Introduksjon til MR Flashcards
(222 cards)
1
Q
homogenitet?
A
Homogenitet refererer til feltuniformitet av et magnetfelt i midten av en skanner når det ikke er noen pasient til stede.
2
Q
hvordan måles homogenitet
A
Magnetfeltets homogenitet måles i deler per million (ppm) over en bestemt diameter av et sfærisk volum (DSV).
3
Q
hva er passiv shimming?
A
Passiv shimming er en metode for feltkorrigering som innebærer bruk av ferromagnetiske materialer, vanligvis jern eller stål, plassert i et regulært mønster på spesifikke steder langs den indre boringen av magneten.
4
Q
aktiv shimming
A
strøm ledes gjennom spesialiserte spoler for å genere et korrigerende magnetfelt.
5
Q
teori aktiv shimming
A
Uønskede harmoniske komponenter i det inhomogene feltet kanselleres/nøytraliseres av en shim-komponent med lik, men motsatt polaritet.
6
Q
artefakt
A
kunstig gråtone variasjon skapt av avbildningsprosessen, som ikke representerer sann anatomi i pasienten
7
Q
Hva kan gjøres for å begrense susceptibilitetsartefakter
A
For å kompensere for statiske ujevnheter kan vi bruke et avgrenset opptaksområde med aktiv shimming. Maskinen tar da ulike signalregistreringer før sekvensen starter og korrigerer under bildtakning ved å sende strøm i spoler.
8
Q
moire artefakter
A
I opptak med store field of view er det ofte inhomogent i ytterkantene. Får da sebra artefakter som kalles moire artefakter. Dette skyldes forstyrrelser i faseinnkodingen på grunn av magnetfeltujevnhetene.
9
Q
RF puls
A
Radibølgepulsene er elektromagnetiske bølger, og har raske vekslinger mellom magnetiske og elektriske felter.
10
Q
B1 inhomogenitet
A
Den magnetiske effekten til RF kalles B1
Når RF brer seg i kroppen påvirkes B1 kan den elektriske komponenten bli påvirket av permittivitet (motstand til vev) og konduktivitet (ledningsevne).
Dette kan føre til at RF effekten på protonene kan bli ujevn, og vi får ikke samme flipvinkel i hele volumet.
Det vises som nedsatt eller økt signalstyrke. Kan ligne på subceptibilitetsartefakter.
11
Q
larmorfrekvens
A
f0=YB0
f0=larmorfrekvens
Y = gyromagnetisk ratio (Mhz/T)
B0 = magnetfelt (T)
for 1,5 T
63,87 MHz = 42,58 MHz/T * 1,5 T
forteller at pressesjonsfrekvens endres når opplevd magnetfelt endres.
12
Q
gradient non linearity artifact
A
I praksis kan disse feltene være ulinæere, da spesielt nær kantene av feltet som fører til geometriske vrengninger i bildet. For å redusere denne artefakten brukes forvrengningskorrigeringer som er algoritmer i bildebehandling. Reduksjon av FOV, tynnere snitt. SE er mindre utsatt enn EPI f.eks. Vi kan også kalibrere gradienter regelmessig.
13
Q
susceptibilitetsartefakter
A
Skaper forvreninger eller signal “voider”. Artefakten er skapt på grunn av den magnetiske feltinhomogeniteten som er generert av magnetiske egenskaper til enkelte materialer som metalliske implantater og blødninger.
14
Q
eddy currents
A
Rask endring av gradienter kan indusere elektriske virvelstrømmer (eddy currents) i skanneren eller pasienten. Disse kan foråsake uønskede magnetfelt som kan redusere SNR og skaper forvrengninger. For å bedre dette kan vi kalibrere gradient-systemet, rette på sekvenser, korte ned ekkotog.
15
Q
kjemisk skift artefakt
A
Kjemisk skift oppstår på grunn av en forskyvning av MR-signalet, vanligvis langs grensene mellom fett og vann. Hydrogenatomer i fett og vann har ulik presesjonsfrekvens grunnet kjemisk struktur som fører til at deres registrerte plassering forskyves. For å minimere dette kan vi øke mottakerbredde, STIR eller FS, øke matrise, bytte fase og frekvensretning.
16
Q
Hva er Wrap Around Effect?
A
Aliasing, ellers kjent som “warp around effect”, er en vanlig artefakt som oppstår når FOV er mindre enn det objektet vi skal avbilde. Spinn innenfor FOV har faseskift på mellom 0-360 grader. Om samplingshastigheten er for lav kan spinn utenfor FOV med faseskift større enn 360 eller mindre enn 0 bli kodet med spinn som har samme faseverdi som de i FOV. Et spinn med faseskift 365 bli kodet som et med 5. For å unngå disse kan vi øke FOV, justere fasekodingsretningen, oversample i fasekodingsretningen, bruke satureringsbånd eller bruke overfaltespoler.
17
Q
prosjektileffeten
A
En metallbit i skannerrommet og på pasienten må en passe på prosjektileffekten eller kalt translasjonskraften. Det er denne kraften som trekker objektet mot magneten. Denne kraften øker jo nærmere pasienten kommer magnetfeltet. Den er definert av objektets magnetiske susceptibilitet, hvor ferromagnetiske materialer har en veldig sterk positiv susceptibilitet.
18
Q
Dreieeffekter
A
Ferromagnetiske materialer vil også prøve å justere objektets lengderetning langs magnetfeltet. Dette gjelder særlig lengdebaserte objekter og ikke-symmetriske objekter. Rotasjonskraften vil være sterkest i midten av maskinen. Jo sterkere magnetfelt, jo mer vil materialet bli påvirket.
19
Q
RF relatert oppvarming i forhold til implanterer
A
er hovedårsaken til oppvarming til rundt implantater. Strømmene som produseres trenger ikke inn til kjernen til implantet, men holder seg på overflaten. RF induserte strømmer strømmer dermed bare gjennom en liten del av implantatet og forårsaker ikke direkte oppvarming i vevet rundt metallet, derimot kan det dannes elektriske felt og strømmer som kan føre til høye temperaturer.
20
Q
Gradientrelatert oppvarming
A
er annerledes hvor energien avsettes i selve implantatet, som indirekte kan oppvarme vevet rundt. Fordi gradientfrekvensene er lavere enn RF-frekvensene, er de induserte elektriske strømmene ikke begrenset til implantatets “hud”, men sirkulerer gjennom hele implantatet. Gradienter generer ikke merkbare eddy currents i vevet, så termiske effekter skyldes varmeutbredelse fra selve implantatet.
21
Q
antenne effekter
A
Ledninger og avlange ledende objekter kan fungere som antenner og fange opp elektromagnetiske bølger for å trekke energi fra dem. Skaper brannsår grunnet økt oppvarming.
22
Q
Hva er mest rapportert skade ved MR?
A
RF kan medføre generell oppvarming, brannskader i hud - som er mest rapporterte type skade- og høy varme ved implantater.
23
Q
Hva øker kjangsen for brannskade?
A
Kroppsdeler danner loops eller er i kontakt med gantry. Det er også fare for brannskader dersom ledninger ligger i sløyfe på pasienten.
24
Q
Hva er sentralt for bildedannelse?
A
Sentralt for larmorfrekvens er larmorlikningen som forteller at pressesjonsfrekvensen endres når magnetfelt endres.
25
Hvordan velger vi snitt?
For å velge snitt bruker vi snittseleksjonsgradienten. Denne påføres vinkelrett på planet vi ønsker å avbilde. Det vil gjøre at det oppstår en variasjon av frekvenser i denne retningen. Samtidig påfører vi en spesialtilpasset RF puls som samsvarer med det frekvensområdet vi ønsker å avbilde. Vi kan bestemme snittykkelsen med båndbredden på RF som er forhåndstilt av operatør. Det er også mulig å øke eller senke stigningen på gradienten. Da vil vi få et større spenn av frekvenser på et mindre område.
26
REFASINGSLOBE
Etter snittseleksjon kommer det en refasingslobe. Denne hjelper til med å korrigere for fasespredning av den transversale magnetiseringen. Vi gjør dette med å sette på en gradient med motsatt polaritet, protonene vi ønsker å eksitere opplever dermed et jevnt felt og vil være i fase.
27
HVORDAN FUNGERER FASEKODING?
Fasekoding brukes til å skille mellom signaler langs en annen retning, vanligvis y-aksen. Vi påfører en fasekodingsgradient kortvarig, slik at protonene langs denne aksen opplever en kortvarig endring i hastighet de presserer med, og vi får et faseskift. Fasekodingsgradienten påføres trinnvis med varierende amplituder. For hvert signal som samles inn justeres gradientstyrken. Dette gir forskjellige faseskift avhengig av protons plassering langs y-aksen. Der gradienten er sterkest er det størst faseforskjeller og i midten er det ingen faseforskjell.
28
hvordan frekvenskoder vi?
Frekvensskoding skjer samtidig med utlesning av signal i den andre retningen i snittet. I denne retningen bil kjernespinn kodet som funksjon av frekvens. Frekvensskodingsgradienten står på samtidig som utlesning av ekko. Det påføres vanligvis langs x retningen og skaper en variasjon i larmforekrekvensen til protonene i denne retningen. Dette gjør det mulig for MR-maskinen å plassere spinnene med en bestemt frekvens til en bestemt posisjon.
29
Hva er K-space?
Data som samles inn er romlige funksjon av tid. Er en måte å systematisere data. K-space har dimensjoner pr. meter, og kan betraktes som et lager basert på bølgetall.
30
Spinn-ekko og gradient-ekko pulssekvenser er prinsipielt forskjellige ved at spinn-ekko-sekvenser har to RF-pulser mens gradient-ekko-sekvenser bare har én RF-puls. Hvilke følger gir denne forskjellen?
Det er 3 hovedeffekter som får noen videre konsekvenser: GRE er raskere, gir T2* vekting mot SE’s T2, og SE gir mer SAR. GRE er følsom for susceptibilitetsforskjeller. Dette kan utnyttes til avbildning av blod, inkludert blødninger, SWI, angiografi og fMRI.
31
Steady State
Steady state går ut på å repetere RF pulser til med veldig kort TR. Når TR tiden er kortere enn T1 og T2 tiden til vevene skjer det oppbygning av gjenværende magnetisering over påfølgende TR perioder. Dette skjer fordi det er ikke nok tid mellom RF pulser for transversal magnetisering til å defase med B0.
32
Diffusjon
Molekylære bevegelsen av masse som resulterer i en blanding av molekyl og partikler. Skjer ved en viss iboende energi og temperatur.
33
Ficks lov
områder med høy konsentrasjon går mot områder med lav konsentrasjon
34
Fri induksjon
partikler kan bevege seg i alle retninger
35
hindret diffusjon
stoffer og partikler kan ikke bevege seg i alle retninger
36
Vanligste form for diffusjon sekvens?
SE sekvens med 2 diffusjonsgradienter. Den ene defaser og den andre refaser.
37
b verdi bestemmes av
gyromagnetisk ratio, gradientstyrke, hvor lenge gradient er på, tiden mellom diffusjonsgradientene.
38
hva bestemmer b verdien?
mengden diffusjon
39
ADC står for?
apparent diffusion coeficent
40
hva måler ADC?
gir et mål på nettoforflytning av et molekyl og måles over et areal av vevet pr. sekund. mm^2 /s
41
Hvilken vekting gir en B verdi på 0?
T2 bilde
42
Høy diffusjon gir mye eller lite signal ?
lite signal (motsatt ADC)
43
lav diffusjon gir?
mye signal (motsatt ADC)
44
Hva skjer med molekyler i ferske infarkter?
De har begrenset bevegelighet og får dermed redusert diffusjon
45
For Time-of-Flight (TOF) effekter i MR, hva slags betydning har flow-hastighet for intensiteten i et spinn-ekko opptak?
Jo raskere flow-hastighet jo mindre signal
46
Hva er T2-shine-through?
vev med lang T2 blir hyperintenst i DWI-bilde (for eksempel b1000-bilde). Vev med T2 shine through effekt vil ha lyse signal i et ADC-kart (ikke mørke, da er det patologi).
47
hva krever T1 relaksasjon
T1 relaksasjon krever tumlerater som medfører resonans
48
Hva skyldes T2 relaksasjon
T2 relaksasjon skyldes defasing på grunn av endret opplevd magnetfelt.
49
Molekylær tumling
vil si den tilfeldige bevegelsen av rotasjon, vibrasjon og translasjon rundt molekylenes tre hovedakser.
50
Hva må skje for at vi får T1 relaksasjon?
For at T1-relaksasjon skal kunne skje, må eksitert vev kunne avgi energi til omgivelsene. Dette kan skje dersom molekyl i vevet har en tumlefrekvens som matcher Larmorfrekvensen. Vev med veldig lave eller høye tumlefrekvenser i forhold til Larmorfrekvensen vil ha ineffektiv T1 relaksasjon.
51
hva skejr ved T2 relaksasjon?
T2 relaksasjon er en effekt av defasing, og skjer nå to kjerner opplever hverandres magnetfelt. Da endres opplevd magnetfelt tilsvarende, og det skjer en defasing. Defasingen er større jo lengre det opplevde magnetfeltet endres. Vev med svart lave tumlefrekvenser vil ha effektiv T2.
52
Hvordan er K-space inndelt?
Alle punkt i K-space inneholder data fra hele MR bildet og omvendt. Sentralt i K-space samles signal som er lite påvirket av gradienter, med lite defasing og mye signal. Ytterst i K-space samles data som er mye påvirket av gradienter og lite signal, men med informasjon om detaljer.
53
Hvordan konverteres data i K-space til bildet?
Data i K-space konverteres til bilde-data ved Dobbel Fourier transformasjon. Vi går da fra signal med amplitude, frekvens og fase til signal med intensitet og romlig tilordning.
54
Hva bestemmer størrelsen på MR bildet?
Antall linjer i faseaksen og kolonner i frekvensaksen bestemmer matrisestørrelse og i k-space og dermed størrelsen på MR-bildet.
55
Hva er hovedideen med MR angiografi?
Prinsippet bak MR angiografi er at vi vil ha mest mulig kontrast mellom stasjonært vev og vev i bevegelse
56
MR Angio kan gjøres på hvilket 2 måter?
Dette kan oppnås på to forskjellige måter; dark/black blood eller bright blood. Videre kan bright blood utføres med eller uten kontrastmiddel.
57
Hva gjør black blood MRA?
undertrykker signalet fra blod. Blodkar fremstår som svart mot det stasjonære vevet. Hurtigflytende eller trubulent blod har naturlig lavt signal på grunn av at blodet som kommer inn i fov ikke er i fase på grunn av at det er upåvirket → gir dermed ikke signal
58
Forklar SE TOF
Ved spinn-ekko TOF vil blod med høy flowhastighet bare oppleve første RF-puls, ikke 180-grader, og opptre som mørkt, mens stasjonært vev og blod med lav flowhastighet opptrer som lyst. Flowmetningspulser (slab’er) kan også brukes for å ytterligere undertrykke signal fra blod. Er en dark blood metode
59
Hva er fasekontrast?
Fasekontrast baseres på spinnenes transversale magnetisering. Vi analyserer faseeffektene på stasjonære og bevegelige spinn som er utsatt for bipolare gradienter. → To spinn som beveger seg med samme hastighet, men i motsatte retninger vil ha like store, men motsatte faseskift. → Ved å måle faseendringer kan derfor hastighet beregnes
60
Hva må vi tenke på i forhold til GD ved MR angiografi?
Gd medfører sterkt forkortet T1 for blod. For kontrastforsterket MRA er timing viktig i forhold til kontrast-bolus.
61
Hva er gradientspoler laget av?
Dagens gradientspoler lages av flere tynne metalliske strimler eller store kobberplater hvor gradientformen er laga ved etsing.
62
Hvilket parametre beskriver gradientens yte-evne?
Det er fem parametere som beskriver gradientenes yte-evne: Amplitude, slew-rate, dutycycle, linearitet og kapasiteten på kjølesystemet.
63
Hva er slew rate?
Slew-rate er maksimal amplitude delt på stigetiden. Typiske verdier for amplitude er 30 – 45 mT/m, for stige-tid 0,3 – 0,1 ms, og for slew-rate 150 – 200 mT/m/s.
64
Hva er duty cycle?
Duty cycle angir hvor mye av tiden gradientene kan yte maks for en gitt pulssekvens, oppgitt i %.
65
Hva bestemmes gradientenes linearitet av?
Gradientens linearitet bestemmes av to faktorer. Den ene er den rene fysiske begrensningen. Gradientspolene har en endelig lengde og diameter og kan ikke danne helt lineær magnetfeltgradient ved utkanten. Den andre er Eddy currents, som gjør at påsatt gradient får annen varighet og styrke enn den skal ha
66
Har gradientens kjøesystem noen betydning for gradientens yteevne?
kapasiteten på magnetfeltgradientenes kjølesystem har betydning for hvor sterke og hyppige gradienter som kan settes på.
67
Hva er funksjonen til mottaker spoler?
Mottaker-spoler skal samle mest mulig signal og minst mulig støy.
68
Overflatespoler
Overflatespoler ligger tett på objektet som skal avbildes, og har høy sensitivitet for vev nærmest spolen. De kan bestå av ett eller flere spole-elementer. Sensitivitet innover i vevet vil avta. Spoleelementer har rekkevidde som er proporsjonal med spolens diameter (eller omkrets).
69
Volumspoler
Volumspoler har litt avstand til objektet, og har jevn men lavere sensitivitet for volumet som avbildes.
70
Hva kjennetegner en god RF-sender-spole (transmit)?
RF-sender lager et B1-felt 90 grader på B0, som bør være homogent for store FOV.
71
Det er 2 hovedeffetker i forhold til sikkerhet når vi tenker på hovedmagnetfeltet
Det kan betraktes som to hovedeffekter: 1) effekter på magnetiske objekter 2) fysiologiske effekter.
72
Hvilke typer risiko kan magnetfeltgradienter forårsake ved en MR-undersøkelse?
Risiko med magnetfeltgradienter er at de lager akustisk støy og kan indusere strøm i
ledende materialer.
73
Hvorfor oppstår det akustisk støy i MR?
Den akustiske støyen oppstår fordi magnetfeltgradientene vibrerer på grunn av Lorenzkrefter, og denne mekaniske bevegelsen lager akustisk støy i form av dunkelyder.
Denne støyen kan være plagsom, smertefull, og også medføre forbigående tap av hørsel. Ved svært høy lyd (over 130 dB) kan mikrosirkulasjonen i sneglehuset påvirkes, noe som kan medføre permanent hørselskade.
74
Hva kan skje når gradientene rampes opp og ned?
Når magnetfeltgradienten rampes opp og ned er magnetfeltet fra gradientene tidsvarierende, og kan indusere strøm i strømførende objekter. Dette inkluderer enkelte strukturer i menneskekroppen; nervebaner og muskelfiber. For at det skal skje en aktivering av nervetråder og muskelfiber må den induserte strømmen være over en viss terskelverdi, og dette skjer i større grad perifert – hvor magnetfeltgradientene har høyeste verdi.
75
Kan magnetfeltgradienter indusere strøm i implantater?
Magnetfeltgradienter kan også indusere strøm i passive og aktive implantater, som kan gi en viss varmeutvikling. For aktive implantater kan de virke på strømførende komponenter med Lorentz-krefter og kan indusere strøm i strømførende komponenter. Dette kan forstyrre funksjonen til det aktive implantatet på mange måter. For eksempel kan elektriske komponenter ødelegges
76
Hva skjer nå vi påførere en gradient?
Pressesjonsfrekvens vil derfor endres når magnetfeltstyrken endres.
Dette brukes til å kode hvor signalene kommer fra. Når plassert i et sterkt, ytre magnetfelt vil protoner i et objekt (eller et menneske) få magnetiske egenskaper, beskrevet ved en pressesjonsfrekvens, og alle proton som opplever samme magnetfelt vil ha samme frekvens.
77
Forklar romlig koding kort
Magnetfeltgradienter brukes altså til å endre pressesjonsfrekvens på en måte som gjør at vi kan identifisere hvor i objektet signalene kommer fra. Dette gjøres på to måter; ved å endre frekvens, eller ved å endre fase. Fase endres ved at magnetfeltgradienten står på en viss tid, og så slås av før avlesning. Da vil protonene langs denne aksen ha samme pressesjonsfrekvens, men de har fått endret fase avhengig av sin posisjon langs denne aksen. Frekvenskoding skjer ved at magnetfeltgradienten står på samtidig som enten snittseleksjon eller avlesing.
78
Er antall punkter i K-space og i bildet det samme?
Antall punkter i K-space og i bildet er det samme.
Antall punkter som vi sampler under avlesning = antall piksler i frekvenskodet retning i snittet – og tilsvarende i fasekodende retning
79
Hva gjør 180 graderspulsen i spin ekko?
Denne 180-graders pulsen
flipper alt om senter i K-space, sånn at posisjon for signal blir nederst til venstre. Og her
starter utlesing.
80
turbofaktoren
antall ekko i en TR. Vanligvis mellom 4 og 32. Opptakstiden reduseres med samme faktor.
81
Hva gjør vi ved bruk av turbo spin ekko?
Leses ut flere ekko pr. RF og TR og utnytter at signalet bruker lang tid på å dø ut. Det fylles flere linjer i K-space pr. TR.
82
Hvilke vekting er TSE bra for?
Er nyttig for T2 sekvenser.
83
Fylles K-space med forskjellige ekkotider ved bruk av TSE?
K-space fylles med linjer som er lest ut ved forskjellige tidspunkt etter 180-pulsen, altså ved forskjellige ekkotider. Det vil bli mest signal fra ekko som samples sentralt, etter romlig koding med en slak fasekodende gradient
84
Hvilket spoler brukes ved paralell avbildning?
phased arrayspole med egne kanaler per spoleelement, som tillater simultan sampling av signal fra de
uavhengige spole-elementene
85
Hvordan samler vi inn data til K-space ved paralell avbildning?
Ved opptaket undersamples data fasekodende retning ved at
det hoppes over linjer i K-space. For å få det endelige bildet brukes en spesiell
rekonstruksjon, som utnytter informasjon om spole-elementenes sensitivitetsprofil
86
Hva er hovedforksjellen på GRAPPA og SENSE?
Forskjellen mellom GRAPPA og SENSE er rekonstruksjonsteknikken. Ved GRAPPA
rekonstrueres manglende data i K-space, mens ved SENSE rekonstrueres manglende data i
bilde-domenet.
87
Hvilken teori bruker vi for å forklare T1 og T2 relaksasjonstider?
T1 og T2 relaksasjonstider kan forklares med BPP-teorien, som er basert på hvordan dipoler
påvirker hverandre
88
Fordeler med gadolinium
Gadolinium har 7 uparede elektroner og er sterkt paramagnetisk. GD-chelatet tumler med tumlerater nær larmorfrekvensen, og setter opp effektiv magnetfelt for relaksasjon.
89
Hva må til for at gadolinium kan forkorte T1 effekten?
Oppnås bare ved kort avstand mellom gadolinium og vannmolekylene. T1 relaksasjon skjer ved 2 mekanismer i indre og ytre sfære.
90
Indre sfære gadolinium
Gadoliniumionet har ni bindingsseter, hvorav liganden(chelatet) okkuperer åtte av disse. Den niende er tilgjengelig for vannmolekyl, og gir indre sfære relaksasjon. Vannmolekylene blir svært raskt byttet, ett milliondels sekund.
91
Ytre sfære gadolinium
Ytre sfære relaksasjon skjer i vannmolekyler i det ytre skall hvor vannmolekyl er midlertidlig bundet til overflaten av liganden(chelatet). Hydrogenatoim i vannmolekyl i det ytre skallet utveksels kontinuerlig med vannmolekyl i bevegelse rundt.
92
Forklar b0 bilde
For b0 er diffusjonsgradientene ikke aktive, og bildet er derfor T2 vektet.
93
Forklar B1000 bilde
For opptak av et b1000-bilde står diffusjonsgradientene med en bestemt styrke, varighet og avstand mellom som gir den gitte diffusjonsvektinga.
94
Hva bestemmer diffusjonsvbektinga?
gyromagnetisk ratio
gradient-amplitude(styrke)
gradientens varighet
avstand mellom diffusjonsgradientene
95
I hvor mange retninger gjør vi diffusjonsopptak?
3 retninger, også merges disse bildene
96
Hva skjer med spinnene når vi gjør diffusjonsvektet opptak?
Stasjonære spinn refokuseres fullstendig, mens refokusering av mobile spinn blir redusert. Jo mer mobile, jo mindre refokusering. Vi får bare denne effekten av diffusjon når det skjer i samme retning som gradienten. Redusert refokusering gir redusert signal.
97
Hvordan lager vi ADC?
Beregnes ut fra å kombinere b1000 billdet og b0 bildene
98
Forklar SE TOF
Ved spinn ekko TOF vil blod med høy flowhastighet bare oppleve første RF puls, ikke 180 graders pulsen. Det vil dermed opptre mørkt. Stasjonært vev og blod med lav flow opptrer som lyst.
99
Hva kan vi legge på en TOF sekvens for å undertykke signal fra blod som strømmer inn i FOV
saturasjonsbånd
100
Forklar GRE TOF
Vi bruker sekvenser med kort TR, som saturer stasjonært vev. (partial saturation).
Blod som kommer inn i snittet vi avbilder vil det ikke være påvirket av flere RF pulser. Det vil ha sin fulle longitudielle magnetisering og opplever sin første RF puls. Det vil da ha en full transversal magnetisering og ikke være partielt saturert. Dette blodet vil så forlate snittet også vil nytt blod strømme inn og vil da få fullt utslag på signal igjen.
101
Hva kan konsekvensene være med inhomogene magnetfelt?
uskarpe og forvrengte bilder
problem med fs
kan forårsake raskere T2* effekter
kjemisk skift artefakt
alle de ovenfor krever et jevnt mangetfelt
102
kan bruk av magnetfeltsgradienter medføre artefakter?
Magnetfeltgradienter kan indusere støm i alt strømførende matarialer i skanner og i pasietnen når de rampes opp og ned. Dette gir Eddy Currents og medføerer at de påsatte gradientene får endret form og styrke.
103
Hvordan kan vi redusere Eddy Currents?
Eddy Currents kan reduseres kraftig med aktiv skjerming av magnetfeltsgradietene. Dette gjøres ved at en ekstra spole utenfor gradientfeltspolene setter på et motsatt rettet tidsvarierende magnetfelt.
Det andre tilaket er å bruke pre-emphasis, som modellerer en annen form på magnetfeltgradienten som tar høyde for at Eddy Currents virker inn.
104
Kan aktiv shimming forhindre Eddy Currents?
nei
105
Kan eddy currents medføre en endring i B0?
ja
106
Hva må vi tenke på angående sikkerhet rundt metaller i MR- rommet?
Type metall har betydning
B0: Materialer som vil være magnetiske i magnetfelt (som ferromagnetiske) er farligst på grunn av at de blir utsatt for krefter av B0, og B0s romlige gradient. I skanner-rommet og på pasienten (løse): Prosjektil-effekt. Inni pasient: dreie-effekter for ikke-symmetriske objekter.
Gradientene: Ikke ferromagnetisk materiale i pasient: oppvarming
RF: Ikke ferromagnetisk materiale på og inni pasient: Brannskader.
107
Hva er partial saturation
Vi reduserer TR for å forhindre gjenoppretting av longitudiell magnetisering. Når vi sender inn en ny RF puls har ikke vevet fått tid til å gjenopprette longitudiell magnetisering og vi får et bilde med dålig signal. Prosessen repeteres til vi har en steady state og vevet er undertrykt.
108
Hva bestemmer RF puls og Snittseleksjonsgradient?
Snittseleksjon med aktiv gradient samtidig med RF-puls. Frekvens og bredde av frekvens bestemmer posisjon og tykkelse av snitt sammen med helning på magnetfeltgradienten.
109
Forklar fasekoding
Fasekoding oppnås ved å la gradient stå på en kort periode, da endres fase som funksjon av posisjon i denne retningen
110
Forklar Frekvenskoding
Frekvenskoding skjer samtidig med utlesning av signal i den andre retningen i snittet. I denne retningen blir kjernespinn romlig kodet som funksjon av frekvens.
111
Hva danner to RF pulser
Hahn-ekko eller partielt ekko
112
Hva er 3 eller flere RF pulser
Stimulert ekko
113
Hvilke vekting kan steady state sekvenser ha?
Repeterte RF-pulser vil da altså medføre at det dannes flere typer ekko, og det kan velges hvilke typer signal som ivaretas. Steady-state-sekvenser kan ha T1, T2, T2* og også mer kompleks vekting.
114
Hvordan kan vi få T1 vektet steady state?
Restmagnetiseringa kan fjernes og bare FID bevares for signal-opptak, ved inkoherent eller spoilet sekvens. Magnetisering kan spoiles med lang TR (mister fart), RF eller gradienter, eventuelt RF og gradient sammen.
115
Forklar STIR sekvensen
Består av en 180 graders inversjonspuls og en TI(ventetid) → Når longitudiell magnetisering fra fett er i 0.
STIR er robust mot B0 inhomogeniteter
Ikke brukes etter GD kontrast, da
Bruker litt “tid” på grunn av inversjonstiden
116
Forklar CHESS/Fat-sat sekvensen
Det kjemiske skiftet bruker vi for å supprimere fett. Vi sender inn en 90 graders puls som flipper fett ned i transversalplan. Etterpå setter vi på en spoilergradient som defaser magnetiseringen like før eksitasjonspulsen.
Signalet fra vann er dermed bare det som blir påvirket. → Fett er dermed suprimert . → kombineres med det meste av pulssekvenser.
117
Forklar DIXON sekvensen
Rett etter RF puls er vann og fett i fase, men etter hvert vil de pressere med ulik presesjonsfrekvens i transversalplanet. Dixon utnytter at vann og fett er i fase og ut av fase med hverandre etter bestemte tider etter RF.
Vanlig med 2 punkts dixon. → multiple opptak satt opp 2,2 ms og 4,4. 2 opptak Et opptak hvor vann og fett er i fase, og et hvor det er ute av fase.
Ut i fra disse opptakene kan vi regne ut vannbilder(Bare signalintensiterer fra vann) og fettbilder(bare signalintensitterer fra fett). Vi får da 4 bilder: i fase, ut av fase, vannbilder og fettbilder. Det fettundertrykte bilder er derfor en rekonstruksjon fra i fase og ut av fase bilde.
118
Hva er spoiling?
Spoiling sikrer at like før hver RF puls har “steady state” magnetiseringen ingen form for transversal komponent. Den longitudielle magnetiseringen oppnår en “steady state” i z-retningen, mens den transversale magnetiseringen blir ødelagt ved slutten av hver syklus og det blir derfor ikke laget noen form for “steady state” transversal magnetisering. UNNGÅ TRANSVERSAL MAGNETISERING
119
Hva er naturlig spoiling?
Ved TR tid som er lenger enn T2* vil den transversale magnetiserigen naturlig avta til 0 ved slutten av syklusen. Dermed vil gradient ekko sekvener med lang TR tid være “naturlig” spoilet.
120
Hvordan gradientspoiler vi?
Spoiling skjer ved bruk av snittseleksjonsgradienter med variable amplituder på slutten av hver syklus før neste RF.
121
Hva er T1 tiden?
T1 tiden er tiden det har gått får vi har gjenoppnådd 63% av magnetiseringen langs z-retningen.
122
Hva er T2 tiden?
Det er tiden det tar før vi har igjen 37% av magnetiseringen langs xy aksen.
123
Hvorfor er T2 kortere enn T1?
T2 er oftere kortere fordi det tar lengre tid å gjenvinne mangnetisering i z retning, enn det tar å tape det i xy-planet.
124
Forklar EPI fylling av K-space
Det settes på en RF puls etterfulgt av en sterkt skiftende frekvenskodingsgradient samtidig som en periodisk “blipper” lav-amplitude fasekodingsgradient.
Gradientekkoer blir samlet inn ved hver oscillasjon(gjentakende bevegelse frem og tilbake) av frekvenskodingsgradienten. Vi får da et sikksagmønster fylling av k-space
125
Finnes det ulike former for EPI fylling?
ja, singleshot og multishot.
- Multishot vil si at en deler k-space inn i flere segmenter.
126
Hva er passiv skjerming av B0?
bruker ferromagnetisk materiale (jern, stål) som kondenserer magnetfeltet mot magneten
127
Hva er aktiv skjerming av magnetfeltet?
Superledende spole motsatt med motsatt felt av hovedspolen.
128
Hva er passiv shimming?
gjøres ved installasjon
plasseres små jernstykker i magneten ved installasjon
gjøres inntil feltet er homogent
129
Hva er aktiv shimming?
gjøres ved installasjon og skanning
settes på strøm i spoler som vil generere et magnetfelt i tillegg til B0
automatisk shim ved scan av pasient → korrigere B0
gjøre feltet mest mulig homogent
130
Hva er hovedforskjellen på skjerming og shimming?
Hensikten med skjerming er å redusere strøfeltet.
Hensikten med shimming er å eliminere inhomogeniteter.
131
Hvordan er en SE sekvens oppbygget?
To RF-pulser, 90 og 180 med lik avstand 1/2TE og utlesing med TE midt i
ekkoet, hvor ekko dannes med 180-pulsen. 180-pulsen endrer fase for presseserende spinn
i transversalplan, og det skjer derfor en refasing i andre TE/2 av den defasinga som foregikk
i første TE/2 på grunn av inhomogeniteter og susceptibilitetsforskjeller.
132
HVordan fylles k-space ved SE?
En linje per TR
133
Fordeler og ulemper med SE sekvenser?
Fordeler: Ekte T2-vekting, god SNR og kontrast. Robust mot susceptibilitetsartefakter
Ulemper: Tidkrevende. Refokusering med 180-pulser setter nedre grense for TE og SARproblematikk. Følsom for bevegelsesartefakter
134
Hvordan er en TSE sekvens bygget opp?
Flere 180° RF-pulser per TR fyller flere linjer i k-space: 90 – 180 – 180 – 180
osv.– med lik avstand 1/2TE → refokuserer defasing på grunn av inhomogeniteter og
susceptibilitetsforskjeller.
135
HVordan fylles k-space ved TSE?
K-spacefylling: Leser ut flere ekko per TR
136
Fordeler og ulemper med TSE sekvenser?
Fordeler: Rask (sammenlignet med spinn-ekko), god SNR/oppløsning, T2-vekting
Ulemper: Kan gi utydelig vekting ved stor ETL. Risiko for oppvarming (SAR) pga repeterte 180 RF-pulser.
137
Hvordan er IR/STIR/FLAIR sekvenser bygget opp?
Oppbygning: IR generelt: Starter med 180-puls etterfulgt av inversjonstid TI.
IR-sekvens kan brukes til å oppnå ekstra T1-vekting, men er mest brukt for å undertrykke signal basert på
T1-verdi; Fett (STIR) eller væske/csf (FLAIR).
138
HVordan fylles k-space ved IR/STIR/FLAIR?
TI kan øke TR tiden
som dermed gir tregere k-space fylling
139
Fordeler og ulemper med IR/STIR/FLAIR sekvenser?
Fordeler: Robust mot B0 inhomogeniteter (STIR) og bedre kontrast (FLAIR)
Ulemper: Tidkrevende pga TI. STIR kan ikke benyttes etter Gd kontrast pga forkortet T1 og
dermed undertrykking av vannholdig vev.
140
Hvordan er Konventsjonell gradient ekko sekvenser bygget opp?
Oppbygning: alfa-puls (kortere enn 90 grader) og kort TE. Gradient for refasing
141
Fordeler og ulemper med gradient ekko sekvenser?
Fordeler: Raskere enn SE, og dermed lite sensitiv for bevegelse. Følsom for blødning
(susceptibilitetsforskjeller) og bevegelse (flow)
Ulemper: Følsom for metall og andre inhom-bidrag. Lavere SNR enn SE
142
Forklar koherent gradient ekko
koherent betyr spinnene er i fase med hverandre ved neste TR
Vi sampler signal fra det stimulerte ekkoet og gradientekkoet
Det gjør at vi får et bilde med både T1 og T2 kontrast
Vi kan bestemme dette forholdet med å endre RF puls, flipvinkel og TR, TE
143
Fordeler og ulemper med Koherent gradient ekko sekvenser?
Fordeler: Rask → hold-pusten, flow-sensitiv og 3D. Mer signal enn tilsvarende spoilet.
Ulemper: Redusert kontrast, 2D gir lav SNR, følsom for magnetisk susceptibilitet og gir mye
akustisk støy
144
Forklar inkoherent "spoiled" gradient ekko
For å få bare T1 vekting må vi fjerne den residule magnetiseringen som skaper det stimulerte ekkoet.
Vi tar bort refasingsgradienten og legger til en spoilergradient → Denne gjør at spinnene defaser og vi mister transversal magnetisering → ingen residual magnetisering
145
Fordeler og ulemper med inKoherent gradient ekko sekvenser?
Fordeler: 2D/3D, hold-pusten. Høy SNR og oppløsning v/3D
Ulemper: 2D gir lav SNR, og gir mye akustisk støy
146
Forklar Steady State Free Precession Gradient Echo
For å bare innhente T2 signal må vi skille det stimulerte ekkoet fra gradientekkoet
For å gjøre dette trenger vi rewind gradienter → de akselerer ekkoet til å komme rett før neste RF puls
Vi kan da sample dette ekkoet uavhengig av FID
Ren T2 vekting, ikke T2*
147
Fordeler og ulemper med Steady State Free Precession Gradient Echo?
Fordeler: Sann T2w, rask, både 2D og 3D
Ulemper: Utsatt for artefakter, og kan ha lav bildekvalitet. Mye akustisk støy pga gradienter
148
Forklar Balanced gradient ekko
Balansert gradient ekko er en modifikasjon av koherent gradient ekko sekvens.
I en gradient sekvens er alle gradienter til de 3 aksene satt på symmetrisk Om vi setter på fasekodingsgradienten negativt, er vi nødt til å sette den på positivt også
Ved balansert gradient ekko bruker vi fasesykluser. Det vil si at vi endrer fasen til RF pulsen ved hver TR.
De symmetriske påføringene av gradienter gjør at vi korrigerer(cansler ut) for flow fra blod og CSF osv.
ivaretar både FID-lignende signal og SE/TSE av resterende transversal magnetisering.
149
Balanced gradient ekko vekting
Forholdet T2/T1; svært kort TR og TE.
Spinn med høy T2/T1-ratio blir lyse
Blod og CSF gir intense signal.
150
Fordeler og ulemper med balansert gradient ekko
Fordeler: Bra SNR, rask, god CNR mellom fett, vann og omkringliggende vev.
De symmetriske påføringene av gradienter gjør at vi korrigerer(cansler ut) flow fra blod og CSF osv.
Ulemper: susceptibilitetsartefakter
151
Forklar fast gradient ekko/ultra fast GRE
Oppbygning: Liten flipvinkel og gradientspoiling
K-space fylling: Flere linjer i k-space fylles per TR, eventuelt raskere fyllingsteknikker, keyhole osv.
Vekting: T1 eller T2*
152
Fordeler og ulemper med fast/ultra fast GRE
Fordeler: ekstremt rask skanning, egnet for dynamiske studier
Ulemper: lav SNR, susceptibilitetsartefakter
153
Hva er ghosting artefakter?
Diskrete spøkelsesartefakter kan oppstå langs fasekodingsretningen når posisjonen til struktureren innenfor FOV varierer eller beveger seg på en regelmessig(periodisk) måte.
Pulsasjon i blod og CSF, hjertebevegelser og pustebevegelser er de viktigste pasientrelaterte årsakene til spøkelsesartefakter i klinisk MR-bildediagnostikk.
Intensiteten til spøkelsesartefaktene øker med både amplituden av den periodiske bevegelsen og signalintensiteten til det bevegelige vevet.
154
Forklar Aliasing
Oppstår når frekvensen til et signal måles feil på grunn av en utilstrekkelig samplingsrate.
Om et signal er samplet med for få datapunkter, vil den ekte frekvensen bli underestimert.
For å kunne måle signalet riktig må samplingsraten være dobbelt så stor som den høyeste frekvensen i signalet. → Nyquist sampling teori
155
Hva fører til "wrap around" artefakt
Aliasing
156
Hva er paralell avbildning?
Parallell avbildning er en mye brukt teknikk der kjente plasseringen og følsomheten til mottaker spoler benyttes for å hjelpe med romlig lokalisering av MR signalet
157
Hvorfor tar paralell avbildning kortere tid?
Den ekstra informasjonen om spolene gjør det mulig å redusere antall fasesteg under bildeinnhenting.
158
Hvordan virker spolene ved paralell avbildning?
Hver spole vil være en ulik avstand fra pikselen og signalet som blir tatt opp i spolen vil dermed også variere som en funksjon av posisjon. De nærmere spolene vil ha bedre signal enn de lengre borte.
159
Hva er ekkotog?
Antall ekkoer som samles i et gitt TR intervall er kjent ekkotoglengde eller turbofaktor. (ETL). ETL varierer vanligvis fra 4-32 for rutinemessig avbildning, men kan overstige 200 for rask avbildning.
160
Hva står FLAIR for?
Fluid Attenuated Inversion Recovery
161
Hva står STIR for?
Short Tau Inversin Recovery
162
Hvordan skaper vi et konventsjonelt gradient ekko(GRE)
Er en smart manipulasjon av FID signalet som begynner med å påføre et eksternt defaseringsgradientfelt over vevet. Gradienten gjør at det skjer en endring i magnetfeltet og vi får en endring i resonansfrekvenser. Dette gjør at vi får en raskere defasing og en “undertrykkelse” eller “forvirring” av FID.
I trinn 2 blir denne prosessen reversert . En refasingsgradient blir påført med samme styrke, men motsatt polaritet til defasingsgradienten, som reverserer/opphever faseforvirringen. → et lite GRE er dermed generert. Refasingsgradienten har kun refokusert spinnen som ble forvirret av defaseringsgradienten.
163
Hva er FID
T2* effekter
164
Forklar kort GRAPPA
Grappa sampler bare et begrenset fasekodingstrinn. Dette reduserer avbildningstiden, men skaper aliasing. I GRAPPA gjøres korreksjonen for aliasing i k-Space før Fourier transformasjon.
165
Hva er steg 1 i GRAPPA
1. Linjer i midten av K-Space er fullt sampled og kalles ACS linjer.
166
Hva er steg 2 i GRAPPA?
2. Vi estimerer så de manglende linjene. Kjente data fra ACS brukes til å beregne vektingsfaktoren for hver spole. Vektingsfaktoren reflekterer hvor mye hver spole forvrenger, smører ut og forskyver romlige frekvenser i K-Space.
167
Hva er steg 3 i GRAPPA?
3. Når de manglende linjene i K-Space er fylt ut blir Fourier Transformasjon brukt til å lage individuelle bilder fra hver spole. Disse bildene er ikke påvirket av aliasing.
168
Hva er steg 4 i GRAPPA?
4. De inidividuelle spolebildene kombineres til slutt ved hjelp av en matematisk metode kallt "sum of squares" --> Bestemmer spredning av datapunkter
169
Forklar SENSE kort
Genererer spolesensitivitetskart
Innhenter partiell k-space data
rokonsturerer partiell FOV bilder fra hver spole
utbretter og kombinerer partielle FOV bilder ved matriseinversjon
170
Hva er steg 1 i SENSE?
Bergning av spolens sensitivitet er det første og viktigste steget i SENSE. Lav-oppløslige bilder bilr innhentet separat fra hver overflatespole med fullt FOV. Vi generer så et spolesensitivitetskart. Disse kartene viser hvor mye hvert punkt i mottaksområdet til hver spole bidrar til signalet.
171
Hva er steg 2 i SENSE?
Når spolesensitivitetskartene er beregnet begynner MR sekvensen.
Med en PA faktor på 2 hoppes hoppes det over annen hver linje i K-space som resulterer i et halvt FOV bilde hvor hver spole har aliasing.
172
Hva er steg 3 i SENSE?
En matriseinversjonsprosess brukes til å avkode og kombinere de aliasede bildene fra hver spole.
173
Hva er steg 4 i SENSE?
Vi bruker de aliasede bildene og spoleinformasjon i fra sensitivitetskart til å beregne sanne datapunkter ved hjelp av enkle algebraiske metoder.
174
Hvordan oppnår vi black blood MRA?
Dette kan oppnås ved å fremheve defasing på grunn av flow eller utnytte T1- og T2-egenskapene til blod.
175
Hva er VENC?
Et parameter som bestemmer Amplituden, varigheten og avstanden mellom de bipolare gradientene bestemmer graden av følsomhet for langsom eller rask flyt --> Viktig at denne er rett
176
Hva står VENC for?
velocity encoding
177
Hvorfor lager MR maskinen så høy lyd?
Gradientene skaper vibrasjoner på grunn av raskt endrene strømkretser. Dette gjør at det produseres lydbølger som kan bli svært høye. Særlig ved EPI.
178
Hva kan vi gjøre for å redusere susceptibilitets artefakter?
fjern eventuelt metall
byte fase og frekvensretning
SE istenfor GRE
endre snittykkelse
MARS teknikker
Kort TE(reduserer defasings effetker foråsaket av magnetfelt variasjoener)
179
Forklar superldende magneter
Superconductive magneter vanligste form
Bruker superledende spoler som leder strøm uten motstand ved veldig lave temperaturer.
Kan lage et sterkt magnetfelt, men krever å bli kjølet(flytende helium) ned for å tillate superleding av strøm.
180
Forklar RF systemet
Består av transmitter coil som sender inn radiobølger. Består også av reciver coils som skal motta signalene fra eksitering.
181
Forklar gradientsystemet
Består av 3 gradientspoler, plassert innenfor magnetspolen, som setter opp gradientfelt som endrer det statiske magnetfeltet i 3 retninger: x, y og z.
182
shim systemet
Korrigerer for inhomogeniteter i magnetfeltet
små ferromagnetiske plater
183
Forklar kor CE MRA
Kontrast-forsterket MR angiografi; avbilder blodstrøm ved bruk av Gd
kontrastmidler, som korter ned T1 for blod. Bruker 3D T1 vektet spoiled gradient ekko puls sekvens
184
Hvordan tar vi et CE MRA bilde?
Kontrastmiddel injiseres som bolus, og ved første passasje i volum av interesse (VOI) er T1 for blod kraftig redusert, og resulterer i kraftig signaløkning. Timing av opptak er viktig; må skje når konsentrasjon av kontrastmiddel er maksimal i VOI. Opptaktimes sånn at senter av K-space fylles ved maksimal arteriell konsentrasjon av kontrastmiddel.
185
Fordeler med CE MRA?
Styrker ved metoden er høy SNR og romlig oppløsning, lite påvirket av bevegelsesartefakter og kan avbilde store volum.
186
Ulemper med CE MRA?
Samtidig er det små feilmarginer for timing, både for tidlig og for seint har negativ effekt på bildekvalitet, og risiko på grunn av kontrastmiddelets toksisitet.
187
Oppbgyningen av magnetfeltet
Magnetfelt
sterkest og mest homogent sentral i gantry, og med strøfelt rundt magnet.
188
hva er larmorfrekvensen for protoner?
42,58
189
Hvordan regner man resonansfrekvensen for 4T magnet?
42,58 x 4 = 170 MHz
190
Hva er gradientsystemet laget av?
Utført i strømførende materiale (kobber) som settes på strøm Moderne gradientspoler er gjerne kobber-ark med etsinger
191
Hva er gradientforsterker?
bestemmer hvor mye strøm som skal gå gjennom spolene
192
Hva er gradient synthesizer?
Gradient synthesizer og forforsterker 2 (preamplifier) som bestemmer form og timing av magnetfeltgradienten
193
Fysiologiske effekter på grunn av magneten?
Det statiske magnetfeltet kan ha milde sensoriske effekter (vertigo, øyebevegelser, smak), som er reversible, og økende med økende feltstyrke. Pasienter undersøkes i hovedsak ved 1,5 og 3T, hvor dette skjer i liten grad.
194
Hva er saturasjonsbånd?
Det er RF pulser som brukes til å undertrykke singalet fra bevegelig vev utenfor FOV for å redusere eller ekiminere bevegelsesartefakter.
195
Hva er RF-skjerming?
Hindre at RF bølger utenfra forstyrrer MR signalet, og at RF bølger maskinen ikke sendes ut av rommet. MR rommet, inkludert dører og vinduer må kles med et materiale som stopper bølger med denne frekvensen → vanligvis med kobber (farraday-bur)
196
Hva er magnetisk susceptibilitet?
Det angir evne til å bli magnetisert.
197
Hva er en gradients stige-tid (eng: rise-time)
Tiden gradient bruker fra 0 til maks gradientstyrke, angis i msec. 0.1 – 0.3 msec er vanlig.
198
Hva skjer med molekyler med fri bevegelse om vi øker magnetfeltet?
Molekyl med stor grad av fri bevegelse har kort korrelasjonstid. Dette er vev med stort spenn av tumlefrekvenser, og bare en liten andel av molekylene som beveger seg i en frekvens matcher larmorfrekvensen. Vi får dermed en inneffektiv energiutveksling og dermed lang T1 tid.
Når B0 øker endres heller ikke andel kjerne med riktig frekvens for energiutveksling → T1 endres derfor lite med økende magnetfelt
199
Hva skjer med molekyler som er medium strukturert om vi øker magnetfeltet?
I vev som er mer strukturert har molekylene lengre korrelasjonstider og har mindre spenn av tumlefrekvenser i tillegg til jevnt over lavere tumlefrekvenser. De er også nær larmorfrekvensen og energiutveksling skjer derfor oftere → T1 blir dermed kortere.
Når B0 øker minker andel kjerner med riktig frekvens for energiutveksling og relaksasjonen blir mindre effektiv og T1 blir lengre.
T1 for vev med medium korrelasjonstid blir lenger når feltstyrken øker, fordi færre molekyl da har riktig tumlefrekvens for energiuveksling.
200
Hva bestemmer størrelsen av det magnetiske momentet for
paramagnetiske forbindelser
Antall uparede elektroner
201
hvilken benevning har SAR?
Watt/kg
202
7.Hvilken verdi skal parameteren TI ha i en STIR-sekvens? Forklar hvordan
denne bestemmes.
TI velges sånn at netto magnetisering for fett er null, dvs. at fett har
relaksert fra –z til verdi 0 langs z-aksen. Dette er ved 0,69 x T1 for fett
203
Hva er Ernst-vinkelen?
Det er flipp-vinkel som gir mest signal i forhold til TR og T1 for gradientekko.
204
Hva henger RF pulsen sammen med?
RF pulser har en viss varighet og denne tiden henger sammen med både flipvinkel og pulsens båndbredde, altså hvor stort frekvensområde den skal eksitere.
205
Hva er sammenhengen mellom flipvinkel og varighet?
Sammenhengen mellom pulsens flipvinkel (0) og varighet (t) og kan beskrives ved likninga
0 = yB1t
hvor y er det gyromagnetiske forholdet og B1 er RF-pulsens styrke. Sammenhengen mellom flipvinkel og tid er direkte; en kortere varighet på pulsen vi gi en kortere flipvinkel
206
Hva utgjør en kjapp og lengre RF puls?
En kortere tid på pulsen vil gi en kortere flipvinkel
En lengre tid på pulsen vil gi større flipvinkel.
207
Er 180 graders pulsen lenger enn 90?
Ja, Jo lengre RF pulsen får virke på netto magnetiseringsvektor, jo mer effekt har den også på posisjon av netto magnetiseringsvektor
208
Er det en korrelasjon mellom styrke på RF pulsen og varigheten?
Det er også en korrelasjon mellom styrke på pulsen og varighet
Hvis pulsen varighet kortes ned, kan vi øke styrken og beholde varigheten på flipvinkelen.
209
Hva skjer om vi endrer styrken på RF pulsen?
Med sterkere B1-felt øker pressesjonshastigheten og flipping til ønsket vinkel tar kortere tid. Et svakere B1-felt senker pressesonshastigheten og flipping til ønsket vinkel tar lengre tid.
210
Hvordan henger RF sammen med frekvensområde(båndbredde)?
Tiden som en RF puls står på er omvendt proposjonalt med pulsens frekvensområde.
En kort RF puls vil eksitere kjernespinn over et stort frekvensområde, mens en lang RF puls et smalt frekvensbelte.
211
Definer diffusjon
Diffusjon er partiklers tilfeldige og spontane bevegelser innen et medium på grunn av termiske kollisjoner.
212
Hva er termiske kollisjoner?
Termiske kollisjoner vil si kollisjoner mellom partikler som skyldes deres termiske bevegelser. Med vanlige temperaturer er partikler i kontinuerlig, tilfeldig bevegelse på grunn av deres kinetiske energi. → Denne energien avhenger av temperatur. → jo høyere temperatur, jo større kinetisk energi.
213
hva er isotropisk diffusjon?
fri diffusjon
214
hva er anistropisk diffusjon?
diffusjon i en retning
215
hva er restriktert diffusjon?
Atomer har ikke mulighet til å bevege seg
216
Hvilket bilder generer vi når vi utfører diffusjon?
b0, dwi og ADC
217
Forklar hvordan vi lager b0 bilde
For å generere b0 bruker vi SE sekvens med EPI fylling
Når vi tar diffusjonsbilder vil vi ha et “snapshot” av anatomien vi ønsker å avbilde og forhindre “bulk movement” fra blod f.eks. → dette kan skape artefakter i bildet vårt
bulk movement er bevegelse fra f.eks. væsker som blod
Vi bruker derfor EPI fylling for å forhindre dette.
Vi får et T2 vektet bilde på grunn av at vi har en lang TE eller rettere sagt T2* bilde
218
Hvordan lager vi dwi bilde?
Her bruker vi diffusjonsgradienter som er mye sterkere enn de vi bruker til romlig koding. De hjelper oss å finne ut hvor mye diffusjon som skjer i vevene.
Vi setter en gradient på hver sin side av 180 graders pulsen. Gradientene forårsaker at vi får en magnetfeltvariasjon i f.eks. x planet → Denne forkjellen gjør at vi får en forskjell i fase
Om atomene beveger seg mens vi påfører den første diffusjonsgradienten, vil de være mer ut av fase, enn om de var stasjonære.
Etter 180 graders pulsen setter vi på en ny diffusjonsgradient med samme styrke og retning → Siden 180 grader pulsen flipper magnetiseringen vil denne gradienten påvirke motsatt i forhold til den forrige
Defasing som har skjedd på grunn av den første gradienten blir nå refaset → De stasjonære spinnene vil dermed generere signal
De mobile spinnene har flyttet på seg og opplever dermed ikke refaset → og vil derfor ikke bidra til signal
219
Forklar b verdi
Jo høyere b-verdi vi har jo mer signaltap får vi basert på diffusjonen til vevene.
vi velger b verdi
220
Hvorfor må vi bruke diffusjonsgradienter i ulike plan ved dwi opptak?
I kroppen har vi inisotropisk diffusjon
Derfor må vi minimum repetere diffusjonsgradientene i x, z og y plan.
221
Hvordan lager vi ADC?
vi kombinerer b0 og dwi bilde(b1000)
Vi tar dwi bilde og deler det på b0 bilde → Vi fjerner da T2* effektene fra bilde → vi får da et matematisk bilde som fremstiller diffusjonen uten t2 effekter
her vil fri diffusjon vises som lyst, og restriktert vises som mørkt
222
Trenger vi bare å se på dwi bilde?
En lesjon som lyser opp på dwi vil ikke kunne avgjøre alene om det er restriktert diffusjon her → Vi må se på det i tillegg til ADC som ikke er avhengig av t2 effekter
