JUS2211 Flashcards
Forfatningsrett og EØS-rett (127 cards)
1
Q
Hva er de fire frihetene innenfor EU?
A
Fri flyt av personer, varer, kapital og tjenester.
2
Q
Hvorfor har vi fri flyt av de fire frihetene?
A
Tankene er at det skal gi økonomisk vekst og flere arbeidsplasser i henhold til de økonomiske teoriene om frihandel.
3
Q
Hva er vilkårene for at en restriksjon av grunnfrihetene (de fire frihetene) kan rettferdiggjøres?
A
Restriksjonen må 1) forfølge et legitimt formål og 2) være proporsjonalt.
4
Q
Hva er to forskjeller mellom prejudisielle (rådgivende uttalelser før gjeldende dom) avgjørelser fra EU-domstolen og EFTA-domstolen?
A
1) I Norge er ikke Høyesterett pliktig til å be om EFTA-domstolens avgjørelse, slik som i EU. 2) EFTA-domstolens avgjørelse er rådgivende, og ikke rettslig bindende for den nasjonale domstol. For Norges del har imidlertid Høyesterett uttalt i Finanger I (Rt. 2000 s. 1811) at en rådgivende uttalelse skal tillegges vesentlig vekt.
5
Q
Kan det ankes til EFTA-domstolen i saker som er behandlet av Høyesterett? Hva skjer så om Høyesterett har tatt feil?
A
Nei. EFTA-domstolen er ingen ankeinstans, slik EMD er (etter saken har blitt behandlet av HR). I den grad en part mener at HR har tatt feil i et EØS-rettslig spørsmål, er HR sin avgjørelse fremdeles bindende. Imidlertid vil man kunne klage til ESA, som kan ta ut traktatbruddssak mot Norge.
6
Q
Kan private parter gå til EFTA-domstolen å anlegge sak mot Høyesterett?
A
Nei. De må gå til de nasjonale domstolene, og anlegge sak mot staten der, som så kan be om en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen.
7
Q
Nevn de to viktigste traktatene innenfor EU (IKKE EØS)
A
TEU (Traktaten om den europeiske union) og TEUV (Traktaten om den europeiske union sitt virkeområde).
8
Q
Hva er en forordning?
A
Teksten i en forordning er bindende - “ord for ord”. En forordning er en totalharmonisering innenfor dens egen saklige virkeområde - medlemslandene kan ikke fravike forordningens ordlyd.
9
Q
Når EU vedtar en forordning, hvordan vedtas forordningen i et EU-land vs. et EØS-land?
A
I et EU-land blir forordningen automatisk bindende for alle, også borgerne. I et EØS-land må forordningen inkorporeres nasjonalt først før den blir bindende for borgerne.
10
Q
Hva er et direktiv?
A
Et direktiv oppstiller mål som nasjonalstatene må nå på et gitt område. Innenfor et direktiv kan nasjonalstaten selv velge hvordan målene nås, samt regulering av området i den utstrekning dette ikke er harmonisert i direktivet. Et direktiv er med andre ord kun en delvis harmonisering av et bestemt rettsområde. Innenfor et direktiv vil det alltid være et større eller mindre handlingsrom.
11
Q
Hva avgjør den rettskildemessige vekten av en dom fra EU-domstolen?
A
Det beror på uttalelsens klarhet og domstolens sammensetning. Klarheten avhenger av om det er en ratio decidendi (tillegges mer vekt) eller en obiter dicta avgjørelse. Domstolens sammensetning avhenger av om dommen er avsagt i storkammer eller kammer. Storkammer-avgjørelser tillegges mer vekt.
12
Q
Kan Norge nekte å vedta EØS-rett?
A
Ja, de har “vetorett”. EØS-avtalen gir hver av EFTA/EØS-statene en rett til å nekte å ta inn en ny EU-rettsakt i EØS. Artikkel 102 oppstiller konsekvensene av å bruke vetoretten.
13
Q
Hva er lojalitetsprinsippet?
A
EØS-avtalens generelle krav til implementering følger av det EØS-rettslige lojalitetsprinsippet som er nedfelt i EØS artikkel 3.
14
Q
Hva er inkorporasjon?
A
Gjengivelse. Folkeretten innarbeides i intern rett i internrettslig språkdrakt.
15
Q
Hva er transformasjon?
A
Henvisning. En norsk bestemmelse viser til den folkerettslige rettsakten og bestemmer at denne skal gjelde som norsk lov. Det kan enten skje ved referanse eller ved at den folkerettslige rettsakten inntas ordrett i norsk internrett.
16
Q
Når er det aktuelt å bruke EØS-loven § 2?
A
Først og fremst får den anvendelse for gjennomført/implementert EØS-rett, jf. protokoll 35. Videre når det er (1) direkte motstrid som ikke kan tolkes bort, og (2) og hvor bestemmelsen i tillegg gir reell forrang.
17
Q
Hvilket prinsipp er viktig å anvende når det er motstrid mellom ikke-gjennomført/implementer EØS-rett og nasjonal rett?
A
Da må du anvende prinsippet om EØS-konform tolkning.
18
Q
Hvorfor er det slik at unntak fra f.eks. prinsippet om fri bevegelighet av varer skal tolkes strengt?
A
Etter EØS-rettslig metode står formålsrettet tolkning sentralt. Formålet er viktigere enn ordlyden, ettersom den er på så mange språk. Formålet med EØS-samarbeidet er nettopp å sikre fri bevegelighet av de 4 grunnfrihetene. Dette kommer til uttrykk i fortalen i EØS-avtalen og formålsbestemmelsen i artikkel 1.
19
Q
Hva er forskjellen mellom EØS artikkel 4 (“Enhver forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet skal være forbudt innenfor denne avtales virkeområde, med forbehold for de særbestemmelser den selv gir”) og spesialbestemmelsene?
A
Spesialreglene rammer også generelle (ikke-diskriminerende) restriksjoner. Art 4 EØS adresserer imidlertid kun diskriminering og ikke generelle restriksjoner. Spesialreglene går derfor lengre enn EØS art. 4 (Se Einarsson avsnitt 38).
20
Q
Hva er det øverste organet i forvaltningen?
A
Kongen i statsråd, jf. Grl. § 3. Består av kongen/dronningen og alle statsrådene.
21
Q
Hvilke rettskilder er særlig sentrale i forvaltningsretten?
A
Lov, forskrift og forarbeider.
22
Q
Kan staten instruere kommunene?
A
Hovedregelen er nei. Dette må isåfall skje gjennom “lov” og være “nødvendig for å ivareta nasjonale mål”, jf. Kommuneloven § § 2-1 og 2-2.
23
Q
Hvilke to kjerneverdier er det i forvaltningen?
A
Rettssikkerhet og effektivtet
24
Q
Hvilke to typer vedtak opererer forvaltningsloven med?
A
Enkeltvedtak og forskrifter
25
Hvilke to formål ligger bak habilitetsreglene? Nevn også et mothensyn.
1) Sikre at forvaltningens avgjørelser blir riktige. 2) Beskytte allmennhetens tillit til forvaltningen. 3) Mothensynet er effektivitet. Mens det kan være forholdsvis enkelt å finne en ny saksbehandler til å ta over saken i store forvaltningsorganer, er det viktig å huske at terskelen for inhabilitet i utgangspunktet er den samme i bygd og by. Med andre ord må ikke terskelen for inhabilitet legges for lavt!
26
Hvordan kan veiledning innenfor forvaltningen fremme effektivitet?
Veiledning kan fremme effektivitet fordi folk søker med riktig prosedyre og får ytelsene de har krav på. Eventuelt avstår de fra å søke på noe de ikke har krav på.
27
Hva er kontradiksjon?
Viser til rettsprinsippet om at alle har rett til gjøre seg kjent med beskyldninger rettet mot seg og kunne gi sin uttalelse eller versjon før skyld eller rettskraftig konklusjon kan fattes.
28
Hva er et praktisk tilfelle hvor forvaltningen kan være unntatt plikten til forhåndsvarsel, jf. fvl. § 16 (3)?
I situasjoner hvor man må opptre raskt, f.eks. i forbindelse med tilsyn av dyrevelferd.
29
Hva er konsekvensene av at det foreligger inhabilitet?
Det foreligger en saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeil fører derimot ike til ugyldighet hvis det ikke kunne påvirket beslutningen. Om det lett kunne virket inn på resultatet, kan det isåfall lede til ugyldighet etter en helhetsvurdering
30
Kan kommuner og fylkeskommuner instrueres, jf. § 3 eller sedvanerett?
Nei, de er uavhengige organer. Se Grl. § 49 (2). Det følger også av koml. § 2-1 om kommunalt selvstyre: "Begrensninger i det kommunale selvstyre må ha hjemmel i lov".
31
Hva er rundskriv?
Gir uttalelser om lovtolkning og saksbehandling. Rundskriv kan inneholde bindende instrukser, men gjør det ofte ikke. Har ikke veldig høy rettskildemessig verdi.
32
Kan Stortinget instruere forvaltningen?
Omdiskutert! Loven kan ikke frata regjeringen instruksjonsmyndighet over et departement.
33
Hvem kan Regjeringen instruere? I hvilken hjemmel følger Regjeringens kompetanse?
Med hjemmel i Grl. § 3 kan Regjeringen instruere alle underordnede organer, også de som ikke er rett under.
34
Hvem er det øverste organet i kommunen og fylkeskommunen?
Kommunestyret er øverste organ i kommunen, og fylkestinget er øverste organet i fylkeskommunen, jf. kommuneloven § 5-3 (1).
35
Hva er hovedregelen om regjeringens delegasjonsadgang? Hvilke saker kan de ikke delegere etter Grunnloven?
Delegasjon er tillatt, med mindre det er forbudt etter Grunnloven. F.eks. etter Grl. § 28 skal embetsutnevnelser og andre "saker av viktighet" vedtas i statsråd, og kan ikke delegeres videre til underordnede organ!
36
Hva skal man gjøre dersom man er i tvil om noe er et enkeltvedtak eller forskrift?
Husk hensynet til rettssikkerhet først og fremst, og da særlig kontradiksjon. Reglene om enkeltvedtak gir flere rettigheter for dem det gjelder enn forskrifter. I Innst.O.nr.2 (1966-1967) s.3-4 uttalte komiteen at vedtak i tvilstilfeller skal anses som enkeltvedtak.
37
Hvordan skiller man mellom de to typene vedtak (enkeltvedtak og forskrifter)? Hva skal man gjøre dersom man er i tvil?
Man må vurdere om tiltaket gjelder en bestemt eller ubestemt krets av personer. Om man er i tvil om hva det er, skal det anses som et enkeltvedtak, jf. rettssikkerhet og kontradiksjon. Se også Innst.O.nr.2 s. 3-4.
38
Regnes avvisning av en søknad som et enkeltvedtak?
Ja, se fvl. § 2 tredje ledd.
39
Hvordan henger begrunnelsen av vedtaket sammen med graden av vedtakets inngripenhet? Tips: Høyesterettsdom
Desto mer inngripende tiltak, desto strengere krav til begrunnelse, jf. Isene-dommen.
40
Nevn noen hensyn som taler for at domstolene skal være tilbakeholdne i prøvingen av forvaltningsvedtak.
1. Arbeidsfordelingen mellom statsmaktene. Dommerne er ikke politisk valgte, og har derfor ikke samme demokratiske legitimiteten som Stortinget, og regjeringen som utgår fra Stortinget. 2. Forvaltningen har ofte bedre fagkunnskaper enn domstolene. Forvaltningen kan se flere saker i samme lys, og derfor legge seg på en "jevnere" linje (hvor "streng de er f.eks.). Dette sikrer likebehandling. Disse hensynene er bakgrunnen for at domstolene kun prøver lovligheten av vedtaket og ikke hensiktsmessigheten!
41
Fra hvilket tidspunkt skal domstolen vurdere vedtakets gyldighet (jf. domstolskontroll)?
Hovedregelen er at omstolen skal vurdere vedtakets gyldighet ut fra det "faktum slik det forelå på vedtakstidspunket" . Samtidig skal det være adgang til å fremlegge nye bevis som kaster lys over situasjonen på vedtakstidspunktet (Jf. Rt- 2012-1985 Lengeværende barn).
42
Kan domstolene prøve forvaltningens skjønn?
Som den store hovedregel er svaret nei. De kan likevel kontrollere det opp mot myndighetsmisbrukslæren. Der lovgiver har gitt retningslinjer for skjønnet, kan domstolene kontrollere at dette blir fulgt.
43
Kan domstolen kontrollere om vedtaket strider med statens menneskerettslige forpliktelser?
Ja, jf. Rt-2015-1388 (Internflukt) avsnitt 216 og 226.
44
Hvordan kan en lovbestemmelse sin ordlyd være veiledende for hvor intens domstolsprøvingen av subsumsjonen skal være?
Dersom vilkåret er angitt ved vage, generelle eller svært skjønnsmessige begreper, kan det tale for at domstolene ikke har kompetanse til å overprøve subsumsjonen. Om ordlyden i bestemmelsen legger opp til en skjønnsmessig vurdering, f.eks. "særlige grunner" egner det seg dårlig for domstolskontroll. Se Rt-2007-257 (Trallfa).
45
Hva er myndighetsmisbrukslæren?
Forvaltningen har ikke lov til å ta utenforliggende hensyn, drive med usaklig forskjellsbehandling eller treffe grovt urimelige eller vilkårlige avgjørelser.
46
Hvordan lyder vilkåret for å få medhold i at det er "usaklig forskjellsbehandling" innenfor myndighetsmisbrukslæren innenfor domstolskontrollen? Og rettsgrunnlaget (dommen) for dette?
Saken må være et enkeltstående avvik fra "fast og entydig praksis". Se HR-2019-273-A Travkust avsnitt 71. Det er altså ikke nok å vise til en enkeltstående sak for å få medhold i at det er usaklig forskjellsbehandling.
47
Når kommer det generelle diskrimineringsforbudet (artikkel 4) til anvendelse innenfor EØS-retten?
Artikkel 4 EØS er en subsidiær bestemmelse (jf. Einarsson avsnitt 38). Den kommer bare til nytte dersom andre deler av EØS-avtalen ikke kan brukes. De fire grunnfrihetene favner om det meste, derfor er artikkel 4 sjeldent brukt.
48
Hva er to poeng å hente fra L'oreal E-10/07? Tips: Forholdet mellom EU-domstolen og Efta-domstolen.
1) Dersom EFTA-domstolen tidligere har kommet til en avgjørelse, så har senere EU-domstolen "endret kurs" , så skal fremtidig EØS-rett tolkes i samsvar med EU-retten "uten hensyn til at EFTA-domstolen tidligere har tatt stilling til spørsmålet". 2) Etter dette må det vurderes om det likevel finnes "tvingende grunnet til avvikende tolkning".
49
Hva illustrerer Pedicel-dommen (E-04/04)?
Et tilfelle der det var reell ulikhet mellom EU- og EØS-rett. Et tilfelle hvor EØS-retten har et ulikt formulert rettsgrunnlag enn det som er tilfellet i EU-retten. Domstolen fant at det var snakk om tjenester "uatskillelig knyttet til" salg av vare som ikke var omfattet av EØS-avtalen (vin). Dette førte til et ulikt resultat mellom EU-rett og EØS-rett (ettersom saken falt utenfor EØS-rettens saklige område). Se også Synnøve Finden, som illustrerer det samme poenget (statsstøttetiltak "uatskillelig knyttet til" produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen.
50
Hvorfor er ikke ordlyden like viktig innenfor EØS-rett (som den er i norsk rett)? Hva skal man heller være mer opptatt av?
Fordi det er så mange språkversjoner av EØS-retten (avtalen, direktiver, forordninger mm.). Dette gjør det umulig å tolke etter ren og samme ordlyd, ettersom det finnes få som kan alle europeiske språk! Derfor er man mer opptatt av formålet i tolkningen. Hvilket tolkningsaalternativ oppnår formålet med avtalen best mulig?
51
Selv om man ikke finner noen bestemmelser i EØS-avtalen om statlig erstatningsansvar, hvilken bestemmelse kan man likevel bruke som rettsgrunnlag for krav om nasjonale sanksjoner. Nevn også to sentrale dommer som illustrerer at det foreligger et erstatningsansvar.
Lojalitetsplikten i EØS-avtalen artikkel 3. Se mer i E-2/10 Kolbeinsson avsnitt 46. Ansvaret er også forankret i EØS-avtalens formål og struktur, jf. E-9/97 Sveinbjörnsdottir.
52
Hva er toll?
Økonomiske byrder som pålegges en vare fordi den krysser en grense.
53
Dersom man kommer til at det er en restriksjon av den frie bevegelsen av x og virkningen ikke er for avledet, hvordan skal man videre gå frem?
Da må man først avgjøre om det er en opprinnelsesbestemt (direkte diskriminerende) eller opprinnelsesnøytral (indirekte diskriminerende) restriksjon. Om det er en opprinnelsesbestemt restriksjon, er det kun de traktatfestede unntakene som er tillatt. Dersom det er snakk om en opprinnelsesnøytral restriksjon er både de traktatfestede hensynene og "tvingende allmenne hensyn" tillatt (jf. Cassis de dijon" avsnitt 8. Deretter må man gå videre til om restriksjonen er nødvendig og egnet til å oppnå hensynet/formålet.
54
Hva er det viktigste å hente fra Jabbi-saken?
UBD regulerer ikke retursituasjonen hvor man tar med kjæresten hjem til hjemlandet. Domstolen sier i Jabbi at direktivet kan brukes per analogi. EØS art. 28 (arbeidstakere) var ikke anvendelig, fordi kona til Jabbi var økonomisk inaktiv.
55
Hva er forskjellen mellom tjenesteyter (eks. selvstendig næringsdrivende) og arbeidstakere?
Skillet mellom tjenesteytere og arbeidstakere er om man stiller sin arbeidskraft til generell disposisjon for en arbeidsgiver som da har STYRINGSRETT over deg (da er man arbeidstaker). Eller om man blir betalt for å utføre et bestemt oppdrag og har FRIHET til bestemme hvordan oppdraget kan utføres (da er man tjenesteyter).
56
Beskriv forholdet mellom EØS-retten og forvaltningsretten når det gjelder saksbehandlingen.
EØS-avtalen stiller i utganspunktet ingen spesifikke krav til den forvaltningsmessige saksbehandlingen i EØS-statenes interne rettsordener, jf. Fokus bank (41). Likevel må man ta i betraktning EØS-rettens prinsipper om ikke-diskriminering (art 4) og lojalitetsprinsippet (art. 3). Som utgangspunkt synes gjeldende lov å oppfylle EØS-rettslige krav til saksbehandlingen. I tilfelle hvor EØS-rettens krav til saksbehandlingen går lengre enn forvaltningen, må EØS-retten supplere norsk forvaltningspraksis, jf. NOU 2019: 5 s. 121.
57
Hva er det ifølge HR-2017-331-A viktig å huske på for domstolen når man prøver vedtak? (Hint: Hvilke vilkår de kan prøve)
De kan BARE prøve vilkåret som forvaltningen allerede har prøvd, og ikke en annen hjemmel. Om de likevel prøver et annet vilkår ender de opp med å prøve et vedtak som egentlig ikke er fattet"
58
Når skal det gjøres en forholdsmessighetsvurdering i SNEVER forstand?
Når tiltaket gjør «inngrep i grunnleggende rettigheter, må det etter EØS-reglene i tillegg foretas en forholdsmessighetsvurdering i snever forstand», jf. HR-2024-1109-A (114), med referanse til LDL-saken fra EU!
59
Har (flere) kumulative feil noe å si for avgjørelsen om vedtaket må kjennes ugyldig?
Kumulative feil kan samlet feil gjøre vedtaket ugyldig (jf, juridisk litteratur og Rt- 2004-76 avsnitt 55).
60
Hvor finnes reglene om delegering?
Hvilken adgang det er til å delegere myndighet, kan være klarlagt i loven eller følge av ulovfestede regler, som for en stor del har gjort det unødvendig med særskilte lovbestemmelser om delegering
61
Hva sier de ulovfestede reglene om delegering?
Etter ulovfestede regler er utgangspunktet at regjeringen og departementene står fritt til å delegere myndighet nedover i statsforvaltningen. Adgangen til delegering henger nært sammen med organisasjons- og instruksjonsmyndigheten i forvaltningshierarkiet
62
Nevn noen argumenter for at Regjeringen bør ha delegasjonsadgang (f.eks. fremfor Stortinget).
- Regjeringen kan bedre se behovet for delegering, ettersom de er øverst i forvaltningen.
- Regjeringen som øverst i forvaltningen kan lettere se konsekvensene av delegering over tid.
- Den myndighet som kreves er alt for omfattende til å bare gjøres av ett organ.
- Stortinget er ikke alltid "nærmest" til å vurdere hva som bør gjøres av avgjørelser.
- Regjeringen kan delegere myndighet til et organ med spesiell fagkompetanse, som gjør de bedre egnet til å fatte en avgjørelse.
Se mer i NOU 2019:5 punkt 15.5 og 15.6.
63
Hvis loven ikke sier hvilket organ som skal utøve kompetanse, hvem skal da utøve kompetansen?
Myndigheten ligger hos Kongen hvis loven ikke sier hvilket organ som skal utøve den.
64
Er det delegasjonsadgang hvis loven sier "Kongen i statsråd"?
Nei. Etter fast lovgivningspraksis er delegering utelukket hvis loven legger myndighet til «Kongen i statsråd.
65
Hvordan kan det delegeres fra staten til private?
Det er ikke tilstrekkelig at lovhjemmelen gir en generell delegeringsadgang. Til det kreves en selvstendig hjemmel eller en avtale med den private aktøren. Se mer i NOU 2019: 5 punkt 15.6.7.
66
Hva menes det med at fvl. § 41 er en "friskmeldingsregel" og ikke en sykemeldingsregel?
Bestemmelsen sier ikke noe om når er vedtak er ugyldig. Ordlyden sier kun at et vedtak er "likevel gyldig". For å avgjøre om et vedtak er ugyldig må vedtaket 1) ikke kunne "friskmeldes etter fvl. § 41" og deretter må man 2) vurdere om vedtaket må "sykmeldes"/ugyldig etter den ulovfestede ugyldighetslæren. Merk: Den ulovfestede ugyldighetslæren gjelder for alle typer feil. Den ulovfestede vurderingen består av en innvirkningsvurdering og en interesseavveining. Merk: om man kan bruke fvl. § 41 for den type feil man står ovenfor, skal man kun ta en interessevurdering, ettersom innvirkningsvurderingen da kan gjøres etter fvl. § 41.
67
Kan offentlige organer klage på vedtak, jf. fvl. § 28?
Forvaltningsloven har ingen bestemmelser som uttrykkelig gir offentlige organer klagerett. Men når et forvaltningsorgan har "samme interesse eller stilling i saken som en privat part ville hatt", har forvaltningsorganet klagerett og andre partsrettigheter (fvl. § 2 fjerde ledd). Når en kommune f.eks. søker tillatelse etter forurensningsloven for et kommunalt renseanlegg, kan den altså påklage vedtaket.
68
Hvordan skal du gå frem dersom du får spørsmål om legalitetsprinsippet på eksamen i en praktikum? Tenk at du skal svare på to spørsmål.
1. Må forvaltningen ha hjemmel i lov? Er det snakk om et "inngrep" etter Grl. § 113?
2. Hvor klar må hjemmelen være?
69
Når gjelder den ulovfestede vilkårslæren?
Vilkårslæren gjelder når loven er TAUS om adgangen til å stille vilkår ved et begunstiget vedtak, jf. sikker ulovfestet rett. Det beror da på forvaltningens skjønn om de vil stille vilkår. Tanken er at det er mindre inngripende å stille vilkår, enn å ikke fatte et vedtak. Forvaltningen kan stille vilkår så lenge de er "saklige" og ikke "uforholdsmessige tyngende", jf. Luftstrekk Rt-2008-1110.
70
Hvorfor er formålet sentralt for tolkningen av EØS-rett?
Fordi det finnes utrolig mange språkversjoner av EØS-avtalen, og det er få som kan alle de europeiske språkene, er formålet sentralt i tolkningen. Jf. Stian og forelesning.
71
Hva ligger i at EFTA-domstolens uttalelser kun er rådgivende? (jf. ODA artikkel 34)
Avgjørelsene fra EFTA-domstolen er ikke bindende, men kun rådgivende. Dette er en måte å unngå myndighetsoverføring på.
72
I hvilke(n) bestemmelse(r) står det at praksis fra EU-domstolen er relevant i tolkningen av EØS-rett?
EØS-avtalen artikkel 6. Her henvises det også til ODA-avtalens artikkel 3. Dette medfører at EU-domstolens løsning av tilsvarende spørsmål
legges normalt til grunn ved løsning av EØS-rettslige spørsmål. Se f.eks. E-10/07 L’Oréal [2008]. Her fravek EFTA-domstolens sin tidligere praksis for å følge ny praksis EU-domstolen hadde lagt.
73
Gjelder reglene om misbruk (Se Kerim avsnitt 37) av EØS-retten kun for primærretten og/eller sekundærretten?
Misbruksreglene gjelder helt generelt i EØS-retten, både for misbruk av traktatrettigheter og rettigheter som følger av sekundærrett, jf. Stianbby.
74
Hva er vilkårene for om noen vareslag er utenfor EØS-avtalen?
Om de er "uatskillelig knyttet til" et produkt som faller utenfor EØS-avtalen (eks. fisk og noen landbruksprodukter), jf. Pedicel (59). Pediceldoktrinen er senere fulgt opp med Synnøve-finden og Marine Harvest, som utvider doktrinen til at "uatskillelig knyttet til" kan brukes om alle de fire frihetene.
75
Hva er forskjellen på "toll" etter EØS art. 10 og "interne avgifter" etter EØS art 14 og 15?
Toll er en avgift som pålegges en vare fordi den krysser en landegrense. Det er et ABSOLUTT FORUD mot toll etter artikkel 10, ingen rom for unntak.
Interne avgifter skiller seg fra toll ved at det ikke spiller noen rolle om den har passert en grense (importert) eller ikke! Et eksempel på interne avgifter er moms/mva! Slike eksempler er BARE FORBUDT dersom de er diskriminerende!
76
Hvorfor er ikke mva forbudt etter EØS-retten? Hvorfor regnes ikke mva som toll?
Mva er å regne som en "intern avgift" etter EØS artikkel 14 og 15. Denne bestemmelsen åpner opp for at avgifter er greit, med mindre de er "diskriminerende" (indirekte eller direkte). Mva regnes IKKE som "toll" etter EØS-avtalens artikkel 10, fordi det ikke er snakk om at en avgift pålegges fordi den krysser en landegrense. EØS-avtalens artikkel 10 er nemlig et totalforbud.
77
Hvordan skiller du om du skal bruke EØS artikkel 28/evt. arbeidstakerforordningen eller unionsborgerdirektivet i en sak som knytter seg til nettopp arbeid?
En forutsetning for å bruke EØS artikkel 28 eller arbeidstakerforordningen er at man "har eller har hatt" arbeid i en EØS-stat. Ved anvendelsen av unionsborgerdirektivet trenger man bare dokumentere at man søker arbeid, jf. UBD art. 14. (4) for å forhindre utvisning.
78
Hvilke tre regler vurderer man tilknyttet om man har rett til en ytelse? Brukes om hver enkelt ytelse.
Vilkår, utmålingsregler og bortfallsregler/tidsregler. Se mer i NOU 1990:20 s. 77.
79
Hvem er pliktsubjekt etter helse- og omsorgstjenesteloven?
Kommunen
80
Hva har Sårstelldommen (Rt-2010-612) å si for legalitetsprinsippet?
Utgangspunktet er at forvaltningen trenger hjemmel i lov. Dette gjelder også for faktiske handlinger (avsnitt 27). I dette tilfelle var det ingen konkret lovhjemmel. Likevel kom HR til at det var lov å sette VILKÅR, selv vilkår med tvangselement. Det er en generell regel at forvaltningen kan stille vilkår så lenge vilkårene har "saklig sammenheng med vedtaket" og ikke er "uforholdsmessig tyngende". Dommen må ses på som et svært snevert unntak gjort etter en helt konkret vurdering. En rekke konkrete forhold knyttet til mangelen på hygiene gjorde sårstell og vask helt nødvendig, ikke bare av hensyn til pasientens egen helse, men også av hensyn til arbeidsvilkårene for de ansatte ved sykehjemmet. Det ble lagt vekt på at en eventuell utskriving ville føre til behov for akutt hjelp etter helsepersonelloven § 7, noe som ville kunne utføres også mot hans vilje. Se avsnitt 31.
81
Hva er grunnvilkåret for tvungen psykisk helsevern?
At personen har en "alvorlig sinnslidelse", jf. psykisk helsevernloven § 3-3. Kjerneområdet for begrepet er psykosene, men i grensetilfelle kan også andre psykiske lidelser gi grunnlag for tvangsinnleggelse. Diagnosen schizofreni er blant de klassiske psykosene. Se Rt.2014 s. 807 avsnitt 30-31.
82
Nevn en grunn til at NAV sender ut rundskriv.
NAV behandler mange saker. For å sørge for lik behandling og forståelse av regelverket, sender de ut rundskriv som skal bidra til prinsippet om at like tilfeller skal behandles lik.
83
Er trygdeforordningen harmonisering eller koordinering?
Det er koordinering, i motsetning til harmonisering så krever at alle medlemsstatene har like regler. Koordinering skaper større handlingsrom for medlemsstatene i forhold til hvilke trygdeytelser de skal ha. Dette står i formålsbetraktningene til trygdeforordningen og i C-95/18 Van den Berg avsnitt 59.
84
Hva er hovedregelen for hvilket lands rett kommer til anvendelse i forhold til trygd?
Utgangspunktet er at man mottar trygd fra det landet man "arbeider" i, jf. trygdeforordningen art 11 nr.3 og, smnl. ftrl. §§ 2-1 og 2-2.
85
Nevn prinsippene i trygdeforordningen som brukes som tolkningsmomenter av de ulike bestemmelsene.
Likebehandling (art. 4), Likestilling av fakta og hendelser fra andre land (art. 5), Sammenlegging av tidsperioder (art. 6) og eksportabilitet (art. 7)
86
Må man selv fremsette krav om å få rett til en ytelse?
Ja. Dette følger av ftrl. § 22-13 (1)
87
Må man ha fått utbetalt sykepenger i ett år før man får starte på AAP (arbeidsavklaringspenger)?
Nei, man kan starte rett på AAP dersom vilkårene er oppfylt. Dette er lagt til grunn i HR-praksis, jf. forelesning Ikdahl.
88
Hva er homogenitetsprinsippet? Hvor er dette rettslig forankret?
Et ønske om like regler innenfor EU og EØS. Følger av artikkel 6 EØS. Kan også utledes av artikkel 1 (formålet bak avtalen).
89
For hvilke varer gjelder EØS-reglene om den frie flyten av varer?
Fri flyt av varer gjelder for varer som har opprinnelse i en EØS-stat.
90
Fra hvilken hjemmel kan du utlede at Regjeringen kan organisere seg selv?
Grl. § 12 (2). Bestemmelsen gir regjeringen enerett til å bestemme hvilke departementer vi skal ha og oppgavefordelingen
mellom dem (prerogativ)
91
Kan barnevernsnemda instrueres?
Nei. Organer som er gjort uavhengige ved lov kan ikke instrueres. Loven må tolkes i den konkrete vurderingen for å fastslå om et organ er uavhengig.
92
Hvis vedtaket er truffet av et organ som det ikke var adgang til å delegere til (personell kompetansemangel), hvordan står dette oftest seg i henhold til fvl. § 41? Nevn eksempel på en dom som omhandler sette.
Feilen kan ved personell kompetansemangel ha virket inn og vil normalt lede til ugyldighet, se Rt. 2002 s. 683 Vassøy Canning.
93
Har forvaltningen kompetanse til å endre vilkår de har satt tilknyttet et vedtak? Mildne eller skjerpe vilkår?
Forvaltningen kan omgjøre et vedtak etter fvl. § 35.Som hovedregel kan forvaltningen endre et vilkår som «ikke er til skade» for den private part, jf. fvl. § 35 bokstav a. På generelt grunnlag kan det dermed legges til grunn at forvaltningen har en vid adgang til å mildne vilkår, idet dette som ofte anses å komme den private part til gode.
Innebærer en omgjøring skjerpede eller nye vilkår, må omgjøring bygge på de uskrevne reglene som fvl. § 35 siste ledd viser til: det vil si at grunnene for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn mothensynene. Dette beror på en konkret helhetsvurdering.
94
Hva er følgene av ugyldige vilkår?
Hvis bare vilkåret er ulovlig, vil resten av vedtaket stå. Men det kan tenkes unntak – avveining av hensyn,
95
Er avslag om krav om innsyn et enkeltvedtak? Hvis nei, hvordan kan man isåfall klage?
Nei, fordi avslaget er ikke «bestemmende for rettigheter og plikter». Ettersom man ikke har klagerett etter fvl. § 28 (det er ikke et et "enkeltvedtak") er det egne klageregler for innsyn i fvl. § 21.
96
Hadde saksøkerne i Klimadommen klagerett etter forvaltningsloven fvl. § 28 (1)? Etter bestemmelsen klager man til det overordnede organet. Klagerne i saken klagde om beslutningen om tildeling av utvinningstillatelser. Beslutningen var fattet i statsråd.
Nei, det er ikke noe forvaltningsorgan som er overordnet Kongen i
statsråd, og det er da ikke klagerett. Se fvl. § 28 (3) bokstav c. De gikk derfor til direkte til retten fremfor klageorgan for å avgjøre saken hvor saksøkerne hevdet det forelå ugyldighet som følge av saksbehandlingsfeil (brudd på Grl. § 112)
97
I HR-2021-1975-S (Fosen) kom Høyesterett til at vedtak om konsesjon til vindkraftverk var ugyldig fordi det var i strid med reineieres rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 (SP art. 27). Medførte dommen at forvaltningen fikk plikt til å omgjøre vedtaket?
Selv om vedtaket ble erklært ugyldig, har ikke forvaltningen noen plikt til å omgjøre det etter fvl. § 35 bokstav c. Da er det normalt i strid iallfall med god forvaltningsskikk om forvaltningsorganet lar være å
bringe klarhet ved å følge opp Høyesteretts uttalelse ved å omgjøre vedtaket innen rimelig tid.
98
Hvilket tidspunkt skal legges til grunn ved en omgjøring etter fvl. § 35?
Samme hovedregel. Det faktum som forelå på vedtakstidspunktet, jf. Lengeværende barn I avsnitt 153.
99
Har forvaltningen en plikt til å omgjøre gyldige/ugyldige vedtak etter fvl. § 35?
Forvaltningsloven § 35 regulerer forvaltningens adgang til å omgjøre vedtak. Den lar det stå åpent om forvaltningen i visse tilfeller har plikt til å omgjøre
100
Har forvaltningen plikt til å behandle omgjøringsbegjæringer?
Etter gjeldende rett har forvaltningsorganet som hovedregel ikke plikt til å behandle et krav om omgjøring hvis det ikke foreligger en plikt til å omgjøre vedtaket. Dette kan følge av særlovgivning, jf. NOU 2019: 5 punkt 25.8. Følger likevel av god forvaltningsskikk at de omgjører ugyldige vedtak, se f.eks. Fosen HR-2021. Der har de IKKE omgjort et ugyldig vedtak.
101
Rent praktisk, hva betyr det at et vedtak er ugyldig?
Det er ikke bindende. Uten rettsvirkninger.
102
Hva er effektivitetsprinsippet? Hvilke krav stiller dette til nasjonal rett?
I nasjonal rett må det ikke innføres regler som gjør det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å håndheve EØS-retten. Se San Giorgi (EU-dom) og Fokus bank (EFTA).
103
Stiller EØS-retten i utgangspunktet krav til nasjonal rett?
Nei, utgangspunktet er at medlemsstatene har sin egne prossesuelle autonomi. Se Fokus Bank Avsnitt 41: «EFTA-domstolen bemerker innledningsvis at EØS-avtalen i utgangspunktet ikke inneholder spesielle bestemmelser for den forvaltningsmessige saksbehandlingen i EØS-statenes interne rettsordener.»
104
Kan man bruke ugyldighetsregelen i fvl. § 41 på forskrifter?
Ja, regelen kan brukes analogisk. Se Innst. O II (1966-1967 s. 16).
105
Har det offentlige objektivt ansvar når det gjelder ugyldige vedtak? Hva er utgangspunktet, og eventuelt vilkårene for når man kan fravike utgangspunktet? Er det et rettsområde hvor det offentlige likevel som hovedregel er objektivt ansvarlig?
Utgangspunktet er at det offentlige ikke er ansvarlige for uhjemlet myndighetsutøvelse. Ulovhjemlet myndighetsutøvelse som består i at forvaltningen har feiltolket en hjemmelslov, står imidlertid i en særstilling. I disse tilfellene vil det foreligge objektivt ansvar for uhjemlet myndighetsutøvelse som er "særlig inngripende", eller hvor det for øvrig gjør seg gjeldende "særlige hensyn" (jf. HR-2019-2396-A Frøybas).
I Reitgjerdet (1987-145) uttalte flertallet uttalte at det som hovedregel må gjelde objektivt ansvar for ulovlig tilbakeholdelse i psykiatrisk sykehus.
I Advoktat (HR-2005-545-A avsnitt 65) var det at forvaltningens feil hadde et "pønalt preg" en årsak til at de offentlige ble tillagt erstatningsansvar.
106
For at staten skal være erstatningsansvarlig må det foreligge 3 vilkår som også gjelder for annen erstatningsrett. Hva er disse vilkårene?
Det må foreligge et økonomisk tap (1), det må være ansvarsgrunnlag (2) og det må være årsakssammenheng (3).
Når det gjelder vilkåret om 2) ansvarsgrunnlag kan staten være ansvarlig på subjektivt eller objektivt grunnlag. Det subjektive grunnlaget er etter skl. § 2-1 og det objektive grunnlaget er etter rettspraksis, se f.eks. Frøybas-, Reitgjerdet- og Advokatdommen.
107
Utgangspunktet i norsk rett er dualisme. Hva menes med dette?
Norsk rett og EØS-rett er to adskilte rettssystemer. EØS-retten må gjennomføres ved vedtak som etablerer EØS-regler som norsk rett før den får gjennomslag.
108
Hvilken dom sier at EØS-retten ikke stiller krav om direkte virkning?
Karlsson avsnitt 28. (Samtidig blir vi minnet på i samme avsnitt at man likevel skal søke for å få til et EØS-konformt resultat - også for EØS-rett som ikke er gjennomført i norsk rett.)
109
Hva er forskjellen på EØS-konform tolkning og presumsjonsprinsippet?
Prinsippet om EØS-konform tolkning av nasjonal rett er et krav utpenslet i EFTA-domstolens praksis. Det EØS-rettslige kravet om EØS-konform tolkning er i praksis gjennomført i norsk rett gjennom presumsjonsprinsippet.
110
Dersom en med rettslig klageinteresse klager på en vedtak, hvilken stilling får han etter klagen er fremsatt da?
Da får han partsstilling. Ofte i en posisjon hvor man har rettslig klageinteresse men ingen partsstatus fremsette en klage for å deretter få partsstatus. Da får man rett til innsyn f.eks. Ikke så viktig nå som vi har offentleglova uansett.
111
Offentlighetsprinsippet er fastslått i Grl. § 100 femte ledd. Unntak fra offentlighet må ha grunnlag i "lov" og være av hensyn til "personvern og andre tungtveiende grunner". Kan man avtale seg bort fra dette? Kan man fastsette unntak fra innsyn i en forskrift for eksempel?
Nei. Unntak fra offentligheten må ha grunnlag i "lov". Forskrift eller avtale for eksempel er ikke tilstrekkelig.
112
Kan forvaltningen sette vilkår om begunstigede eller ikke-begustigede vedtak?
Begunstigede vedtak (man får noe).
113
I hvilken norsk lov er unionsborgerdirektivet gjennomført?
Utlendingsloven. Særlige regler om utlendinger som omfattes av EØS-avtalen fremgår videre av utlendingslovens kapittel 13 (§§ 109-125) og tilhørende forskrifter. Kapittelet ble tilføyd ved endringslov 01/0973 og gjennomfører unionsborgerdirektivet i norsk lovgivning.
114
Hvilken norsk HR-dom presiserer at EØS-retten ikke har direkte virkning (altså det krever egen nasjonal gjennomføring)?
Finanger I
115
Kan juridiske personer få et vedtak rettet mot seg?
Ja. At et vedtak må gjelde rettigheter eller plikter til «private personer» (§ 2 bokstav a"), tyder isolert sett på at det må være tale om private rettssubjekter. Det fremgår imidlertid av § 2 fjerde ledd at et «forvaltningsorgan likestilles med privat rettssubjekt ved anvendelse av første ledd dersom organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha». Et statlig vedtak om ekspropriasjon overfor en kommune er et «vedtak» i lovens forstand. Det avgjørende er dermed ikke om plikt- eller rettighetssubjektet er privat eller offentlig, men om det er tale om plikter og rettigheter som også private rettssubjekter kan ha.
116
Er flytting av Konkurransetilsynet fra Oslo til Bergen et vedtak? Isåfall hvilket?
Dette er et eksempel på en beslutning som faller inn under organisering- og instruksjonsmyndigheten. Ikke utøvelse av «offentlig myndighet». Altså ikke et vedtak. Beslutningen om å flytte institusjonen er heller ikke bestemmende for "noens rettigheter og plikter".
117
Hvilke to måter kan et vedtak erklæres ugyldig på?
Gjennom fvl. § 41 eller omgjøring uten klage etter vvl. § 35 bokstav c.
118
Ugyldighetsregelen i fvl. § 41 brukes for "enkeltvedtak"? Kan den brukes på forskrifter? Eventuelt andre avgjørelser, f.eks manglende konsekvensutredninger i forbindelse med en reguleringsplan?
Ugyldighetsregelen i fvl. § 41 rommer mer enn feil knyttet til "enkeltvedtak". Det følger av forarbeidene (Innst. O II (1966-1967 s. 16)) at den også gjelder for forskrifter. Etter Rt-2009-661 avsnitt 72 (Huseby/Ambassade) kan den også brukes på avgjørelser som ikke regnes som enkeltvedtak. Denne dommen gjaldt manglende konsekvensutredning.
119
I forhold til ugyldighetsregelen i fvl. § 41 og personelle feil. Bør personelle feil være ugyldig?
Det er mye høyere terskel for personelle feil enn saksbehandlingsfeil. Dette er fordi man i utgangspunktet ikke kan fatte et vedtak med slikt hjemmel (man har jo ikke kompetanse).
120
Hvilken type feil foreligger det ved et vedtak dersom vedtaket bygger på et faktisk uriktig grunnlag? (Vedtaket bygger på en feil opplysning, f.eks at man har lagt til grunn feil bosted hos noen).
Når et vedtak bygger på et uriktig faktisk grunnlag, foreligger det en innholdsmangel (HR-2016-2017 avsnitt 63).
121
Når det gjelder klageinstansen kompetanse etter fvl. § 34, kan klageorganet prøve underinstansen skjønnsutøvelse fullt ut?
Som hovedregel kan også underinstansens skjønnsutøvelse prøves fullt ut. Dette utgjør en forskjell mellom reglene om klage og reglene om domstolskontroll med forvaltningen, som bygger på domstolsskapt rett, jf. Rt-2012-1985 avsnitt 54. Domstolenes kompetanse til å overprøve skjønnsutøvelsen er begrenset.
122
Hva menes det med at habilitetsvurderingen er objektiv etter fvl. § 6 annet ledd?
Det er ikke hvorvidt vedkommende faktisk ble farget av det særegne forholdet som er avgjørende, det er hvordan dettte fremstår utad! Jf. ordlyden "egnet".
123
Forvaltningens adgang til å stille vilkår: Hva skjer dersom man kommer til at vilkåret er ugyldig, f.eks "uforholdsmessig byrdefullt"? Faller vilkåret og/eller vedtaket bort? Kan det tenkes unntak fra hovedregelen?
Ved ugyldige vilkår er hovedregelen at vilkåret faller bort og vedtaket står seg, se eksempelvis Rt. 1931 s.1127. Unntak kan likevel tenkes dersom vilkåret er en forutsetning for vedtaket. Dette følger av juridiske teori og praksis. For eksempel kan det tenkes at et vilkår som avbøter for skadene av
forurensing vil være en forutsetning for å tillate om å forurense gis.
124
Hvorfor er det slik at sekundærretten på noen områder erstatter primærretten?
Et viktig formål med sekundærretten er å skape forutberegnelighet for borgerne. Primærretten er på noen områder svært vide, og det kan være vanskelig mtp. forutberegneligheten å tolke hva reglene egentlig innebærer.
125
Hvorfor gjelder ikke EØS-retten stillinger for offentlig administrasjon og offentlig myndighetsutøvelse, jf. EØS-avtalen 28 (4) (arbeidstakere) og EØS-avtalen artikkel 32 (tjenester og etablering)
Unntakene for offentlig administrasjon/myndighetsutøvelse er et utslag av at EØS-retten stiller krav til økonomisk aktivitet.
126
Nevn et eksempel der staten har adgang til å omvendt diskriminere (behandle egne borgere dårligere enn andre EØS-borgere). Hint: Se dette i sammenheng med kravet til grenseoverskridende element.
Eks. fra forelesning: Dersom du bor i Norge og får deg kjæreste fra Brasil som du ønsker at skal flytte hit er det strenge regler for det. Men dersom du flytter til Sverige sørger unionsborgerdirektivet for at reglene om gjenforening er mindre strenge. Dette eksempelet viser at staten i tilfeller kan behandle egne borgere "dårligere" i tilfeller fri bevegelighet ikke benyttes.
127
Hva er forskjellen på EØS-avtalen artikkel 31 og 36?
Artikkel 31 er varig etablerting mens artikkel 36 er midlertidig tjenesteyting.
