Hygiene Flashcards
(103 cards)
1
Q
Hva er basale smittevernsrutiner?
A
- Håndhygiene
- Hostehygiene
- Pasientplassering
- Personlig plassering
- Personlig beskyttelsesutsyrt
- Beskyttelse av hendene
- Beskyttelse av munn og nese
- Beskyttelse av øyne
- Beskyttelse av arbeidstøy
- Håndtering av pasientnært utstyr
- Renhold og desinfeksjon
- Avfallshåndtering
- Håndtering av sengetøy og tekstiler
- Trygg linjeksjonpraksis
- Desinfeksjon av hud
- Beskyttelse mot stikkskader
2
Q
Hvorfor er basale smittevernsrutiner standar ved all pasienthåndtering?
A
Fordi det et grunnleggende for å forebygge og kontrollere heletjenesterelaterte infeksjoner.
3
Q
Hvor høyt av grader skal arbeidsklær vaskes på og hvor lenge?
A
85 grader i minst ti minutter for å bli desinfisert.
4
Q
Når skal beskyttelsesfrakk byttes?
A
Minst en gang i døgnet + når den er synlig forurenset.
5
Q
Hvordan skal beskyttelsesfrakk henges opp?
A
Den skal henges opp slik at frakkens innside holdes ren, på pasientrommet med utsiden ut, i sluse på isolat med innsiden ut
6
Q
Når brukes ikke-sterile engangshansker?
A
Brukes ved direkte kontakt med blod eller kroppsvæsker og annet mulig smitteoverførbart materiale, i kontakt med slimhinner og ikke intakt hud, ved kontakt med isolerte pasienter og ved kontakt med utstyr som er synlig forurenset eller sansynlig forurenset
7
Q
Om man bruker annet beskyttelsesutstyr skal hansker taes på….
A
Sist på og først av
8
Q
Hva betyr Antiseptikk?
A
Vil si å fjerne eller drepe bakterier
9
Q
Er det greit at ikke-sterile engangshansker kommer i kontakt med sterilt utstyr?
A
Nei
10
Q
Hvorfor skal vi rengjøre, desinfisere og eventuelt sterilisere medisinsk utstyr?
A
For å sikre at disse er rene og frie for sykdomsfremkallende mikroorganismer
11
Q
Hva er den beste metoden å fjerne mikrober på?
A
Varme, og jo høyere temperatur desto kortere tid kreves.
12
Q
Hva innebærer sterilisering?
A
At ingen mikroorganismer eller sporer overlever.
13
Q
desinfeksering fjerner…
A
De fleste mikrober
14
Q
Hva brukes en spyledeokaminator til og hvordan rengjør den?
A
Brukes for eksempel til desinfeksjon av urinflasker og bekken og rengjør med en kombinasjon av varme og vann
15
Q
Hva er forskjellen på en spyledeokaminator og en vaskedekontaminator?
A
Vaskedeontaminatoren kan ikke brukes som en utslagsvask slik som spyledekontaminatoren.
16
Q
Hva betyr deontaminering?
A
Fjerning av smittestoff
17
Q
Når brukes kjemiske desinfeksjonsmidler?
A
Når det ikke er mulig å desinfisere med varme
18
Q
Hva er viktig å huske når det gjelder instrumenter som sakser og tenger i forhold til vaskekontaminatoren?
A
De må ikke ligge oppå hverandre slik at alle overflater eksponeres for vann og varme
19
Q
Hvor skal avfall som inneholder mindre mengder smittestoff som bleier, bandasjer eller hansker legges?
A
I plastposer så nært brukerstedet som mulig
20
Q
Hvilke utstur tømmes i toalettet før det legges i plastposer?
A
urinposer, stomiposer og lignende.
21
Q
Hvordan håndteres avfallsposene?
A
Skal ikke fylles mer enn trekvart fylle før de knyttes og legges direkte i søppelsekker.
22
Q
Hva er viktig å huske på med smitte-og risikoavfall?
A
Det må merkes tydelig med hva de inneholder og ha forsvarlig emballasje.
23
Q
Hvordan håndteres smitteavfall fra isolat?
A
Legges i plastposer inne på pasientrommet og må lukkes helt før den taes ut av rommet.
24
Q
Hva kastes i egne beholdere av hard plast (for eksempel kanylebokser) som ikke fylles mer enn to tredels full?
A
Stikkende eller skjærende avfall eller annet organisk materiale
25
Alt tøy som har vært i kontakt med en person inneholder...
Mikroorganismer fra vedkommende
26
Etter håndtering av brukt tøy utføres...
håndhygiene
27
Hvorfor må ikke skittentøy komme i kontakt med arbeidstøy?
Fordi det da vil kunne overføre smittestoff til helsearbeidere, miljø og pasienter.
28
Hva er regelen for sengeredning?
Sengeredning må utføres slik at minst mulig partikler spres ut i rommet da sengetøyet vil inneholde hudpartikler med mikroorganismer fra pasienten
29
Hvor skal skittentøy plasseres?
Direkte i plastposer på pasientrommet .
30
Hvorfor skal skittentøy legges direkte i plastposer eller tøysekker på pasientrommet?
For å hindre smitteoverføring på vei fra pasientrommet til der skittentøyet oppbevares.
31
Hvordan håndteres vått tøy?
Plasseres i egne plastposer og lukkes før det legges i skittentøysekk
32
Tøy som er forurenset med blod, puss eller annet organisk matriale håndteres som...
Smittetøy
33
Rent tøy håndteres...
Med rene hender og lagres på rent tøylager eller i lukket skap.
34
Privattøy regnes aldri som rent om det ikke er...
Rengjort ved desinfeksjon eller vasket på 85 grader
35
Når man arbeider med urene tekstiler benyttes...
Beskyttelsesfrakk og hansker
36
Hva kan være et nødvendig tiltak for å hindre at andre blir smittet av en spesifikk pasient?
Isolering
37
Valg av smitteregime avhenger av...
Hvilke mikroorganismer pasienten er rammet av og hvordan de smitter
38
Hva er indikasjoner for kontaktsmitteisolering?
Kan være mage-tarminfeksjoner som smitter fekalt-oralt, hud og sårinfeksjoner med rikelig, ukontrollerbar sekresjon og ved antibiotika resistente bakterier
39
Hvilke beskyttelsesutstyr brukes ved kontaktsmitteisolasjon?
Smittefrakk og hansker
40
Hva kan være et alternativ til isolat dersom instutisjonen ikke har dette?
Tilrettelagt enerom
41
Hva er forskjellen på beskyttelsesutstyr ved kontaktsmitte og dråpesmitte?
Smittefrakk og hansker på begge, men + munnbind ved dråpesmitte
42
Hva er eksempler på smittespredning via dråper?
Oppkast, søl eller sprut av kroppsvæsker. Overføres via både kontakt og inhalasjon av dråper.
43
Når kan dråpemitteisolering brukes?
Ved for eksempel mage-tarm infeksjoner, luftveiinfeksjoner som influensa, hjernehinnebetennelse
44
Hvilke beskyttelsesutstyr kreves ved luftsmitteregime?
Egen sluse og kontrollert undertrykksventilasjon + smittefrakk, hansker og åndedrettsvern
45
Når brukes feks luftsmitteisolering?
Ved for eksempel lungetuberkulose, vannkopper og meslinger og ved infeksjon av MRSA
46
Hva betyr kohortisolering?
Å isolere flere pasienter med infeksjoner forårsaket av samme mikrobe i samme rom for eksempel influensautrbrudd.
47
Hva er et isolat?
Er et pasientrom med egen forgang, eget toalett, dusj og dekontaminator
48
Hvor skal det merkes at et pasientrom er isolasjon?
Det skal merkes tydlig med oppslag på døren.
49
Hva er hygiene?
Tiltak som skal fremme helse og/eller forebygge sykdom og lidelse
50
Hva er en nosokomial infeksjon?
En infeksjon som oppstår hos pasienter i tilknytning til et opphold i sykehus eller annen helseinstutisjon som følge av undersøkelse, behandling eller pleie.
51
Hva er de vanligste nosokominale infeksjonene?
UVI, postoperative sårinfeksjoner, nedre luftveisinfeksjoner, intravaskulære infeksjoner og sepsis, hudinfeksjoner som feks skabb, alvorlige infkejsoner fremkalt av antibiotika resistente bakterier
52
Hvilke mikrober består normalfloraen av?
Sopp og store mengder bakterier
53
Den midlertidige flora er...?
Bakterier som avsettes på hendene ved berøring av andre personer eller miljøet.
54
Hvilke 3 forsvarslinjer har kroppens motstandskraft?
1. Barriereforsvaret (huden, normalflora, slimhinner, flimmerhår , urin, tårer)
2. Det medfødte forsvaret (Fagocytter)
3. Det ervervede immunforsvaret (B-ogT-celler)
55
Hva er forskjellen på endogen og eksogen smitte?
Endogen smitte= kommer fra pasienten selv
| Eksogen smitte= kommer utenfra, feks pleiere
56
Hvorfor er hånddesinfeksjon førstevalget?
Mer skånsomt, litt raskere
57
Hva er forutsetninger for god effekt av håndhygiene?
- At alle flater på hendene, spesielt fingrene og mellom fingrene rengjøres
- At det brukes tilstrekkelig med tid
- At hendene ikke forurenses på nytt i løpet av hygieneprosedyren (feks kran, dørhåndtak)
- Ingen ringer eller smykker på hendene
- Kortklipte negler uten neglelakk
58
Når skal man vaske hendene/desinfisere ifølge WHO's modell for utførelse av håndhygiene?
1. Før kontakt med pasient eller pasientens omgivelser
2. Før rene, aseptiske oppgaver
3. Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker
4. Etter kontakt med pasient
5. Etter kontakt med pasientens omgivelser
59
Når er håndhygiene førstevalget?
Når hendene er synlig forurenset
Ved måltider, håndtering av næringsmidler
Ved toalettbesøk
Ved kontakt med kroppsvæsker, ekskrementer, slimhinner eller hud som ikke er intakt, samt sårbandasjer
60
Hvor lenge utfører kan hånddesinfeksjon?
20-30 sek til hendene er helt tørre
61
Hvor lenge utføres håndvask?
40-60 sek
62
Rene og urene tekstiler skal altid....
holdes adskilt
63
Når brukes beskyttelsesfrakk og ikke-sterile hansker?
- Ved direkte berøring med infeksiøst matriale, fare for blodsøl eller ved kontakt med kroppsvæsker
- I kontakt med slimhinner og ikke-intakt hud
- Når pasienten er smittefarlig og isolerte pasienter
- Sykepleier har sår/eksem på henden
- Ved håntering av utstyr som er synlig eller synlig forurenset
64
Når skiftes engangs hansker?
- Mellom rent og urent
- For hver ny pasient
- For hver nye oppgave
65
Forurenses hanskene før den aseptiske prosesdyren er over må hanskene...
Av, hendene må desinfiseres på nytt og nye hansker på
66
Stellefrakk bør dekke...
Arbeidstøyet på kroppens forside
67
Engangsforkle/stellefrakk brukes...
Ved alle pasientnære prosedyrer der man kommer i kontakt med pasientens kroppsvæsker/urent tøy som stell av pasient/hjelp til toalettbesøk/sengeredning
68
Tøy som taes med på rommet...
Taes ikke ut igjen for å brukes før det er vasket på nytt da det betraktes som forurenset
69
Skittentøy legges aldri...
Direkte på gulvet eller tekstilmøbler (skal ligge i plastpose)
70
Desinfeksjon dreper ikke...
Sporer
71
Hvordan er skyllerommet delt opp?
Ren og uren side
72
Hva er forskjellen på spyledekontaminator og en vaskedekontiminator?
Spyledekontaminator: Spyler, rengjør og desinfiserer bekken og urinflasker
Vaskedekontaminator: Vasker og desinfiserer i samme prosess, utstyret må plasseres korrekt. Brukes til rengjøring av vaskevannsfat, pussbekken, instrumenter
73
Hva er målet med sterilisering?
Forebygge infeksjoner
74
Hva er "korrekt" måte å hoste på"?
Bruk papirlommetørkle foran munn og kast etter bruk, vask så på hendene. Bruk albuekroken dersom du ikke har dette tilgjengelig.
75
Hvorfor er det nødvendig med håndhygiene mellom forskjellige arbeidsoppgaver hos samme pasient?
For å unngå kryss-smitte mellom forskjellige kroppsområder
76
Hvorfor brukes beskyttelsesutstyr?
For å verne helsearbeideren mot kontakt med smittestoffer.
77
Hvilke smittestoff har størst betydning i forbindelse med blodsmitte?
Virussykdommene hiv, hepatitt B og c. Det er ikke nødvendig med beskyttelsesutstyr ved vanlig sosial kontakt med disse.
78
Hva skal man gjøre for å desinfisere utstyr som er tilsølet med synlig blod og som ikke tåler varme?
Blodet må først fjernes og så må man bruke desinfeksjonsmiddel for å fjerne det
79
Hva er førstehjelpen ved stikkskader?
La skadestedet blød, skylle og vakse grundig med såpe og vann, desinfisere etter håndtørk, dekk til skaden med plaster eller bandasje, Gi besked til avdelingsleder
80
Hvorfor er basale smittevernsrutiner standar ved all pasienthåndtering?
Fordi det er grunnleggende for å forebygge og kontrollere helserelaterte infeksjoner
81
Hvilken flora er det vi prøver å fjerne ved håndvask og hvorfor?
Vi har den:
- Permanente flora (normalflora)
- Midlertidig flora (transient flora)
Vi prøver å fjerne den midlertidige floraen fordi den ikke tilhører normalfloraen, men er bakterier som avsettes på hendene ved berøring av andre personer eller miljøet. Disse mikrobene kan være sykdomsfremkallende, men gir likevel skjelden infeksjon dersom huden er hel. Midlertidig flora består derfor av mikrober som hendene blir forurenset med, og disse utgjør en smitterisiko ved at de vandrer mellom mennesker og miljø.
82
Hvorfor er neglelakk og kunstige negler viktig å ikke ha når man er på jobb?
Det er høyere konsentrasjon av mikrober under neglene enn andre steder på hendene. Farget neglelakk skjuler skitt under neglene og sprukken neglelakk og kunstige negler danner god grobunn for bakterier.
83
Hvordan kan smittestoff på hendene overføres fra pasient til pasient?
Via direkte kontakt mellom pasientene eller indirekte ved felles bruk av utstyr og fasiliteter.
84
Hvilke del av hånda er mest forurenset?
Under neglene (fingertuppene og fingrene)
85
Når skal håndhygiene utføres?
Før pasientkontakt, før rene og eller aseptiske prosedyrer, etter risiko for kroppsvæsker, etter pasientkontakt, etter kontakt med pasientens omgivelser
86
Hvorfor er hånddesinfeksjon førstevalget i de fleste situasjoner?
Lett tilgjengelighet, kort virketid og god mikrobedrepende effekt. Hånddesinfeksjon er dessuten tilsatt hudpleiemiddel og er mer skånsomt for huden enn såpe og vann.
87
Hvor lenge skal man bruke på hånddesinfeksjon?
Til hendene er tørre, minst 15 sekund
88
Hånddesinfeksjon virker bra på de fleste mikrober, men hvilke skal man alikevell gjøre håndvask?
Pasienter med Norovirus (virus) og Clostridium difficile (bakteriespore)
89
Hva er de fem indikasjoner på håndvask?
Før kontakt med pasient
Før rene/aseptiske oppgaver
Etter risiko for kontakt med kroppsvæsker
Etter kontakt med pasient og pasientens omgivelser
90
Hvor lenge kan mikrober overleve i tekstiler?
Uker og måneder
91
Hvorfor brukes beskyttelsesutstyr?
For å beskytte helsearbeideren mot kontakt med smittesotffer
92
Hvilke typer beskyttelsesutstyr har vi?
Hansker, Beskyttelsesfrakk, munnbind, åndedrettsvern, hette, øyebeskyttelse
93
Når skal beskyttelsesfrakken byttes?
Minst en gang om dagen + når den er synlig tilsølet
94
Hvorfor skal håndhygiene utføres rett etter man tar av seg hansker?
Fordi hanskene ikke er en absolutt barriære mot mikrober
95
Hva skal man gjøre før man tar på seg sterile hansker?
Håndhygiene- desinfeksjon
96
Hva betyr deokontaminering?
Fjerning av smittestoff
97
Når kan ikke helesepersonell være i kontakt med pasienene?
- Ved mage og tarmsykdom
- Ved luftveisinfeksjoner med sekresjon fra nese eller nedre luftveier
- Ved hudinfeksjoner som ikke kan kontrolleres gjennom hudtildekking
98
Isolering kan være et nødvedig tiltak for å...?
Hindre at andre blir utsatt for smitte, eller et nødvendig tiltak for å beskytte en spesielt mottakelig pasient som bemargstransplanterte pasienter eller pasienter med store brannskader
99
Hva er indikasjoner på kontaktsmitteisolering?
Kan være mage/tarm infeksjoner som smitter fekalt oralt, hud og sårinfeksjoner med rikelig, ukontrollerbar sekresjon og ved antibiotika ressistente bakterier
100
Hva er indikasjoner på dråpesmitteisolering?
Mage/tarm infeksjoner med mye oppkast, luftveisinfeksjoner som influensa, hjernehinnebetennelse (meningitt)
101
Hva er indikasjoner og hva kreves ved luftsmitteisolering?
Brukes ved sykdommer som kan spres via luft og avstander på mer enn 1 meter. Benyttes ved feks lungetuberkulose, vannkopper, meslinger og ved infeksjon av MRSA. Krever egen sluse og kontrollert undertrykksventilasjon
102
Hva betyr Kohortisolering?
Isolere flere pasienter med infeksjoner forusaket av samme mikrobe i samme rom.
103
Hva er basale smittevernsrutiner?
- Håndhygiene
- Hostehygiene
- Pasientplassering
- Personlig plassering
- Personlig beskyttelsesutsyrt
- Beskyttelse av hendene
- Beskyttelse av munn og nese
- Beskyttelse av øyne
- Beskyttelse av arbeidstøy
- Håndtering av pasientnært utstyr
- Renhold og desinfeksjon
- Avfallshåndtering
- Håndtering av sengetøy og tekstiler
- Trygg linjeksjonpraksis
- Desinfeksjon av hud
- Beskyttelse mot stikkskader
