Imperialismen Flashcards
(15 cards)
-Koloni og kolonisering
En koloni er bosetting i et nytt område, hvor de som har bosatt seg også har tatt over kontrollen.
Kolonisering er det at et land erobrer, kontrollerer, og utnytter et annent land.
-Imperialisme
Er en politikk som går ut på å erobre og ta over andre samfunn.
-Slaveri
Et system der et menneske blir eid av et annent menneske og kan omsettes som en vare og utnyttes av «eigeren»
-Trekanthandel
En handelsrute som går fra Europa-Afrika-Amerika-Europa.
-«Kappløpet om Afrika»
Konkurransen mellom de Europeiske stormaktene i slutten av 1800 tallet for å kolonisere og kontrollere landområder i Afrika.
-Plantasje
En plantasje var en stor jordbruksbedrift, ofte drevet av kolonister, som benyttet seg av slavearbeid for å dyrke og høste avlinger som ble sendt til Europa.
-Hvordan av hvem og når foregikk den tidlige koloniseringen av Sør- og Mellom-Amerika?
Fra 1500 tallet ble store områder i sør og mellom-Amerika underlagt av Europeiske stater. Spania, Portugal, Nederland og England, var sjøfartsnasjoner med mange gode skip. De brukte kompass og andre instrumenter som gjorde at de kunne seile langt. De hadde også gode våpen. De var først og fremst opptatt av å skaffe seg gull og edelstener og andre verdisaker som det var mye av i sør og mellom Amerika. Herskere i Portugal og Spania sendte raskt av gårde folk for å hente ut de verdifulle skattene. Handelsfolk i Europa ønsket å skaffe seg varer fra Amerika for å selge varene i Europa og tjene mye penger.
-Hvem var kolonimaktene fra Europa?
Kolonimaktene fra Europa var Spania, Portugal, Nederland og England.
-Hvordan var samfunnene i Sør- og Mellom-Amerika før de ble kolonisert? (Inkariket)
Inkariket hersket over store områder i sør Amerika fra begynnelsen av 1400 tallet, frem til Spanias erobring i 1532. Det var dagens Peru og Ecuador, høylandsområdene i Bolivia, og de nordligste områdene av Argentina og Chile. Maktsentrumet i riket var i Cuzco, som ligger i dagens Peru. Det er det største imperiet som har eksistert uten et skriftspråk.
Inkariket dyrket mais, poteter, søtpoteter, kakoblader, gresskar, tomater, jordnøtter, paprika, bomull osv. De brukte også marsvin, lamaer og alpakkaer til veving. De hadde også mye gull og sølv. Statstyringen var delt inn i fire provinser. Alle hadde en guvernør som var ansvarlig for jordbruk, gruvedrift og lignende.
Inkaen var den øverste herskeren av Inkariket. Han styrte i Cuzco. Det var flere ting som tyder på at Inkariket ble styrt på en måte som et moderne samfunn. Som at en av lovene deres var at mennesker som ikke kan forsørge seg selv skulle bli tatt vare på av staten.
Inkaen stammet fra solguden inti. Guden Pachacamac hersket over lavlandet og underverden. Den viktigste guden var Viracocha skaperen av solen månen og inkafolket. Religionen deres var en ofringreligion hvor de ofret dyr og spiselige ting.
-Hva kjennetegner europeernes handel i Asia?
Europeerne var interessert i krydder. Derfor ville de få kontroll over områder med krydderproduksjon, handel og det som ble kalt for krydderøyene. På Filippinene og i India fikk portugiserne, nederlenderne, spanjolene og britene kontroll over handelen.
I de andre stedene i Asia tok det lang tid før europeerne fikk overtaket over handelen. Kina, Japan og Korea produserte mange varer som europeerne var interessert i, som te, silke, bomull og porselen. Men disse asiatiske landene var ikke veldig interessert i europeiske varer. Disse samfunnene klarte seg godt på egen hånd. De hadde gamle skriftspråk, gode systemer for utdanning og hvordan staten skulle styres og hadde gode våpen å forsvare seg med. Når handelsfolk i Kina, Japan og Korea skulle kjøpe eller selge varer ønsket de selv å ha kontroll på hvordan handelen skulle foregå og de ville helst handle med andre.
-Hvordan, av hvem, og når foregikk koloniseringen av Afrika?
Portugal var først uten med koloniseringen av Afrika. De var også sist ute med å befri koloniene. «Kappløpet om Afrika» blir ofte brukt om når de europeiske maktene ønsket å sikre seg mest mulig kontroll over Afrika i perioden 1870-1914. Under industrialiseringen hadde behovet for råvarer økt. På grunn av økt velferd i Europa ble det mer etterspørsel etter varer som kaffe, sukker, kakao, tobakk osv. Europeerne holdt seg i første omgang ute ved kysten av Afrika hvor de etablerte små handelsstasjoner. Med disse kunne de handle med arabiske og afrikanske handelsfolk som holdt seg lengre inne i landet. Europeerne trengte mer arbeidskraft til jordbrukene som de satte i gang i Amerika på 1500 tallet hvor urfolkene nesten var utryddet. Derfor var Europeerne interessert i å kjøpe slaver fra Afrika.
-Forklare trekanthandelen
Trekanthadelen var et handelsmønster som utviklet seg på grunn av Europeernes etterspørsel etter sukker, tobakk og kaffe. For å tjene penger på dette, satte europeerne i gang produksjonen av råvarer i plantasjer i Karibia og Amerika. Plantasjedriften sørget for effektiv produksjon og billig arbeidskraft med slaver. Trekant handelen er når man førte europeiske varer til Afrika for å handle slaver som våpen alkohol og tekstiler, slaver til Amerika, så amerikanske varer som sukker, bomull, tobakk og kakao til Europa. Det er en rute som går i trekanten Europa-Afrika-Amerika-Europa.
-Hvordan ble slavene behandlet?
Når de afrikanske slavene ble tatt fra Afrika ble de satt på båter som skulle frakte slavene over til Amerika. På veien over havet gjorde sykdom fangenskap og mangel på mat at 15% til 20% døde på veien over havet. Da slavene kom til Amerika ble de solgt på auksjon til plantasjeeigere. Slavene levde under svært dårlig forhold. De levde med lite mat, trange boforhold, fysisk avstraffelse, tortur og lange og tunge arbeidsdager. Hvilket arbeid du måtte gjennomføre, kunne avhenge av hudfargen din. Mørkere slaver arbeidet ofte på åkrene mens lysere slaver kunne arbeide i huset og hadde bedre forhold.
-Eksempler på moderne slaveri
Barneekteskap er et eksempel på moderne slaveri. I 2018 fikk Norge en lov som sier at barneekteskap er forbudt men barneekteskap er fortsatt lovlig i over 100 land. Hvert år blir over 12 millioner jenter i verden gift som barn. Barneekteskap er en av de største hindringene for skolegang og likestilling for jenter, og for utvikling i fattige land.
Barnearbeid er også et eksempel på moderne slaveri. Mer en 160 millioner barn lever som barnearbeidere i verden i dag. Barn mellom 5 og 17 år er involvert i farlig og potensielt helseskadelig arbeid. De tvinges til å jobbe lange dager for ingen eller svært liten betaling og er sårbare for alvorlige skader, vold og seksuelle overgrep. De siste 20 årene har det vært en positiv utvikling men for første gang på lenge ser vi at antallet har økt som følge av Covid 19 pandemien.
Klesfabrikk er et annet eksempel på moderne slaveri. De store kleskjedene tjener seg rike på å selge klær mens arbeiderne på klesfabrikkene er dømt til å leve i fattigdom. Arbeiderne blir utsatt for kjemikalier fra farging og må jobbe lange dager under dårlige forhold uten pauser. Den dårlige lønnen påvirker arbeidere i stor grad og klarer så vidt å overleve.
-Hvilken rolle hadde Danmark-Norge i slaveriet og i trekanthandelen?
Jakten på gull trakk europeerne til Guineabukta fra og med slutten av 1400 tallet. Portugal var først ute. Det ble raskt bygd flere handelsfort langs hele kysten. Etableringen av plantasjer i Amerika førte til at slavehandle også ble relevant i Guineabukta. Etter hvert kom britiske, svenske, danske, hollandske og tyske handelsfolk hit. Europeerne bygde mange handelsfort langs kystlinjen til Guineabukta. Europeerne lagde avtaler med lokale, afrikanske herskere. De avtalte at handelsfortene var ikke kolonier og at Europeerne hadde ingen politisk eller fysisk makt med mindre det var et samarbeid med de lokale. Fortene tok inn varer fra Europa som våpen, krutt og tekstiler, og byttet disse varene med varer som skulle videre, som slaver, elfenben og gull. Fortene ble en mellomstasjon for slavene som fra Innlandet skulle sendes videre til Amerika.
Danmark-Norge hadde handelsfort på Gullkysten som er dagens Ghana i Guineabukta fra rundt 1600 tallet. Her ble det bygd seks dansk-norske handelsfort. Det mest kjente handelsfortet heter Christiansborg. Fra København ble det fraktet våpen, krutt og brennevin til handelsfortene på Gullkysten i Afrika. Fra Gullkysten ble blant annet slaver og elfenben fraktet til Karibia. I Karibia hadde Danmark-Norge koloniøyer. For eksempel øyen St. Croix, de hadde sukkerplantasjer. Fra Karibia ble blant annet sukker, tobakk og mahogni fraktet tilbake til København.
Det ble sendt ca 120 000 slaver fra de dansk-norske flyene på Gullkysten til Karibia. For eksempel med det dansk-norske slaveskipet Fredensborg. Slavehandel var et samarbeid mellom europeerne og det afrikanske folket som var en del av den afrikanske kulturen. Danmark-Norge gjorde slavehandel forbudt i 1792 når slavehandel var på sitt høyeste. Men slaveandelen på Christianborg sluttet ikke før utover 1800 tallet. I 1850 solgte Danmark Christiansborg og resten av handelsfortene på Gullkysten til Storbritannia. Gullkysten (Ghana) ble etablert som en britisk koloni fra 1874.
