligere

90% av pasienter med HD har 40-50 CAG-repetisjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
3
Q

Hvordan er fordelingen når det kommer til alderen HD debuterer?

A

Antall CAG-repetisjoner korrelerer med debutalder:
- Forklarer 50-70% av variasjonene i klinisk debutalder

Ingen kjønnsforskjell

Juvenil onset:
- Onset < 21 år; 60-100 CAG-repetisjoner

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
4
Q

Hvordan er epidemiologien til HD?

A

4-10 pr. 100 000 i den generelle befolkningen i vestlige land:
- Opp til 17 pr. 100 000 er rapportert

I norge:
- Ca. 250 pas. med HD (20-94 år, 2008)
- Ca. 1000 personer lever med risiko for HD
- Ca. 170 berørte familier i Norge
- Hvert år får ca. 15 nordmenn diagnosen:
- Fortsatt er noen udiagnostiserte

Varigheten av sykdommen; ca. 15 år:
- Diagnosetidspunkt varierer, dermed også tid fra debut til død

Trolig europeisk opphav:
- Sjelden i Japan, Kina og hos afroamerikanere

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
5
Q

Hvordan er patofysiologien til HD?

A

Nivå av abnormal huntingtin protein korrelerer med sykdommens alvorlighet

Striatum kontrollerer normalt bevegelse via inhibitorisk output til globus pallidus intera (“direkte veien”) og globus pallidus externa (“indirekte veien”)
- “Direkte veien”:
- Striatale projeksjoner inhiberer globus pallidus interna, som normalt inhiberer thalamus og dens eksisatoriske projeksjoner til korteks
- Aktivering av den "direkte veien" resulterer generelt i økt transmisson til korteks
- “Indirekte veien”:
- Striatale projeksjoner inhiberer glubus pallidus externa, som normalt inhiberer nucleus subthalamicus
- Nucleus subthalamicus består av eksisatoriske projeksjoner til globus pallidus interna, som i sin tur påvirker thalamus, og til slutt korteks
- Aktivering av den "indirekte veien" resulterer generelt i minsket transmisson til korteks

I HD, vil den indirekte veien affiseres før den direkte veien:
- Tidlige stadium; bare den indirekte veien er affisert → økt dopaminerg transmisson → overdreven kortikal aktivitet → hyperkinetisk/choreatiske bevegelser
- Senere stadium; begge veiene er affektert, som til sammen med andre faktorer → alt i alt, minsket eksisatorisk thalamisk transmission til korteks → hypokinetisk/akinetiske symptomer

Nevronal skade og død skyldes overaktivering av N-metyl-D-aspartate (NMDA) reseptorer gjennom stor glutamat stimulering (glutamat-indusert excitotoxicity) som fører til:
- Endring av GABAnerg nevrotransmisson → nedsatt GABA i hjernen
- Dysfunksjon av kolinerg transmisson (tidlig stadium) og tap av kolinerge nevroner (senere stadium) → mindre acetylkolin (Ach) i hjernen

De patologiske forandringene starter år forut for kliniske symptomer:
- Tilsvarer andre nevrodegenerative lidelser

Progressiv generell nevrodegenerasjon:
- Volumreduksjon (nucleus caudatus og putamen)
- Tap av grå og hvit substans
- Redusert volum og vekt av hjernen

Intranukleære inklusjoner:
- I nevronene
- I affiserte områder av hjernen
- Inneholder huntingtin

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
6
Q

Hvordan er klinikken til HD?

A

Debutalder oftest 35-55:
- Debut før 20 år forekommer
- Debut senere i livet er ikke sjelden
- Det er beskrevet debut fra 2-80 år

Progressiv motorisk dysfunksjon:
- Ufrivillige bevegelser
- Tap av morotiske ferdigheter

Kogntiv svikt/demensutvikling med frontal preg

Psykiatriske symptomer:
- Personlighetsendringer
- Problemer med sosial fungering

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
7
Q

Hvordan endres personligheten ved HD?

A

Snikende, initialit umerkelig, gradvis forverring

Pasienten benekter oftest symptomene/har ikke innsikt

Irritabilitet

Rastløshet, konsentrasjonsproblemer

Apati, depresjon

Rigiditet i personligheten, manglende fleksibilitet:
- Sparsommelige blir gjerrige
- Ordentlige blir tvangspreget

Gjøremål tar lang tid (eksekutiv dysfunksjon)

Redusert evne til planlegging

Manglende empati, manglende evne til å vurdere egne sosiale interaksjoner

Trang til øyeblikkelig behovstilfredsstillelse

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
8
Q

Hvor stor andel får psykiatriske symptomer ved HD?
Hva er disse?

A

Rammer 33-76%

Depressive symptomer

Apati, intiativløshet, desorganisering

Psykotiske symptomer

Visuelle hallusinasjoner

Vrangforestillinger

Angst

Mani

Tvangshandlinger, sykelig sjalusi, hyperseksualitet:
- SSRI kan være nyttig ved tvang

Rigid tankemønster

Skyldfølelse

Suicid (5-10%):
- Økt risiko rett før diagnose og når de blir hjelpetrengende
- George Huntington: “… a tendency to insanity, and sometimes that form of insanity that leads to suicide”

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
9
Q

Hvilke type kognitive utfall kan HD pasienter få?

A

Apati

Manglende evne til å organisere tilværelsen

Svikt i visuospatial funksjon

Relativt bevart språk og hukommelse

Manglende innsikt i eget funksjonsnivå

Oppmerksomhetssvikt:
- OBS!: Førerkort

Konsentrasjonsvansker

Etter hvert; glemsomhet

Demensutvikling

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
10
Q

Hvilket motorisk tegn er “kjennetegnet” på HD?

A

Chorea:
- Ufrivillige bevegelser som skyldes ekstrapyramidal dysfunksjon
- Irregulære, asymmetriske, plutselige, raske ufrivillige bevegelser
- Mest uttalt distalt i ekstremitetene
- Evt. hurtige kontraksjoner i ansiktsmuskulaturen
- Langsommere choreaatheotoiske bevegelser sees ofte v. avansert sykdom
- Raske, kastende bevegelser; ballistisk preg

Bevegelsene oppleves ofte stigmatiserende

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
11
Q

Hvilke andre motoriske symptomer kan HD pasienter oppleve?

A

Progredierende motorisk dysfunksjon:
- Bradykinesi
- Tap av motoriske ferdigheter
- Problemer med å løse kompliserte motoriske oppgaver
- Balanseproblemer
- Øyemotilitetsforstyrrelser; kommer ofte tidlig
- Problemer med gjentatte, alternerende bevegelser

Juvenil HD:
- Parkinsonisme
- Rigiditet
- Dystoni

De motoriske symptomene endres i sykdomsforløpet

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
12
Q

Hvilke andre symptomer sees ved HD?

A

Vekttap

Vansker med å snakke og svelge; dysartri og dysfagi

Døgnrytmeforstyrrelser

Autonom dysfunksjon:
- Profus svetting

Cerebellær dysfunksjon

Epileptiske anfall sees; juvenil HD

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
13
Q

Hvordan stiller man HD som diagnose?
Hva er diagnostiske utfordringer?

A

Pasientene bør henvisis nevrolog for utredning

Diagnose stilles ved:
- Sykehistorie
- Familieanamnese
- Funn ved undersøkelse:
- Ufrivillige bevegelser
- Personlighet/kognisjon
- Alternerende bevegelser
- Øyemotilitet
- Rigiditet
- Bekreftes ved genetisk testing:
- PCR

Diagnostiske utfordringer:
- Manglende familiehistorikk
- Atypisk presentasjon:
- Manglende ufrivillige bevegelser
- Risikopasienter med nevrologiske og/eller psykiatriske symptomer som ikke representerer HD
- Late onset HD

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
14
Q

Hva er noen fellestrekk ved nevrodegenerative demenssykdommer?

A

Patologisk:
- Tap av nevroner og synapser
- Funn av feilfoldete, aggregerte proteiner

Klinisk:
- Langsom progredierende tilstander
- Diagnose tilles et stykke ut i forløpet
- Kurativ behandling ikke tilgjengelig

Bakenforliggende mekanismer er uffulstendig forstått

Genetikk har betydning:
- Genetikk er kjent årsak til noen av sykdommene
- Arvelige og sporadiske former av sykdommer klinisk ikke mulig å skille

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
15
Q

Hva er de diagnostiske kriteriene for HD?

A

Diagnostiske kriterier krever tilstedeværelse av motoriske symptomer som indikerer 99% sannsynlig HD i tillegg til påvist økt antall CAG-repetisjoner (Roos 2010)

Ny kunnskap om sykdommen indikerer at cerebrale forandringer starter 12-15 år før diagnose kan gis basert på motoriske symptomer

Både diskrete motoriske forandringer, kognitive endringer og atferdsendringer sees ofte før diagnostiske kriterier er oppfylt

MR-forandringer som progredierer kan sees 12-15 år tidligere:
- Atrofi av caput nucleus caudatus

Nye kriterier er foreslått

How well did you know this?
1
Not at all
2
3
4
5
Perfectly
16
Q

Hva mener man med prodromalfasen ved HD?

A

PREDICT-HD og TRACK-HD har vist at cerebral atrofi ved HD starter 12-15 år før diagnosen i henhold til Roos-kriteriene kan stilles

PREDICT-HD og TRACK-HD studier har vist at pasientene har kognitive og atferdsmessige symptomer i alle fall de siste 10 årene før en diagnose i henhold til Roos-kriteriene kan gis
- Denne fasen kalles prodromalfasen

Bildet viser: - Øverst; "Hypotetisk utvikling av biomarkører relatert til klinikk ved HD" Nederst; "Reilman 2014: Alternative kriterier"
17
Q

Hvilke differensialdiagnoser har man til HD?

A

Andre årsaker til chorea:
- Sydenhamns chorea:
- Autoimmun tilstand, hyppig etter streptokokkinfeksjoner
- Chorea gravidarum:
- Oftest hos personer som har hatt Sydenham tidligere
- Benign familiær chorea
- Senil chorea
- Nevroacantocytose
- Wilsons sykdom

Ved manglende ufrivillige bevegelser:
- Psykiatrisk sykdom

18
Q

Hvordan vil den ikke-medikamentelle behandlingen og den symptomatiske behandlingen være ved HD?

A

Ikke-medikamentell behandling

Støttende behandling:
- Pasient og pårørende:
- Kunnskap om sykdommen
- Samtaler med fagpersoner
- Pasientforening; huntington.no

Fysioterapi:
- Gangfunksjon og balanse
- Økende dokumentasjon på effekt

Ernæring:
- Råd om mat, næringsdrikker ++
- PEG?
- Etiske vurdering bør gjøres

Symptomatisk behandling

Ingen etablert behandling utsetter debut av sykdom

Ufrivillige bevegelser:
- Tetrabenazine
- Haldol (haloperodiol); effektiv, men med betydelige bivirkninger
- Keppra (levetiracetam)

Hypokinesi/rigiditet:
- Ingen tilgjengelig medikamentell behandling

Psykiatriske symptomer:
- SSRI (ved depresjon)
- Karbamazepin, valproat (maniske symptomer)

https://huntington.no/

19
Q

Hva er tror man er “det neste nye” når det kommer til HD?

A

Forsking på: “Gene silencing” v. ASO

Produksjon av huntingtin-proteinet er nødvendig

Spesifikk inaktivering (silencing) av det muterte HTT er øsneklig slik at velfungerende huntingtin produseres:
- Antisense oligonucleotider (ASO); modifiserte genbiter som “slår av” det muterte HTT-genet
- Effekt på HD-symptomer i dyreforsøk (mus)
- 2017; ASO gir en doseavhengig reduksjon av nivået av mutert huntingtin hos pas. med HD (kun gitt i 4 mnd.)
- Medikament fremstår som trygt i Fase-1 studien
- Enda ikke klart hvilken effekt dette har på symptomene hos HD-pasienter
- Studien anses som det største gjennombruddet i HD-forskning siden påvisning av genet i -93

Behandlingsforsøk

HTT(rx) er et antisense oligonucleotide designet til å hemme HTT messenger RNA og dermed redusere konsentrasjonen av mutert huntingtin

Randomisert (3:1, HTT(rx) eller placebo), dobbeltblind studie:
- 46 pasienter, voksne i tidlig fase av HD
- Medikamentet ble gitt intrathecalt hver 4. uke fire ganger
- Primært endepunkt safety, sekundært endepunkt farmakokinetikk i CSF
- Mengde mutant huntingtin målt i CSF
- Funn:
- Ingen alvorlige bivirkninger
- Mengde huntingtin ble redusert i CSF; doseavhengig reduksjon)

20
Q

Hvilken rolle har den genetiske veilederen, generelt?

A

Møte med familien:
- Pasient
- Pårørende
- Risikopersoner

21
Q

Hva er det som er så spesielt med genetiske lidelser?

A

Er og en prediksjonskraft for familien

Har reproduktiv betydning

Arvelige sykdommer kan ofte ikke forebygges eller behandles

22
Q

Hvilken rolle har den genetiske veiledningen?

A

Har som mål å forklare og skape forståelse for problemstillinger forbundet med forekomst eller risiko for forekomst, av arvelig sykdom i en familie (NOU 1999:28)

Klientsentrert og Non-directivness

Skaffer tilveie informasjon om informasjonen:
- Behandler informasjonen og kommunisere risiko

Shared decicion makin

Kartlegging av arvelige sykdommer; snu usikkerhet til sannsynlighet

23
Q

Hva er risiko?
Hvilke personer har risiko for HD?

A

Risiko:
- “Sannsynligheten for en hendelse god eller dårlig vil finne sted i løpet av en viss tidsperiode”

Barn av personer med sykdommer i Norge:
- 50% risiko/50% sjanse

24
Q

Hvordan er arvegangen til HD?

A

Autosomal dominant

Full penetrans

Dynamisk mutasjon

Antesipasjon

25
Q

Hvilke grunner finnes det for å henvise/ønske om en gentest?

A

Økt tendens til å ville vite

Ønske om å kunne planlegge livet sitt

Ønske om å sette friske barn til verden

Står overfor livsvalg

Tanke på neste generasjon

Håp og tro på forskning og behandling

Opplever det uutholdelig å ikke vite

26
Q

Når ble gentest tatt i bruk i Norge?
Hva skiller man mellom?

A

Fra 1993

Skiller mellom:
- Diagnostisk/symptomatisk
- Presymptomatisk

Lov om medisinsk bruk av bioteknologi + egne retninglinjer

27
Q

Hvordan foregår den genetiske veiledningen ved presymptomatisk gentest ved HD?

A

Førsamtale

Psykologisk/psykiatrisk kartlegging

Mellomsamtale og 2 blodprøver tas

Svarsamtale

28
Q

Hvilke ulike fosterdiagnostikk har man?

A

Direkte testing

CVS:
- Ca. uke 13
- Direkte DNA-test
- Svar etter 2-4 dager
- Evt. svangerskaps avbrudd ved funn
- Etterspørres av få

PGD:
- Test av embryo