K2: Studere atferd vitenskapelig Flashcards
Beskriv de 7 steg i en vitenskapelig prosess. Bruk eksempler fra episoden med 28 år gamle Kitty Genovese som ble knivtsukket og drept uten at noen naboer hjalp.
- Observasjon eller spørsmål.
- Skaffe informasjon og forme en hypotese.
- Teste hypotesen.
- Analyser data og trekk forsøkskonklusjon.
- Rapporter funnene til vitenskapelig felleskap.
- Mer forskning og teoribygging.
- Ny hypotese ut fra teori.
Definer hypotese.
En spesifikk prediksjon om et fenomen eller eller noe annet.
Definer teori.
Et sett med formelle forklaringer som forklarer hvordan og hvorfor visse hendelser er relatert til hverandre.
Forklar hva “post hoc, ergo propter hoc” er.
- Er en måte å ressonere på der man først observerer et fenomen eller noe annet og deretter kommer fram til en konklusjon, ofte kalt etterpåklokhet.
- “Etter det, derfor på grunn av det” gjør at en forklaring er enkel å komme fram til. En hendelse har som regel utallige variabler som faktisk spiller inn, og å forklare noe etter det er observert er enklere siden man ubevisst eller bevisst håndplukker hvilken variabel man tror var årsaken.
- Ulempen ved å ikke predikere en forklaring i forkant er at det nesten alltid vil være mulig å “tenke seg fram til” en forklaring, og neglisjere betydningen av at andre variabler spiller inn.
- Den har en god funksjon og det er å være basis for ny forskning eller kunnskap men
Definer 4 karakteristikker ved gode teorier.
- Den omfatter eksisterende kunnskap innen en et bredt rammeverk; det vil si at den organiseres i en meningsfull måte.
- Den er testbar. Den genererer nye hypoteser hvor nøyaktighet kan bli målt og evaluert ved å skaffe ny evidens.
- Prediksjonene som blir gjort av teorien er støttet av nye funn av ny forskning.
- Den korresponderer med “The law of persimony”. Den sier at hvis to teorier kan forklare og predikere sammen fenomen, skal den enkleste være preferansen.
Definer variabel.
En karakteristikk eller faktor som kan variere.
Definer en funksjonsdyktig definisjon.
Definerer en variabler med tanke på de spesifikke prosedyrene brukt til å produsere og måle dem. En funksjonsydktig variabel er kort sagt en observerbar og målbar vitenskapelig forklaring som forskersamfunnet kan forstå.
I spørreskjemasammenheng, hva er “sosialt ønskelig bias”?
At man svarer det som er sosialt akseptert i stedet for å være ærlig.
Definer diskret måling og hvorfor man bruker det for i målesammenheng.
Diskret måling registrerer atferd på en måte som holder deltagerene uvitene om at de blir observert. Folk oppfører seg ofte annerledes når de blir observert og denne observering på denne måten er et forsøk på å unngå det.
Definer arkiv måling.
Registrerer allerede eksisterende materiale og dokumenter.
Hvilke måter kan vi definere og måle variabler på?
- Selvrapportering og rapporter fra andre.
- Observasjon av atferd.
- Psykologiske tester
- Psykologiske målinger.
Hvilke typer psykologiske tester kan gjøres for å måle og definere en variabel?
- Personlighetstester, intelligenstester, nevropsykologiske tester.
Hvorfor er operasjonelle definisjoner viktig?
- Når en variabel blir definert i forhold til spesifikke prosedyrer brukt til å produsere eller måle den, kalles det funksjonsdyktig deifinisjon. For å kunne drive forskning videre må hypotesene som ble brukt og teoriene man har kommet fram til beksrives presist og funksjonsdyktig fordi det gjør den funksjonell for det vitenskapelige felleskapet.
- Ved å gjøre variabler funksjonsdyktig kan funnene i forskning analyseres, vurderes og gjentas av andre i det vitenskapelige miljøet slik at en teori blir styrket eller svekket, og på denne måten utvikler forskning seg på den beste måten.
Identifiser 4 hovedmåter å måle atferd på og forklar en begrensning med hver enkelt.
- Selvrapportering og rapporter fra andre (intervju og spørsmålsskjema): Denne typen måling er avhengig av at deltagerne svarer ærlig og ikke er påvirket av skjevheter som å svare det som er sosialt akseptert.
- Observasjon av atferd (observere og registrere utilslørt atferd på mennesker og dyr): Deltagerne som blir observert kan oppføre seg annerledes nettopp på grunn av at de blir observert. Dette kan unngås med at man måler diskret uten at deltagerne vet at de blir observert.
- Psykologiske tester (personlighetsstester, intelligenstester, nevropsykologisk testing): En svakhet er at alle menneskers tanker og handlinger er subjektive, slik at alle personlighetstester passer ikke alle(?).
- Fysiologiske målinger (hjertepuls, muskelstramning, utvidede pupiller osv.): Man prøver å finne en sammenheng mellom det fysiologiske og det psykiske, noe som fortsatt ikke er helt fortstått i dag.
Identifiser store etiske problemer i menneskeforskning?
- Informert samtykke: Personene som deltar i eksperimented er nødt til å på forhånd vite eventuelle studiens, mening, prosedyre, konsekvenser, ulemper, retten til å avstå til ethvert tidspunkt og få vite hvordan privatlivet beskyttes.
- Stress, stigma og skade: Personene skal ikke bli stigmatisert pga. hudfarge eller andre tenkelige scenarioer, få smerter som kan skade.
- Bedrageri: Forsøkspersoner som blir villedet er en hetet debatt hvis vi tenker på Darley & Latané eksperimetet. Personene skulle gjøre en oppgave for deretter å forlate rommet. De trodde at selve oppgaven var eksperimentet, mens forskerne ønsket å vite om personene slo av lyset etter seg. I noen tilfeller som dette kan ikke personene vite hva det egentlige meningen med studien er, og hvis personene ikke tar noen skade av det kan vi godkjenne det etiske problemet med informert samtykke.
- Personvern: INformasjonen skal ikke bli lekket offentlig.
- Debriefing: Etter eksperimenten blir dette brukt til å finne ut om forsøkspersonene fikk noen skader under prosedyren, veldig viktig.
